Kreativ psykologi, LSD og psykose

Sosiale konvensjoner kan låse oss fast til stereotype verdensanskuelser som ikke stimulerer utvikling og kreativitet. Noen mener at psykedeliske stoffer kan "åpne bevisstheten", mens andre advarer mot psykose.

Man kan avvise bruk av psykedeliske stoffer på flere grunnlag. En av hovedinnsigelsene er uforutsigbare bivirkninger, noe som også er beheftet med uenigheter i forskningsmiljøet. En radikal stemme i debatten fra syttitallet heter Lester Grinspoon. Han er professor emeritus (pensjonert professor) i psykiatri ved Harvard Medical School. Han har skrevet flere bøker, med en liberal undertone, som adresserer bruken av narkotiske stoffer. I boken Psychedelic Drugs Reconsidered (1979) gir han en definisjon av psykedeliske medikamenter som på mange måter nedtoner eventuelle “giftige” bivirkninger:  

A psychedelic drug is one which has small likelihood of causing physical addiction, craving, major physiological disturbances, delirium, disorientation, or amnesia, produces thought, mood, and perceptual changes otherwise rarely experienced except perhaps in dreams, contemplative and religious exaltation, flashes of vivid involuntary memory and acute psychoses”. (p. 9).  

Her møter vi en ganske frisinnet definisjon av psykoaktive preparater som fremhever stoffenes bevissthetsforsterkende eller utvidende egenskaper. Stoffet kan muligens brukes som en slags modellpsykose og bibringe et verdifullt innblikk i den psykotiske bevisstheten. Det er også mulig at stoffene kan vise vei til ukjente utmål i den menneskelige bevissthet, men å betrakte dem som en kjemisk nøkkel til ”himmelriket” eller en versjon av Nirvana, er sannsynligvis en litt prematur forestilling.  

Salvador Dali i en stolForherligelsen av den psykedeliske opplevelsen på seksti og syttitallet fikk etter hvert sin blåmandag, og mye av entusiasmen avtok når man så konsekvensene av ukritisk håndtering av stoffene. Bivirkningene er fremdeles ikke kartlagt godt nok, men bruken av LSD verserer ofte blant mennesker som også bruker andre rusmidler, noe som ofte resulterer i en blanding av narkotiske stoffer og psykososiale problemer, som etter hvert tegner et sørgelig og problematisk bilde, hvor LSD er en av flere komponenter.  

Det er også sannsynlig at indusering av uvanlige bevissthetstilstander kan etterlate en slags mental forvirring hos mennesker som i utgangspunktet sliter med å finne en integrert sammenheng mellom seg selv og sine omgivelser. Det er alltid vanskelig å være blant de få som har beveget seg ut av ”Platons hule”. Hvis man ønsker å utforske livet utenfor hulen, er det sannsynligvis lurt å ta ett skritt av gangen slik at man ikke forstrekker seg og mister fotfestet.  

Dette er også konklusjonen til den kreative tenkeren og teoretikeren Robert S. De Ropp. Han brukte nesten hele sitt liv på leting etter ”bevissthetens høydepunkt”, og underveis oppdaget han at LSD avstedkom en illusorisk og utilfredsstillende vei til bevissthetens hemmelige landskaper. De Ropp snakker mye om det han kaller kreativ psykologi. I bunn og grunn er han på jakt etter skaperkraften i menneskets psyke, og for å skape noe nytt, må man bevege seg ut av det bestående på en eller annen måte. Slike bestrebelser krever at man våger å slippe taket i de konvensjonelle rekkverkene vi har etablert overalt i vår sosiokulturelle sfære. Hvordan kan eksempelvis en mann som Einstein bevege sin bevissthetskraft så langt utover våre alminnelige forestillinger? Hva er det som fører han ut mot kvantefysikken når det er få eller ingen retningsgivende markører som egentlig peker i den retningen fra før? Psykedeliske preparater river vitterlig ned alle de sosiale rekkverkene som vi støtter oss til i det daglige, men spørsmålet er om de ”nye erkjennelsene” vil ha noe sted å ”bo” hvis ikke vi har et mentalt maskineri som har bevissthetskapasitet nok til å forvalte en slik ”annerledes opplevelsesmodus”.  

Hvis vi for et øyeblikk inntar en kulturhistorisk eller marksistisk bevissthetsoppfattelse, altså en antakelse om at bevisstheten befinner seg i interaksjonen mellom det psykologiske (åndelige) og det materialistiske, er det åpenbart at de psykedeliske opplevelsene fra sekstitallet har satt tydelige spor på et kulturelt nivå. På mange måter har bevissthetsopplevelser influert av LSD (eller ”åndelige” åpenbaringer om man vil) ”materialisert” seg i kulturen. Innenfor musikken er det kanskje mest fremtredende. Mange av de banebrytende artistene innenfor populærmusikk har angivelig endret sitt musikalske uttrykk etter opplevelser på LSD. The Beatles, The Doors (en gruppe som faktisk oppkalte seg selv etter boken til Huxley), The Grateful Dead, Neil Young og Bob Dylan er bare noen få musikalske banebrytere som har skapt iørefallende høydepunkter som utvilsomt har vært med på å bevege musikken i nye retninger.”We all live in a yellow submarine” er en kjent strofe fra en Beatles melodi. Muligens er det ikke direkte psykedelisk, men at verden er en gul ubåt fremstår i alle fall som et merkverdig syn på tilværelsen.  

Det samme gjelder innenfor kunst og litteratur. Muligens er det få mennesker som evner å inkorporere psykedeliske bevissthetstilstander på en konstruktiv måte i sin egen psykologi, men det er til gjengjeld mange eksempler på at psykedeliske erfaringer nedfelles i kulturen og dermed har fungert som en nyskapende faktor i denne sammenheng. Dog er det sannsynlig at LSD veiledet av Tibetansk buddhisme i regi av Timothy Leary og kolleger, i beste fall må betraktes som et vågalt prosjekt. (Se artikkelen Psyken og psykedeliske stoffer). Det er mye som tyder på at selvutvikling fortrinnsvis bør foregå på ”redelig” vis uten kjemiske katalysatorer, men som vindu mot bevissthetens yterpunkter (jf. The door of perception), representerer stoffene sannsynligvis et verdifullt bidrag. (Se artikkelen Psykedeliske stoffer og selvutvikling).  

Dette er omtrent en slik konklusjon vi finner i moderne nevropsykologi rundt spørsmålet om psykofarmakologisk behandling av mentale lidelser. De fleste psykiske problemer akkompagneres av en nevrokjemisk ubalanse, hvorpå medikamenter kan vær en behjelpelig intervensjon i behandlingsprosessen. Solms og Turnbull (2004) representerer den nyeste forskningen fra det tverrfaglig orienterte tidsskriftet Nevro-Psychoanalysis, og i boken Hjernen og den indre verden finner man flere betraktninger av medisiner som et vindu mot pasientens forbedringspotensial, men samtidig en påstand om at medisiner alene ikke på noen måte forandrer pasientens objektrelasjoner eller psykologiske støpning, hvorpå den naturlige konklusjonen er at medisiner er nyttig som stabiliseringsverktøy for å komme i en posisjon hvor pasienten evner å skape en ny og fasciliterende kontakt med det sosiale miljøet. Det er først gjennom korrigerende erfaringer med omgivelsene at pasienten kan huse nye oppfattelser og konstruktive selverkjennelser med varig innflytelse på sin livsførsel. På tilsvarende vis kan ikke LSD føre deg til en varig ”nirvanaaktig” tilstand, men muigens gi deg et glimt av hva det innebærer.  

For å konkludere denne artikkelen om psykedeliske midler vil jeg sitere De Ropp. Han har vært en slags autoritet på området, og det er ingen tvil om at han har viet mye intellektuell kraft til studiet av bevisstheten, men også mulighetene som LSD bibringer i forhold til spesielle bevissthetstilstander. Hans endelige synspunkt oppsummeres i følgende sitat:  

”The high ends of Creative Psychology can no more be attained by taking drugs than the high ends of art can be achieved by slopping paint about at random. There are those who insist that such slopping is art. There are those who insist that pill swallowing can lead to higher consciousness. Both are wrong.” (De Ropp, 1968, denne utg. 1974, p. 43).   Dette er selvfølgelig et verdiladet utsagn, og for- og motargumentene i denne debatten er mange og lange. Psykedeliske stoffer har utvilsomt hatt en betydning i forhold til utforskning av den menneskelige bevissthet, og min hensikt i denne sammenheng er først og fremst å poengtere at forskningsmiljøet og teoretikerne på dette området antar at menneskets bevissthet har mye større kapasitet og langt større muligheter enn det vi bruker i vår hverdag.Tanken er at mennesket psykologisk sett har store muligheter til utvikling og vekst. På WebFilosofen har vi drøftet dette mer inngående i en artikkel som heter Slipp Psyken fri. Her presenteres myten om den gale kongen som nettopp er en metafor på hvordan mennesket lever innskrenket og åndelig ”trangt” i forhold til hva vi egentlig har mulighet til.  

Timothy Leary
Timothy Leary

Dette er selvfølgelig en spennende ide som vi også finner i andre retninger innenfor kreativ psykologi. Tanken er på sett og vis at vår konformitet og de fellesmenneskelige konvensjonene låser oss fast i bestemte verdensanskuelser som er så stereotype at de ikke evner å stimulere oss mot høyere nivåer av bevissthet. Her låser eventuelt LSD opp ”the door of perception”, men feltet har som nevnt vært belastet på grunn av en slags overivrig holdning på sekstitallet og syttitallet. Den ukontrollerte bruken av stoffet skapte rett og slett problemer. I kjølevannet av disse erfaringene ble det etablert en massiv motstand mot psykedeliske stoffer og forskning ble helt eller delvis nedlagt. Høsten 1966 ble stoffet forbudt i USA og deretter i andre deler av verden. LSD kom inn på FNs narkotikaliste sammen med andre psykedeliske stoffer. Feltet ble lagt dødt i ganske lang tid og Timothy Leary med kompani ble satt i fengsel. I 2007 og 2008 har det imidlertid blitt åpnet enkelte nye vitenskapelige forskningsprogrammer som omfatter LSD ved universiteter i flere land, blant annet Sveits, Israel og USA.    

Andre artikler om Psykedeliske stoffer

 Denne artikkelen tilhører en serie på fire artikler om psykedeliske stoffer i forhold til psykologi. Artiklene fokuserer på ulike aspekter og kontroverser i forhold til bruk av psykedeliske preparater. Se de andre artiklene:

 

Kilder:

De Ropp, Robert S. (1974). The Master Game. Picador edition, Pan Books Ltd., London.

Grinsponn, Lester & Bakalar, James B. (1979). Psychedelic Drugs Reconsidered, Basic Books.

Solms, Mark & Turnbull, Oliver. (2004). Hjernen & den indre verden – de subjektive oplevelsers nevrovidenskabelige grundlag. Kjøbenhavn: Akademisk Forlag.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød

WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

6 KOMMENTARER

  1. Hei og takk for veldig friskt innspill. Tydelig at du allerede har gjort deg opp en del meninger om hvordan jeg driver denne siden, og det er leit å høre at du har et så negativt inntrykk. WebPsykologen forsøker alltid å stille med et åpent sinn, men ikke så åpent at hjernen faller ut (!) (for å sitere Dawkins). Når det gjelder psykedeliske stoffer, bevissthet og selvutvikling, har jeg vært interessert i dette feltet i mange år. Jeg har lest både Leary, Wilson, Ouspensky, Gurdjieff, Huxley og de Ropp med stort engasjement og interesse, men også med et kritisk blikk. Langt de fleste ”alternative” eller avantgarde og radikale tenkerne gjennom tiden har fundert over menneskets psyke og muligheten for å utvide sitt psykologiske landskap. Mange av dem skriver med store ord om psykedeliske stoffer, men de fleste konkluderer med at risikoen er for høy. Når alt kommer til alt må man sannsynligvis gå den lange veien for å utvikle seg selv. Det er få som mener at det finnes en ”kjemisk snarvei” eller en psykedelisk nøkkel som låser opp alle rommen i vår bevissthet. Dette er også WebPsykologens standpunkt i denne saken. Vi ser de kreative fordelene ved slike stoffer, men vil absolutt ikke anbefale folk flest å forsøke å utvikle seg ved hjelp av kjemiske preparater eller sopp, for den saks skyld. Sannsynligvis er det på den lange veien med selvransakelse, kontemplasjon og nysgjerrighet på livet at man finner seg selv, og ikke i LSD rus. Som kliniker har jeg møtt mange som i utgangspunktet tenkte at de fant seg selv gjennom rusen, men dessverre er det alt for mange som mister seg selv igjen neste blåmandag. At eksempelvis LSD har en slags ”åbenbarende” effekt på våre fastlåste virkelighetstunneler (for å sitere Leary) vil vi på ingen måte benekte. At det kan være et særdeles fruktbart supplement i en ”åndelig” og intellektuell utviklingsprosess, vil vi heller ikke betvile. Men poenget vårt er også at mange mennesker ikke er parate til slike psykologiske omveltninger, hvorpå problemene kan bli ganske store. Dermed støtter vi konklusjonen til mange av de mest respekterte fritenkerne på dette området, og legger til en liten advarsel når vi skriver om dette tema. Denne artikkelen er én av fire artikler om psykedeliske stoffer. En artikkel om Psykedeliske stoffer og selvutvikling finner du her: http://www.webfilosofen.no/artikler/psykedeliske-stoffer-og-selvutvikling/. Videre har vi en artikkel som heter Slipp psyken fri: http://www.webfilosofen.no/artikler/slipp-psyken-fri-frigjorelse/. Disse to artiklene ligger på vår søsterside http://www.WebFilosofen.no (og jeg vil legge til at denne siden ikke er mye hellig) Den siste artikkelen om psyken og psykedeliske stoffer finner du her: https://www.webpsykologen.no/artikler/psyken-og-psykedeliske-stoffer/.

    Jeg håper du kan ta en titt på disse, og kanskje finner du igjen noen av de perspektivene du selv har på denne saken. Det hadde vært hyggelig å hørt dine innspill her også, med eller uten en aggressiv tone.

    Vennlig Hilsen Sondre

  2. Jeg tenker bivirkningene med vår vestlige psyko farmaka
    er mye mer alvorlige en ettervirkningene fra psykedeliske droger.
    Denne artikkelen lukter av fordommer mot anvendelsen av en annerledes medisin som faktisk har hjulpet svært mange å fin…ne sæ sjæl.

  3. Hei Ådne! Det var leit å høre at du synes artikkelen lukter av fordommer. WebPsykologen forsøker alltid å stille med et åpent sinn, men ikke så åpent at hjernen faller ut (!) (for å sitere Dawkins). Når det gjelder psykedeliske stoffer, bev…issthet og selvutvikling, har jeg vært interessert i dette feltet i mange år. Jeg har lest både Leary, Wilson, Ouspensky, Gurdjieff, Huxley og de Ropp med stort engasjement og interesse, men også med et kritisk blikk. Langt de fleste ”alternative” eller avantgarde og radikale tenkerne gjennom tiden har fundert over menneskets psyke og muligheten for å utvide sitt psykologiske landskap. Mange av dem skriver med store ord om psykedeliske stoffer, men de fleste konkluderer med at risikoen er for høy. Når alt kommer til alt må man sannsynligvis gå den lange veien for å utvikle seg selv. Det er få som mener at det finnes en ”kjemisk snarvei” eller en psykedelisk nøkkel som låser opp alle rommen i vår bevissthet. Dette er også WebPsykologens standpunkt i denne saken. Vi ser de kreative fordelene ved slike stoffer, men vil absolutt ikke anbefale folk flest å forsøke å utvikle seg ved hjelp av kjemiske preparater eller sopp, for den saks skyld. Sannsynligvis er det på den lange veien med selvransakelse, kontemplasjon og nysgjerrighet på livet at man finner seg selv, og ikke i LSD rus. Som kliniker har jeg møtt mange som i utgangspunktet tenkte at de fant seg selv gjennom rusen, men dessverre er det alt for mange som mister seg selv igjen neste blåmandag.

  4. Om man sammenligner den ofte sanseløse rusen man får av alkohol med LSD “rus”,så sitter man igjen med et vrengebilde av den tilstand som LSD induserer.
    Bruk av psykedelisk medisin,er ingen snarvei som noen tror.
    Når man endrer oppfattelsen av… virkeligheten,rakner ofte verdensbildet i samme slengen og man må gradvis bygge seg opp igjen fra grunnen av.Man kan sammenligne effekten av psykedelisk terapi med å bli et barn igjen.Så dette er absolutt ingen quick fix,eller snarvei til åndelig opplysning.Men et kraftfullt redskap i hendene på kyndige folk,er det.

  5. Hei igjen Ådne. Jeg forstår ditt innspill og er vel til dels enig i flere av dine poeng. Det endrer imidlertid ikke min oppfattelse av konklusjonen, nemlig den at psykedelsike stoffer ikke uten videre bør anbefales eller distribueres fritt …til folk flest. Jeg vil heller ikke på noen måte stå for en slik anbefaling på vår hjemmeside.

    Jeg er imidlertid svært facinert av tanken på en ”kjemisk nøkkel” som på sett og vis restarter hele systemet og løsriver mennesket fra sine dogmer og innleirede erfaringsmønstre. Jeg er også fascinert av teoretikere som forguder psykedeliske preparater som en innfallvinkel til åndelige åpenbaringer.

    For å slippe inn i psykens esoteriske kammer, og våkne fra den åndsfraværende livsførsel som sosiale marionetter, tror faktisk en del avantgarde (og anerkjente) teoretikere at psykedeliske stoffer kan fungere som åndelige portåpnere. Likevel betrakter jeg det som veldig lite sannsynlig at selvutvikling ved hjelp av kjemiske preparater er den beste veien å gå. Det finnes veldig mange andre selvutviklingsstrategier som baserer seg på meditasjon, yoga, dyp kontemplasjon og andre mentale øvelser. Dersom vi skal forstå selvutvikling i lyset denne diskusjonen og artiklene jeg har postet på http://www.webfilosofen.no/, betyr det at målet er å utvide sin egen bevissthet. Det tror jeg er en verdifull og edel målsetning som langt de fleste hadde hatt glede av, men jeg tror bivirkningene, risikoen og omkostningene ved bruk av psykedeliske stoffer som ”åndelige veiledere” er for store til at det lønner seg å gå den veien. Du nevner en slags massiv regresjon til barnestadiet, noe som også er tilfelle ved enkelte typer psykose, og jeg vil kalle en slik dementering av ego for risikabelt. Jeg tror det finnes for mange mennesker som ikke tåler eller har psykologisk bagasje nok til å håndtere en slik kjemisk regresjonsreise. Og nettopp på den bakgrunnen vil jeg fremdeles opprettholde en politisk korrekt (kanskje fordomsfull) advarsel i forhold til lettsindig eller eksperimentell omgang med psykedeliske stoffer.

    Eller vil jeg takke deg for engasjementet her på siden. Det er særdeles godt med sterke meninger og friske innspill!

  6. På 60-tallet ble LSD benyttet i behandling av slkoholikere.
    Tror ikke dette var så effekfullt.
    LDS skal man ikke leke med. Det er et ganske farlig psykedelisk sroff som mange har “forsvunnet” i for evig.
    Når det gjelder psykofarmaka som behand…ling så ser jeg på det som en helt annen sak.
    At det blir misbrukt i behandling av pasienter er jeg ganske overbevist om, men noen trenger det faktisk.
    De med ubalanse av seretonin trenger det. At det ikke måles mer er jo dessvere med på å bruke unødvendig medisin til mange.
    Om man har ubalanse av seretonin i hjernen kan psykofarmaka hjelpe til med å få en balanse.
    Da er det på sin plass at det brukes.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here