Hør episoden med abonnement her

I de kommende episodene her på SinnSyn skal jeg fokusere på ulike innfallsvinkler til forståelsen av selvbildet. Selvbildet er knyttet til både selvfølelse og selvtillit, og kanskje er disse begrepene delvis overlappende, men det finnes også noen vesensforskjeller.

Selvbildet er kort sagt den oppfatningen man har av seg selv. Hvis du vil vite mer om ditt eget selvbilde, kan du sette deg ned med penn og papir og skrive svarte på følgende spørsmål: «Hva slags menneske er jeg?». Svarene du kommer opp med utgjør summen av den selvkunnskapen du har, inkludert den oppfattelsen du tror andre har av deg.

Noen har et veldig tydelig selvbilde, mens andre er mer uklare. De som har et uklart og lite definert selvbilde, strever ofte med identiteten sin.

– Disse menneskene har ofte en manglende klarhet om hvem de er. De kan ha problemer med å vite hva de ønsker å oppnå med fremtiden, hva de tiltrekkes av, og hvilke overbevisninger og holdninger de har. Ofte føles det som dette varierer fra situasjon til situasjon. De har ofte lite kontakt til sitt indre liv av følelser, meninger og behov. Når de tar valg, tar det det ikke ved å konsultere seg selv, men ved å gjøre det de tror forventes. Hvis hovedfokus er å passe inn og bli likt, og oppføre seg for å nå slike målsetninger, risikerer man på sikt å miste kontakten til egen behov, og dermed få et litt uklart selvbilde.

Man kan også si at selvbilde til en viss grad henger sammen med selvfølelsen.

Så hva skiller selvbilde fra selvfølelse? Ifølge Simen Fjellestad Holm er selvbildet knyttet til hvilke merkelapper du har satt på deg selv, mens selvfølelsen handler om hva du dypest sett føler om deg selv – altså, om du som person føler at du er like verdifull som alle andre. Dette skriver han i en artikkel på psykologisk.no

– Selvfølelsen er, i større grad enn selvbildet, en ubevisst og litt vag opplevelse. Det kan være en brutal prosess med mye sorg å utforske ens sårbare selvfølelse. Har du trygg selvfølelse, merker du ikke så mye til den, sier han, og legger til:

– I terapirommet tenker jeg noen ganger at selvfølelsen er roten til nesten alt som både er godt og vondt.

Selvbildet vårt er riktignok ikke alltid en rosemalt oppfatning av hvem vi er. Som regel snakker vi først og fremst om selvbildet nettopp når det blir dårlig.

– Et dårlig selvbilde, i motsetning til et utydelig selvbilde, vil si at du har en robust oppfatning av deg selv, men at denne oppfatningen ikke samsvarer med hvem du ønsker å være.

De fleste har nok lagt merke til noen trekk ved seg selv som ikke er så flatterende, enten det er at de er late, sosialt klønete, eller ikke like smarte eller beleste som de føler de burde være.

Også disse selvoppfatningene kan stå nokså fjellstøtt, og om det blir for mange av dem, vil de kunne utgjøre et dårlig selvbilde.

– Sånn sett kan selvbildet igjen peke mot en dårlig selvfølelse; at du har en overbevisning om at du til syvende og sist er verdiløs, selv om det er feil.

Det blir også et problem når vi har en klar oppfatning av den personen vi ønsker å være, men oppfører oss i strid med dette. Da mangler vi på sett og vis integritet: Det er ikke samsvar mellom vårt «sanne selv» og det vi uttrykker. Når vi gang på gang sier noe vi egentlig ikke mener, kanskje for å prøve å passe inn eller unngå konflikt, gjør vi skade å vår «sjel» og mister integritet. Dette vil igjen skade vårt selvbilde og kanskje er mye av løsningen å tilstrebe mer integritet. Det skal vi utforske i dagens episode av SinnSyn.