Impulsiv og uorganisert

Problemer med å fullføre oppgaver, lav frustrasjonstoleranse, sinneutbrudd, impulsivitet, uansvarlighet og lite omtanke for andre er kjennetegn ved et livsmønster som kalles selvberettigelse.

Vi har skrevet flere artikler om ”egoismens psykologi”, mangel på selvdisiplin, egenrådighet og problemer med å ta hensyn til andre enn seg selv. I følge en teori om såkalte negative leveregler har Young og Klosko kalt denne varianten av livsmønstre for selvberettigelse. Dypest sett handler det om en oppvekst med lite grenser, få regler og foreldre som ikke ansporer barnet til å ta hensyn til andres behov og følelser. Empati er noe man lærer av empatiske mennesker, og barn har lett for å overta forelderens holdning til livet. Er det en ”sterkestes rett” mentalitet som regjerer i familien, hvor man sørger for sitt eget og gir blaffen i andre, kan dette bli et mønster som barna tar med seg inn i voksenlivet. Vi har skrevet mer inngående om lignende problemstillinger i artiklene: Egoisme – Jeg gjør som jeg vil og Lite selvdisiplin & bortskjemt.

I denne artikkelen skal vi se på en variant av ovenstående problematikk. Vi skal ta for oss impulsivitet som et mønster hvor man sliter med å styre egne følelser og handlinger. Impulsivitet blir et problem når man handler etter egne følelser og behov uten tanke for konsekvensene. Man er opptatt av umiddelbar behovstilfredsstillelse og gjør det som skal til for å dekke sitt behov så raskt som mulig. Man tyr lett til minste motstands vei, og er sårbar for å utvikle uvaner som overspising og rusmisbruk.

 

Evnen til å tåle motgang

Når vi her ser på impulsivitet som en negativ egenskap, er det når impulsiviteten har overtaket på flere områder. Eksempelvis handler det om lav toleranse for frustrasjon. Mennesker som tåler lite motgang har også problemer med å gjennomføre oppgaver som er rutinepregede eller kjedelige. Ofte er det slik i livet at vi må tåle å gjøre ting som byr oss imot eller er kjedelige for å nå et langsiktig mål. Ofte ser vi at lykke eller mening i livet er noe vi må skape selv, og det er sjelden noe som kommer lett til oss. Å skape mening og retning i eget liv handler ofte om evnen til å utsette umiddelbar behovstilfredsstillelse for å oppnå noe på lengre sikt.

Personer som sliter med impulsivitet har lett for å utsette ting. Når de endelig får gjort det de har satt seg fore, er det ofte halvhjertet eller så gjør man det på en passiv aggressiv måte. Det er vanskelig å fokusere, og det er vanskelig å holde ut.

Avhengighet

Når man har vanskeligheter med å utsette behovstilfredsstillelse, er man også lett utsatt for ulike typer avhengighet. Mat, røyking, drikking, narkotika eller tvangspreget sex er områder hvor noen utvikler en form for avhengighet. Det er ikke slik at alle med et livsmønster av impulsiv karakter er avhengige, men det kan virke som om denne typen mennesker er mer sårbare for avhengighetsproblematikk knyttet til mangel på selvdisiplin.

Sinne og frustrasjon

Sinne er en følelse som kan bli et problem for impulsive mennesker. Man kan ha problemer med å kontrollere sinne og uttrykke det på en adekvat måte. Man risikerer å bli som et rasende barn. Man kan oppfattes som umoden og amper. Mennesker med leveregelen impulsiv selvberettigelse kan oppleve seg selv som deprimerte, men som regel er det raseri, sinne, irritabilitet, frustrasjon og utålmodighet som er de mest fremtredende følelsene. Se artikkelen Når impulsivitet blir et problem.

Et eksempel er hentet fra parterapi hvor kona synes det er flaut å gå med mannen sin på offentlige steder. Hun er redd for at han skal bli sint, og da legger han ingenting i mellom. Mannen bekrefter dette, og forteller at han vil at alle skal få vite om hans frustrasjoner når han er misfornøyd. Problemet i dette parforholdet blir etter hvert tydelig for terapeuten. Mannen tar ikke hensyn til andre enn seg selv når han uttrykker sitt raseri. Dessuten virker det som om han synes det er hans rett å uttrykke sitt sinne akkurat slik han vil. Han tenker ikke på hvordan hans væremåte påvirker andre.

Mangel på impulskontroll og sinne kan være en farlig kombinasjon. Raseriutbrudd og upassende oppførsel er ikke uvanlig. I verste fall leder denne kombinasjonen til kriminalitet og en livsførsel med høy risiko.

Psykisk klokskap eller psykisk sunnhet handler ofte om evnen til å koble inn moden refleksjon mellom impuls og handling. De som sliter med impulsiv selvberettigelse har problemer på dette området. Veldig mange psykiske problemer handler om at personer ikke våger å uttrykke sine følelser og behov. Man føler seg verdiløs, gjør andre til lags for å bli likt og undergraver seg selv. Ved den negative leveregelen selvberettigelse er det motsatt. Her gir personen usminket uttrykk for sine ønsker og behov uten omtanke for andre. De har ikke evnen til ydmykhet og klarer sjelden å være tilbakeholdne.

 

Oppsøker ikke hjelp

Folk som er preget av selvberettigelse oppsøker ikke terapi. Det er derfor sjelden at man som psykolog møter denne problemstillingen i hverdagen. Hvis man møter personer som kvalifiserer som impulsive, egenrådige og selvberettigende, er det ofte som partner til en person som selv har valgt å gå i terapi. Ved leveregelen selvberettigelse, har personen en opplevelse av å være spesiell, ha rett til å gjøre som han eller hun vill og uttrykke akkurat det som faller dem inn. Det kan være en strategi som fungerer i visse henseende, men det er først når konsekvensene av denne typen oppførsel blir åpenbare, at personen eventuelt oppsøker hjelp. Noen av de som sliter med selvberettigelse blir presset til terapi av sin partner, andre kommer i terapi fordi de har mistet jobben, blitt avvist av venner, blitt ensomme på grunn av sin væremåte, havnet på kant med loven som følge av mangel på respekt for grenser og regler og så videre. Det er altså først når konsekvensene av ”dårlig oppførsel” blir påtrengende, at man kan forvente at mennesker med denne leveregelen begynner å se litt mer på egen væremåte.

 

Kjennetegn på impulsiv selvberettigelse

I boken til Young og Klosko listes det opp en del kjennetegn på den negative leveregelen som her kalles impulsiv selvberettigelse.

  • Du fullfører sjelden dine oppgaver på en skikkelig måte. Det kan blant annet føre til at du ikke utvikler deg karrieremessig. Til slutt havner du i en oppgitt posisjon hvor du føler deg utilstrekkelig på grunn av dine feilslag.
  • Andre opplever deg som uberegnelig og til dels uansvarlig. De kan gå lei og avbryte kontakten.
  • Livet ditt er kaotisk fordi du har store problemer med selvdisiplin og organisering av hverdagen. Det gir etter hvert en følelse av å sitte fast.
  • Du kan utvikle dårlige vaner i forhold til rus, røyk, mat, brus eller andre avhengigheter.
  • Du sliter med å sette deg eller oppnå langsiktige mål. Lite selvdisiplin, ”nødløsninger”, slett arbeid og minste motstands vei gir ikke de resultatene du hadde ønsket deg. Du oppnår ikke det du hadde ønsket deg av livet.
  • Kanskje befinner du deg stadig i en situasjon hvor du ikke har nok penger. Hvis du alt for ofte ”skylder” på dårlig økonomi som den største hindringen i ditt liv, kan det hende at din evne til å spare eller tenke langsiktig ligger som et mer grunnleggende problem.
  • Det er heller ikke usannsynlig at du i livet ditt opplever problemer med autoriteter. Det kan være lærere, foreldre, politi eller andre mennesker man er nødt til å forholde seg til. Impulsiv og ukritisk oppførsel i møte med autoriteter kan selvfølgelig få uheldige konsekvenser.
  • Eksplosivt raseri og sinne kan ha ført til at du støter viktige personer fra deg. Du risikerer å ende opp i en ganske ensom posisjon.

Årsaken til impulsiv selvberettigelse

I artiklene Egoisme – Jeg gjør som jeg vil og Lite selvdisiplin & bortskjemt skriver vi mer om opphavet til selvberettigelse. Her skal vi kort redegjør for en mulig forståelse for utviklingen av impulsive trekk og mangel på selvregulering i møte med andre. Impulsivitet oppstår gjerne hos barn som ikke lærer frustrasjonstoleranse. Det kan utvikles hos barn hvor foreldrene ikke stiller tilstrekkelige krav. Barnet får ikke ansvar og oppgaver, eller hvis de får oppgaver er det få eller ingen konsekvenser ved slurving og unnasluntring. Det kan dreie seg om oppvask, rydding, lekser og lignende. Foreldrene føler rett og slett ikke opp med de føringene som skal til for at barnet fullfører sine oppgaver. Dernest tillater foreldrene at barnet slipper unna med uansvarlighet, og barnet lærer at det går greit å unngå det som er kjedelig.

En del av disse symptomene og egenskapene faller sammen med det man av og til kaller for narsissisme. Noen vil mene at de som kvlifiserer innenfor kategorien selvberettigelse, også representerer det man kan kalle en narsissistisk personlighet. Vi skriver mer om narsissisme i disse artiklene:

Hvordan endre seg

Det er mest sannsynlig at de som leser dette ikke selv er egoistiske og hensynsløse, men at de kjenner eller bor sammen med en slik person. Hvis vi skal oppsummere den psykologiske grunntonen i denne leveregelen blir det omtrent slik: ”Jeg har rett og gjør som jeg vil, og det må andre takle”. Med et sånt utgangspunkt sier det seg selv at en egentlig forandring er utenfor rekkevidde. Likevel kan det være noen som har opplevd så mange negative tilbakemeldinger på sin væremåte at de ser nødvendigheten av å forandre seg. I så fall kan dette være noen nyttige tips.

  • Se først og fremst på fordelene og ulempene ved å sette egne behov i første rekke uten omtanke for andre. Lag en liste over fordeler og ulemper.
  • Hva går du glipp av når du gir opp eller sluntrer unna det som byr deg imot?
    Hva er fordelen med å holde ut kjedelige gjøremål på lengre sikt.
  • Selv om en kjedelig oppgave ikke fører til oppfyllelse av et langsiktig mål, er det viktig at du går inn for å påta deg kjedelige oppgaver likevel. Evnen til å holde ut noe som er kjedelig, er helt sentralt for livskvalitet. Eksempelvis vil pauser og fritid smake mye bedre etter at man har presset seg og holdt ut.
  • Bli mer bevisst de områdene hvor du ikke respekter grenser og regler.
  • Hvis du sliter med selvdisiplinering, kan det være greit å lage en liste over kjedelige oppgaver du vegrer deg for. Sett det vanskeligste på toppen. Jobb deg gradvis oppover i lista til du har klart å gjennomføre alt du synes er kjedelig.
  • Når du sliter med impulsivitet og følelsesutbrudd, kan det være nyttig å lage seg en time-out teknikk. Vær oppmerksom på at du kan overreagere eller uttrykke deg upassende i mellommenneskelige situasjoner, og når du merker at den emosjonelle temperaturen stiger inni deg, eller at du blir sint, ta en pause og forsøk å reflektere over den beste reaksjonen før du gjør eller sier noe.
  • Empati er noe man kan trene på, og dermed må du bevisst gå inn for å tenke gjennom hvordan andre tenker og føler i forhold til deg. Forsøk å ta mer hensyn til andres behov og følelser. Det gjør deg til et bedre menneske, og sekundært vil du gradvis oppleve å li bedre likt. Empati er helt sentralt for vår egen og andres lykke. Kanskje er det mye du ikke vet om “fordelene” ved empati og empatiens natur. Da foreslår vi at du leser denne artikkelen: Empati.

 

De dårlige unnskyldningene

Følgende er en liste over unnskyldninger eller fraser du kanskje bruker for å unngå forandring. Det er på sett og vis argumenter som du bruker for å ikke ta ansvar i eget liv eller skape en positiv forandring. Sjekk listen og se om noen av dine ”unnskyldninger” er nevnt.

  • Hvorfor skal jeg gjøre det som er kjedelig?
  • Jeg kan ta det igjen senere.
  • Folk må akseptere meg slik jeg er.
  • De andre overreagerer.
  • Jeg er spesiell og fortjener det.
  • Jeg passer på meg selv, så får andre passe på seg.
  • Det er sunt å få utløp for sitt raseri.
  • Jeg trenger ikke å øve. Jeg klarer meg på naturtalent.
  • Min partner kommer aldri til å gå fra meg.
  • Livet er morsommere når jeg gjør som jeg vil.
  • Jeg kan ikke hjelpe for det, jeg bare er sånn.
  • Sånn er jeg og det må folk godta.

Denne type unnskyldninger hjelper deg å fornekte realiteten. Det kan være ”politisk korrekt” og ”fengende” å si at alle fortjener å bli godtatt for den de er, men alt for ofte er dette en unnskyldning for å gjøre som man vil og være egoistisk. Man kommer sjelden videre i eget liv når man forlanger at andre skal være rause og aksepterende. Det er ved å tilstrebe raushet og omtenksomhet for andre, at vi gjør en virkelig forandring både for oss selv og andre. Noen ganger ser vi også at selvutvikling blir et egoistisk prosjekt hvor personen kjeler ved seg selv og sine egne behov uten omtanke for andre. Man gjemmer seg gjerne bak vennlig filosofi, yoga, helsekost og tilsynelatende ydmykhet, men ofte er dette et uttrykk for en egosentrisk agenda tilhørende den såkalte MEG-generasjonen. Dette er tema i artikkelen Selvutvikling eller egotripp?

 

Mer om endring av negative livsmønster

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

4 KOMMENTARER

  1. Dessverre er det noen som er kommet så feil ut at de ikke skjønner sitt eget beste, i ordets rette forstand! Spørsmålet er: “Hvis det hadde “gått et lys opp” for disse skadde egoene, ville ønsket om å gjøre noe med det være tilstede eller ville de fortsette å stikke hodet, som strutsen, i sanden…?! Grusom å leve i nær relasjon med- tapper kraften av deg og livet blir et enten eller- viser bare hva påvirkning, av de rundt, er med å styrer de implisertes liv…… Alt som gjelder personens egoområder går greit, men når det gjelder den andre er det alltid enkleste løsning-halvhjertete handlinger og knapt nok det, som råder.. hva blir feedbacken etterhvert da? Hvis hjertet derimot hadde vært like mye med når det gjelder den andre, ville denne føle seg betydnings-/verdifull- feedback= god, med den påvirkning det ville ha for alles hverdag! Dette er jo egentlig sunn fornuft, i tråd med Kant og oss “normale!” Hvordan kan dette være noe å gå i forsvar- og å angripe den andre for?! Dette er jo personer som selv er opptatt av å få tilfredsstillt egne behov-alle.. hva er det da som gjør dem blind for andres behov?! Empati er faktisk så enkelt som å se seg selv med den andres øyne og motsatt. så hva er problemet?! Følelsesmessig avflatete mennesker eller sagt på en annen måte: “Jeg har aldri opplevd et menneske som har unnet seg selv så mye samtidig som han har har fratatt den andre alt…” HUFF HUFF!

  2. Lillian May Synnøve Hansen Når en person alltid handler på impuls, sier det seg selv at alternativ og konsekvenstenkning ikke er aktuelt og påpeker den andre dette, er umodne forsvarsmekanisper som aggresjon og projisering våpenet/svaret eller annen umoden oppførsel som f.eks.” Skal du nå begynne igjen? Er du ikke ferdig med det gnaget? Hvis det er sånn du skal være så går jeg!” En atferd som minner mer om forelder og en oppløpen og trassig unge-/tenåring, altså ingen forståelse eller likeverdig dialog mellom to voksne og ansvarlige personer, men derimot spiller personen et stakkarslig offer i den neg. situasjonen han selv har skapt! Offer, ja, men av seg selv…= Egoismens pris.

  3. Ja, det lurer jeg også på? Likt ah/hd?
    Og forresten: tusen takk for disse artiklene! Jeg har endelig insett hvordan jeg er. Både lettet og lei meg.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here