Hypokonderen på internett

En «internetthypokonder» tilbringer mye tid på nett hvor han eller hun søker opp informasjon om alvorlige sykdommer og diagnostiserer seg selv. Her er det mange feller som fører til økt angst og uro.

I det engelske språket har ordet «Cyberchondria» dukket opp som en merkelapp på en litt spesiell form for hypokondri. En cyberkonder, eller en internetthypokonder, tilbringer mye tid på internett hvor han eller hun søker opp informasjon om alvorlige sykdommer og diagnostiserer seg selv. Selvdiagnostisering på internett er et stadig mer utbredt fenomen. Cyberkondri ligger tett på det som også kalles helseangst.

Å lete etter informasjon om helse på nett er altså ikke uvanlig. Pew Internet & American Life Project rapportert i 2003 at søk relatert til helse beslagla 80% av den tiden en voksen amerikaner bruker på nett (Seligman, Katherine, 15. feb., 2004). Det er heller ikke så uvanlig å mistenke at vi feiler noe alvorlig galt. De fleste av oss har følt en kløende fornemmelse i hodebunnen etter å ha lest om utbrudd av lus i nærområdet, eller vi har blitt overbevist om at en rennende nese betyr at vi har svineinfluensa i perioder hvor mediene bombarderer oss med skremmende oppslag om alvorlige epidemier.

 

Frykt styrer tilværelsen på mange måter

Nye typer medisiner konstruerer nye lidelser og sykdomsbilder og dertil mer bekymring i befolkningen. Medier oversvømmes av nyheter som ansporer til frykt, og nettopp denne frykten ser ut til å styre mye av forbrukermarkedet. Frykt selger, og internett er en leverandør av uhorvelige mengder informasjon om alt som rører seg under solen.

På sett og vis er alt fra bilforsikring til medlemskap på treningssenter, fra antioksidanter til H1N1 (svineinfluensa) solgt med en viss appell til menneskers bekymring. Frykt er rett og slett en veldig effektiv faktor for å kontrollere og påvirke forbrukertrender. Å skape frykt blant mennesker, og deretter tilby en frelsende løsning, er det beste og eldste salgstrikset som finnes. I dagens informasjonssamfunn foregår dette i en langt større målestokk enn noensinne, og menneskets helse er blant de områdene hvor vi er mest sårbare.

Frykt er altså mye av nøkkelen til å forstå noen sider ved forbrukermarkedet samtidig som det hjelper oss å forstå viktige aspekter ved angst og ikke minst hypokondri. Det som skjer er grovt sett at emosjonelle responser driftet av frykt overstyrer vår evne til å tenke rasjonelt. Dette er prosesser som foregår i hverdagslivet, og det kan være interessant å se hvilke funksjoner som er på spill i hjernen. Hjernebarken og frontallappene er i grove trekk sete for menneskets rasjonelle tankevirksomhet. Amygdala er en liten ansamling av hjerneceller som ligger lengre ned i hjernen og stammer fra vår tidligste og mest primitive utvikling. Det er i de dypereliggende sentrene i hjernen at våre spontane overlevelsesmønstre er kodet inn via tidligere erfaringer og genetiske disposisjoner. Ved tegn på fare reagerer disse sentrene umiddelbart uten å sende en forespørsel via vår fornuft eller refleksive bevissthet. Her handler man på refleks, noe som har sørget for vår overlevelse gjennom mange år. Disse emosjonelle kretskoblingene kan overdøve hjernebarken og dermed overdøve logikken. Jospeh LeDoux er spesialist i nevrovitenskap og forklarer at mennesker som ikke var utstyrt med sterke fryktreaksjoner allerede fra tidlig alder, ikke ville overlevd lenge nok til å utvikle mer abstrakte og avanserte former for tankevirksomhet. Frykt utløser en øyeblikkelig og ikke-tenkende reaksjon i forhold til opplevde trusler. Ved å spille på frykt, kan man altså få mennesker til å reagere uten å koble inn for mye kritisk og undersøkende tankevirksomhet. På denne måten kan man skaffe seg kontroll over mennesker. Når vi sitter foran en PC skjerm og søker på sykdom og helse, er det lett at informasjonen som dukker opp (ofte på en undertone av frykt) kan aktivere de emosjonelle nivåene i vårt psykiske apparat og koble ut vår kritiske sans eller nyanserende perspektiver.

Overbevist om egen sykdom

Internetthypokondere bekymrer seg ikke bare for å få de «nyeste» sykdommene, men ofte er de allerede overbevist om at de har en dødelig sykdom før de setter seg ned foran PCen. De tilbringer timevis på nett på leting etter informasjon som understøtter deres mistanke om at de er alvorlig syke. Hver bevegelse i muskulaturen, en liten forandring i hjerterytme eller rumling i magen tolkes som «bevis» for deres selvdiagnostiserte lidelse. Istedenfor å søke etter mer nøytral informasjon som kan nyansere blide, søker de opp den informasjonen som kan bekrefte deres verste frykt.

Hypokondri generelt

Hypokondri referer til en feiltolkning av kroppens signaler. Det er en sykdom der folk føler at de har en sykdom som de i realiteten ikke har. Statens helsetilsyn sier blant annet følgende om sykdommen: «Det vesentlige kjennetegnet er vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige og fremadskridende somatiske lidelser».

Redselen varer i minst et halvt år, og medisinske undersøkelser virker ikke beroligende. Selv om man innerst inne kan mistenke at man overdriver, og lar seg anspore av fryktsomme følelser, klarer man ikke å nedregulere sin egen angst (Arnold, Bruce (2007) & Wikipedia).

Hvordan man skal klassifisere og diagnostiserer hypokondri er ikke helt entydig. Hypokondriske symptomer varierer mye. Noen kan gå lange perioder uten et symptomer, noen løper til fastlegen flere ganger i uken, mens andre sitter skrekkslagne hjemme foran PCen uten å oppsøke lege.

 

Antallet internetthypokondere øker

En amerikansk meningsmåling hevder at antall internetthypokondere økte med 37% fra 2004 til 2006, til om lag 160 millioner amerikanere (Markoff, John 24. nov., 2008). En nyere studie, utført av Microsoft, fant at 2 % av de som bruker Windows Live oppgavelinje søkte etter helserelatert informasjon. Omtrent en tredjedel av de 250 000 søkene på helse ble etterfulgt av ennå flere søk og oppfølgende spørsmål vedrørende mer alvorlige lidelser. Microsoft undersøkte også 515 av sine egne ansatte og fant at mer enn halvparten rapporterte avbrudd i sine daglige aktiviteter på grunn av medisinske søk om alvorlige sykdommer (Markoff, John 24. nov., 2008).

 

Tiltrekkes av “skremmende” språk

Det viser seg at informasjon som gjør mest bruk av «skremmende» språk får mest oppmerksomhet på Internett. Forskerne, Eric Horvitz og Ryen White fant at søkemotorenes rangeringer av relevant informasjon påvirket cyberkonderi eller internetthypokondri. Det betyr at de sidene eksempelvis Google vurderer som mest aktuelle vil få flest besøk da de kommer høyest opp på listen over relevante treff. Når det er sider med mest «skremmende» språkbruk som høster mest oppmerksomhet, er det også mer sannsynlig at Google fronter disse sidene fordi logaritmene til Google har fanget opp at det er noe folk vil ha. Et søk etter «hodepine og smerte» var like eller mer sannsynlig å lede mennesker til nettsider som beskriver sjeldne og alvorlige tilstander enn sider som beskriver mer moderat og «godartet» informasjon hvor hodepine eksempelvis kobles til koffein og mindre alvorlige årsakssammenhenger.

Folk har en tendens til bare å se på de første par resultatene. Hvis de finner ‘hjernesvulst’ eller ‘ALS’ (Lou Gehrig sykdom) bruker de det som utgangspunkt,” sier Horvitz. Det å hoppe til de verste mulige konklusjoner er en grunnleggende menneskelig atferd forteller forskere på området.

Folk har tilgang til medisinsk informasjon, men ikke alltid evner eller mulighet til å filtrere informasjonen på en rasjonell eller moderat måte. Dette forteller blant andre de som drifter en nettside for de med helseangst, Health Anxiety Support (Vardigan, Benji, 28. may, 2009).

Data på dette område viser at såkalt “symptom surfing” forsterker ubegrunnede bekymringer. En irritert mage kan ha mange tusen årsaker, men når man er sterkt fokusert på sine symptomer og surfer nettet på en bølge av bekymring, finner man gjerne informasjon som gir grobunn for noe som nærmer seg dødsangst. Med andre ord et klassisk eksempel på ikke å se skogen for bare trær.

Horvitz minnes sin egen erfaring med hypokondri. Det er et ganske vanlig fenomen blant medisinstudenter. Det kalles ofte for “medical schoolitis” eller “andre år syndrom”. Det betyr at medisinstudentene i perioder tror at de har én eller flere av de tilstandene de leser om i lærebøkene (Markoff, John 24. nov, 2008).

Horvitz husker at han konsulterte sin lege overbevist om at han hadde en sjelden og uhelbredelig hudsykdom. Da legen forlot rommet, ble journalen liggende igjen på pulten, og Horvitz så sitt snitt til å se på legens notater. Der stod det: “Eric er medisinstudent, og han har lest mye.

 

“Tilgjengelighetsbias”

Pew Internet Project fant at 75% av amerikanerne som driver helse søk på Internett ikke sjekker datoen eller kilden til den informasjonen de forholder seg til. Andre faktorer som bidrar til grunnløs helsefrykt er blant annet såkalt “base rate forsømmelse” og “tilgjengelighetsbias.” (Usborne, Simon 17. feb., 2009).

Horvitz forklarer at base rate forsømmelse er en vanlig menneskelig feilslutning hvor visse typer bevis får folk til å tro at noe er sannsynlig, selv om de faktiske sjansene for at det inntreffer er veldig lav. Hvis en frisk person under 35 år har brystsmerter, er det lite sannsynlig at det er relatert til hjertet, men fordi det er så mye informasjon på nett som kobler brystsmerter til hjerteproblemer, henledes man lett til å tenke at man har et problem med hjerte. Man glemmer rett og slett at en slik antagelse er lite sannsynlig.

Skjevhet i forhold til tilgjengelighet refererer til en tendens hvor mennesker antar at sannsynligheten for noe er høy bare fordi det dukker opp i vår oppmerksomhet. Horvitz sier at hundrevis av skremmende, alvorlige og usannsynlige sykdomsbilder og sammenhenger man ser på internett gjør første-års medisinstudenter av oss alle. Mye av problemet handler om vår evne til å filtrere informasjonen, samtidig som noe av informasjonen er dårlig.

Melissa Woyechowsky er en «internetthypokonder» som lot seg lure av tilgjengelighetsbias. “Jeg var på internett og en MS annonse dukket opp. Jeg tenkte: “Det er et tegn.” Denne typen tenkning er vanlig hos hypokondere: Det dreier som om et slags overtroisk tankemønster med innslag av tro på karma og lignende. En bruker av Helse Angst sine støttesider forteller at det å lese ordet “kreft” betyr for henne at hun har det, eller at det er på vei (Vardigan, Benji 28. may, 2009).

Melissa snublet til slutt over et nettsted om angstlidelser og innså at hennes problem kunne være angstrelatert snarere enn multippel sklerose. Antidepressiv medisin har hjulpet Melissa en del, men først og fremst trekker hun frem online støttegrupper som den viktigste hjelpen. Hun har selv grunnlagt en støttegruppe for helseangst på nett.

På den måten har Melissa fått mye hjelp via internett, og det synliggjør kanskje et viktig dilemma. Helsesøk er ikke nødvendigvis en dårlig ting. Dr. Pauline Brimblecombe sier at Internett har gjort det mulig å bli mer opplyst i forhold til hgelse og medisin. Det har skapt pasienter som er mer interessert i sin egen helse, noe som gjør at de også «ser etter seg selv» og sine symptomer på internett, både på godt og ondt (Vardigan, Benji 28. may, 2009).

 

Internett er både opplysende og angstprovoserende

Mange leger hevder at Internett kan være en nyttig og god kilde for informasjon om helse og «folkeopplysning», mens andre fremhever de negative konsekvensene som oppstår når folk oppsøker legekontoret stive av skrekk med med ikke-relevante utskrifter fra nett.

Microsoft har gjort noen studier med den hensikten å gjøre søkemotorene til bedre «rådgivere». Det er viktig fordi folk har en tendens til å behandle søkemotorene som om de var menneskelige eksperter eller som om de var spesialister i medisin. Målet er å skape søkemotorer som kan veilede i medisinske spørsmål, slik at folk i litt mindre grad ledes inn mot det verst tenkelige (Markoff, John 24. nov., 2008).

The Health on the Net Foundation (HON) var tidlig ute på dette området. Foreningen ble grunnlagt i 1995 i Genève, og da satte de opp en del føringer for 6500 helsenettsteder. Nettstedene er enige om å vise informasjon på en ansvarlig måte og informere leserne om deres formål og vise til kilder for den informasjonen de tilbyr. Administrerende direktør, Celia Boyer, forteller at de 60 forskerne som skapte HON skjønte at internett ville bli brukt, ikke bare av forskere og vitenskapsmenn, men også av allmennheten. De innså også at internett kunne bli et farlig medium å hente helseinformasjon fra, blant annet fordi at hvem som helst kan fylle nettet med informasjon (Usborne, Simon 17. feb., 2009).

HON driver også Medhunt, en søkemotor som utelukkende samler resultater fra klarerte nettsteder. De jobber også med en type filter man kan bruke sammen med Google og andre søkemotorer for å skjerme seg fra spekulativ eller unyansert informasjon.

Slike «smarte» søkemotorer kan kanskje forebygge eskalering av helseangst og avhjelpe de som lider av «internetthypokondri eller «cyberkondria». I en verden hvor vi hele tiden advares mot farene ved dette eller hint, er helsefrykt nok en bør vi kan legge til den gjennomsnittlige persons stress og angst indekser.

Støttegrupper på nett er også et tveegget sverd. Når en internetthypokonder poster et innlegg i et forum med likesinnede, kan det i verste fall hende at han får stor oppslutning om sine bekymringer på en ikke-nyansert måte. På den annen side kan godt organiserte og seriøse nettsteder ha mye erfaring og gi mennesker god hjelp og støtte. Slike støttegrupper og nettsider er som regel lett tilgjengelige og man kan være anonym, noe som gjør det lettere for folk å henvende seg.

 

Hypokondri og stigmatisering

Noen mener også at stigma knyttet til hypokondri er en stor del av problemet både i forhold til diagnostisering, forskning og behandling. Forskeren, Brian Fallon, hadde problemer med å få rekruttert og henvist pasienter fra legene fordi mange var redd for at pasientene skulle føle seg avvist eller latterliggjort (Seligman, Katherine, 15. feb., 2004).

 

Hypokondri og andre psykiske plager

Hypokondri er ofte knyttet til andre psykiske plager og mentale tilstander. Dersom man klarer å identifisere hypokondri som et angstproblem, er det ofte lettere å få pasienter til å ta imot adekvat hjelp. Fallon løste problemet med å tilby hjelp til folk med «sykdomsbekymringer».

I Norge er det den kjente psykiateren, Ingvard Wilhelmsen, som er blant de ledende fagfolkene i forhold til hypokondri. Han driver en egen hypokonderklinikk i Bergen hvor han behandler et hundretalls pasienter hvert år. Wilhelmsen er også en svært god og morsom foredragsholder. Med kløktig retorikk viser han mennesker hvordan de stadig henfaller til en slags magisk tankegang i forhold til bekymring og uro.

Wilhelmsen forteller blant annet om en dame som bruker all sin tid på foruroligende tanker vedrørende sin sønn, spesielt når han er ute og flyr. Denne moren (med en sønn på 40 år!) er helt nedkjørt av angst og uro hver gang hennes sønn er på reisefot. Bekymringene hennes avtar som regel når flyet har landet, og da antar hun at sønnen overlevde som følge av hennes iherdige bekymring. Hun tror simpelthen at hun på magisk vis kan holde et fly i luften med sin egen bekymring. Det er omtrent som å anta at man er Gud. Det denne bekymringsfulle moren heller ikke tar innover seg, er at sjansen for en ulykke er større på bilturen til og fra flyplassen, enn det er for en ulykke i luftrommet. Med andre ord bekymrer hun seg attpå til på feil sted.

Wilhelmsen baserer mye av sin behandling på en form for kognitiv terapi. Målet er å appellere til de rasjonelle nivåene i menneskets psykologi, og deretter la disse nivåene avsløre ”galskapen” på de lavere eller magiske nivåene i vårt psykiske apparatur. På denne måten vil vår mentale økonomi opparbeide seg et stadig sterkere overskudd av rasjonelle livsorienteringer, noe som videre demper vår uro og unødvendige bekymringer. Dersom man vil drive egenterapi eller terapi med seg selv, kan man gjøre på samme måten: Rett og slett forsøke å avsløre seg selv ved hjelp av rasjonell fornuft og logisk sans. Finn tankefellene som fører til angst, enten det dreier seg om tilgjengelighetsbias eller det vi kalte «base-rate forsømmelser».

 

Her er et innlegg fra WebiHealth.com som gir en grei beskrivelse av Cyberchondria.

 

Kilder

Seligman, Katherine (February 15, 2004): “Imaginary maladies online / Internet spreads ‘cyberchondria’;” The Chronicle [online]. Retrieved from
http://articles.sfgate.com/2004-02-15/living/17410960_1_health-fears-health-information-pew-internet

Arnold, Bruce (2007): “Cyberchondria;” Caslon Analytics [online]. Retrieved from http://www.caslon.com.au/cyberchondrianote.htm

Markoff, John (November 24, 2008): “Microsoft Examines Causes of ‘Cyberchondria’ ;” The New York Times [online]. Retrieved from http://www.nytimes.com/2008/11/25/technology/internet/25symptoms.html

Vardigan, Benji (May 28, 2009): “Hypochondria: Fear of illness is the illness itself, and health information on the Internet is fueling the phobia;” Consumer Health Interactive [online]. Retrieved from http://health-healthresources.caremark.com/topic/hypochondria

Usborne, Simon (February 17, 2009): “Cyberchondria: The perils of internet self-diagnosis;” The Independent [online]. Retrieved from http://www.independent.co.uk/life-style/health-and-families/features/cyberchondria-the-perils-of-internet-selfdiagnosis-1623649.html

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød

WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

2 KOMMENTARER

  1. Antibac har fjernet frykt hos meg (frykt for basiller). Nå tør jeg spise popcorn på kino.

  2. […] Man har ikke forsket nok på biblioterapi i forhold til alle diagnosegrupper, men med hensyn til generell selvutvikling og lettere psykiske plager, er det sannsynligvis en verdifull kilde til positiv vekst. Biblioterapi kan bli et problem dersom man er feildiagnostisert og leter etter seg selv i tekster som ikke egner seg. Ofte finner man det man leter etter, og i verste fall leser man seg til problemer man ikke hadde i utgangspunktet. I dag bruker vi internett til å søke opp informasjon om helse, og i noen tilfeller kan det bli en altoppslukende besettelse hvor man begynner å diagnostisere seg selv i takt med det man leser på ulike nettsteder. Se artikkelen Hypokonderen på internett. […]

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here