Opptakten til selvmord

Noen selvmord er av impulsiv karakter, noen er nøye planlagte og noen selvmord kommer som følge av depresjon eller kronisk stress. Her diskuterer vi omstendigheter som kan føre til selvmord.

Omstendigheter som fører til selvmord varierer veldig.

Selvmordet han utføres på en impulsiv måte, eller det kan komme som et resultat av en mer eller mindre ”rasjonell” avgjørelse. Forholdet mellom det impulsive og rasjonelle selvmordet diskuterer vi mer inngående i artikkelen Forklaringer på selvmord.

En stressende hendelse inntreffer, og omstendigheter som oppmuntrer til selvmord oppstår akkurat idet personen vurderer det seriøst. En student som stryker på en eksamen, etter å ha hatt store forventninger om gode resultater, kan gå ut på gaten med tanker om en elendig framtid, og ser muligheten for å unnslippe nederlaget på en trafikkert vei.

Samlivsproblemer som fører til stadige misforståelser, og en pågjeldende følelse av at forholdet er dømt til å mislykkes, kan føre frem til et slags drastisk vendepunkt. En uskyldig krangel kan føre til at man tar et valg som faktisk har utspilt seg i fantasien over lengre tid. Selvmordet iverksettes i kjølevannet av krangelen og motivet kan være forankret i en slags hevntanke. Handlingen er verken nøye planlagt eller impulsiv, selv om den kan gi inntrykk av impulsivitet.

Selvmord kan finne sted etter en begynnende depresjon når personen har vært gjennom uker eller måneder med nedsatt stemningsleiet og motløshet. Depresjon kan i noen tilfeller representere en slags sykdom til døden. Bevegelsen fra depresjon til selvmord kan skje som en ”naturlig” progresjon, men hvis selvmordet mislykkes, hender det ofte at personen revurderer sin situasjon og på nytt vurderer innvirkning på sine nærmeste. Selvmord drevet av denne typen depresjon er ikke av en impulsiv karakter, som i det første tilfellet beskrevet over, men snarere en altoppslukende sinnstilstand som gir personen noen dystre oppfattelser av seg selv og livet.

En annen type selvmord er planlagte. Personen kan ha depressive tanker, og ser ingen grunn til å fortsette å leve. Personen fortsetter derfor å planlegge sitt selvmord, og forsikrer seg om at familiemedlemmene vil bli godt ivaretatt etter vedkommendes død. Så snart avgjørelsen om selvmord er tatt, og alt ansvar er sørget for, så vil personen implementere sin dødelige plan.

Faser av tenkning

Alters og Schiff (2005, side 44) fremhever at den ‘intense følelsesmessige belastningen’ som selvmordskandidater føler, er det som får mange selvmordskandidater til å vurdere døden som eneste utvei. Noen opplever rett og slett livet så belastende, stressende og håpløst at døden fremstår som en slags tiltrengt pause fra livets jag. Noen er slik at de stiller alt for høye krav til seg selv eller har en kronisk ide om at de ikke er gode nok, og de finner derfor ingen hvile eller tilfredsstillelse i hverdagen. Livet oppleves som en kamp, og døden fremstår som noe fredelig. Når vi opplever livet på denne måten, handler det ofte om vår holdning til oss selv og livet. Ideelt sett burde mennesker som jages av et kontinuerlig stress presenteres for avslapningsteknikker eller nye måter å betrakte tilværelsen på. Det kan i så tilfelle virke selvmordsforebyggende, men ikke alltid.

Robinson (2001, side 169) beskriver ulike faser av tenkning som går over i planlagt selvmord. Den første og lengste fasen er agitasjon, hvor personen løser den interne konflikten om å ta sitt eget liv. Ved denne fasen vurderer de ofte innvirkningen på sine kjære, og det er ikke så sjelden at denne perioden er preget av en slags rastløshet. Når personen har klart å rettferdiggjøre sine planer, og dermed dempet den indre usikkerheten, og samtidig lagt planer for hvordan familien eller andre relasjoner blir ivaretatt, så følger en ny fase hvor han eller hun finner ut hvordan selvmordet skal gjennomføres. Når vedkommende har funnet sin metode, følger en periode med lettelse. På dette stadiet kan personen virke rolig og glad, og derfor kan selvmordet oppleves enda mer sjokkerende. Det hender ofte at selvmordskandidaten gir bort sine eiendeler og løser opp i eventuelle problemer i forkant av det planlagte selvmordet. Man kan få et inntrykk av at ting er i god balanse, men det man er vitne til er isteden forberedelse til døden.

Henden (2008, side 52) er også en teoretiker som drøfter måten selvmordsofre tenker på i forkant av de fatale handlingene. Håpløshet, negative fremtidsutsikter, lav selvfølelse, lite tro på egne evner, opplevelser av tilværelsen som meningsløs og svært selvkritiske holdninger er blant de viktigste faktorene som preger et selvmordstruet sinnelag. En blanding av destruktive og nedsettende tanker og følelser gir grobunn for en idé om at døden er bedre enn livet.

Håndtering av selvmordskandidater

Når vi i dag står ovenfor pasienter hvor faren for selvmord vurderes som høy, er sykehusinnleggelse og antidepressive medikamenter de mest nærliggende intervensjonene. En pasient under påvirkning av medisiner opplever ofte mindre følelser og mindre motivasjon. Også følelse av lykke forsvinner, men sjansen for selvmord reduseres også. Familiemedlemmer og terapeuter foretrekker denne måten, nettopp fordi pasientens muligheter for selvmord blir vanskeligere. Henden (2008) vurderer i så henseende alternative tilnærmingsmåter for å takle sammenbruddene eller den psykiske overbelastningen en selvmordskandidat står overfor.

Man har funnet at problemløsningskapasiteten til selvmordsofre er sterkt kompromittert. Den depressive selvmordskandidaten har på sett og vis fått skylapper, og evnen til å se andre løsninger og muligheter er svekket. I så hensennede er det mulig å lære depressive personer andre strategier for å løse problemer og peke mot andre tolkninger og holdninger av dem selv og tilværelsen. På den måten kan man ha et visst håp om at stettende former for terapi vil virke selvmordsforebyggende.

Jade var 17 år da hun begikk selvmord. Forholdet hennes til familien var anstrengt på grunn av hennes overdrevne drikking, og hun hadde et stormfullt forhold til kjæresten sin. En dag, etter en av deres mange krangler, kjørte hun bilen inn i en vegg. Jade hadde ikke lært å verbalisere sinnet sitt eller kanalisere sinnet ut i mer oppbyggende aktiviteter. Evnen til å regulere impulser og følelser er noe vi blir bedre til med årene. Det er først i begynnelsen av tyveårene at hjernen er helt ferdigutviklet. Ungdomsårene er en turbulent fase hvor man skal finne seg selv og lære seg å regulere sin følelsesliv på en adekvat måte. Jade var bare 17 år, og hennes impulsive tendenser ble hennes bane.

Selvmordsofre har en tendens til å skylde på seg selv eller føle seg svært usikre i konfliktsituasjoner. De trenger hjelp til å utvide sine perspektiver og til å se sin rolle på en mer realistisk måte. Søken etter løsninger i stedet for å akseptere skyld og bebreidelse er den riktige veien å gå.

Lise har vært i et forhold hvor hun ble misbrukt over en lengre periode. Hun begynte å rettferdiggjøre misbruket, og fortsatte å være et offer ved å fortelle seg selv at det var hennes skyld, og hvis hun bare forandret seg så ville alt bli bedre. Hennes selvbebreidelse og forfeilede fortolkning av situasjonen sørget for at misbruket og voldsomhetene tiltok. Det endte med at hun hoppet ut av vinduet. Hun hadde aldri sett eller vurdert den muligheten at hun selv ikke var ansvarlig for problemene, og at det fantes en vei ut av situasjonen. Søstrene og moren hennes hadde gått gjennom lignende forhold, men det var bare Lise som valgte å dø.

Hyggelige aktiviteter samt introduksjon av nye perspektiver og andre måter å tenke på har vist seg å hjelpe mennesker med å overkomme suicidale tanker. Den ekstremt emosjonelle posisjonen som ofre har en tendens til å innta, har kapasiteten til å forandre en harmløs hendelse til en spiral som utløser den mentale glidningen til selvødeleggelse. Utsagn som ”Hvis hun sier at hun ikke vil være sammen med meg, så er ikke livet mitt verdt å leve”, eller ”Hvis jeg mister jobben min, så er det over, jeg burde heller dø”, er eksempler på ekstreme tanker. Personen trenger profesjonell behandling for å mildne disse tankene og utvide horisonten.

Tegn på suicidale tanker

Schleifer (side 40) henviser til tenåringer som føler seg overveldet og vurderer selvmord. Tegnene på dette er : plutselig tilbaketrekking fra sosiale sirkler, at man holder seg unna familien, at man snakker om selvmord og antar en noe ukarakteristisk oppførsel.

Blumenthal og Kupfer (1990, side 247) henviser til allerede eksisterende psykiske forstyrrelser som for eksempel unipolar depresjon eller stoffmisbruk som forårsakende faktorer for selvmord. Det er ikke uvanlig at mennesker som sliter med å uttrykke sitt sinne eller sin frustrasjon vender de aggressive impulsene innover mot seg selv, noe som i verste fall kulminerer i en katastrofal selvødeleggende handling som selvmord. Fysisk inhabilitet relatert til alder er en annen faktor som kan føre til avgjørelser om å ta sitt eget liv. Ut over dette er det en rekke andre risikofaktorer og varseltegn man bør vite om. Vi drøfter dette i flere andre artikler på en egen adresse: www.suicid.no.

Kilder

Alters, Sandra & Schiff, Wendy (2005). Essential Concepts for Healthy Living. Jones & Bartlett.

Henden, John (2008). Preventing Suicide: The Solution Focused Approach. Wiley.

Robinson, Rita (2001). Survivors of Suicide. Career Press.

Schleifer, Jay (1999). Everything You Need to Know about Teen Suicide. Rosen.

Blumenthal and Kupfer (1990). Suicide over the Life Cycle. American Psychiatric Publishers

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød &
Shobna Subramanian Iyer

WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here