Internettavhengighet

Internettavhengighet vurderes som en ny diagnose. Mindre sosial aktivitet og søvnmangel er noen av symptomene. For enkelte er nettet en flukt fra seg selv, sine følelser og livets utfordringer.

I dag diskuterer man i stadig større grad overdreven bruk av internett, og hvorvidt dette kan regnes som en form for avhengighet. Amerikanske fagfolk drøfter fortløpende hvorvidt man skal legge til Internet Addiction Disorder (IAD) til den Amerikanske Diagnosemanualen i 2012. Noen forskere er ikke enige i at internettbruk representerer en avhengighet, mange er ikke engang enige om definisjonen av avhengighet, og andre kritikere sier at det rett og slett ikke finnes nok forskning for å kunne måle hva som er ”normalt” bruk og hva som er overdrevet bruk.

I dag bruker den Amerikanske Psykiatriforeningen de samme kriteriene som brukes for å klassifisere patologisk gambling som en målestokk for internettavhengighet. Argumentene for dette er at verken gambling eller internett har en berusende effekt på linje med stoffer som narkotika og alkohol. For det andre er det ikke sikkert at man kan forstå overdreven internettbruk som en impulsiv handling, og den impulsive adferden forbundet med avhengighet medfører ofte en øyeblikksfølelse av eufori og lykke, noe internettavhengighet ikke nødvendigvis gjør (Duran, 2003). 

Hva er internettavhengighet?

Det finnes mange definisjoner på avhengighet. I artikkelen Internet Addiction Disorder: Causes, Symptoms,and Consequences definerer Jennifer R. Ferris avhengighet som:

a behavior pattern of compulsive drug use characterized by overwhelming involvement…with the use of a drug and the securing of the supply, as well as the tendency to relapse after completion of withdrawal.“ (Ferris, 2003)

Mange vil mene at avhengighet er et psykofysiologisk problem, noe som betyr at fenomenet både har mentale og fysiske komponenter. Internettavhengighet, som andre avhengigheter, fører blant annet med seg en slags økt toleransegrense for stoffet eller den avhengighetsskapende atferden. Med det mener man at det kreves mer og mer for å fremkalle den ønskede effekten. I forhold til internett betyr det som regel at man tilbringer stadig mer tid foran skjermen. Et annet karakteristisk trekk ved avhengighet er et innsnevret fokus. Det betyr rett og slett at stoffet eller den bestemte atferden, som surfing på nett eller facebook, tar overhånd og dermed går på bekostning andre viktige gjøremål. De fleste avhengigheter kan også eskalere til nivåer hvor de forstyrrer en normal livsførsel.

Det er på dette tidspunktet at avhengigheten får alvorlig innvirkning på akademiske, finansielle, arbeidsrealterte og sosiale aspekter av en persons liv. Til sist bør man nevne ulike former for abstinenssymptomer når man forsøker å kutte ut misbruket, enten det dreier seg om en avhengighetsskapende aktivitet eller et rusmiddel. Abstinens symptomene inkluderer for eksempel angst, irritabilitet, skjelvinger og lignende (Ferris, 2003).I forhold til internett er det først og fremst irritabilitet og uro som dukker opp dersom personen plutselig befinner seg i en situasjon uten internettforbindelse over litt lengre tid.

Den Amerikanske Psykiatriforeningen (The American Psychiatric Association  – APA) stiller foreløpig opp følgende kriterier for IAD eller internettavhengighet. Hvis en person har 3 eller flere av de følgende symptomer, kan de klassifiseres som internettavhengige:

  • Økt toleranse: Man trenger mer og mer tid for å oppnå tilfredsstillelse, eller den samme tiden man tilbringer på nett har mindre effekt eller oppleves mindre tilfredsstillende.
  • Tilbaketrekking: 2 eller flere av de følgende symptomene utvikles ved perioder uten tilgang til nett. Og disse ”abstinenssymptomene” er av en slik karakter at de påvirker personens sosiale eller personlige funksjoner: Psykomotorisk agitasjon (eksempelvis skjelvinger), angst, depresjon, humørsyke, tvangstanker, fantasier eller drømmer om internett, frivillige eller ufrivillige maskingskrivingsbevegelser.
  • Unngåelsesatferd: Internett brukes for å unngå eller lette symptomer som dukker opp når man ikke er på nett. Det er rett og slett internettbruk for å unngå abstinenssymptomer. Eller det kan være en flukt for å unngå å kjenne på ubehagelige følelser eller tanker som også ar til stede før internettavhengigheten tok til.
  • Økt bruk: Man er på internett oftere eller lengre enn man hadde tenkt.
  • Økt relatert bruk: Man bruker mer tid på aktiviteter som er relaterte til internett, som for eksempel å prøve ut nye nettlesere, oppsøke selgere, lese bøker om internett, planlegging eller organisering av datanedlastinger og administrering av ulike applikasjoner.
  • Forstyrrelser i daglige gjøremål: Viktige aktiviteter relatert til jobb og det sosiale livet reduseres.
  • Risiko: Internettbruk øker risikoen for at man går glipp av jobb- og utdanningsmuligheter, finansiell stabilitet eller andre sosiale og mellommenneskelige forhold. Personen ofrer andre aspekter fordi vedkommende ikke er i stand til å redusere sin internettbruk.
    (Ferris, 2003)

En nyere forskningsrapport avslører spesielt 4 karakteristiske trekk ved internettavhengighet (IAD). Jeg vil kort nevne disse, selv om flere av dem relaterer seg til ovenstående: 5

  • Irritabilitet og rastløshet når man forsøker å redusere eller stoppe internettbruk
  • Internett brukes for å komme seg unna eller mildne følelser av angst, depresjon, skyld, hjelpeløshet og andre problemer.
  • En som er avhengig av internett lyver om hvor mye tid vedkommende bruker på internett eller forsøker å skjule overdreven bruk.
  • Den som er avhengig av internett fortsetter på tross av høye avgifter og andre sosiale og relasjonelle kostnader.
    (Ferris, 2003)

APA (The American Psychiatric Association) har også en annen liste over ytterligere karaktertrekk forbundet med internettavhengighet:

  • Internettavhengige isolerer seg, noe som fører til redusert sosial aktivitet.
  • De er i forsvarsposisjon når det gjelder hvor mye tid de tilbringer på internett.
  • De lider av søvnmangel.
  • Den avhengige fortsetter å bruke internett på tross av gjentakende problemer som oppstår eller forverres av internettbruken.
    (Kennedy-Souza, 1998)

Det er mange ulike varianter av internettavhengighet, noe vi kommer tilbake til i senere artikler. Men generelt sett er det en del psykologer som mener at Internett på mange måter er tilgjengelig som en beleilig flukt fra en type sjelelige smerter vi ikke makter å ta innover oss. Sånn sett fungerer internettavhengighet som en tiltrengt distraksjon fra problemer vi ikke orker å stirre i hvitøyet.

De fleste av oss tilstreber å unngå sjelelige lidelser og uro. Vi ønsker å leve et liv i overskudd og balanse. Når vi merker et indre trykk eller en gryende mistrivsel i livet, forsøker vi gjerne å ignorere det. Istedenfor å undersøke det psykologiske ubehaget, ser vi en annen vei. Kanskje er det beleilig å se inn i skjermen, enten det er facebook, nettporno eller online spill som fanger oppmerksomheten og distraherer oss fra oss selv.

Ken Wilber (denne utg. 2001) påstår at mennesker som begynner å merke på ubehaget ved livet, samtidig er i ferd med å våkne opp til en dypere erkjennelse. Lidelsen er en hammer som kan slå våre illusjoner i stykker. Den indre smerten kan være et tegn på at vi lever utilfredsstillende. I så tilfelle er det viktig å lytte til disse signalene, men i vår kultur har vi en tendens til å gjøre det motsatte. Ved følelsesmessig smerte går vi gjerne til legen og ber om medisiner som ”fjerner” den ubehagelige følelsen, eller vi jobber døgnet rundt slik at vi unngår oss selv, eller vi drikker alkohol eller inntar andre rusmidler for å unnslippe den gryende fornemmelsen av ubehag ved livet. På den måten går vi glipp av verdifull informasjon vi trenger for å skape positiv forandring.

Wilber (Ibid.) påstår at det modige og livskraftige mennesker motstår fristelsen til å flykte, men isteden stirrer den indre og ubehagelige fornemmelsen i hvitøyet. Det handler om å møte smerten, leve smerten og deretter leve forbi smerten. I vårt samfunn tilstreber vi gjerne å unngå all smerte, og resultatet kan være et anspent liv på flukt fra oss selv. Internett representerer kanskje en slik flukt på linje med mange andre fluktveier som vi smaler under kategorien ”avhengighet”. Dessverre er bivirkningene av de fleste former for avhengighet ganske omfattende og plagsomme.

Kilder

Duran, Maria Garcia (2003, December 14). Internet Addiction Disorder. AllPsych Journal [online]. Hentet fra: http://allpsych.com/journal/internetaddiction.html

Ferris, Jennifer R. (2003). Internet Addiction Disorder: Causes, Symptoms and Consequences. Virginia Tech [online]. Hentet fra http://www.files.chem.vt.edu/chem-dept/dessy/honors/papers/ferris.html

Kennedy-Souza, Barbara L. (1998, July). Internet Addiction Disorder. Interpersonal Computing and Technology Journal [online] 6:1-2. Hentet fra http://www.emoderators.com/ipct-j/1998/n1-2/kennedy-souza.html

Wilber, Ken (denne utg. 2001): No Boundary: Eastern and western approaches to personal growth. Shambhala Boston & London. (Anbefales!)

 

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

6 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here