Ekte Lykke ifølge Eckhart Tolle

Selv om vi i et heldig øyeblikk føler oss lykkelige, så er det som regel en midlertidig følelse, og plutselig befinner vi oss atter en gang i den hverdagslige sumpen av stress, frykt, tvil og angst.

Har du noen gang lurt på hvorfor lykke er så flyktig, og uansett hvor mye du reiser rundt, samler opp ting og tjener penger, så føles det likevel som om den varige lykken er uoppnåelig. Selv om vi i et heldig øyeblikk føler oss lykkelige, så er det som regel en midlertidig følelse, og før vi vet ordet av det, befinner vi oss atter en gang i den hverdagslige sumpen av stress, frykt, tvil og angst. Hva er så nøkkelen til evig lykke? Er det oppnåelig i løpet av et liv? Må vi tilbringe flere tiår i et kloster i Tibet eller ved en ashram i India for å oppnå dette? Ikke nødvendigvis.

Hele historien

Det er vårt eget Ego som stadig skaper nye historier og labyrintiske plott  som på finurlig vis forhindrer lykke. Ego lurer oss med på stilltiende forestillinger om at lykke først kan oppnås når vi får ”dette” eller oppnår ”dette”. I tillegg forsøker Ego å overbevise oss om at vi ikke kan slå oss til ro på grunn av episoder som har skjedd tidligere, men samtidig kan man ikke gjøre om på fortiden, og dermed er vi fanget i Egos konspiratoriske spillfekterier. I denne mentale prosessen er vi ofte fastlåste på en måte som frarøver oss lykke.

Ekte lykke og indre fred henger nøye sammen med vår evne til å akseptere og bifalle virkeligheten – eller Nåtiden – Nuet. Buddha kalte dette for ”livets realitet” eller ”livets sanne ansikt” eller rett og slett ”Væren”, og motsetningen til denne realiteten eller umiddelbare Væren er paradoksalt nok funksjonene i vårt eget Ego. En mengde psykiske lidelser tar bolig i mennesket når Egoet lykkes i å frata sinnet sin rette plass – nåtiden. Det er dette mentale lurendreieriet som holder Ego i gang, og som igjen skaper mer lidelse og negativitet. Dette er en dødelig nedadgående spiral og så godt som alle mennesker er fanget i den. Spør deg selv dette: Hvor mange ganger har du lagt merke til at mennesker gjør nettopp det de dømmer andre mennesker for å gjøre? Hvor mange ganger har du forsøkt poengtere denne ”dobbeltmoralen”, men kun blitt møtt med fornektelse, smarte begrunnelser, sinne og narraktige argumenter? På en større skala; har du lagt merke til at dette fenomenet ikke gjelder bare enkeltpersoner, men også grupper, politiske partier, religioner, regjeringer og organsisasjoner?

For å få slutt på denne onde sirkelen, ensporede forestillinger om rett og galt, og en forfalsket oppfattelse av lykke, så må du først og fremst ta fullt ansvar for det som skjer NÅ. Glem alt det andre og spør deg selv: ”Hva føler jeg akkurat NÅ?” Deretter må du bli oppmerksom på din innvendige ulykkelighet og negativitet. Forsøk også å legg merke til stemmene som begrunner denne ulykkeligheten. Å ikke være klar over eller oppmerksom på funksjonene i ditt indre ”Jeg”, er som å sovne ved rattet når du kjører i høy hastighet. Å bli oppmerksom på disse indre Ego-konstruksjonene gir deg derimot makt tilbake, og det gir deg muligheten til å ta ansvar og velge lykke og indre fred på tross av egoets onde kontroll. Denne typen indre frihet, frihet fra Egoets regimer, er ikke noe som kommer til å hende i framtiden, det er NÅ. For å sitere den kjente livsfilosofiske veilederen Eckhart Tolle: “Du kan ikke finne deg selv i fortiden eller framtiden. Du kan kun finne deg selv i NÅTIDEN. De som søker etter det spirituelle leter etter selvrealisering eller opplysning i framtiden. Å være en søker betyr at du trenger framtiden. Dersom du tror på dette, blir det en realitet. Du trenger tid for å innse at du ikke trenger tid for å være den du er.” (Tolle 2004, kap. 5).

 

Egoets kjerne og dets underfundige innretninger

Frykt og tanker basert på grådighet forkledd som ”Jeget” eller ”personligheten” er egoets kjerne. Dette er det mentalt konstruerte ”Jeget” som alltid er på utkikk etter muligheter (ekte eller innbilte) for å bli større og viktigere. Dette forklarer også Egoets vanvittige avhengighet av framtiden. I tillegg forklarer det hvorfor Egoet stort sett betrakter nåtiden som en midlertidig holdeplass på vei til målet, og når man endelig har oppnådd dette målet, presenterer egoet et nytt mål litt lenger fremme. Egoet bruker vanligvis separering og konflikt for å forsterke identiteten sin. Dette er ”oss-mot-dem”-syndromet. Vi definerer oss i konflikten eller ubehaget som for eksempel; “Alt er ikke som det skal akkurat nå, men om litt har jeg fikset det og da…” Men disse eggende konfliktsituasjonene som driver oss videre mot nye mål, er rett og slett egoets finurlige selvopprettholdende mekanisme som volder oss smerte, stress og et konstant ubehag. Utsagn som ”troende mot ikke-troende” er nærmest klisjeer. Har vi ikke sett at nasjoner, religioner, organisasjoner og stammer finner sin følelse av identitet ved å motsette seg en annen gruppe mennesker? Noe å tenke på: Hvem ville de troende være uten de ikke-troende?

Verdien av å være oppmerksom på seg selv og ”Nåtiden”

Å investere engasjement og oppmerksomhet på denne “vrangforestillingen” iscenesatt av Ego, rett og slett oppdage dens “falske” vesen, vil anspore oss mot en dypere, uforgjengelig, mer utilknyttet og fredfull tilværelse som kan kalles det opphøyde ”Jeg”. Denne typen ”uforfalsket” bevissthet er uavhengig av fellene som lurer i den eksterne verdenen. Den er mye mer intelligent. Dens glede er betingelsesløs. Dens fredfullhet er dyp og evigvarende.

Operer ut fra dette nivået av selvbevissthet mens du utfører dine daglige gjøremål, og la være å betrakte nåtiden som et middel for å nå et mål i fremtiden. Gjør handlingen viktigere enn resultatet av handlingen. Framtiden ankommer ikke med et lykkelig liv – livet vårt skjer alltid NÅ. Når du lever på denne måten, her og nå, betyr det at du har akseptert livets realiteter, du har skjønt hva Buddha mener med Væren, og du har forstått hvor uhensiktsmessig det er å kjempe imot eller krangle med det som oppstår i Nuet.

Jeg er ikke mine tanker, følelser og erfaringer. Jeg er ikke innholdet i livet mitt. Jeg er Livet. Jeg er stedet hvor alt skjer. Jeg er bevissthet. Jeg er Nåtiden. Jeg Er.” (Tolle 2004, kap. 4).

 

Finn sannheten ved å skrelle bort alle mistak

Det er verdt å fremheve at en sann spirituell veileder ikke vil være interessert i å selge deg hans eller hennes tro, regler, intellektuelle teorier og ideer. Den ekte essensen av lykke (og til og med spiritualitet) har ingenting å gjøre med tanker, ord og meninger; det har imidlertid alt å gjøre med den alltid tilstedeværende, uanfektede, indre og stille sannheten som bor i dypet av alle mennesker. På grunn av dette er det helt uhensiktsmessig av en spirituell leder eller åndelig veileder å supplere dine eksisterende tanker, meninger og din tro. Dersom du møter en person som vil selge deg sitt verdenssyn, er du på feil spor. En ekte veileder med den nødvendige erkjennelsen vil snarere hjelpe deg å fjerne alle de utrettelige mistakene som separerer deg fra din indre fred og mentale balanse. Det å faktisk finne denne indre sannheten (i motsetning til å bare intellektualisere om den) er det som fører til en dyp, indre fred  og ekte glede og lykke.

Ord og språk spiller likevel en viktig rolle. Ord kan lede deg i retning av indre ro og indre sannhet – slik som skilt leder oss mot våre geografiske destinasjoner.  Samtidig må man være klar over faren ved å blande sammen skiltene som leder til den ønskede destinasjonen. I motsetning til vanlige tanker som sier ”se på meg”, sier tanker og ord om sannheten alltid ”se forbi meg”.

Destinasjonen har alltid vært og vil alltid være i oss. De som leter på utsiden etter lykke, ro, glede og lignende, leter på feil sted. De som bruker livet på vonde minner fra fortiden (ie. depresjon) og bekymringer eller forventninger til fremtiden (ie. angst), går glipp av Nuet hvor lykken gjemmer seg.

Eckhart Tolle uttrykker det slik: “De fleste mennesker er fanget av sine egne tanker hele sitt liv. De går aldri utenfor en smal, mentalt konstruert, tilpasset følelse av jeget som er betinget av fortiden. Inne i deg, og i alle andre mennesker, finnes det en bevissthet som er dypere enn tanker. Det er essensen av hvem du er. Vi kan kalle det tilstedeværelse, oppmerksomhet eller den betingelsesløse bevissthet. I gamle skrifter er det den indre Jesus, eller din buddhistiske natur. Det å finne denne dimensjonen frigjør deg og verden fra lidelsene du påfører deg selv og andre når det mentalt konstruerte ”lille jeget” er alt du kjenner til og det som styrer livet ditt. Kjærlighet, glede. kreativ utfoldelse og evigvarende indre fred kan kun komme inn i livet ditt gjennom denne betingelsesløse dimensjonen av bevissthet.” (Tolle, 2004, kap. 2)

Eckhart Tolle er i utgangspunktet en spirituell veileder som foreløpig ikke har influert vestlig psykologi i særlig grad. Likevel er hans østlig inspirerte livsfilosofi et viktig supplement til psykologifaget, og mange av hans bøker er sentrale redskaper i forhold til selvutvikling og mental balanse. Vi ser i dag at psykologien begynner å hente inspirasjon fra flere av de store visdomstradisjonene, og Tolles filosofi er kanskje helt avgjørende for det moderne mennesket som lider av stress, bekymringer, galopperende tanker, høye krav til effektivitet og lite kunnskap om ekte livsglede. Vår tids mennesker sliter ofte med et slags ”tankekjør” som fører til stress og problematiske følelser. I artikkelen Tankekjør, Giftige Følelser og Uro drøfter jeg nettopp det moderne menneskets oppjagede liv og hvordan Tolles filosofi og livspraksis kan være svært verdifullt for mennesker som ønsker indre ro og et liv uten høyt blodtrykk.

Artikkelen som jeg har kalt Tankekjør og Dårlig Hukommelse drøfter mye av det samme, men fokuserer mer på opphavet til angst, depresjon og uro. Blant annet utforskes hvordan hendelser i livet kan skape grobunn for angst og uro og det fenomenet som vi på folkemunnet kaller ”tankekjør”, og ”Eckhart Tolle” kaller mentalt støy.

Kilde

Forfatter: Eckhart Tolle . Stillness Speaks: Whispers of Now, New World Library, August 2003 ISBN 1-57731-400-X 

 

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

12 KOMMENTARER

  1. Er nesten allti glad og fornøyd jg-mn for mg er lykke- at jg ikke har krav og forventninger til hverken 2. -eller mg selv. Unngår lett sumpen m angst,frykt,tvil. Stressmestring anbefales.OG tryggheteh har vi innabords self.

  2. Er det overhodet noen mening i å leve et liv som er uten mål som man ønskr tilfredstillelse ved å oppnå?

    Selv mener jeg samfunnet trenger engasjerte mennesker med klare verdier som ønsker å ta vare på og videreutvikle alle de ulike “profesjoner” ved alt det menneskene har skapt og gjort ut av seg igjennom historien. Er det ikke akkuret dette som gjør livet gøy å være med på?

    “livet skal leves, ikke henleves”- mener jeg.

    At tolle preiker om sitt livssyn som han er så fornøyd over, er hans lidenskap – noe han synes er gøy. Å få andre mennesker til å forstå eller å forsøke å forstå hans livssyn – opfatter han som tilfredsstillende. Dette er hans lidenskap akkurat som alle andre (eller mange andre) har sin.

    Om han aldri hadde fått noe oppmerksomhet, vet jeg ikke om jeg ville følt seg så tilfredstilt som han sikkert gjør nå. For det han gjør nå er antagelig å undervise bort hans lære og jobber med å skrive bøker.

    Om han ikke hadde fått den oppmerksomheten han får i dette stresspregede samfunn som trenger “veier til hvordan å slappe av”, ville han sikkert prøvd å finne en annen lidenskap.

    Fordi han tenker at han selv klarer å være slik han presenterer sin måte å se verden på, ligger hans ære i dette. Han gjør som han gjør fordi det tilfredstiller han fordi han oppnår anerkjennelse ved at han er den karaktern han er.

    Kansje han klarer målet sitt også i noen tilfeller? Å få enkelte mennesker til å “gi opp livet”? – til å leve uten mål og meninger en føler seg bundet til?

  3. Fortsettelse…

    – Er det virkelig dette man kan kalle “ekte lykke”?

    Jeg skjønner at folk ser på det han sier som interessant, og det kan være tanker som virer som en avkobling fra dette “stresset eller støyet” som det noen ganger kan bli for mye av. Men i bunn og grunn er det dette som gjør at vi opplever noe som meningsfullt.

    Fortsatt – “livet skal leves, ikke henleves!”

  4. Hei Henrik og takk for en interessant kommentar. Du er kanskje inne på en viktig kritikk av Østlig filosofi, og muligens har du mye rett i dine innvendinger mot Eckhart Tolle og hans livspraksis. Likevel tror jeg at den kritikken du beskriver rammer litt skjevt fordi et vestlig intellekt alminneligvis har store problemer med å forholde seg til det som kan kalles ”Ego transcendens”. Vårt språklig forankrede intellekt kan vanskelig gripe en type ”spirituell opplevelse” som nettopp ikke lar seg beskrive i språket. Vi er vant til å definere oss og redefinere oss i en evig identitetsdannelse basert på status og måloppnåelse, noe man i følge Tolles filosofi vil kalle et slitsomt, og kanskje overfladisk, livsprosjekt. Muligens er Tolle litt radikal når det gjelder oppgivelse av egoets utrettelige kamper om status og bekreftelse, men vi må ikke misforstå en ”mindful livspraksis” som total oppgivelse av livet. Det handler ikke om å melde seg ut av livet og kun leve i øyeblikket uten tanker fro fremtiden. Denne typen filosofi kan bedre forstås som en smøring av vårt mentale maskineri. Det handler om å skape et rom i seg selv hvor man oppdager at man ikke er de følelsene og tankene som dukker opp fra det ene til det andre øyeblikket. Man får en langt større fleksibilitet som skaper mer livsro i flere situasjoner. Så lenge vi forankrer vår verdi i ego, er vi sårbare som mennesker. Alt betinges av det vi eier, det vi får til og det vi gjør, mens Tolle påpeker at det finnes en sannhet som ligger langt dypere og er langt mer stabil. Ego er et spillfekteri for vår egen bevissthet som driftes av individualisme, kapitalisme og ”jakten på det gode liv” gjennom rikdom og karriere, og poenget til Tolle er at vi faktisk går glipp av livet ved å kjempe denne kampen hver eneste dag. Mindfulness handler ikke om å slutte å leve eller bry seg om karriere osv., men gjennom en livsfilosofi av denne typen vil disse prosjektene ikke få en så altavgjørende betydning. Dermed vil mental energi frigjøres til å ”oppdaget øyeblikket” og være mer tilstede i livet. Et som evner å ta innover seg litt av den østlige visdommen vil kanskje evne å ”se lykke i et sandkorn”, eller med andre ord sette pris på lukt, lys og sin umiddelbare tilstedeværelse i livet. Dersom vi hele tiden er på sprang etter neste måloppnåelse, forsvinner denne dimensjonen, og det gjør at livet blir fattigere. Vi kan likevel ha mål og investere mening i ulike prosjekter, slik du påpeker, men dersom dette kombineres med en type meditasjonspraksis alà Tolle, er det sannsynlig at veien til neste måloppnåelse kan få en annen kvalitet hvor man virkelig bejaer livet i hvert åndedrag. Mitt poeng er at det er en direkte motsetning mellom Østens og vestens filosofi, men at denne motsetningen kan oppheves i praksis. Man kan saktens leve livet basert på motiverende livsprosjekter og samtidig ha enorm nytte og berikelse av Østens filosofi. Det handler bare om en større bevissthet på livet her og nå, og jeg tror Tolle har rett i at denne dimensjonen ofte forsvinner når livet leves ”på jakt etter suksess i fremtiden”.

  5. Sondre:
    “Så lenge vi forankrer vår verdi i ego, er vi sårbare som mennesker.”

    “Mitt poeng er at det er en direkte motsetning mellom Østens og vestens filosofi, men at denne motsetningen kan oppheves i praksis. Man kan saktens leve livet basert på motiverende livsprosjekter og samtidig ha enorm nytte og berikelse av Østens filosofi.”

    Dette er jeg enig i dette. :) Tusen takk for kjappt og intelligent skrevet svar. For et fantastisk forum jeg er kommet til!
    Selv vil jeg kalle meg hobbyfilosof, selv om jeg ikke føler jeg kan så veldig, veldig mye, men å tenke er noe jeg liker å bruke tiden til : – )

    Sondre, du sier: ”Vårt språklig forankrede intellekt kan vanskelig gripe en type ”spirituell opplevelse” som nettopp ikke lar seg beskrive i språket.” – Men vi gjør så godt vi kan. Og f.eks. Echart Tolle har en skjelden gave til å formulere seg som gjør det enklere å forstå hans mate å tenke på.

    Men likevel kan vi spørre oss:

    Hvordan er dette livssynet mulig? Eller hva er det som skjer/har skjedd i et menneskes hode som gjør at han klarer å se på livet på denne måten? – Ved å prøve å analysere hvoran sinnet virker – kansje ikke “virker”, men det som er årsaken til at et menneske kan fungere med et slikt “livssyn”, på en veldig enkel måte.

    “Analyse”:

    Jeg liker å tenke på menneskesinnet som “oppdelt” I tre plan – som i og for seg virker som den “normale måten” vi mennesker snakker om personligheter til menneskesker på, som jeg tenker kansje kan brukes til å forstå hvordan mennesket virker og hva som skjer når et menneske “virker etter måten slik Tolle vil det skal (kunne) gjøre.

    MenneskeSINNET (= vår vilje og våre ønsker mot å bli den vi er/ eller den som gjør at vi ønsker å være noe, kan siles i tre lag.

    1. Karakteren vår. – Dette er vår person vi møter verden med – som vi kan MØTE alle mennesker med (ikke nødvendigvis være veldig lenge sammen med). Eller den delen av oss selv som kan gi “noe gratis” av oss selv til andre.

    (Ettertanke og tillegsforklaring av mine definisjoner: Når vi bedømmer andre mennesker, kan vi gjerne se på dem som sterke eller svake karakterer. Dvs. I min definisjon. hvor mye man gir av seg selv overfor verden og i “hvor lett mann er å vippe av pinnen”(i integritet). Altså jeg ser ikke på en karakter som en/noen egenskaper ved en person. Et menneskets karakter – slik jeg prater om det her – er noe som kan måles I styrke overfor hvor mye man gir av seg selv overfor “verden”. I min definisjon kan man derfor si at et menneske med sosial angst og som klarer veldig dårlig å “gi noe til andre” mangler karakter/utvikling av karakteren sin.)

    Et fritt menneske ute i verden som tar vare på seg selv, kan ikke bare være “seg selv”/sitt ego/superego (å bare være den delen av seg selv som skriker etter eksistensielle behov som kjærlighet, sosial tilfredstillelse, mat og drikke…). Det må også ha en annen side ved seg selv – en karakter – å møte andre med.
    Karakteren er derfor ikke menneskets natur, men det er det som mennesket gjør ut av seg selv overfor verden – men som kansje betyr noe mindre overfor mennesket selv. Karakteren kan være av nesten full selvbevissthet
    (hos intelligente mennesker, tenker jeg, men dette mener jeg er umulig dersom den intelligente ikke kan akseptere andres menneskers tanker om dem selv mindre enn 100%. – Jeg sier “nesten fullt selvbevissthet”, fordi det alltid finnes flere måter å betrakte en selv på. Derfor er det viktig å akseptere alle andres meninger om en selv.(som også muligjør det å tørre å se på seg selv på flere måter enn tidligere.))

    – eller mindre selvbevissthet. Den er det som på en mer selvbevisst måte kommer ut av en. Det er derfor mennesket kalles homo sapiens sapiens. – mennesket som vet at det vet. – Mennesket som har evne til å se seg selv I metaperspektiv, vil jeg si.

    Jeg mener synet Tolle har på verden forsøker å kun gjøre mennesket til karakter “uten de andre sinnelagene”, 2 & 3(blir litt gærent å si. Man har alltid en underbevissthet). I steden for å la sinnelag 2 & 3 “bli noe”(danne ens selv), tenker jeg at Tolle vil at disse sinnelagene skal bli til “reflekser for å “tømme sinnet sitt” for ens selv”. – kommer tilbake til dette.

    2. Personlighetsegenskapene våre. Dette er hvordan karakteren er, og som inneholder det I personligheten vår som gjør at vi føler vi passer bedre med en bestemt gruppe mennesker enn andre (f.eks. være snill/slem… -adjektiver om personlighet. Også ting som vi gjør f.eks. føler misunnelse over å sammenligne oss selv med andre mennesker som vi synes er bedre enn oss. – På den måten utgjør den en del av de hverdagslige følelsene våre.) Eller kansje bedre sagt? – personlighetstilbøyeligheter/sider.

    Denne delen av sinnet er en del av underbevisstheten vår. Den er del av vårt moralsyn i å betrakte andre mennesker og dome dem etter slik de er. Den er derfor også del i å legge grunnlaget for hva vi oppfatter som alminnelig god moral og fornuft og som får noe til å “blusse opp” i oss. den måten at den er del av vårt moralsyn. -Noe en bruker for å sammmenlikne seg selv ved andre mennesker. en del av vårt moralsyn som får oss til å dømme andre mennesker.

    (hvordan jeg skiller 2 & 3 fra hverandre ser jeg på som mindre viktig – poenget er at begge er en del av egoet vårt og at dette stadig vises ut av karakteren vår. Desverre tar jeg meg ikke tid til å prøve å tenke nøyere igjennom definisjonene på 2 & 3 akkurat nå, og formuleringene er ikke så klare som da kansje kunne vært, i 2 & 3.)

    3. Vårt Innerste selv/ego/”superego”(“- som Freud ville sagt”).
    (kan ofte være en blanding av underbevissthet som mennesker ikke helt forstår selv.)
    Ens innerste tanker og ønsker om hvordan en vil tilfredstille sine eksistensielle behov på en mest mulig tilfrestillende måte. “Det direkte ønsket” om å ha et lykelig og trygt liv. – Å bare “virke” etter denne måten, vil være å ønske å være karakterløs (mener jeg). Denne delen av sinnet kan se på “verdens kall etter en karakter fra ethvert mennesket” som en byrde og gi mennesket eksistensiell angst fordi mennesket en gang i livet eller opp igjennom livet må lære “å spille sitt ego igjennom en karakter”. Egoet vårt søker altså “den ideelle naturtilstand” og er ofte det et menneske innerst inne ønsker, men som det ikke alltid vet selv, men som det ofte “finner mer ut av” etter hvert som det vokser opp og blir eldre.

    “Løsningen” til å “Leve etter Tolle”. – Slik jeg ser det.

    Gjerne opplever vi det som tilfredsstillende å ha givende sosial kontakt med hvem som helst dersom en “kommer på gli” – VED HJELP AV DET Å KUNNE AKSEPTERE DEN ANDRE. For om en kan dèt, vil det være en mer eller mindre givende meningsutveksling med et annet eller andre menneske/mennesker.

    Men for at vi kan utvikle karakteren vår til å bli aksepterende overfor andre, må man gjennomskue fordommene i en selv for å fjerne sinnelag 2 & 3. Men dette er ikke enkelt. For å jobbe med å bli “kvitt oss selv” må vi jobbe “I øyeblikket” – karakteren dannes i “den strie strøm” – ute I livet (kansje helst med ukjente mennesker for å bli vant med tankegangen om at en ikke skal “klamre oss til noe som er uforgjengelig ved ens selv” – dersom en forsøker “Tollestilen”).
    – For å få til dette, mener jeg løsningen for I størst mulig grad å jobbe med å gjennomskue en selv, er å gjøre “metafikseringer” eller “metarefleksjoner” om en selv eller på “ens fyllte selv”. – Dette mener tolle kan være morsomt å gjøre, fordi man kjenner igjen “ens selv” når en møter “ens selv” og ser dette i forhold til hva han mener vi kunne ha vært – et menneske med kontroll over seg selvutover dette. Denne måten å tenke på, mener Tolle er veien å gå – men han sier det med “poetiske” og “stemningsfulle” strofer – noe jeg her forkorter til noe mer vitenskapelig. – som JEG mener er mulig… Han legger også mye fokus på det å slappe av “i alle kroppens muskelceller”, fordi vårt selvs “tillærte bruk av muskulatur” (I f.eks. uvaner som rykninger: hevning av øyenbryn … alt mulig) også er en kobling til vår psyke som kan være med på å “utølse ens selv” som han ønsker vi skal bli kvitt.

    Sumasumarum: Dersom vi jobber lenge med oss selv – man må gjøre det hele tiden, kansje hele livet, – ved å la det å “jobbe med seg selv i metaperspektiv” bli en del av sin underbevissthet – (en etter hvert nærmest ubevisst reaksjon i egoet, plan 2, – etter hvert plan 3. desom man føler seg overbevist av ideen? -Jeg kan ikke si jeg vet hvordan dette virker, men tenker det er mulig. – klarer en å “leve etter Tolle”. Er min teori. – Ved å la karakteren ved sin person kunne bli så mye som mulig ved en.

    Det “eneste” som vil kreves av den nye karakteren er fungerende bølgelengde med andre (dette kreves jo selvsagt også av den andre òg), forståelse av metaperspektivet på seg selv(!!!) – Hvilket jeg vil mene krever en viss intelligens. Og det å kunne være fleksibel og reflektert – å lære av “sine feil” (“der en møter fordommer hos seg selv” (2)) for å komme bedre ut av det å være med “de”/”det” menneske/ene en har vært med (eller noe en har gjort og som man har funnet ut at man misliker å gjøre). Inkludert at man et fleksibel til å kunne rette se etter andre som “en som ikke har noe god kjemi med”. – Denne fleksibeliteten kreves det jo også intelligens til(!!!). – Hva om man hadde vært på en planet med bare en type mennesker som en ikke hadde som helst kjemi med? Hadde man da klart å infinne seg til rette I verden med å “bare være”? Neppe.

    Det vil også være enklere å klare å “leve etter Tolle” dersom man ikke har noe angst. Om en har sosial eller eksistensiell angst (i betydnning eksistensiell isolasjon – motsetter seg å utvilke karakter), vil det kunne ta veldig lang tid til mennesket tør å stå alene med bare karakteren sin.

  6. Interessant artikkel, men skjemmende skrivefeil i tittel: ifølge statsministeren (men: han kom i følge med sine foreldre).

  7. […] For å få slutt på denne onde sirkelen, ensporede forestillinger om rett og galt, og en forfalsket oppfattelse av lykke, mener disse spirituelle filosofiene at du først og fremst må ta fullt ansvar for det som skjer NÅ. Glem alt det andre og spør deg selv: ”Hva føler jeg akkurat NÅ?” Deretter må du bli oppmerksom på din innvendige ulykkelighet og negativitet. Det anbefales videre at man «lytter innover» for å legge merke til stemmene som begrunner denne ulykkeligheten. I psykologien er dette parallelt til det som kalles negative automatiske tanker. Å ikke være klar over eller oppmerksom på funksjonene i ditt indre ”Jeg”, er som å sovne ved rattet når du kjører i høy hastighet. Å bli oppmerksom på disse indre Ego-konstruksjonene gir deg derimot makt tilbake, og det gir deg muligheten til å ta ansvar og velge lykke og indre fred på tross av egoets onde kontroll. (Vi skriver mer om dette tema i artikkelen som heter Ekte lykke i følge Eckhart Tolle). […]

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here