Think Yourself Thin, The Power of Positive Thinking, The Seven Habits of Highly Effective People etc. er bestselgere på det amerikanske bokmarkedet. Disse bøkene blir etter alt å dømme liggende på bestselgerlistene i flere tiår. Hvorfor? Sannsynligvis fordi de tilbyr verdifull informasjon om tankens kraft. Det er denne kraften man forsøker å utnytte i positiv psykologi. Lykke er ikke rikdom, evig ungdom eller godt vær, men snarere evnen til å engasjere seg dypt i livsprosjekter og installere en større mening i sine daglige bedrifter. Hvordan gjør man det?
Kropp-sinn medisin, Law of Attraction, og scientologi, for den saks skyld, er fenomener av nyere dato med en aura av prematur New-Age over seg, men de bygger alle sammen på ideen om positiv tankekraft. Og ideen om positiv tenkning er ikke en pop-moderne fiks idé, men en innsikt i menneskets psykologi som er like gammel som det skrevne ord.
- Profeten David sier «Som man tenker i sitt hjerte, slik er man.»
- Hindu religion lærer oss at «alle ting manifesteres først i sinnet.»
- Det står skrevet i Talmud at «Vi ser ikke ting som de er. Vi ser ting som vi er.»
- Kant oppdaget at vi skjærer verden i et bestemt snitt. Vi er selv med på å skape våre egne verdensbilder, og dermed oppfatter vi alltid verden på vår spesielle måte, og ikke slik den egentlig er, hvis den i det hele tatt er…
Positiv tenking tok virkelig av i årene etter den store depresjonen, noe som kom til å påvirke alle institusjoner og aspekter ved livet; markedsøkonomien, utdanning, litteratur og psykologi.
- Napoleon Hill skrev boken som angivelig skal ha avstedkommet en million millionærer. Boken heter Think and Grow Rich og ble forfattet i 1937, men den har blitt stående på bestselgerlisten den dag i dag.
- En av stamfedrene til vitenskapelig psykologi, William James, skrev at «Den største oppdagelsen i min generasjon er at mennesket kan forandre livet sitt bare ved å endre holdninger i sinnet.»
Pionerer som Emile Cou, grunnleggeren av selvhypnose, Abraham Maslow og hans selvaktualiseringsteori og Albert Ellis med sin Rational Emotive Behavior Therapy legger an en ny tone innenfor psykologi. Istedenfor å spørre «Hva er galt? Hva er årsaken til psykisk lidelse?” spurte man: ”Hva kan vi gjøre? Hva skaper glede og trivsel?” Dette var også en av Willam James sine sterke sider. Han var praktisk orientert og løsningsfokusert, og innenfor filosofi står han som opphavsmann til en retning som kalles pragmatisme. I dag blomstrer feltet som kalles positiv psykologi, og det skyldes i stor grad innsatsen til grunnlegger og nåværende president i American Psychological Association (APA), Martin Seligman.
Seligman forteller om to sentrale opplevelser som ga ham støtte og inspirasjon til et slags korstog for å skape endringer i psykologi som fagfelt. Den første opplevelsen involverer hans datter som en dag sa til Seligman: «Pappa, husker du før min femårs-fødselsdag? Fra den tiden jeg var mellom tre og fem år? Da var jeg ofte grinete. Jeg sutret hver dag. Da jeg ble fem år, bestemte jeg meg for å ikke være furten lenger. Det var det vanskeligste jeg noensinne har gjort. Og hvis jeg kan stoppe sutringen, kan vel du slutte å være så gretten.» (Seligman, Martin EP 2000, vår oversettelse).
På det tidspunktet skjønte Seligman at barneoppdragelse ikke handlet om å korrigere det som var galt (det hadde datteren gjort selv), men å identifisere og gi næring til barnets sterke sider.
Den andre opplevelsen Seligman snakker om er en ganske åpenbar, men interessant oppdagelse. Han innså plutselig at psykologers arbeid stort sett er fokusert på å forbedre folks fungering fra en dysfunksjonell til en funksjonell tilstand eller «fra minus fem til null.» (Wallis, Claudia 2005).
På sin første dag som president for APA spurte Seligman: «Hvilke forhold må legges til rette for at mennesker skal blomstre? Hvordan kommer vi fra null til pluss fem?» (Wallis, Claudia 2005, vår oversettelse). Seligman mente at psykologien var «halvferdig» og at psykisk helse ikke bare handler om fravær av psykiske lidelser, men i likeså stor grad bør handle om etablering av livskvalitet, livsgnist og overskudd.
I en poengtert uttalelse har Seligman sagt at The National Institute of Mental Health bør kalles The National Institute of Mental Illness. Opprettelsen av dette instituttet, sammen med etableringen av Veteran’s Administration etter andre verdenskrig, ga opphav til et dominerende fokus på patologi og lidelse innenfor psykologi. I følge Seligman er økonomien og finansielle krefter en av de viktigste årsakene til at psykologien har havnet i dette ”sykdomsperspektivet”. The National Institute of Mental Health ble hovedsakelig basert på en sykdomsmodell, og mange forskere innså at de kunne få finansiering dersom de behandlet psykisk helse som psykisk sykdom. Mange utøvere innen faget innså rett og slett at de kunne tjene til livets opphold gjennom behandling av sårede og traumatiserte veteraner.
Seligman beskriver hvordan psykologien som fagfelt fokuserte på menneskers passivitet. Man betraktet mennesker som ofre for ødelagte hjem, korrumperte verdier, politiske utnyttelse og forvirring, negative elementer som forsterket en forstyrret adferd og ikke minst en nevrologisk ubalanse i hjernen. Spørsmålene var «Hvordan kan vi lindre lidelse? Hvordan kan vi helbrede det som er ødelagt?”
Etter den første verdenskongressen i positiv psykologi bemerker David Cooperrider, opphavsmannen til det såkalte Anerkjennende Intervjuet (en utviklingsmetode som tar utgangspunkt i de ansattes, lederes og brukernes beste erfaringer og suksesshistorier) at mennesker i stor grad skaper sin egen tilværelse på bakgrunn av det perspektivet som inntas. «På sett og vis lever vi som mennesker i en verden som er konstruert av våre spørsmål.” (Strutzenberger 2009, vår oversettelse).
I boken Living the Wisdom of Tao: The Complete Tao Te Ching and Affirmations, hevder Wayne Dwyer at «dersom du endrer måten du betrakter tingene på, endrer de seg.» (Dwyer, Wayne, 2008, vår oversettelse).
Louise L. Hay sin filosofi baserer seg på den såkalte Loven om Tiltrekning eller Tankens Kraft. ”Alt er en tanke, og en tanke kan endres» er en av Louise L. Hays mest kjente grunnantakelser. På sett og vis fremsettes det en slags idealistisk overpsykologisering av tilværelsen, men den viktige innsikten er at våre tanker påvirker våre tilværelsesprosjekter på avgjørende måter. Dersom man fokuserer på underskuddet, gir man energi og kraft til knapphet og mangel. Dersom man tenker på seg selv som et offer for omstendighetene, frarøver man seg selv innflytelse i eget liv. En fersk studie av tidsskriftartikler i samfunnsfag og psykologi oppdaget at 98% av fagartiklene fokuserte på negative egenskaper hos mennesket som sinne, angst, depresjon og avhengighet, noe som betyr at det kun var 2% til overs for artikler med fokus på menneskets sterke sider. Seligman understreker at «Vårt budskap er å minne om at psykologien som fagfelt ikke bare dreier seg om studiet av patologi, svakhet og skade; det er også studiet av styrke og vitalitet. Behandling dreier seg ikke bare om å fikse det som er ødelagt, men også om å fostre det som er bra» (Seligman, Martin EP 2000, vår oversettelse).
Oppmerksomhet og et trenet øye på det som er bra gir makten tilbake til folket. Det antenner deres potensial isteden for å understreke deres begrensninger.
Positiv psykologi ønsker å identifisere de tingene som bidrar til velvære, håp og evolusjon, ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet. Forebyggende helsearbeid er et ganske nytt paradigme som deler mye av sin filosofi med positiv psykologi. Det baserer seg nettopp på ideen om at det vil tjene oss best å oppfostre generasjoner av mennesker som befester sin helse og aktivt utvikler egenstyrke og trivsel i stedet for et fokus som utelukkende konsentrerer seg om å behandle lidelser og dysfunksjon etter at skaden allerede har skjedd.
Hva er så hovedinnsikten i positiv psykologi? Hva gjør oss lykkelige? Penger? Evig Ungdom? Godt vær? I henhold til Seligmans positive psykologi er det sannsynligvis ikke disse tingene som er utgangspunktet for lykke. Jobb eller sosial status, rikdom og til og med egen helse er sannsynligvis heller ikke det helt avgjørende for folks tilfredshet med livet. Tre sterke faktorer synes å være:
- Aktivt engasjement for å få mer glede ut av livet. Her handler det om å ta vare på og oppsøke gledelige situasjoner, i motsetning til et liv som forvaltes som om det var et pliktløp.
- Bli mer engasjert i det man driver med. Her handler det om å øke dybden i sin deltakelse i familie, jobb, hobbyer og så videre.
- Finne nye veier og strategier som installerer mer mening i livet, ofte ved å tjene noe som er større enn oss selv. Jean Paul Sartre er én av mange eksistensfilosofer som mener at livet skal ha mening, men at det er den enkeltes ansvar å besørge mening i liv. På den måten er vi som mennesker dømt til å skape mening i eget liv.
Av disse tre hovedpunktene er det engasjement, særlig i sosial sammenheng, som synes å være den mest avgjørende og kraftfulle kilden til lykke. Å oppsøke eller tilstrebe glede er mindre viktig. Faktisk er glede egentlig ikke det riktige ordet.
Pleasure-seeking eller oppnåelse av glede og lystighet forbindes ofte med tilfredsstillelse av behov som sult, varme, fysisk kontakt og hvile. Men den typen glede, som er kraftigere og mer langvarig, er forbundet med den følelsen vi får når vi strekke oss litt lenger, vokser, utvikler oss og flytter grenser. En slik form for dyptgripende glede er et resultat av å utrette noe, bygge noe, eller engasjere seg i kontakt med noen. Selv om vi kanskje tror at det å ikke ha noen plikter eller være alene vil gi oss glede eller fred, er det som regel en grov feiltakelse. Mange ønsker seg bort fra jobb og bort fra det sosiale samspillet, hvorpå de ofte undersøker mulighet for økonomiske trygdeordninger, men dessverre er disse bestrebelsene veldig ofte et uttrykk for depresjon og mangel på livsglede, og lykkes man med en slik tilbaketrekning, risikerer man å forsterke problemet og ytterligere forringe livskvaliteten.
Gi det videre
En av de flotteste oppdagelsene til positiv psykologi og teorier om positiv tenkning er at lykke og optimisme viser seg å være smittsomt.
Et langsiktig studie gjennomført av forskere fra University of California og Harvard oppdaget at de kunne måle spredningen av lykke i et sosialt nettverk. Deres studie har fulgt over 5000 personer gjennom 20 år. På bakgrunn av et så omfattende materiale fant man ut at en persons glede påvirker folk både direkte og indirekte. Det betyr at lykke sprer seg ut i tre ledd, noe som impliserer en ganske kraftig effekt. Noe av det som virkelig er interessant ved denne studien, er oppdagelsen av hvor omfattende et sosialt nettverk kan være. Din glede og optimisme kan rett og slett forsterke gleden til en venn-av-en-venn-av-en-venn med 5,6%, noe som angivelig er mer gledelig enn for eksempel en pengebonus på jobb. På bakgrunn av denne innsikten har forskeren James Fowler begynt å smile til fremmede folk. Før han går hjem fra jobb tilstreber han dessuten et lekent humør slik at han kan spre glede til sine sønner. «Jeg ønsker ikke bare å gjøre mine sønner glade, men jeg kan potensielt sett også påvirke vennene til mine sønner på en positiv måte. Disse små ting jeg trodde jeg gjorde for meg selv viser seg å være for hundrevis av mennesker.» (Dahl, Melissa 2008, vår oversettelse).
Hvilke verktøy er egentlig best når det handler om å øke trivsel? 3 viktige ting her er å praktisere takknemlighet, praktisere altruisme og investere i sosiale sammenhenger:
- Å telle gode tilbakemeldinger og små lykketreff i livet hjelper deg å fokusere på de positive tingene i livet, snarere enn på frustrasjonene. Denne tenkemåten øker dessuten potensialet for flere positive inntreff.
- Gi til andre. Å praktisere tilfeldige handlinger av godhet kan gi livet en høyere mening, noe som også hjelper oss til å gjenkjenne vår positive makt og mulige innflytelse.
- Et solid sosialt nettverk og gode relasjoner kan bidra til høyere grad av engasjement i livet, noe som videre påvirker livskvaliteten.
Psykolog Sonja Lyubomirsky har dette å si om lykke: «Hver dag må du fornye ditt engasjement. Forhåpentligvis vil noen av strategiene blir faste over tid og ikke representere en stor og tung innsats.»(Wallis, Claudia 2005, vår oversettelse).
Avslutningsvis siteres utdrag av filosof og forfatter Alfred D’Souzas tanker om livet og lykke:
“For a long time it seemed to me that life was about to begin, real life. But, there was always some obstacle in the way, something to be gotten through first, some unfinished business, time still to be served or a debt to be paid. Then life would begin. At last, it dawned on me, that these obstacles were my life. This perspective has helped me to see there is no way to happiness. Happiness is the way. So treasure every moment you have… and remember that time waits for no one… Happiness is a journey, not a destination.” (Http://www.soulonline.org/bigquest/writings/february/hapiness.htm)
Kilder
Dahl, Melissa (2008): “Your happiness could be contagious.” Msnbc.com
Diaz, Christina (2006-9) “Where Can We Date The Origin of Positive Thinking?” The Benefits of Positive Thinking
Duckworth, Angela Lee, Steen, Tracy A., Seligman, Martin E.P. (2006): “Positive Psychology in Clinical Practice.” University of Pennsylvania Library
Fowler, James H. & Christakis, Nicholas A. (2008): “Dynamic spread of happiness in a large social network: longitudinal analysis over 20 years in the Framingham Heart Study.” BMJ
Hicks, Esther, Hicks, Jerry, (1979-2009): “Health, and the Law of Attraction, Money, and the Law of Attraction, The Universal Law of Attraction.” Excerpts from Money and the Law of Attraction and The Law of Attraction. Abraham-Hicks Publishing
Myers, DG (2000): “The funds, friends and faith of happy people.” American Psychologist
Ryan, RM, Deci, EL (2000): “Self-determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well being.” American Psychologist
Salovey, P, Rothman, AJ, Detweiler, JB, Steward WT (2000): “Emotional states and physical health.” American Psychologist
Seligman, Martin E. P., Csikszentmihalyi (2000): “Positive Psychology: An Introduction.” American Psychologist
Seligman, Martin E.P., Parks, Acacia C., Steen, Tracy (2004): “A balanced psychology and a full life.” The Royal Society
Seligman, Martin E.P. (1998): “Building human strength: psychology’s forgotten mission.” APA online
Seligman, Martin E.P. (2002): “Positive Psychology, Positive Prevention, and Positive Therapy.” Handbook of positive psychology
Seligman, Martin, E.P., Steen, Tracy A., Park, Nansook, Peterson, Christopher (2005): “Positive Psychology Progress: Empirical validation of interventions.” American Psychologist
Strutzenberger, Michelle (2009): “Positive psychology movement revolutionizing society.” Axiom News
Taylor, SE, Kemeny, ME, Reed, GM, Bower, JE, Gruenwald, TL (2000): “Psychological resources, positive illusions and health.” American Psychologist
Wallis, Claudia (2005): “The New Science of Happiness.” Time Inc.
Av Janne Risholm Liverød,
Sondre Risholm Liverød &
Sumei Lee FitzGerald
WebPsykologen.no