Hvor empatisk er du?

Anser du deg selv som en menneskekjenner? Kan du forstå hva andre føler bare ved å se på dem? Ta testen! Mye kommuniseres i kroppsspråk – men hvor mye av signalene vi sender ut kan avsløres av øynene?

Hva føler egentlig personene på bildet over? Vi kan avsløre at kvinnen føler seg underholdt, mens mannen har et unnskyldende uttrykk. Noen er flinke til å avkode følelser og stemninger via ansiktsuttrykk, og flere forskere mener at denne egenskapen assosieres med høy emosjonell intelligens. Med testen ”Øynene som ser” kan du finne ut hvor oppmerksom og innsiktsfull du faktisk er.

Hva sier teoriene?

Psykologiprofessor, Paul Ekman, er en av verdens ledende forskere på følelser. Ekman er spesielt opptatt av hvordan våre følelsesmessige reksjoner synes i ansiktet. Når folk bevisst prøver å skjule sine følelser (eller ubevisst undertrykker sine følelser), vil det oppstå et ansiktsuttrykk som ”avslører” følelsen i et veldig kort øyeblikk (1/15 til 1/25 av et sekund). Dette er usynlig for de fleste, men tilgjengelig for den oppmerksomme. Noen mennesker et spesielt gode til å oppfatte disse mikrouttrykkene som ”avslører” det emosjonelle klima i en situasjon. De kan ikke alltid begrunne sine fornemmelser på en rasjonell måte, men har likevel lagt merke til en følelse og en stemning på et subtilt nivå, og kaller det gjerne for magefølelse. De har altså oppfattet situasjonen på en ganske korrekt måte uten å koble inn analyse og refleksjon. 

Når det dreier seg om mellommenneskelige situasjoner, viser det seg at de med høy emosjonell intelligens stort sett kan stole på sin magefølelse. Ekman har testet tusenvis av mennesker, og han vet at de som er gode til å gjenkjenne subtile følelser i ansiktene, er mer åpne for nye opplevelser, mer interessert i omverdenen, tryggere på seg selv og mer nysgjerrige. For disse kan magefølelsen være et nyttig navigasjonsverktøy. Deres innarbeidede kategorier, som styrer automatiske reaksjoner, er på sett og vis romsligere og mindre beheftet med stereotyp kategorisering og fordommer. Siden de gjennomgående er forholdsvis trygge på seg selv, er heller ikke deres fortolkninger forkludret av frykt. Det er slike egenskaper man ofte sikter til når man snakker om en «mindful person».

 

Men hvem er disse menneskene?

Ekmans studier har vist at mennesker som har lang erfaring med meditasjon er mye bedre enn andre til å lese de følelsesmessige aspektene ved en situasjon. De som mediterer har gjerne kultivert sitt eget følelsesliv gjennom meditasjonsøvelser og har opparbeidet seg en god indre balanse. Med god kjennskap til egne følelser har de også gode forutsetninger for empatisk innlevelse i andre. Ekman sine studier viser at de med lang meditasjonserfaring skårer mye høyere enn politifolk, advokater, psykiatere, tollere, dommere og Secrete Service agenter når det gjelder å gjenkjenne følelser i ansiktet. Disse yrkesgruppene lever av å lese andres mennesker, men likevel skårer de i gjennomsnitt lavere enn mennesker med lengre meditasjonserfaring. Med andre ord er meditasjon en praksis som styrker evnen til å oppfatte subtile tegn på hva andre mennesker føler. En slik kompetanse er mellommenneskelig verdifull, og som nevnt assosieres det både med emosjonell og sosial intelligens.

 

Ta testen – Hvor empatisk er du

Det sies at over halvparten av det vi kommuniserer uttrykkes ved hjelp av kroppsspråk – men hvor mye av signalene vi sender ut kan avsløres av øynene?

Testen under baserer seg på forskningsrapporten “Reading of the Mind in the Eyes”, av Professor Simon Baron-Cohen, fra University of Cambridge i England. Rapporten er en del av hans forskning på autisme, som samtidig mener å si noe om vår emosjonelle IQ.

Øynene som ser består av 10 spørsmål som viser ulike bilder av øyne og øyenbryn. Den som utfører testen blir forespeilet fire ulike følelser og må velge hvilken følelse de tror øyene viser.

I utvikling av testen har de latt 2000 personer utføre testen for å kunne avlese hvilken følelse som formidles kun ved å titte på andres øyne. I gjennomsnitt hadde testens deltagere 4.9 riktige svar av 10 mulige. Nå er spørsmålet hvor godt du forstår hva andre føler bare ved å se på dem.

 

Testens originalside: Øynene som ser

Hva sier resultatene?

Evnen til å lese en mellommenenskelig situasjon er blant våre viktigste egenskaper som sosiale vesener. Evnen til å leve seg inn i andre og forstå dem, ofte på bakgrunn av en følelse av fellesmenneskelighet, er uhyre verdifullt. Da er det interessant at tester som denne kan måle en del av disse egenskapene, og dataene som kommer inn kan fortelte oss noe om generelle tendenser. Foreløpig kan man si følgende om denne testen på gruppenivå.

 

Kvinner er bedre på å lese følelser enn menn

Kvinner anses ofte å være bedre på å lese følelser enn menn. Vår undersøkelse viser at 50% av kvinnene som deltok hevdet at de var bedre på å lese følelser enn venner og familie. Kun 44% av menn sa de var bedre til å lese følelser enn venner og familie. Kvinner hadde et gjennomsnitt på 5.0 riktige svar, mens menn hadde 4.8. 64% av kvinnene som deltok i undersøkelsen hadde 5 eller flere riktige svar, mens tilsvarende resultat kun omfattet 56% av mennene som deltok.

Sjokkert er lett – sympati er vanskelig

Sjokkert er den følelsen som er lettest å identifisere der hele 74% hadde riktig svar. Andre følelser som mange lett observerte var; redd (66.1%), bedende (60.6%) kjedsomhet (58.4) og interessert (55.4%). Sympati viste seg å være den følelsen som er vanskeligst å identifisere. Kun 15.8% avga riktig. Skyldig (33.1%) og fiendtlig (40.3%) viste seg å også være vanskelig å identifisere.

Kvinner og menn identifiserer ulike følelser- Menn kan se begjær og fiendtlighet

Undersøkelsen viser at menn og kvinner er relativt gode til å lese ulike følelser. Menn er bedre på å identifisere lyst, interesse og fiendtlighet. Kvinner er bedre på å se om noen befinner seg i en sårbar posisjon slik som sjokkert, redd og bedende.

Begjær: Kvinner 41.9% – Menn 38.9%
Interessert: Kvinner 53.3%- Menn 57.7%
Fiendtlig: Kvinner 39.5%- Menn 41.1%
Sjokkert: Kvinner 77.4%- Menn 70.2%
Redd: Kvinner 70.8% – Menn 60.9%
Bedende: Kvinner 63.4% -Menn 57.5%

Voksene er bedre på å lese følelser – men ikke pensjonister

Bli man alltid bedre med alderen? Selv om man potensielt kjenner flere mennesker på sine eldre dager, er det ingenting som tyder på at dette gjør folk til bedre menneskekjennere. Voksne i alderen 45-54 hadde i gjennomsnitt 5.1 riktige svar, mens den beste aldersgruppen var 55-64 med 5.2 riktige svar i gjennomsnitt. I aldersgruppen 65+ ligger gjennomsnittet på 4.8 riktige svar. I denne gruppen var de likevel best på å identifisere følelsen av skam.

Kan vi forbedre oss?

Empati og innlevelse i andre er en egenskap man sannsynligvis kan trene opp. Som nevnt over, er det i utgangspunktet viktig at man er godt kjent med sin egen “psykologiske dybde”. I bøkene som WebPsykologen har skrevet om psykologi og selvutvikling, er mindfulness et gjennomgående tema. Mens mindfulness er en øvelse hvor man tilstreber å hvile som en observatør til sitt eget sinn, er psykoterapi en mer aktiv analyse av det samme sinnet. Man kan si at meditasjon er observerende, ikke-dømmende og ikke intellektuelt betinget, mens psykoterapeutisk selvinnsikt er analyserende og fortolkende. Begge deler handler om å observere sitt indre liv, og dermed trener man opp en slags introspektiv oppmerksomhet. Når man er godt kjent med sitt eget indre liv, både ved hjelp av psykologisk selvinnsikt og meditative teknikker, har man ofte opparbeidet seg mer «emosjonell kompetanse» som man kan dra veksel på i møte med andre. Det viser seg at de som er gode til å se seg selv, ofte er tilsvarende gode til å se andre. Vi kaller det gjerne for empati. I WebPsykologens bøker kan du lære mer om hvordan man trener «mentale muskler», og hvorfor denne typen selvutvikling påvirker både selvfølelsen, vår indre ro og ikke minst empati som en forutsetning for å opprettholde gode relasjoner til andre mennesker.

Kilde:

 

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

9 KOMMENTARER

  1. Empati testen viser at mitt resultat er bedre enn 28% av deltakerne ? Vel men hvor ligger jeg ellers på skalaen for empati ? Tydeligvis så mangler jeg ikke evnen empati . Men er det evnen til lite empati, normal empati. For det finnes ikke etter min forståelse noe som heter mye empati. For det man speiler det speiler mann. Men hvis speilet er dugget, knekt, eller flekket , så begrenser det seg hva en kan fange opp eller se.

  2. jeg er ikke 100% enig i Simon Baron Cohen sin test pga autisme-spesialist Peter Vermeulen sin forskning om at hjernen bruker kontekst for å forstå kropps-språk og ansiktsuttrykk.

    jeg har forstått det slik at de som er innenfor autisme-spekteret kan bruke kontekst på et bevisst nivå, men har problemer med å gjøre dette på et spontant og ubevisst nivå.

    https://www.amazon.co.uk/Autism-Context-Blindness-Peter-Vermeulen/dp/1937473007/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1490169594&sr=8-1&keywords=autism+as+context+blindness

  3. Gustav Koi: Empati er ikke et binært fenomen, det er ikke slik at det er noe man enten har eller ikke har. :-)

  4. Å være intuitiv og oppmerksom har da intet med empati å gjøre. Jeg er ikke spesielt empatisk, men jeg er intuitiv og oppmerksom. Jeg vet hvordan du har det, jeg bare bryr meg ikke særlig om det.

  5. Synes det er tull at man får poengsum etter hvorvidt man har enten rett eller feil da noen av de feil svaralternativer ligger mye nærmere det riktige svaret enn andre. Ofte står det kun om to alternativer da de to andre åpenbart er utelukket. Testen burde gjenspeile dette.

  6. Sol : Jo evnen empati er noe en har, mer eller mindre, men å vise empati i praksis er noe helt annet. Det er jo handlingene som teller. Det hjelper lite hvis en har penger i banken hvis de bare ligger der, men det var kanskje det du mente, at det er noe en kan vise i mer eller mindre grad ? Evnen empati kan sammenlignes med evnen til å gå, altså en funksjon . Empati er en nyttefunksjon i hjernen som speiler , eller forstår hvordan andre kan ha det, forstå deres smerte, men også kjenne på deres smerte. Noen sier at de har mye empati, men da speiler de ikke den andres tilstand riktig. Noen kan bli helt lammet av det di kan oppleve hos en annen, men det kan også ha med det å være overfølsom. Poenger mitt var at alle kan vise en form for empati, noe du gjør når du kan hjelpe en annen person som gagner nettopp han eller henne. Det er godhet, enten om en har evnen empati eller ikke.

  7. jeg postet dette på et engelsk forum, poster det her også for å spre opplysninger.

    from the book “Autism as context blindness” author: Peter Vermeulen
    If you want to read this book, its on amazon and Peter Vermeulen is on twitter and youtube.

    quote from page 21:
    “I argue that people with autism do have a theory of mind but that their social cognitive abilities are not activated by the more basic subcognitive processes that activate them in people without autism”

    page 318:
    “Context blindness is a deficit in the ability to use context spontaneously and subconsciously to determine meanings”

    page 334-335:
    “However, there does seem to be a positive correlation between context sensitivity and age in people with autism. Context sensitivity seems to improve with age, but it remains unclear to what extent there is improvement and whether there is a difference compared to the progress made in neutotypical development.”

    page 360:
    “But the news is not all bad. The result is what counts; not the method used the get there. So here comes the good news. Various studies have shown that people with autism can, to a certain degree, take context into consideration, especially when you push their context button. They still do not do it spontaneously, but the end result appears to be fairly good – in these studies the individuals with autism performed as well as those without autism.”

    og kognitiv atferdsterapi skal hjelpe mot problemene med eksekutiv funksjon har jeg hørt….

    et bra foredrag av Peter Vermeulen: https://www.youtube.com/watch?v=mbrVfIlCfJA
    hør spesiellt fra 25.36

    det kan godt være at tenåringsperioden(rent psykologisk)varer lenger for dem som har asperger.

    Anecdotally, people with AS in general are supposed to operate at about 2/3 their chronological age.

    https://forskning.no/psykiske-lidelser/2016/08/noen-blir-nesten-kvitt-symptomene-pa-aspergers-syndrom

    https://forskning.no/content/medfolelse-kan-trenes-opp

    https://forskning.no/content/meditasjon-endret-genene

    https://en.wikipedia.org/wiki/Theory_of_mind

    Deficits can occur in people with autism spectrum disorders, schizophrenia, attention deficit hyperactivity disorder,[2] cocaine addiction,[3] and brain damage suffered from alcohol’s neurotoxicity.[4

    interesting quote from Simon Baron Cohens book “Autism and asperger syndrome. the facts”
    https://www.amazon.co.uk/Autism-Asperge … +the+facts
    page 61: “A final limitation of the mindblindness theory is that a range of clinical conditions show forms of mindblindness(such as patients with schizofrenia, or narcissistic and borderline personality disorders, and children with conduct disorder), so this may not be specific to autism and asperger syndrome.”

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here