Paranoid, sjalu eller helt normal?

Projeksjon betyr at indre følelsesmessige konflikter plasseres utenfor. Hos den paranoide innebærer det at virkelighetsoppfattelsen forvrenges i samsvar med det indre psykiske ubehaget. Sjalusi kan være et eksempel.

Noen mener at paranoide mennesker ser verden i en ”finere oppløsning”. Dersom vi tar utgangspunkt i en psykodynamisk forståelse av paranoians vesen, blir det misvisende å tillegge den paranoide en skarpere sans for virkeligheten. Man vil heller si at den paranoide har en tendens til å oppleve sine indre emosjonelle konflikter utenfor seg selv. På sett og vis kan det forstås som indre konflikter iscenesatt på utsiden, og på den måten får individet en større avstand til vanskelige tanker, følelser og impulser. I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på det paranoide sinnelag med bakgrunn i det som kalles psykiske forsvarsmekanismer. Hva er egentlig forskjellen på et menneske som sliter med paranoide forestillinger og et menneske som ikke har åpenbare brist i sin virkelighetsoppfattelse? Er det enten/eller i forhold til paranoia, eller finnes det gradsforskjeller?

Psykisk forsvar

De psykiske forsvarsmekanismene sammenlignes av og til med kroppens immunforsvar. Immunforsvaret beskytter oss mot bakterier og virus, mens det psykiske forsvaret beskytter oss mot ”forbudte” tanker, følelser, ønsker og impulser. Det psykiske forsvaret passer på at vi ikke blir så overveldede av følelser at vi ”bryter sammen” i angstprovoserende situasjoner. Forsvaret har dermed en helsebringende funksjon på den måten at det besørger en følelse av kontroll og sammenheng rent psykologisk sett, men det betyr også at noe av vårt psykiske liv ikke blir erkjent og inkludert i vår selvoppfattelse og opplevelse av tilværelsen, noe som kan skape problemer. I følge en psykodynamisk forståelsesmodell er det en sammenheng mellom personlighetsstruktur, forsvarsmekanismer og symptomer. Med det mener man at psykiske lidelser oppstår som et resultat av feilslåtte psykiske ”mestringsstrategier”.

Det psykiske forsvaret er kort sagt den beste reaksjonen en person kan stille opp med i en gitt situasjon eller på et gitt tidspunkt. Dets funksjon er å beskytte oss mot følelsesmessig overlast og betraktes dermed som adaptive psykiske strategier. I mange sammenhenger gir derfor forsvaret oss psykisk sjelefred, men noen ganger kan det også føre til psykiske lidelser.

Den paranoide verdensanskuelsen

Paranoide forestillinger kan ofte relateres til en bestemt forsvarsstrategi som kalles projeksjon. Projeksjon innebærer at en angstprovoserende indre følelse eller konflikt plasseres utenfor personen. Hos den paranoide vil denne mekanismen ha et så omfattende grep om individets forvaltning av det indre liv, at det går ut over deres verdensanskuelse på en påfallende måte. Den paranoides opplevelse av omgivelsene vil dermed farges og forstyrres av den indre konflikten eller de forbudte følelsene. Det psykiske forsvaret har på sett og vis evakuert en del av personens følelsesmessige konflikter, og disse konfliktene ”smelter sammen ” med den ytre verden, hvorpå man feilaktig oppfatter en skremmende virkelighet der ute, mens det skremmende egentlig har sitt opphav i en selv. Man opplever altså den ytre virkeligheten i overensstemmelse med den indre konflikten. Når projektive mekanismer trer i kraft, er det fordi personen ikke har psykisk overskudd til å takle de indre konfliktene. Konsekvensen av å ikke romme de konfliktfulle følelsene er dermed helt eller delvis tap av realitetsvurdering. Man blir dermed beskyttet for psykisk og emosjonell overlast, men omkostningene er store og karakteriseres som et ganske alvorlig psykisk problem (manglende realitetsorientering).

Kontinuumet mellom ”normal” og ”gal”

De samme projektive mekanismene ser man imidlertid også hos sunde og friske mennesker, uten at det trenger å klassifisere som psykopatologi. Den projektive mekanismen kan eksempelvis ligge bak mange av våre politiske holdninger og ideer, og det kan ligge bak våre sympatier og antipatier.

Det som gjør at den paranoides virkelighetsorientering ”brister”, henger sammen med at den projektive mekanismen utgjør en vesentlig og kanskje altdominerende del av individets samlede forsvarsverk.

Forsvarsmekanismene deles inn i flere nivåer fra primitive til nevrotiske og modne mekanismer. Det sunde mennesket har størsteparten av sitt samlede psykiske forsvar forankret på et modent nivå. Det betyr at personen i høy grad tåler, forstår, aksepterer og tolererer sine impulser, tanker og følelser, hvorpå primitive strategier (legger følelser utenfor seg selv) og nevrotiske strategier (fortrenger følelser og tanker) kun opptrer i noen tilfeller eller når vedkommende er særlig presset. Hos paranoide mennesker er forsvaret i langt større grad sentrert rundt projeksjon, noe som kan bety at de indre emosjonelle konfliktene blir en slags fiende som dukker opp i omgivelsene. Verden blir utrygg og skremmende, men alt i alt kan man tenke seg at den opplevde ytre ”fienden” er lettere å forholde seg til enn det indre psykiske ubehaget.

For å oppsummere dette, kan vi si at det ikke bare er den enkelte forsvarsmekanismen, men også graden av den samlede forsvarsstrategi som er avgjørende for hvorvidt våre psykiske beskyttelsesmekanismer fører til sunnhet eller psykopatologi.

Sjalusi og problemer i parforholdet

Sjalusi er et ganske alminnelig fenomen som også kan assosieres med projektive mekanismer. Ofte er det slik at den sjalue personen sliter med lav selvfølelse og lite tro på at han eller hun er ”verdt å elske”. Denne indre konflikten i forhold til egen verdi, kan ofte spille seg ut på destruktive måter i et parforhold. En sjalu person leter ofte etter tegn på utroskap og svik, noe som kan utvikle seg i en så sterk grad at virkelighetsoppfattelsen forstyrres. Man anklager sin kjæreste på bakgrunn av vage indisier og diffuse mistanker. Den anklagede partneren vil føle seg misforstått og henledes lett til å forsvare seg. Den sjalu motparten tar i neste omgang den andres forsvar til inntekt for at partneren faktisk har noe å skjule, og dermed eskalerer både mistankene og de tilhørende beskyldningene. I slike tilfeller kan det hende at den sjalu personen rett og slett opplever sin partner og sitt parforhold i pakt med sitt eget negative selvbilde. Det er heller ikke sikkert at det negative selvbilde eller de indre konfliktene i forhold til selvfølelsen er erkjent (gjort bevisst) hos den sjalu personen. Dersom det dreier seg om sjalusi på grensen til det paranoide, betinger det at vedkommende ikke makter å se innover og erkjenne sine følelser av tilkortkommenhet, hvorpå det indre psykiske ubehaget spiller seg ut i mistanker om at man blir manipulert, sveket, bedratt, baksnakket eller forulempet på andre måter av de man omgir seg med. Resultatet kan i verste fall bli at man på grunn av manglende “selverkjennelse” ødelegger både parforhold og andre verdifulle mellommenneskelige relasjoner. I så tilfelle kan man snakke om noe i retning av en personlighetsforstyrrelse, nettopp fordi store deler av personens forsvarsverk er knyttet opp i primitive strategier og projektive mekanismer.

Under kategorien “forsvarsmekanismer” skriver vi flere artikler om psykens ulike strategier for å beskytte seg mot indre og ytre stressfaktorer og emosjonelt ubehag. Noen ganger fører det psykiske forsvaret til sjelefred, mens andre ganger ender det med store problemer og psykopatologi.

Kilder

Cullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug. (Anbefales!)

Kjølbye, Morten. De psykiske forsvarsmekanismer. I: Perry, Christopher (1989). Defense Mechanism Rating Scale. Instrument til klinisk vurdering af de psykiske forsvarsmekanismer. Fifth edition. Oversatt av Kjølbye, Morten og Sørensen, Per.

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

3 KOMMENTARER

  1. Jeg tror at her, som med alle andre diagnoser, er det en hårfin balanse mellom konspirasjonsteorier og virkelighet/sykelig sjalusi og sannhet! Og med tanke på forutinntatthet og ” vi finner det vi leter etter mentaliteten, ” er det nok i…kke lett å skille for en terapeut heller eller hva mener WebPsykologen!? F.eks. mobbing på arbeidsplassen, det er det svært mye av for tida-har økt med omstrukturering- og resultatspresset kanskje, som gjerne skjer i det skjulte, der kan den utsatte raskt bli sett på som paranoid og dermed ikke bli trodd, noe som vil sette denne i et enda ivrigere, for ikke å si, fortvilet forsvar og en nesten umulig forklaringssituasjon- psykisk ubalanse og i verste fall utbrenthet. Ellers kan det være mange grunner til at en person er ” tynn ” når det gjelder sjalusi, f.eks. svik i barneåra. Jeg kjenner til 3 parforhold, fra mange år tilbake, hvor den ene part hadde vokst opp i barnehjem og hvor alle disse tre led av sykelig sjalusi- eiersyke. Alle tre forholdene opphørte selvfølgelig etter ei tid, da det tilslutt ble kvelende for den andre part å leve under en slik kontroll, og dette ble nok en ond sirkel for disse barnehjems personene, da de måtte føle seg sviktet på nytt og på nytt uten å klare å se seg selv og sin egen rolle i dette. Hvordan skulle de så det, de var jo sviktet allerede som bittesmå barn og hadde det godt forankret i sin “ryggsekk!? ” Litt sjalusi er normalt, i gitte situasjoner, den som benekter det tror jeg ikke på, kommer i tilfelle ut som forkledd i f.eks. passiv aggressjon.. Et sunt barnesinn som er sett og bekreftet av sine omsorgspersoner, for sin verdi i å være til, vil neppe utvikle sykelig sjalusi, hvorfor skulle det nå det..!? Det ubevisste og det lille barnets medbrakte bagasje er ikke lett å bli kvitt og styrer oss nok mer enn vi liker å tro, dessverre..

  2. Dette med sjalusi kan være innfløkte greier.Viss man i hele sin oppvekst har blitt mobbet både fysisk og psykisk.også mentalt av.andre voksne.blitt avvist og holdt utenfor i di fleste sammenheng.da er veien kort til å utvikle sterk sjalusi om at alle andre er mye bedre uansett. Hvordan skal man leve med dette? Jo.man blir sykelig opptatt av utseendet og ikke minst trening.Jo vanskeligere man har det mer trenes det. Men allikevel kommer skyldfølelsen over at man ikke mestrer alt og man blir sliten og.deprimert. nb : jeg.vil ikke ha navnet mitt offentlig.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here