Narkotika fungerer forferdelig bra

Vonde erfaringer og livssituasjoner kan gjøre livet om til en kamp, og forskjellige narkotiske stoffer tilbyr gjerne en pause eller et glimt av den ”lykken” som mangler, men dessverre er det noen bivirkninger.

Et av de største problemene med narkotiske stoffer, er kanskje at de fungerer veldig bra. Som mennesker ønsker vi oss gjerne en livssituasjon preget av interesse, ro, vitalitet, frihet, velvære, gode opplevelser og andre livsbejaende egenskaper, men dessverre er veldig mange av oss bundet opp i livsmønster som snarere borger for bekymring, stress, krav, usikkerhet og uro. Vonde erfaringer og vanskelige livssituasjoner kan gjøre livet om til en kamp, og forskjellige narkotiske stoffer tilbyr gjerne en pause eller et glimt av den ”lykken” som mangler. Som regel er det alltid et marked for det som fungerer bra, men det ”velbehaget” man kjøper av dealeren på hjørnet kommer ofte med noen omfattende ekstrakostnader.

JointI videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød om rusmisbruk og hvordan det kan påvirke hjernen. I første del av videoen er det fokus på fysisk aktivitet og psykisk helse. Evnen til å føle glede og interesse handler både om biologi og psykologi. Når vi trener, stimuleres deler av hjernen som koder for velbehag og glede. En positiv tilstand hos mennesket er alltid ”driftet” av en underliggende form for nevrokjemi i hjernen. Når vi trener, aktiveres og stimuleres en del av ”velbehagsmekanismene”, noe som ofte gir oss en god følelse i etterkant av en treningsøkt. Sannsynligvis er det en del av de samme kjemiske systemene som manipuleres ved bruk av rusmidler. Dermed er det ikke tilfeldig at mange av de som har klart å komme seg ut av rusmisbruk, erstatter narkotika med trening.

 

Videoforedrag Fysisk aktivitet, rusmisbruk & psykisk helse

 

 

Frykt og bekymring tapper oss for livskraft

 

Hjernen kan sammenlignes med en muskel som må trenes for å bli sterk. Har vi et godt og balansert liv med mye glede og interesse, vil de delene av hjernen som koder for “glede og velvære” bli sterke og veltrente. Dersom vi i motsatt fall går rundt med bekymring og uro, vil den “nevrologiske bekymringsmuskelen” bli stor og mektig. Når vi går rundt med for mye frykt, bekymring, usikkerhet eller smerter, er vår mentale energi bundet opp i en form for alarmberedskap. Hjerne har satt i gang frykt systemer som sørger for påpasselighet, skepsis eller flukt, og panikksystemer som sørger for at vi søker mot trygghet og vekk fra fare. I en slik tilstand er de systemene som koder for interesse, iver, nysgjerrighet og glede koblet ut til fordel for alarmberedskap. Videre er det sannsynlig at for mange mennesker går rundt med for mye bekymring og uro, og dermed er det de mentale musklene i hjernens ”bekymringsavdeling” som blir stadig større og gradvis kommer til å oppta mer og mer plass i vår ”mentale biologi”. Hjernen er plastisk, noe som betyr at den forandrer og tilpasser seg i tråd med våre erfaringer, tanker, følelser og handlinger. Hvis man sliter med lav selvtillit, traumer eller andre smertefulle erfaringer og problemer, risikerer man en negativ spiral hvor livet leves på en slags ”undertone” av uro og usikkerhet. I verste fall blir det ikke noe ”mental energi” til overs for de delene av hjernen som er utadrettede, nysgjerrige, åpne, interesserte og meningsskapende. De risikerer å bli overkjørt av systemer i alarmberedskapens tjeneste, noe som gjør dem gradvis svakere og understimulerte.

 

Dømt til å skape mening i eget liv

Eksistensfilosofer snakker om at mennesket er dømt til å skape mening i eget liv. Det er vår oppgave å farge våre små og store livsprosjekter med mening og fylde. Frykt, bekymring, usikkerhet og lignende følelser forstyrrer menneskets muligheter for vitalitet og livskraft, og rent biologisk sett er det de såkalte SØKE og LYST-systemene som undergraves, noe som altså drenerer livet for mening og glede. SØKE-systemet omtales tidvis som «belønningssystemet», men det er også forbundet med «nyskjerrighet», «interesse» og «forventninger». Når dette systemet opererer resulterer det i den energien som befester vår interesse for omverdenen. I forhold til persepsjon fremkaller det en følelse av at noe godt kommer til å skje hvis vi utforsker omgivelsene eller setter oss i samspill med objektene i verden. Systemet assosieres med utforskende atferd og knytter seg til luktesansen, berøring og orale undersøkelsen. Når dette systemet ikke kommer til sin rett, blir det altså gradvis kraftløst, og det kan bli vanskeligere og vanskeligere å installere mening og glede på livets tredemølle. Det er i denne sammenheng at rusmisbruk fungerer så godt. Kokain er blant annet et stoff som går direkte inn og stimulerer SØKE-systemet, mens heroin påvirker LYST-systemet. Stoffene kan hensette oss i en behagelig tilstand av ro, vitalitet, eller opplevd balanse, men som sagt kan bivirkningene være omfattende.

 

Hvordan hjernen venner seg til rusmisbruket og blir ”slapp”

mental treningGjentatt rusmisbruk kan fortelle hjernen at den nevrokjemien som trengs for å drifte de meningsskapende systemene i den mentale biologi, blir servert fra utsiden. Hjernen kommer til å forvente at de nødvendige stoffene kommer utenfra, og at den slipper å produsere så mye på egenhånd. Kanskje var denne delen av hjernen i utgangspunktet understimulert på grunn av for mye frykt og bekymring, og narkotika fungerte som en slags ”pause” eller som en injeksjon av ro og velvære. Med andre ord blir det midlertidig mye bedre under påvirkning av rusmidler, men så snart rusen går ut av systemet, blir det enda vanskeligere å gi livet den balansen man ønsker seg.

 

Narkotika erstattes med trening eller religion

Inteligent-designDe som har ruset seg over lengre tid, og til slutt bestemmer seg for å slutte, er fremdeles dømt til å skape mening i eget liv, men på grunn av rusmisbrukets manipulering av ulike senter i hjernen, blir denne prosessen enda vanskeligere for dem. I videoen snakker jeg om hvordan bekjente av meg har taklet avrusning og veien til et rusfritt liv ved hjelp av trening eller religion. Trening fungerer på den måten av nettopp SØKE og LYST systemet aktiveres, og ved trening har man ikke kjøpt denne livsviktige aktiveringen, men stått for den selv. Det man selv initierer av positiv vekst og utvikling, er noe man eier, mens det man kjøper på gata som regel forsvinner like fort som det kom. Religion ser også ut til å ha en kraft på mennesker som potensielt sett kan bidra med mening og fylde i livet. Kanskje har enkelte former for religiøse overbevisninger også en del bivirkninger, men forhåpentligvis er bivirkningene ved religion mindre skadelige enn bivirkningene ved heroinmisbruk.

 

Relaterte artikler

Vi har skrevet ganske mange artikler om rusmisbruk her på WebPsykologen. Disse finner du under kategorien Avhengighet.

Forholdet mellom trening og psykisk helse har vi dessuten tatt opp i denne artikkelen:

Fysisk_aktivitet_og_mental_helseFysisk aktivitet og psykisk helse

Trening er bra for vår psykiske og fysiske helse. Det er det ingen tvil om, men hvis du har glemt hvorfor det er så bra med trening, har vi listet opp de 10 viktigste grunnene for fysisk aktivitet her.

 

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here