Narsissisme er et fenomen som berører oss alle. Vi kjenner noen som har sterke narsissistiske trekk, eller vi er selv fanget i et selvsentrert perspektiv på tilværelsen. Vi har alle narsissistiske tilbøyeligheter, i den grad narsissisme handler om manglende evne til å innta et større perspektiv. Evnen til å ta men andres meninger, følelser og behov i vurderinger, kjennetegner et modent og sosialt tilpasset menneske. Narsissisme betyr at vi først og fremst er opptatt av oss selv, og vi prioriterer egen vinning fremfor sosiale hensyn. Når vi er følelsesmessig presset, eller befinner oss i en anstrengt situasjon, er det naturlig at vår kapasitet for omsorg og omtanke for andre begrenser seg, men sunne mennesker kan returnere til en rausere og mer empatisk posisjon når krisen er over. Narsissistisk personligheter, hvor narsissisme er en slags modus operandi, befinner seg stort i en selvsentrert modus, og det er i den forstand vi betrakter det som en psykisk lidelse eller personlighetsforstyrrelse. De kan fremstå som empatiske, hyggelige og sjarmerende, men det er først og fremst fordi de mener å høste en gevinst hos andre med sin imøtekommende væremåte. I dagens episode skal vi i dybden på den narsissisteke personligheten. Vi skal også se på narssisisme og lederskap. Kan det tenkes at folk i lederstillinger er mer disponert for narsissisme? Tall fra USA antyder at så mange som 13% av amerikanske ledere har narsissistiske trekk. Det er dog viktig å presisere at kun 5% antas å tilfredstille kriteriene for å kunne defineres som en narsissist. (the 2016 HR@Moore Survey) Kan det være en fordel å ha narsissistiske trekk som leder? Er spisse albuer, lite omtanke for andre, 100 % fokus på egen vinning og få moralske skrupler oppskriften på suksess i næringslivet? Kanskje det er slik, og da er det uendelig trist, men det kan også hende at moderne ledere hviler på en lit annen og mindre selvisk motivasjon i sin lederstil. Dette skal vi se nærmere på i andre segment av denne episoden om Narsissisme og den onde tvillingbroren som heter psykopati.
Hvis sterke narsissistiske trekk hos en leder gir et konkurransefortrinn i markedet, kan det også hende at dette er noe arbeidstakerne ikke nødvendigvis nyter godt av, men kanskje de lider under slikt lederskap. Hvis vi har en narsissistisk leder, som kjører sitt eget løp uten omtanke for de ansatte, eller trakasserer sine omgivelsen uten omtanke for hva det forårsaker av smerte hos andre, hva gjør vi da? Det er mange spørsmål og forhåpentligvis dukker det opp noen svar underveis i dagens episode.
Før vi dykker ned i de mørke sidene av menneskets personlighetstrekk, vil jeg kort oppsummere hvilke diagnostiske kriterier som må være til stede for å kvalifisere for en narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Som sagt er narsissistiske trekk noe som bor i oss alle, og de vil gjerne komme til overflaten når vi føler oss pressa. Når vi prioriterer oss selv og agerer egoistisk i en presset situasjon, forlater vi kanskje noen moralske prinsipper vi normalt sett følger, men dersom vi returnerer til en mer medmenneskelig og sosial modus når krisen er over, kan vi ikke kalle det for en personlighetsforstyrrelse. Det blir en forstyrrelse når trekkene er vedvarende på tvers av tid og situasjon. Følgende symptomer karakteriserer en narsissistisk personlighetsforstyrrelse i følge diagnosemanualen. Dette er også de trekkene man leter etter når man utreder personlighetsforstyrrelser med SCID-II, som altså er det strukturerte kliniske Intervjuet for kartlegging av personlighetsforstyrrelser.
- Har en grandios oppfatning av egen betydning. Det kan handle om skryt av egne bedrifter og talenter, samtidig som man forventer å bli oppfattet som bedre enn andre uten at dette på noen måter er forankret i prestasjoner eller resultater.
- Er opptatt av fantasier om ubegrenset berømmelse, suksess, makt, briljanse, skjønnhet eller ideell kjærlighet. – Under behovet for oppmerksomhet ligger en usikker og skjør selvfølelse. Til grunn for lidelsen finnes en skade på selvet, en mangelfull robusthet i selvdannelsen, som mange kompenserer med konstant å høste anerkjennelse fra andre
- Tror at han eller hun er «spesiell» og unik og og bare kan bli forstått av, eller bør være sammen med, spesielle eller høystatusfolk (eller institusjoner).
- Krever overdreven beundring. Den personlighetsforstyrrede narsissisten forventer at stolene står klare når han eller hun kommer inn i et rom, og at alles oppmerksomhet er rettet mot ham eller henne. Han eller hun mener seg så viktig og spesiell at det er noe alle må legge merke til. Oppmerksomheten fra andre er livsviktig, personen vil gå langt for å skaffe seg den, og ender gjerne med å tråkke på andre mennesker på veien en følelse av å være særlig berettiget, f.eks. urimelige forventninger om særlig gunstig behandling, eller at andre uten videre skal oppfylle hans eller hennes forventninger.
- Er utnyttende i mellommenneskelige forhold, dvs. søker fordeler gjennom andre for å nå sine egne mål.
- Narsissisten kan ofte oppfattes som veldig sjarmerende fordi de overøser andre med komplimenter og oppmerksomhet. Men ved en virkelig narsissistisk forstyrrelse, er dette bare en sleip taktikk. Narsissisten vil bare ha oppmerksomhet tilbake, og så fort du kritiserer ham, vil han ikke ha noe med deg å gjøre lenger. Det er et skjørt Selv som fokuserer på egen vinning, men du kan bli sjarmert dersom vedkommende oppfatter deg som en spiller i en komplott han eller hun vil vinne.
- Det ligger også i sakens natur at narsissisten mangler empati. De er ikke villig til å anerkjenne eller identifisere seg med andre menneskers følelser og behov, og hvis de er det, så er det for å manipulere det sosiale spillet for egen vinning, og ikke av medfølelse for andre mennesker.
- Det er heller ikke så uvanlig at narsissisten er misunnelig på andre eller tror at andre er misunnelige på ham eller henne. De har et livsperspektiv som handler om å komme først i mål, vinne mest, ha flest fordeler eller lignende. Det vil si at de leser enhver situasjon som en konkurranse med sine omgivelser, og alle som har noe de selv mangler, blir sett på som en person som skal utmanøvreres. Det er ikke snakk om å være begeistret eller glad på andres vegne. Alt som er attråverdig som man selv mangler, må utlignes. Derfor er det misunnelse som dukker opp i møte med andres suksess, og siden de mistenker at hele verden fungerer på denne typen premisser, tror de også at andre vil misunne dem alt de har av fordeler. Hele den relasjonelle sfæren er innhyllet i antagonisme, noe som gjør at varme følelser som kjærlighet, glede og medfølelse er totalt fraværende. Dette er en kald og ensom posisjon, og narsissisten kan kanskje bli bedriftsleder med høy inntekt, flotte biler og hytte ved vannet, men tilværelsen i en «spis eller bli spist verden» er ikke et attraktivt sted, uansett om du har flere hytter og en stor båt. Dette er en innsikt narsissisten ikke har. Vedkommende vet ikke hva kjærlighet er, selv om det kanskje er nettopp kjærlighet, anerkjennesle og og nærhet de higer etter innerst inne, så tilkjemper de seg dette på en måte som umuliggjør nettopp det de søker.
- Et annet trekk ved narsissisten kan være arroganse, hovmodige miner eller nedlatende holdninger.
- Advokater, politikere og leger vil ha en god del av disse personlighetsreferansene. For eksempel har en politiker et ønske om å stå fram og ha makt, da har man naturlig narsissistiske trekk. Det er ikke nødvendigvis negativt, grensen går når disse slår over til å bli rigide og nødvendige for å opprettholde en god selvfølelse,
- Et annet trekk ved narsissisten er at de aldri tar ansvar for sine feil. Et skjørt selv har ikke råd til å se seg selv som feilbarlig, og da tviholder de på egen fortreffelighet selv om de åpenbart tar feil. De kan fremstå nærmest desperate i kampen for å beholde sin versjon av «sannheten», og de skjøreste tror på sine egne løgner selv om det er åpenbart at de unngår å ta ansvar for egne feiltrinn. Trump er selvfølgelig et stjerne eksempel på nettopp dette. Uansett hva man har gjort av dumheter, er man ikke villig til å innrømme dette. Forsvarsmekanismen som kalles projeksjon, hvor man tilskriver andre ansvar for egne feil, er virkelig på spill ved denne personlighetsforstyrrelsen.
- Narsissisten nekter simpelthen å ta skylden for sin dårlige oppførsel og legger heller skylden over på noen andre. Trump er nærmest en parodi på narsissistisk personlighetsforstyrrelse i følge alle kriteriene som jeg nevner her. Det er nesten merkverdig å finne et så tydelig tekstbok eksempel som ham i offentligheten.
Dette var bare innledningen til en lengre episode om Narsissisme, psykopati og lederskap. I den neste timen diskuterer jeg narsissisme med en kollega, og vi går virkelig i dybden på de mørke sidene i det selvsentrerte sinnelag. Vi du bli med på dette, så får du full tilgang til hele episoden på patreon.com/sinnsyn.
Dette er altså å regne som en såkalt «teaser-episode» hvor jeg vil forsøke å lokke deg over som medlem på mitt mentale treningsstudio. Er du litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så finner du masse ekstramateriale og flere episoder av SinnSyn på SinnSyns mentale helsestudio. Her finner du også halvannen time til om narsissisme hvor jeg og en psykolog-kollega drøfter tematikken med referanser til klinisk praksis, men også til arbeidsliv og lederskap.
Ved å støtte meg på Patreon med et selvvalgt beløp i måneden, er du med på å holde hjulene i gang her på SinnSyn og WebPsykologen.no. Jeg buker mye tid, krefter og økonomiske midler på dette prosjektet, og jeg elsker å jobb med det. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har muligheten til å bidra litt, i form av et slags abonnement, setter jeg utrolig stor pris på det, og jeg vil uttrykke min takknemlighet med større innsats fra min side. Som medlem får du tilgang på mye ekstramateriale i form av eksklusive episoder, videomateriell, og du får bøkene mine i lydbokversjon. Hver måned leser jeg fra «selvfølelsens psykologi» og avslutter opplesningen med en øvelse. Mine bøker regner jeg som «mentale treningsprogram». I bøkene presenterer jeg psykologisk teori, men jeg tilstreber også å foreslå øvelser som kan implementere teorien i hverdagslivet. Derfor kaller jeg min Patreon-konto for et «Mentalt treningsstudio». Jeg mener at vi kan få den kroppen vi ønsker oss ved å trene utholdenhet og muskelstyrke, men på samme måte kan vi få den hjernen vi ønsker oss, ved å trene «mentale muskler». Måten vi bruke hjernen å, vil forme den. Og husk at det er hjernen din som fabrikkerer alle opplevelsene du har av deg selv, dine medmennesker, verden for øvrig og ditt liv. Hvis vi kan klar å influere på «hjernefabrikkens opplevelsesproduksjon», kan vi også få et mer tilfredsstillende liv. Jeg mener det er helt avgjørende at vi faktisk ser på hjernen som en slags muskel, og da er det like avgjørende at vi trener den og holder den ved like. Er du av samme oppfatning som meg, så håper jeg at du klikker deg inn på patreon.com/sinnsyn og blir medlem.
Takk for følge og på gjenhør i neste episode!