Misbruk, mistillit & mobbing

Barn trenger en stabil blanding av omsorg, empati og føringer for å utvikle seg optimalt. Som mennesker har vi også noen grunnleggende ”psykologiske” behov som må være på plass for en sunn utvikling. I stikkordsform kan de oppsummeres i fem punkter:

• Et godt forhold til andre
• Muligheten for å uttrykke seg
• Autonomi og selvstendighet
• Selvfølelse
• Trygghet

Denne artikkelen skriver seg inn i rekken av artikler om negative grunnleggende leveregler. Det er først og fremst teorien til Young og Klosko som utgjør det teoretiske fundamentet i denne artikkelserien. I boken “How to break free from negative life patterns and feel good again” beskriver de noe som kalles negative grunnleggende leveregler. En negativ leveregel kan i denne sammenhengen forstås som en skade på vårt eget selvbilde. I en type folkepsykologisk sjargong beskriver de negative levereglene nettopp hvordan tidlige erfaringer skriver seg inn i vår personlighet som mer eller mindre rigide og ureflekterte handlingsmønster. De antyder hvordan et menneske fra tidlig alder risikerer å tilegne seg ulike maladaptive reaksjonsmønster som følge av et sviktende oppvekstmiljø. I denne artikkelen skal vi ta for oss barns behov for trygghet og se på konsekvenser av et oppvekstmiljø preget av misbruk og mistillit.

Misbruk og omsorgssvikt kan ha mange ansikter. Det kan være fysisk, psykisk eller seksuelt og det handler om at noen av våre nærmeste ikke har respektert våre grenser. Slike opplevelser truer barnet, og vi vet at trygghet er et av de viktigste elementene barn trenger for å utvikle seg. Før vi drøfter de psykologiske konsekvensene av omsorgssvikt av denne typen, vil jeg kort gjengi hva Young og Klosko mener når de snakker om barnets behov for grunnleggende trygghet.

Behovet for grunnleggende trygghet

Den grunnleggende tryggheten handler om et solid forhold til våre nærmeste omsorgspersoner. Og den verste formen for utrygghet oppstår nettopp når truslene kommer fra våre nærmeste. Det kan dreie seg om trusler i forhold til avvisning eller mishandling fra de som egentlig skal ta vare på barnet, og som barnet er avhengig av. Mangler i forhold til trygghet kan få alvorlige følger og trenger ofte behandling senere i livet. Noen av opplevelsene som fostres i et slikt oppvekstmiljø er:

• Man føler seg ikke trygg noe sted, noe fryktelig kan skje.
• Man føler seg sårbar og skjør
• Det skal lite til å forrykke balansen
• Man kan ha intenst og ukontrollert humør (impulsiv og selvdestruktiv atferd)

Når vi snakker om en slik tiltrengt trygghet i barndommen, dreier det seg om at følgende punkter er ivaretatt.

• Barnet trenger trygge og stabile familieomgivelser.
• I trygge hjem foreligger nødvendig forutsigbarhet, noe som gir mulighet for å utforske verden. For at barnet skal bli kjent med seg selv og være nysgjerrig på sine omgivelser, trenger det å tilhøre en trygg base. Utviklingen av selvstendighet foregår i det barnet våger å bevege seg stadig lenger unna sin trygge base. Dersom det ikke har en slik trygghet, vil modningsprosessen kompromitteres på alvorlige måter.
• Foreldrene er emosjonelt til stede for barnet.
• Ingen blir mishandlet.
• Krangling foregår innenfor normale rammer.
• Ingen dør eller forlater barnet alene over lengre tid.
• Usikre barndomssituasjoner er de skadeligste å gjenta i voksen alder. Man ender ofte opp i destruktive forhold, eller man unngår alle forhold.

Vi mennesker lærer oss selv å kjenne i relasjon til andre. Det er foreldrenes tilbakemeldinger som danner utgangspunktet for barnets selvforståelse. Dersom oppveksten er preget av ustabile omgivelser vil barnet få problemer med å utvikle en stabil selvfølelse. Faren er at barnet kommer til å gjenta ustabiliteten også i voksen alder. Det er i de utrygge omstendighetene barnet har lært seg selv og kjenne, og dermed kan det hende at man senere i livet finner en viss «trygghet i utryggheten». Det kjente er det tryggeste, og i denne sammenhengen er altså det kjente det samme som det utrygge, og det er selvfølgelig svært uheldig.

Et typisk eksempel på dette er mennesker som lever i parforhold hvor de mishandles. Tilværelsen kan være preget av vold og kaos, men ofte møter vi ikke disse menneskene i behandling før de har kommet seg ut av det voldelige forholdet. Ofte kommer disse menneskene i behandling i det momentet hvor de finner en kjæreste eller partner som ikke utøver vold. Det er først når de møter en person som ”elsker dem” uten å være voldelig at de opplever problemer. Problemene kan da være av en slags eksistensiell karakter. De vet ikke hvem de er dersom partneren ikke slår. De kjenner seg selv i følelsesmessig turbulente forhold, og har en følelse av å miste seg selv dersom turbulensen opphører. Av og til ser vi at disse menneskene forsøker å tøye grenser og oppføre seg utfordrene, som om de er på leting etter aggressive reaksjoner. Kanskje kan vi uttrykke essensen eller den eksistensielle grunntone slik: ”Hvis ikke du slår meg, vet jeg ikke hvor jeg har deg. Hvis ikke du slår meg, vet jeg ikke hvem jeg er. Hvis ikke du slå, opplever jeg tilværelsen som uforutsigbar, og det takler jeg ikke.”

I følgende skal vi se på flere sider ved den negative leveregelen som springer ut av mangel på trygghet. Det er denne leveregelen Young og Klosko kaller ”misbruk og mistillit”. Det er en av de alvorligste negative leveregelene, og som nevnt er faren at misbruket blir noe som gjenskapes gang på gang i nye relasjoner – Historien gjentar seg.

Store humørsvigninger

Misbruk er en komplisert blanding av følelser som smerte, frykt, raseri og sorg. Følesene er ofte intense, og de har en tendens til å syde under overflaten. Personen som lider under denne leveregelen kan ofte virke rolig utad, men likevel kan man fornemme de kraftige følelsene som ligger rett under overflaten.

Dersom man er rammet av en slik leveregel, kan man oppleve et ganske skiftende humør. Man kan plutselig begynne å gråte, eller bli svært opprørt og sint for små ting. Ofte kan dette overraske andre mennesker. I andre sammenhenger kan man virke fraværende – det vi kaller dissosiert. I en slik situasjon virker det som om man befinner seg et helt annet sted. Her virker ting ofte uvirkelige, følelsene synes numme eller på avstand. Dette er tegn på en mestringsstrategi man tilla seg fra barndommen som en slags psykologisk flukt fra misbruket.

Mellommenneskelige problemer

Noe av det største problemet med denne leveregelen er at forhold til andre mennesker ofte blir vanskelig. Forhold kan rett og slett oppleves som smertefulle. Man kan ikke slappe av eller gi av seg selv i forholdet. Isteden er forhold noe uforutsigbart og farlig. Man møter ofte andre med en slags ubevisst eller bevisst tanke om at andre kan skade, forråde og utnytte en. Man må altså være på vakt. Det blir nesten umulig å stole på andre, selv de som står en nærmest. Faktisk er det ofte de nærmeste man har mest problemer med å stole på. Man regner med at folk, gjerne i skjul, har lyst til å skade en. Når noen gjør noe hyggelig eller noe som er godt for en, leter man alltid etter et dult bakenforliggende motiv. Man forventer at folk lyver og vil utnytte.

I terapeutisk sammenheng kom et par i behandling hvor kvinnen i forholdet forklarte hvordan mannen til stadighet reagerte med sinne. Hun forteller om en episode hvor de stod på skøyter og mannen kom til å falle. Kvinnen skyndte seg bort for å hjelpe, og mannen reagerer med å kjefte på henne. Det var flere lignende hendelser hvor kvinnen hadde til hensikt å hjelpe, men ble avvist og skjelt ut for dette. Hun kan ikke forstå hvordan hennes gode hensikter blir mottatt på denne måten. Etter hvert i terapien kommer det frem at mannen sliter med den negative leveregelen vi her kaller mistillit. Han vokste opp med en voldelig far og han hadde en lærer på skolen som til stadighet ydmyket ham foran klassen. Mannen i dette forholdet møter verden med en slags vegg av mistillit, og gang på gang feiltolker han vennlighet og hjelpsomhet som forsøk på å ydmyke ham. Han tror at kjæresten egentlig ikke har til hensikt å hjelpe ham opp fra isen. Han tror ikke at hun handler på denne måten fordi hun bryr seg om ham, men fordi hun vil latterliggjøre ham. Når slike underliggende forventinger, som vi her kaller leveregler, ligger som en utslagsgivende faktor både i forhold til tanker, følelser, tolkninger og handlinger, får vedkommende problemer i mellommenneskelige relasjoner.

Alltid på vakt – Alltid mistenksom

Misbruk og mistillit skaper likeledes en tilstand av hyper-vaktsomhet. Man er alltid på vakt. Trusselen og farene kan dukke opp når som helst: man må være våken for det øyeblikket en annen person kan vede seg mot en. Man følger alltid med og venter på at dette skal skje. Denne innstillingen kan være rettet mot hele verden, eller kun mot en bestemt type mennesker.

I parforhold hender det ofte at denne leveregelen gir grobunn for sjalusi. Man har lite erfaring med at andre mennesker vil en vel, og dypest sett tviler man på at man er verdt å elske. Dermed blir forholdet en usikker affære, og noen leser tegn på svik og utroskap inn i enhver situasjon.

Tre typer misbruk

Det finnes grovt sett tre typer misbruk. Det er fysisk mishandling (vold), seksuelt misbruk og psykisk misbruk (trusler, stadig straff, mye kritikk, ydmykelser og terror). Måten man husker sin barndoms misbruk på kan ofte være avgjørende. Noe husker alt, noe som gjør dem bedre i stand til å forstå sin egen leveregel i voksen alder. Andre husker derimot kun enkelte ting. Ofte husker de sin barndom som uklar og tåkete. Andre igjen husker svært lite eller ingenting av misbruket. I slike tilfeller kan det ofte være at man husker det som har skjedd på en indirekte måte. Det vil si at de dukker opp i drømmer og mareritt, voldelige fantasier, påtrengende bilder eller at en plutselig blir kvalm eller engstelig dersom noe minner en om misbruket. I noen tilfeller kan det være slik at kroppen husker misbruket, men at ens egen bevissthet ikke husker det. Opplevelsene har simpelthen vært så sterke at våre psykologiske forsvarmekanismer har fortrengt dem. I slike tilfeller sitter vi igjen med følelsesmessige spor som kan hemme oss i livet på mange måter. Flashbacks, angst, frykt, bruddstykker av vonde minner og plutselige kroppslig ubehag er bare noen få symptomer som kan oppstå i kjølevannet av misbruk. På sett og vis kan livet bli som en skrekkfilm. I skrekkfilmer bruker man masse virkemidler for å skremme folk. Blant annet får man ikke tilgang til hele historien, det dukker stadig opp grufulle og uventede hendelser, offertes hjelpeløshet kommer frem og alt dette gir en følelse av uforutsigbarhet og horror. Når dette foregår på film, klarer vi som regel å holde en viss avstand til det som skjer, men ikke nok til at vi ikke skremmes. Dersom den samme redselsfulle uforutsigbarheten er en del av vår egen bevissthet, kan vi ikke unnslippe, og livet kan oppleves som et skummelt mareritt utenfor vår kontroll.

Dog er den farligste måten å huske sitt misbruk på gjennom ens nåværende forhold. Ofte ser vi at leveregler er gjentakelse av de skadeligste forholdene en hadde som barn. I så måte kan man risikere å oppleve misbruk og fiendtlighet på nytt i sitt voksne liv. Angst og depresjon er også vanelig. Man har som regel en dyptgående følelse av håpløshet i livet, ofte sliter man med dårlig selvbilde og en følelse av å være defekt eller ødelagt.

Mobbing

Det er ofte i sammenheng med denne levereglen at vi kan forstå ”mobberens psykologi”. Et barn som opplever at foreldrene ikke ivaretar ens trygghet, eller enda verre, utsetter barnet for misbruk, vil føle at det lever i en verden uten trygge holdepunkter. Tilværelsen er utforutsigbar og truende. For å gjenvinne noe kontroll og en viss følelse av trygghet, hender det at barn reagerer ved å ”ta makten selv”. De kuer eller mobber andre for å gjøre seg selv mindre sårbare. Uten trygghet på hjemmebane, vinner det en viss trygghet dersom de er usårlige på skolen.

Det finnes mange former for mobbing og mange årsaker til mobbing, men av og til ser vi eksempler på det vi her beskriver. Vi ser redde barn som fremstår som uredde og kanskje farlige for å dempe den påtrengende følelsen av å være alene og hjelpesløs i en skummel verden.

Opprinnelsen til leveregel misbruk & mistillit

I boken “How to break free from negative life patterns and feel good again” skriver Young og Klosko mer om de måtene negative levergeler kommr til uttrykk på. I tillegg skriver de en del om de negative levereglene opphav og opprinnelse. Opprinnelsen til den leveregelen vi her snakker om, ligger som regel i barndommens opplevelser av å bli misbrukt, manipulert, ydmyket, straffet på utspekulerte måter eller forrådt.

I følgende vil jeg gjengi noe det Young og Klosko beskriver som typiske mønster hos personer som lider under leveregelen misbruk og mistillit. Det er kun noen generelle kategorier som selvfølgelig ikke gjelder alle.

1. Noen i familien din mishandlet deg da du var barn.
2. Noen i familien din utsatte deg for seksuelle overgrep da du var barn , eller befølte deg gjentatte ganger på en seksuelt utfordrende måte.
3. Noen i familien din ydmyket deg til stadighet, ertet deg eller rakket ned på deg (verbal mishandling).
4. Familiemedlemmene dine var ikke til å stole på (De misbrukte tillit, utnyttet og tok fordel av svakhetene dine, manipulerte deg, ga løfter de ikke hadde tenkt til å innfri i utgangspunktet eller var løgnaktige mot deg)
5. Noen i familien gav uttrykk for nytelse da du hadde det vondt.
6. Du ble som barn truet med alvorlig hevn eller straff dersom du ikke gjorde ting du ikke ville.
7. En av foreldrene dine advarte deg gjentatte ganger mot å stole på folk utenfor familien.
8. En av familiemedlemmene vendte seg til deg da du var barn, for fysisk kontakt på en måte som var ubehagelig for deg.
9. Folk pleide å kalle deg ting som virkelig gjorde vondt å høre.

Alle former for misbruk er overtramp mot ens grenser. Ens fysiske, seksuelle eller psykologiske grenser ble ikke respektert. Noen i familien din, som egentlig skulle passe på deg, begynte å såre deg med vilje. Som barn er man forsvarsløs mot slikt.

Under og i forlengelsen av misbruk oppstår en intens følelse av å være forsvarsløs og ubeskyttet. I noen tilfeller ser vi at en av foreldrene utøvet misbruket, mens den andre ofte ikke var sterk nok til å stoppe det. På den måten skuffet begge. Vi vet alle at vi skal flykte eller komme oss unna dersom noen forsøker å angripe oss. Disse mulighetene har man sjelden som barn, og det blir ekstra problematisk når man egentlig også er glad i den som utøver misbruket. Ofte ser man at barn som utsettes for misbruk på sett og vis godtar misbruket fordi de innerst inne har et sårt behov for kontakt og forbindelse med personen som utøver misbruket, altså en av barnets omsorgspersoner eller andre viktige voksenskikkelser. Kanskje var misbruk den eneste forbindelsen barnet klarte å oppnå med voksenpersonen. Uten dette ville barnet kanskje oppleve seg helt forlatt og alene i en stor verden. Ved seksuelle overgrep ser vi dermed mennesker som i tillegg til sinne, frykt og sorg, opplever en form for skyldfølelse. De kan ha en opplevelse av at de ikke satte tydelige grenser eller var med på det som skjedde. Som regel har disse barna vært underernært på varme og omsorg, og dermed var foreldrenes tilnærmelser kanskje tiltrengt, men når voksenpersoner trår over barns grenser, er det svært alvorlig og strengt forbudt uansett. Ingen barn kan lastes for slikt, og ingen barn skal ha skyldfølelse for slikt, uansett. Det skaper stor forvirring og som nevnt en uoversiktlig blanding av vonde følelser i et ungt menneske.

Alle de tre typene av mishandling har noen forskjeller, men de har likeledes en rekke likheter. Felles er at de involverer en kaotisk blanding av kjærlighet og smerte. Det er nesten umulig å beskrive hvor kaotisk verden er for et barn som opplever at en av dets nærmeste invaderer og sårer en. Opp gjennom livet brukes enorm kapasitet på å føle seg trygg. Man kan sjelden konsentrere seg lenge om andre ting, nettopp fordi man alltid er på utkikk etter ulike farer og trusler. Og ofte ser vi at den som leter finner… Det betyr at personen ofte gjenopplever misbruket ved å komme i kontakt med personer som også er voldelige eller trakasserende. Dette gjør ofte mennesker for å føle en slags sammenheng. En person som er vant til fiendtlighet fra sine omsorgspersoner, ser på seg selv som en andre er ute etter å såre. Dermed søker den ubevisst kontakt med slike mennesker for å få bekreftet sin egen identitet. Rett og slett for å få en stadfestning på at måten en ser seg selv på faktisk stemmer. Dermed vil det bli vanskelig å motta ros og kjærlighet, fordi man ikke har lært å kjenne seg selv som en som fortjener nettopp gode ord og kjærlighet.

I enkelte tilfeller oppfører personer med denne leveregelen seg relativt truende selv, slik at de nettopp opplever at verden er truende tilbake. Innerst inne ønsker de ikke dette, men hungrer etter kjærlighet. Men det inngrodde mønsteret kan være vanskelig å bryte. Det er rett og slett skummelt dersom noen oppfører seg hyggelig. Istedenfor å hvile i de hyggelige bemerkningene, ser vi at personer med denne leveregelen kun blir skeptiske og mistenksomme. Gjennom en form for fiendtlighet kan man også holde folk på avstand, og det er en strategi som kan være fremtredende hos personer som lider under misbruk og mistillitens tyngende leveregel.

Endring av leveregelen misbruk & mistillit

I tillegg til å gi et ganske godt psykologisk innblikk i levereglenes natur, presenterer Young og Klosko også en rekke tiltak man kan iverksette for å ”hjelpe seg selv”. I boken “How to break free from negative life patterns and feel good again” snakker de mye om å frigjøre seg fra de negative livsfellene. I forhold til alle de ulike levereglene, er første skritt alltid å erkjenne sin egen leveregel. I dette tilfelle handler det om å forstå hvorfor man ofte opplever verden som utrygg og skremmende. I følgende vil jeg gi en kort oppsummering av det som nevnes i forhold til misbruk og mistillit.

1. Muligens trenger man en terapeut som kan hjelpe en med denne leveregelen, spesielt dersom man er fysisk eller seksuelt misbrukt.
2. Finn en venn du kan stole på (eller en terapeut). Bruk minnebilder. Forsøk å hente frem noen av minnene fra mishandlingen. Forsøk å gjenopplev enkelte detaljer. Det anbefales at man ikke gjør dette alene, men sammen med en trygg og stabil person.
3. Når du bruker minnebilder, blås ut ditt sinne mot de(n) som har misbrukt eller mishandlet deg. Slutt å føle deg hjelpesløs innenfor minnebildet.
4. Slutt å klandre deg selv. Du fortjener ikke misbruket eller mishandlingen.
5. Vurder å trappe ned eller bryte kontakten med de(n) som misbrukte eller mishandlet deg, mens du jobber med denne leveregelen.
6. Hvis det er mulig, og når du er klar, konfronter de(n) som misbrukte eller mishandlet deg enten ansikt til ansikt eller gjennom et brev.
7. Ikke tolerer mishandling og misbruk i dine nåværende forhold.
8. Forsøk å stole på folk, og kom deg tettere innpå de som fortjener det.
9. Forsøk å få deg en partner som respekterer dine rettigheter og som ikke ønsker å såre deg. Vær oppmerksom på at du selv kan ha et slags ubevisst behov for å møtes med fiendtlighet, slik at du uten å tenke over det opptrer utfordrende ovenfor andre. Forsøk å se deg selv i slike situasjoner. Forstå at dette er et ”frosset” mønster du har med deg fra din barndom. Du har selv makt til å endre det, men det krever at du hele tiden er oppmerksom på situasjoner hvor mønsteret truer med å gjenta seg.
10. Ikke misbruk eller mishandle dine nærmeste.

Veien ut av negative levergeler kan være ganske tøff, men desto rikere kan man bli dersom man lykkes. Da kan man oppnå det man alltid har ønsket seg, å elske og bli elsket. Første skritt på veien er uansett å se sitt eget mønster og hvordan det påvirker ens hverdag. Leveregelen er din fiende, og Young og Klosko mener at man bør kjenne sin fiende for å overvinne den.

Se lignende artikler i kategoriene selvhjelp og selvutvikling og Negative leveregler.

Mer om endring av negative livsmønster

Kilder

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no