Har du noen gang følt deg fullstendig til stede i livet? Det vil si at du har en særlig kvalitativ oppmerksomhet på hva du gjør eller opplever i øyeblikket. Denne tilstedeværende oppmerksomheten er så absorberende at normale mentale forstyrrelser, bekymringer, tankekjør og indre støy forsvinner. Kanskje oppnår du en slik tilstand gjennom hagearbeid, ved å spille tennis, ved å klappe en katt eller å konsentrere deg veldig hardt om en vanskelig oppgave. Du glemmer bort tiden, utsetter andre hensyn og er fullstendig involvert i øyeblikket på en selvforglemmende måte. På sett og vis kan dette være en slags definisjon på lykke.
Denne tilstanden er hva mange mennesker søker gjennom mediterende teknikker, og i denne forbindelse kan hypnose være et fruktbart hjelpemiddel.
Hypnose har vist seg å ha en positiv effekt på mental og fysisk helse, selv om mekanismene i hypnose ennå ikke er fullstendig kartlagt og forstått.
På mange måter virker det som om hypnose hjelper mennesker med å utsette sine kritiske, selvdevaluerende og bekymrede tankerekker, og på den måten flytte fokus til en her-og-nå tilstand og umiddelbar tilstedeværelse i nuet, noe som gir mulighet for dyp avslapning. 1
Hypnose er godkjent av det Nasjonale Helseinstituttet (National Institutes of Health) for behandling av kronisk smerte, og forskning har påvist at hypnose kan hjelpe til med å redusere stress, behandle fobier, redusere blodtrykk, redusere hodepine og framskynde helbredelse i forhold til en rekke lidelser. 2
Hypnoseteknikker
Det finnes flere teknikker innenfor hypnose, og på sett og vis minner de mye om Østlig meditasjons praksis og ideer fra gamle visdomstradisjoner som vektlegger psykisk balanse og indre ro. 3
Hypnotisørmedierte innspill
Hypnotisørmedierte innspill involverer en hypnotisør som har vunnet klientens tillit. Ved hjelp av en trygg og god allianse kan behandleren fører klienten til et avslappet og trygt sted gjennom beroligende snakk. Når behandleren har hjulpet klienten til å finne et indre mentalt område hvor det foreligge stor grad av trygghet, som videre ansporer til et åpent sinn, er neste skritt å foreslå forandringer i klientens livsførsel i henhold til det som er utgangspunktet for behandlingen. Det kan eksempelvis dreie seg om å slutte og røyke eller unngå overspising.
Visualisering som hjelpemiddel
Visualisering som hjelpemiddel refererer til en prosess hvor hypnotisøren hjelper klienten å avgjøre hvilke bilder og visualiseringsteknikker som vil være mest effektive og fordelaktige for nettopp denne klienten og hans personlighet. Dette brukes ofte i forhold til idrettsutøvere for å hjelpe dem å visualisere seg selv i situasjoner hvor de yter maksimalt slik de ønsker. Denne teknikken er anerkjent når det gjelder å heve prestasjonsnivået og yte bedre.
Selvhypnose
Ved hjelp av selvhypnose kan en terapeut lære sin klient hvordan vedkommende på best mulig måte kan oppnå en tilstand av åpenhet og en indre balanse og ro. På sikt kan man gjennom en slik teknikk overvinne smerte, stress, negativ livsmønstre eller negative tanker på egenhånd.
Hva sier skeptikerne til hypnose
Hypnose kan være et verdifullt terapeutisk verktøy og en teknikk som man kan bruke aktivt for å redusere plager eller forebygge utvikling av plager. Hypnose har likevel fått et litt dårlig rykte på grunn av stigma fra filmer, myter og en dramatisk underholdningsbransje. Faktum er at du ikke er underlagt en annens kontroll når du er hypnotisert. Det er din egen radikale aksept og åpenhet som gjør at hypnose virker. Ingen kan hypnotisere deg mot din vilje, eller få deg til å gjøre noe du ikke vil gjøre. 4
Hvordan velge en hypnoseterapeut
Sertifiserte hypnoseterapeuter har ikke nødvendigvis utdanning som psykologer eller profesjonelle helsearbeidere. Hypnose er enda ikke regulert, noe som skaper rom for kvakksalvere og useriøse aktører. Det skal man passe seg for. Dermed anbefales det at man finner en terapeut som har en godkjent utdanning innenfor helsefag i tillegg til kompetanse på hypnose. Man bør passe seg for terapeuter som ikke har en godkjent autorisasjon innenfor helsearbeid.5
Risiko ved hypnose
En av de vanligste kritikkene knyttet til hypnoseterapi er terapeuter som på en eller annen måte manipulerer pasienten. Det vil si at terapeuten skaper et avhengighetsforhold og plasserer seg selv i en type maktposisjon hvor han vinner en type definisjonsmakt over pasientens psykologiske landskap. Dette er en fare ved mange former for terapi, og det er dermed ikke noe spesielt for hypnoseterapi. Dog kan man tenke seg at slike uheldige konstellasjoner mellom terapeut og pasient i større grad utspiller seg på områder hvor terapeuten ikke er profesjonell i den forstand at vedkommende ikke har en helsefaglig bakgrunn. Men til tross for profesjonalitet og utdanning kan uheldige maktbalanser lure seg inn i forholdet mellom terapeut og pasient. Faren er at dette oftere skjer når terapeuten ikke har en tilfredsstillende utdanning. Av den grunn er hypnoseterapi litt mer utsatt da dette området har vært hjemsøkt av en del sjarlataner som skor seg på menneskers problemer.
I forhold til hypnoseterapi har det også florert noen rykter om at terapeuten kan komme til å installere minner og tankegods i klienten. Selv om mange tror at terapeuten har evnen og makten til å “implantere” minner om for eksempel misbruk i barndommen og lignende, så er det alltid pasienten selv som skaper eller gjenskaper minner. For mennesker som sliter med lav selvfølelse kan det likevel være risikabelt å møte en “humbug” terapeut med behov for å være litt grandios og allvitende.
Et annet relevant poeng er at undertrykte minne og tapte erindringer som regel er undertykt og tilsidesatt av en gyldig grunn. Terapi handler ikke om å mane frem vonde minner og vanskelige episoder som er fortrengt. Slike vanskeligheter er fortrengt for å beskytte oss. Det er en del av psykens immunforsvar. Å frambringe minner om traumer som du ikke er psykisk stabil nok til å tåle eller integrere på en adekvat måte, kan forårsake store psykologiske skader. Å grave i dypet av sitt sinn i en tilstand hvor man ennå ikke er moden for slikt psykologisk ”arkeologiarbeid”, kan altså være direkte skadelig. Terapeuter uten nok erfaring eller innsikt i psykologi, kan overse dette og volde stor skade på sine pasienter. 6
Effektivitet
Hypnose har eksistert i lang tid, men forskning er fremdeles på begynnerstadiet når det gjelder hypnose. Underholdningsaspektet i hypnotisering har medført en negativ bibetydning, men hypnose har blitt anerkjent som behandlingsmetode av britiske og amerikanske medisinske foreninger siden 1950- årene. 7 I Norge kan man også ta kurs i hypnosebehandling som er godkjent av Norsk Psykologforening.
Behandling av Frykt og Fobier
Hypnoseterapi har vist seg å være spesielt gunstig når det gjelder behandling av frykt og fobier. Amygdala, en del av hjernen som i mange sammenhenger omtales som den primitive del, er ansvarlig for områder av vårt kretssystem som håndterer frykt.
Under hypnose er aktiviteten i amygdala redusert. 8 Ved å ”slå av” den instinktive kamp-eller-flukt-reaksjonen forbundet med frykt, kan man nærme seg sin frykt og sine fobier på en måte hvor man ikke overveldes av følelser og handler instinktivt med panikk og flykt. Mennesker som sliter med fobier har et slags nevrologisk mønster, basert på tidlige erfaringer, som utløser fryktmekanismen svært raskt i situasjoner hvor fryktobjektet er til stede. Det samme gjelder mennesker som lider av Post traumatisk stresslidelse. På mange måter handler psykologi om å justere automatiske responser, for eksempel fryktresponser, som utløses for raskt eller i situasjoner hvor det ikke foreligger noen reel fare.
En vanlig teknikk for redusering av frykt ved hjelp av hypnoseterapi kalles “spole tilbake-teknikken.” Utøvere av terapimetoden som kalles nevrolingvistisk programmering (NLP) bruker denne teknikken for å “reprogrammere” iboende nevrologiske responser som ansporer frykt. 9 Problemet for mange mennesker er at de opplever et traume eller en svært vond situasjon hvor de reagerer så kraftig med angst og frykt at hendelsen skriver seg ned i deres psykologi på en uheldig måte. Senere tolker de automatisk og ubevisst signaler, ofte relatert til den traumatiske episoden, på en måte som om hendelsen inntreffer igjen, selv om den ikke gjør det. Har man opplevd å bli ranet av en mann med bart, og denne hendelsen var så traumatisk at den lagde psykologiske arr i vårt nevrologiske apparat, så kan vi risikere å reagere med frykt i senere situasjoner hvor vi møter en mann med bart. Denne gangen er det ikke farlig, men fryktresponsen kan være utløst før vi rekker å bedømme dette på en rasjonell måte.
Terapeuten, som for eksempel benytter seg av teknikker fra NLP, hjelper mennesker med å se for seg sin frykterfaring som om de var på kino. Pasienten blir hjulpet til å stoppe opp og spole tilbake kassetten til en tid før den traumatiske hendelsen. På denne måten kan pasienten lære seg å fjerne og på sett og vis reprogrammere fryktresponsen på en måte hvor man ikke blir rammet i tide og utide.
David Muss utviklet denne teknikken for å behandle alt fra frykt for å snakke foran mange mennesker, til panikkanfall og hemmende fobier. Fordelen med denne teknikken er at den ikke krever at pasienten deler detaljer om traumet med terapeuten. Det handler om å forstå at man reagerer uforholdsmessig kraftig i enkelte situasjoner, at dette er et resultat av traumatiske opplevelser, og at det er mulig å gjenvinne bevisst kontroll på sine uheldige og problematiske fryktreaksjoner. 10
Smerte
Hypnoseterapiens effektivitet når det handler om å hjelpe mennesker med å bekjempe smerte, er sannsynligvis det mest studerte fenomenet når det gjelder hypnoseterapi. Blant annet har studier indikert at pasienter ved hjelp av hypnose kan bekjempe kronisk smerte ved eksempelvis kreft, at mennesker som lider av andre kroniske lidelser kan fungere uten smertestillende medisiner, og at mennesker kan undergå operasjoner uten bedøvelse (!)
En anerkjent studie forsket på bruken av hypnose ved inngrep i forhold til vaskulære lidelser. Deltakerne ble satt i hypnose under inngrepet. Av de 161 deltagere viste det seg at kun halvparten av de som brukte hypnose for å styre smertetilstanden sin under inngrepene ikke hadde behov for tilleggsbedøvelse. Bruken av hypnoseterapi halverte kostnadene ved inngrepet, deltagerne hadde færre komplikasjoner og det var mer sannsynlig at de holdt seg stabile under inngrepet, enn ved de (kontrollgruppen) som fikk bedøvelse. 11
Hypnose er også en teknikk som er brukt i forhold til smertelindring hos mennesker med alvorlige brannskader. Her viser det seg at smerteopplevelsen kan reduseres betydelig ved hjelp av hypnose.
Et relatert tema tar vi opp i artikkelen Positiv tenkning for smerte og smertebehandling. I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i positiv psykologi og muligheten for å redusere smerte ved en type mentaldisiplinerende teknikk. Her handler det om litt andre problemstillinger, men fokus er at vi uten ytre hjelpemidler eller medisiner kan vinne mye mer kontroll over egne opplevelser enn vi er vant til å tro.
Dr. David Siegel ved Stanford Universitets Stress- og Helsedepartement, sier at hypnose “gjør operasjonene raskere, siden pasienten er i stand til å snakke til kirurgen under operasjonen, og det er billigere enn tradisjonell smertelindring. Siden det ikke forstyrrer kroppsfunksjonene, så kommer pasienten seg raskere også.” 12
De mest interessante studiene som er gjort i forhold til hypnoseterapi, er kanskje de som dreier seg om effekten på såkalt irritert tarm syndrom eller Irritable Bowel Syndrome (IBS). Dette er en lidelse som karakteriseres av mageknip, oppblåsthet og forstyrrelse i avføringen uten at man finner noen årsak til problemene. IBS har en sterk stressrelatert komponent. En studie av hypnoseteknikkens relevans for de som lider av IBS viste enormt gode resultater. Mer enn halvparten av mennene og 75% av kvinnene som var involverte i studien opplevde betydelig lindring, og mer enn 80% av deltagerne opplevde fremdeles lindring opp til 6 år senere. 13
Mekanisme i hypnose
Hypnosens mekanisme er fremdeles under diskusjon og et mye debattert tema. Det å definere forskjellige tilstander av bevissthet er svært vanskelig og såpass komplekst at forskerne ikke kan finne en felles plattform.
Noen forskere tror ikke at hypnose skaper en forandret bevissthetstilstand, mens mange andre tror det. 14
Så langt tror man at hjernen eksisterer i 4 identifiserbare tilstander: beta, alpha, theta og delta. Betatilstanden er normal og aktiv bevissthet. Man antar at alphatilstanden er forskjellig fra alminnelig bevissthet fordi det her foreligger en dypere konsentrasjon og tilgangen til kreativitet, visualisering og ny læring er etter alt å dømme større enn ved vanlig våken bevissthet. Thetatilstanden beskriver en følelse av dyp avslapning som oppnås ved meditasjon og hypnose. Deltatilstand oppnår man når man sover. Noen mener at Delta bølger er en type bevissthet uten objekt. Man er rett og slett ikke bevisst noe som helst, verken drømmer eller annet stimuli. I så tilfelle har vi en tilstand av fullstedig stillhet og ro, noe som enkelte mener er det samme som Nirvana eller en type åndelig tilstand. 15
Mer eksplisitt i forhold til bevissthet, kan vi referere til to profilerte forskere og vitenskapsmenn ved navn Crick og Koch. Crick forbindes alminneligvis med oppdagelsen av DNA, men også for den såkalte forbløffende hypotese hvor han på bastant vis hevder at: ”You are nothing but a pack of nevrons” (Crick, 1994, p.2). 16 Crick og Koch argumenterer for at det beste bud på bevissthetsspørsmålet er å eksplorere bevissthetens nevrale korrelater eller de prosesser i hjernen som er tettest knyttet til bevissthetsfenomenet. Mer eksplisitt sentreres Crick og Kochs antakelse rundt en 35-75 hertz nevral oscillasjon i den cerebrale cortex, som de altså hevder er bevissthetens basis. Her er det snakk om frekvensen på hjernebølger. Deres påstand understøttes av at hjernebølger som svinger på en frekvens mellom 35-75 hertz etter alt å dømme korresponderer med oppmerksomhet i flere forskjellige modaliteter. Dessuten postulerer de at svingningen mellom 35 og 75 hertz fasilliterer den mekanisme som sammenbinder separat representert informasjon fra ulike modaliteter til en helhet. Det er egenskapene til de nevroner som avfyres samtidig, som bestemmer hvilket bevissthetsinnhold man har fra det ene øyeblikket til det andre. De klynger av nevroner som er aktive over terskelverdien, vil utkonkurrere andre mindre aktive klynger (Crick & Koch, 1997). 17 Det betyr at de nevronene som til enhver tid ligger innenfor bevissthetsfrekvensen utgjør vår bevisste oppmerksomhet. De nevronene som arbeider på lavere eller høyere frekvens ligger dermed i skyggen av den bevisste oppmerksomheten. Muligens kan dette være med på å gi oss mer innsikt i hypnosens vesen. Eventuelt handler hypnose om å justere frekvensen i forhold til for eksempel smerteopplevelse ned på et nivå som ligger utenfor vår bevisste oppmerksomhet. Spørsmålet er om vi med egen indre kraft og viljestyrke kan skaffe oss en slik kontroll over vår fysiologi.
Selv om stigmaet om hypnose fremdeles eksisterer, så finner hypnose fotfeste innen medisin som et nyttig verktøy i forhold til en mengde tilstander. Akkurat som østlige meditasjonsteknikker gradvis får innpass i psykologisk behandling og aksepteres av allmennheten, så er hypnose et fenomen som i alle fall er svært interessant og bebor muligheter som nok ennå ikke er fullt ut forstått.
Kilder
1-6) Mayo Clinic Staff (2009). Hypnosis: Another way to manage pain, kick bad habits. Mayo Clinic [online]. Hentet fra, http://www.mayoclinic.com/health/hypnosis/SA00084
7) Jones, Steve G. (2009, 6. oktober). Learn the History of Hypnosis. Natural News [online]. Hentet fra, http://www.naturalnews.com/027172_hypnosis_hypnotherapy_medicine.html
8) Jones, Steve G. (2009, 11. september).Hypnosis Impacts the Amygdala. Natural News [online]. Hentet fra, http://www.naturalnews.com/027007_hypnosis_the_brain_hypnotherapy.html
9) Dumbelton, Trevor (2009). Conquering fears and phobias with hypnosis. Trevor Dumbleton Hypnosis [online]. Hentet fra, http://trevordumbletonhypnosis.co.uk/page/conquering_fears
10) Trauma Register Staff (2007). The Rewind Technique. Register of Trauma Specialists [online]. Hentet fra, http://www.traumaregister.co.uk/Skills/Rewind.htm
11) Jones, Steve G. (2009, 19. september). Hypnosis Shown to Reduce Medical Cost of Sedation. Natural News [online]. Hentet fra, http://www.naturalnews.com/027056_hypnosis_sedation_hypnotherapy.html
12) Jones, Steve G. (2009, 19. september). Hypnosis Shown to Reduce Medical Cost of Sedation
13) Hypnosis Today – Looking beyond the media portrayal (). APA [online]. Hentet fra, http://www.apa.org/releases/hypnosis.html
14-15) Jones, Steve G. (2009, 26. september). The State or Non-State of Hypnosis: Debate Continues. Natural News [online]. Hentet fra, http://www.naturalnews.com/027103_hypnosis_consciousness_hypnotherapy.html
16) Crick, F. (1994), The Astonishing Hypothesis, Scribners, New York.
17) Crick, F. & Koch, C. (1997): Why neuroscience may be able to explain consciousness.
I: Shear, J (ed); Explaining consciousness – the ”hard” problem. A Bradford Book, USA.
Av Sondre Risholm Liverød &
Sumei Lee FitzGerald
WebPsykologen.no
