Internettforbannelsen

Ny teknologi gir nye muligheter, men det baner også vei for nye sykdommer. Vi lever i en stadig mer kompleks verden full av fantastiske fremskritt, men samtidig må vi tåle å bli syke på langt mer innfløkte måter enn tidligere generasjoner.

Internett og sosiale medier har en blitt en slags hjørnestein i det man kaller informasjonssamfunnet. Internett kan spre kunnskap og etablere forbindelser på tvers av alle grenser, gi oss tilgang til alle de store visdomstradisjonene og på sett og vis åpne en hel verden av muligheter ved hjelp av noen tastetrykk. Mange kunne nevne uhorvelig mange fordeler knyttet til internett og sosiale medier, men medaljen har også sin bakside. I kjølevannet av menneskets økende bruk av nett og sosiale medier, dukker det kanskje opp noen «sjelelige lidelser» som vi ikke har sett tidligere. I denne artikkelen skal vi først se litt på forekomsten av såkalt «internettavhengighet», og deretter drøfte noen årsaksfaktorer i forhold til nettbruk generelt og sosiale medier spesielt.

Mot slutten av artikkelen følger vi et resonnement som hevder at internett og sosiale medier kan gjøre mennesker dummere, mer overfladiske, avhengige, følelsesmessig avstumpede, ukonsentrerte, hyperaktive og i tillegg kan det hende at sosiale medier gir mennesker et nærmest bulimisk forhold til uvesentlig informasjon.

Forekomst av internettavhengighet

Det er ikke så lenge siden man assosierte internettavhengighet med datanerder og hackere. I dag er denne typen avhengighet langt mer utbredt. Det er vanskelig å finne pålitelige statistikker, men noen mener at det finnes så mange som 2 millioner internettavhengige over hele verden (Rhea, Dave, 2009) Andre rapporter foreslår at tallene er enda høyere: mellom 1.4 og 17.9% av ungdommer kan være avhengige (MacMillan, Amanda, 2009).

I de områdene hvor man har undersøkt problemet, viser det seg at Asiatiske land har noen av de høyeste forekomstene av Internettavhengighet, og den første klinikken for å behandle Internettavhengighet åpnet i Kina i 2005. Xinhua Nyhetsbyrå rapporterer at omtrent 10% av Kinas 253 millioner Internettbrukere har en eller annen form av Internettavhengighet (Schwankert, Steven,2008).

I Sør-Korea har man estimert at 4% av barn kan lide av en form for Internettavhengighet, og Kinesiske estimater varierer fra 2-15%. I USA estimerer man at 1 av 8 voksne lider av Internettavhengighet (Christakis, Dimitri A. & Moreno, Megan A.,2009). Men disse tallene er allerede gamle, og det er vel liten grunn til å tro at vår internettbruk har dempet seg de siste årene.

Dr. Dimitri Christakis frykter at internettavhengighet kan bli en av de mest kroniske barnesykdommene. Internett er allerede blitt en viktig bærebjelke i vår kultur, og i dag er det tilgjengelig stort sett over alt ( MacMillan, Amanda, 2009).

Psykiateren Jeffrey Goldsmith er blant de som mener at tendensen til isolasjon, individualisme i høysetet og sosialisering mediert av teknologi er et faremoment ved det moderne samfunn. Etter hvert som vi mister den mellommenneskelige stimuleringen, som vi i følge Goldsmith kun kan få fra direkte personlig kontakt, så risikerer vi at alle etter hvert kommer til å lide av en sosial sykdom forårsaket av teknologi. Noen forskere påstår at de som bruker internett mye rapporterer om en høyere grad av ensomhet enn de som bruker internett sjeldnere (Kennedy-Souza, 1998).

Hva er Internettavhengighet?

Det er imidlertid en del uenigheter knyttet til hva man kan kalle en avhengighet. Mange mennesker har store lidenskaper de bruker mye tid på uten at man klassifiserer det som avhengighet. I dag diskuterer man i stadig større grad overdreven bruk av internett, og hvorvidt dette kan regnes som en form for avhengighet. Amerikanske fagfolk drøfter fortløpende hvorvidt man skal legge til Internet Addiction Disorder (IAD) til den Amerikanske Diagnosemanualen. Noen forskere er ikke enige i at internettbruk representerer en avhengighet, mange er ikke engang enige om definisjonen av avhengighet, og andre kritikere sier at det rett og slett ikke finnes nok forskning for å kunne måle hva som er ”normalt” bruk og hva som er overdrevet bruk.

Internett som en flukt fra «seg selv»

For at man skal kalle noe en avhengighet, og dermed implisere noe som er overdrevent i patologisk forstand, bør det vel ligge noe mer en lidenskap bak «avhengigheten». I forlengelse av dette er det noen som snakker om Internett som en flukt fra hverdagslivets utfordringer eller følelsesmessig smerte. Mennesker har på mange måter en tendens til å unngå smerte og ubehag så langt det lar seg gjøre. Når livet møter oss med motgang eller vi merker et indre ubehag av følelser vi helst ikke vil forholde oss til, hender det ofte at vi forsøker å se en annen vei. Istedenfor å legge merke til følelser, forstå dem og bruke dem som veivisere i våre små og store livsprosjekter, har vi en tendens til å styre unna smertefulle følelser, rett og slett fordi det er ubehagelig. Fra et psykologisk perspektiv er dette svært uheldig. Vårt indre liv av tanker og følelser er noe vi må forholde oss til. Følelsene er signaler som forteller oss viktige ting om oss selv, den ytre verden, våre relasjoner og måten vi lever på. Dersom vi unngår alle signaler somvirker ubehagelige, er det litt som å kjøre bil med bind for øynene.

For å unngå psykisk ubehag, har mennesker gjerne forskjellige strategier hvor de nærmest distraherer seg selv eller flytter oppmerksomheten fra det indre ubehaget til noe annet. I situasjoner hvor man ikke lenger klarer å holde den indre uroen på avstand, hender det også at mennesker går til sin lege og ber om medisiner som demper følelsene. Det kan igjen representere en ganske uheldig strategi hvor vi unngår den smerten vi med fordel burde forholde oss til på en annen måte. Når vi først begynner å unngå signaler og ubehag fra vårt indre liv, begynner vi på en flukt fra oss selv som gradvis vil anspore oss til en ganske anstrengt livsførsel. Psykiske spenninger vil bygge seg opp, og vi må stadig bruke mer energi på å «unngå oss selv». I denne forbindelse kan det hende at Internett tilbyr en hel verden av «selvforglemmelse» hvor vi kan surfe av sted fra psykisk ubehag. Internett kan fungere som verdens største shoppingsenter hvor et underliggende følelsesmessig ubehag kanaliseres ut i tilegnelse av nye ting og gjenstander. Gamling og dataspill er en annen mulighet på nett som kanskje kan dempe en følelse av tomhet, mangel på nettverk og sosiale forbindelser. I de sosiale mediene kan vi konstruere og rekonstruere vår identitet og kanskje bli den lykkelige varianten av oss selv, snarere enn den mismodige og usikre karakteren vi er i ferd med å rømme fra. Nettet er også fullt av stykkevis og delt informasjon som driver oss videre i et hektisk og galopperende jag etter nye oppdateringer, noe som gjerne går på bekostning av ettertanke og vår evne til å føle og kjenne etter. I verste fall blir Internett en verden som tilbyr en finurlig psykisk unnvikelsesmanøver som gradvis etablerer seg som en avhengighet.

Internett kan gjøre oss avhengige, overfladiske, hyperaktive og rastløse

I tillegg til de mer eksistensielle forklaringene på Internetavhengighet, finnes det en del forskning på hjernen i forhold til utviklingen av avhengigheter. Vi er blant annet utstyrt med et søkesystem som sørger for en slags målrettet aktivitet. Søkesystemet er på sett og vis en del av den emosjonelle motoren som sørger for at vi engasjerer oss i våre små og store livsprosjekter. Hjernen er full av systemer som samarbeider på finurlige måter, og tett på søkesystemet ligger det såkalte lystsystemet som koder for velbehag og tilfredsstillelse ved måloppnåelse. Søkesystemet driver oss mot et mål, og ved måloppnåelse aktiveres gjerne lystsysemet som sørger for opplevelsen av velbehag. Hjernen ser ut til å være mer gjerrig på mekanismer for velbehag og lyst, noe som betyr at de fleste opplever veien mot målet som mer tilfredsstillende enn selve måloppnåelsen. Det er for eksempel slik at dyr heller vil lete eller jakte etter sin egen mat fremfor å bli servert. Forskning på finansfolk viser at de opplever mer velbehag ved muligheten for økonomiske vinninger enn ved selve innkasseringen.

Jaak Panksepp er en kjent nevroforsker som mener at ønsket om å jakte ikke bare eksisterer for å tilfredsstille fysiske behov, men at vi også begeistres av abstrakte og uhåndgripelige belønninger på samme måte. På nett er det jakten på informasjon og nye oppdateringer fra sosiale medier som har en tendens til å fange folk foran skjermen.

En hund som får en godbit vil logre med halen i håp om å få mer. Søkesystemet aktiveres og dopamin skilles ut som et slags kjemisk bakteppe. På samme måte kan det tenkes at mennesker aktiveres når de blir presentert for bruddstykker av informasjon. Facebook, Twitter, Snapchat og andre sosiale medier bombarderer oss daglig med mer eller mindre uvesentlig informasjon. Internett blir på sett og vis det moderne menneskets nye jaktmarker. Her jakter vi på mening, forståelse, samhandling og andre aktiviteter som kan gi livet en slags fylde. Problemet er at våre jaktmarker er så proppfullt av informasjon at søkesystemet på sett og vis løper løpsk. Overfloden av informasjon fanger vår oppmerksomhet og trekker oss gjennom World Wide Web i en slags fråtsende forvirring. Vi blir sittende foran skjermen å logre, mens vi venter på nye oppdateringer fra facebook.

Informasjonsbulimi

I kjølevannet av dette kan man kanskje skimte flere potensielle problemer. Vi bruker stadig mer tid på nett, og vi konsumerer uhorvelige mengder av informasjon. Vår atferd på natt kan muligens beskrives som mer eller mindre bulimisk. Gradvis utvikler vi en form for informasjonsbulimi hvor vi sluker informasjon uten ettertanke eller følelser. Deretter spyr vi det ut i en annen publiseringskanal uten dybde eller innsikt.

Noen mener at vi forholder oss til informasjon på en måte som skader våre leseevner. Vi blir «dekodere» av informasjon og vår oppmerksomhet stykks opp i stadig kortere intervaller. I så henseende kan man forestille seg at dette er noe som både underbygger en form for hyperaktivitet og skader vår evne til konsentrasjon og oppmerksomhet.

I tillegg kan man forestille seg at en «informasjonsdekoder» lidende av «informasjonsbulimi» mister både dybde og følelse i sitt forhold til informasjonen som konsumeres. Even til å sette seg inn i et stoff på en mer inngående måte, se sammenhenger, reflektere og opptrene en form for dybdeanalyse kan se ut til å forsvinne i informasjonssamfunnets overflod. I verste fall blir vi dummere og mer overfladiske på denne måte.

På den ene siden er Internett en fantastisk berikelse som åpner for en informasjonsstrøm og kunnskapsformidling på tvers av alle grenser. Langt de fleste har nå tilgang til alle verdens visdomstradisjoner ved hjelp av noen få tastetrykk. En slik utvikling kunne økt vår evne til å innta mer nyansere perspektiver og øke vår innsikt, forståelse og omtenksomhet for kloden og menneskene som helhet. Men man kan også tenke seg at den overdådige informasjonsstrømmen gjør oss følelsesmessig avstumpede. Sensasjonalisme og prangende overskrifter konkurrerer om vår oppmerksomhet på nett, og kanskje blir vi fanget i en kryssild av tabloide fraser som langsomt gjør oss numne og likegyldige.

Noen sier at det som ikke kan formidles i en Twitter melding, blir ikke hørt. I takt med denne utviklingen blir språket forkortet og feilstavet. Dersom en forringet variant av språket sniker seg inn i vår kommunikasjon på flere områder, kan man også forestille seg at det vil være ødeleggende for menneskets innsikt og omtanke. Det er sannsynlig at et nyansert og rikt språk vil bade tilværelsen og vår forståelse i detaljer og innsikt, mens et fattig språk kan begrense en dypere forståelse og gjøre oss mer overfladiske.

Nytteløs oppførsel av denne typen vil man ikke se hos ville dyr. En villkatt vil ikke jage på måfå på grunn av overstimulering som fører til kortslutninger og hyperaktivitet i søkesystemet.

Den tyske filosofen Habermas snakker om utviklingens dialektikk. Det betyr at utvikling ofte fører med seg både muligheter, men også ulemper. Internett har beriket mennesket på veldig mange måter, men samtidig er det sannsynlig at vi kommer til å lide av noen innfløkte bivirkninger. La oss håpe at sosiale medier først og fremst fremmer menneskets raushet og en form for delekultur som skaper positiv samhandling. La oss håpe at vi ikke går vill i informasjonsjungelen, men klarer å navigere uten å miste vårt gangsyn. La oss håpe at kaoset av uvesentlige oppdateringer i sosiale medier ikke gjør oss avhengige, overfladiske eller henleder oss til informasjonsbulimi. La oss håpe at vi fortsetter å lese mer enn overskrifter og at vi ikke mister evnen til å fordype oss. I verste fall blir fremtidens intellektuelle de som leser Se & Hør, hvor man må forholde seg til tre setninger etter hverandre om samme tema, noe som ville være både trist og farlig for menneskeheten.

Kilder

Christakis, Dimitri A. and Moreno, Megan A. (2009). Trapped in the Net. Archives of Pediatric and Adolescent Medicine [online] 163 (10): 959-960. Hentet fra http://www.netaddictionrecovery.com/the-problem/internet-addiction/210-trapped-in-the-net.html

Kennedy-Souza, Barbara L. (1998, July). Internet Addiction Disorder

MacMillan, Amanda (2009, October 5). Internet Addiction Linked to ADHD, Depression in Teens. Health.com [online]. Hentet fra http://www.cnn.com/2009/HEALTH/10/05/depression.adhd.internet.addiction/index.html

Rhea, Dave (2009, November 24). Popularity of social media sites magnifies Internet addiction. The Journal Record [online]. Hentet fra http://journalrecord.com/2009/11/24/popularity-of-social-media-sites-magnifies-internet-addiction/

Schwankert, Steven (2008, November 10). China defines Internet addiction. IDG News Service [online]. Hentet fra http://www.itworld.com/internet/57549/china-defines-internet-addiction

Av Sondre Risholm Liverød
Psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi
WebPsykologen.no