Motbevis dine negative tanker

Er de destruktive tingene du antar om deg selv en sannhet, eller ble du ”hjernevasket” til å tro det av familie eller jevnaldrende gjennom oppveksten? Før sak mot negativt tankegods og destruktive følelser!

Noen mennesker sliter med ubevisste mønster som styrer livet inn på blindveier og hindrer en tilfredsstillende livsførsel. I denne artikkelen skal vi se på hvordan man kan motbevise eventuelle negative ideer og følelser vi har installert i vårt psykiske operativsystem. Er de destruktive tingene du antar om deg selv en sannhet, eller ble du ”hjernevasket” til å tro det av familie eller jevnaldrende gjennom oppveksten? Dette er det tredje punktet i vår artikkelserie om endring av negative livsmønster. Før vi går mer spesifikt inn på hvordan man kan motbevise egne livsperspektiver, tar vi en kort oppsummering av hva fenomenet ”negative livsmønster” egentlig er for en størrelse.  

 

De negative livsmønstrenes psykologi

Dette er altså den tredje artikkelen om mulighetene for å endre negative grunnleggende livsmønster. 95 % av alt vi foretar oss er diktert av ubevisste drivkrefter, noe som betyr at vi veldig ofte både tenker føler og handler som følge av en slags ”ubevisst automatikk”. Denne ubevisste ”psykiske sfæren” kan være infiltrert av negative tendenser som påvirker livet vårt på uheldige måter. I vår såkalte ”personlighetstest” kaller vi dette for negative livsmønster eller negative leveregler. Det handler om ubevisste mønster som påvirker måten vi tenker, føler og handler på. Negative mønster er noe som ofte starter i barndommen som følge av en ”skade”. Kanskje ble vi forlatt, stadig kritisert, mobbet, mishandlet, oversett eller overbeskyttet. Hendelser fra oppveksten kan komme til å påvirke oss mer enn vi kanskje tror, og et negativt livsmønster er noe som har sitt utspring i barndommen, men som får gjenklang gjennom hele livet. Det kan hindre oss i selvrealisering og muligheten for å leve lykkelig eller utvikle oss, og på linken under kan du undersøke om du på noen måte er plaget av et slikt livsmønster.

 

 

Sliter man med uro, relasjoner, stress eller andre plager i hverdagslivet, kan det tenkes at vi er under innflytelse av et ”negativt ekko” fra fortiden. Ønsker vi endring og vekst, må vi først og fremst undersøke om vi er rammet av noen negative livsmønster. Noen tiltrekkes mennesker som ikke bryr seg. Noen gir mer enn de får. Noen er alltid bekymret og noen blir aldri fornøyd. Noen tåler ikke avvisning og føler seg avhengig av andre. Hvordan blir vi slik, og kan det endres? Dette er spørsmål vi tar opp i artikkelen Livsmønstrene som forstyrrer livet. Noe av det samme er tema i følgende videosnutt om ”levereglene som styrer våre tanker følelser og handlinger”.

 

 

Video – Levereglenes psykologi

 

Før sak mot ditt livsmønster

I denne artikkelserien ser vi på ulike innfallsvinkler til vekst og utvikling. Vi har med andre ord fokus på hvordan man kan endre sine negative livsmønster. I følgende skal vi forsøke å illustrere hvordan man kan «føre sak» mot sitt eget negative livsmønster. Vi bruker leveregelen ”avvisning” som eksempel. 

Problemet med et negativt livsmønster er at vi tror på det. Mønsteret har blitt en del av oss og vi tilskriver det en sannhet det sjelden fortjener. I videoen under gir jeg et eksempel på en leveregel som handler om avvisning og avhengighet. Det handler om Hege som mister sin far da hun er fire år, og i kjølevannet av dødsfallet blir moren deprimert og fraværende. Hege mister sin trygghet og bruker all sin energi på å gjenvinne morens omsorg og oppmerksomhet. Hun opplever på et veldig tidlig tidspunkt at de hun elsker blir borte eller aviser henne, og dette blir en forventning hun tar med seg inn i voksenlivet. Resultatet er at hun klamrer seg til andre mennesker i frykt for å miste dem, og paradoksalt nok er det på grunn av hennes klamrende væremåte at folk gradvis trekker seg unna. Slik blir avvisning og frykt for avvising et gjentagende mønster i Heges liv.

 

Video – Avvisningens sørgelige kretsløp

 

 

Hege er overbevist om at alle hun er glad i vil forlate henne. På et følelsesmessig plan aksepterer hun dette som en sannhet, og på et intellektuelt plan sliter hun også med en kronisk tanke om at hun blir forlatt til sist. Når man fører sak mot sitt negative livsmønster, jobber man først og fremst intellektuelt med problemet. Man må undersøke gyldigheten i sine mer eller mindre grunnleggende antakelser. Poenget er å så tvil om livsmønstrets gyldighet. Så lenge man tror at de negative levereglene er gyldige, kan de ikke endres.

angst og magisk tankegangDen terapeutiske retningen som kalles kognitiv terapi baserer seg mye på metodikk som ligner en slik ”psykologisk bevisførsel”. Målet er å appellere til de rasjonelle nivåene i menneskets psykologi, og deretter la disse nivåene avsløre negative livsmønster som ligger dypere begravd i menneskets psykiske liv. På denne måten vil vår mentale økonomi opparbeide seg et stadig sterkere overskudd av rasjonelle livsorienteringer, noe som videre demper uro, unødvendige bekymringer og det hindrer negative livsmønster fra å styre livet i like sterk grad. Vi skriver mer om denne formen for selvhjelpsteknikker i artikkelen som heter Angst og magisk tankegang.

 

Bevis for og i mot

Her skal man sette opp en liste med bevis for at levergelen er sann, og en liste som taler for at leveregelen ikke har en absolutt gyldighet. En slik liste kan i seg selv tydeliggjøre at leveregelen ikke representerer en sannhet, men snarere er et resultat av vonde erfaringer som har festet seg til din selvfølelse og selvforståelse som en «ondartet psykisk svulst».

I noen tilfeller er det imidlertid slik at leveregelen faktisk har blitt en sannhet. Noen mennesker har blitt kritisert gjennom store deler av sin oppvekst og dermed inkorporert en idé om at de er dårligere enn andre. Denne destruktive ideen fører til at de unngår å ta utfordringer som kunne skapt vekst, utvikling og mestring. Istedenfor å prøve, unnviker de alle nye utfordringer, og dermed mister de verdifull trening og deres udugelighet blir bekreftet allerede før de får prøvd. Noen har blitt så avvist og forlatt at de ikke ar utviklet sosiale evner, og dermed kan virke sosialt frastøtende på enkelte områder. Her kan man kanskje klare å bevise at leveregelen faktisk har blitt en sannhet, men det betyr ikke at man er født slik, eller at man ikke har mulighet til å trene opp det man mangler.

 

Her er noen relevante spørsmål i forhold til ulike leveregler

 

  • Ble du født udugelig, eller ble udugeligheten drillet inn i deg av kritiske foreldre til du trodde det var sant? (Se leveregelen ”mislykket” eller ”avhengig”)
  • Var du virkelig enestående som barn, eller ble du så bortskjemt og dullet med at du gradvis begynte å tro at du fortjener mer enn andre? (Se leveregelen ”Egoisme – Jeg gjør som jeg vil)
  • Er de fleste nye situasjoner grunn til bekymring i forkant, eller har du overtatt en overdrevent engstelig livsanskuelse fra omsorgspersoner? (Se leveregelen Sårbarhet og livsangst)
  • Er det grunn til å møte alle nye mennesker med mistillit, eller er det erfaring med trakassering og mobbing som farger deg i møte med mennesker? (Se leveregelen Misbruk, mistillit & mobbing)

 

Working metal gears inside businessman head in concrete wall backgroundDersom du etter nærmere undersøkelse av eget livsmønster fortsatt er overbevist om at dette er en grunnleggende del av deg som person, og ikke noe som ble installert i deg som følge av vonde erfaringer eller relasjonelle traumer, må du stille følgende spørsmål: ”Hvordan kan jeg endre denne siden av meg selv?” Hjernen er som en mental muskel vi kan trene og forme med egen innsats, og det betyr at det som regel alltid finnes muligheter for positiv forandring og vekst, men det krever en aktiv innsats. Les mer om dette i artikkelen som heter Dette bør du vite om selvutvikling.

 

Heges bevis for at hun alltid blir forlatt

I videoen over fortelles historien om Hege. I terapi resonerte hun slik i forhold til egen leveregel.

 

Antakelse: Hvis ikke jeg klamrer meg til Jørgen, vil han forlate meg.

Er dette sant? Dette er IKKE grunnleggende sant. Hvis jeg klamrer meg til Jørgen, føler han seg kvelt og ufri, og det fører til at han forlater meg. Jeg tenker slik, og klamrer meg til Jørgen, fordi jeg mistet pappa og moren min var stadig deprimert og avviste meg gjennom oppveksten.

Hvordan kan jeg endre meg? ”Det jeg elsker må jeg slippe fri”. Jeg må slutte å klamre meg til Jørgen og gi ham litt mer armslag. Jeg må trene på å slappe av når jeg er for meg selv, og ikke tenke så mye på muligheten for å bli forlatt. Jørgen orker ike å være sammen med meg, hvis han føler seg fanget.

 

Teorien om negative grunnlegende leveregler er hentet fra Jeffrey Young og Janet Klosko. De har skrevet en utmerket selvhjelpsbok som handler om hvordan man kan bryte ut av negative mønster og ha det bra med seg selv igjen. Et av punktene i deres endringsfilosofi handler om å motbevise egen leveregel, og det foregår ved at man angriper sine levergeler med fornuften. Med rasjonalitet og klarsyn plukker man livsmønstrene fra hverandre, og på den måten kan de miste sin kraft.

Etter at man har laget en liste over bevis for at egen leveregel ikke er en sannhet, men snarere en sosialt konstruert antakelse som korrumperer både selvfølelse og livsmestring, anbefaler de å oppsummere denne ”psykologiske rettegang” med et såkalt kartotek–kort. Det betyr rett og slett at man lager en kort oppsummering av den innsikten man har fått. Med noen få setninger beskriver man sammenhengen mellom sitt problem, de sterke følelsene som oppstår og fortidens vanskeligheter. Hege må beskrive sin frykt for å bli forlatt, sette den i sammenheng med den avvisningen og usikkerheten hun vokste opp med og minne seg selv på at situasjonen er annerledes nå. Hun må skrive ned at hun ofte klamrer seg til folk i frykt for å miste dem, men at denne strategien ofte blir overveldende for andre og i verste fall fører til at hun blir unngått og avvist.

 

Video – Motbevis dine negative tanker og følelser

I videoen under er tema hvordan man kan motbevise sine negative tanker og følelser, eller ”føre sak” mot sine negative leveregler. Det er tredje trinn i prosessen for å bryte ut av negative mønster og ha det bra med seg selv igjen.

 

Kilder

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.