Noen ganger er vi primitive

I noen situasjoner reagerer vi på primitive måter. Vi oppfører oss umodent, skylder på andre eller nekter å innrømme feil. Hvordan faller vi ned på et slikt nivå? Hva kan man gjøre for å unngå det?

Menneskets psykiske forsvarsmekanismer sørger for å beskytte oss mot følelsesmessig overlast. Det er identifisert over 30 ulike mekanismer, og innsikt i disse mekanismene kan gi oss en bredere forståelse for menneskets reaksjoner og oppførsel i ulike sammenhenger. I WebPsykologen har vi samlet alle våre artikler om dette tema under kategorien «Forsvarsmekanismer».

Også i denne artikkelen skal vi presentere en ny video om forsvarsmekanismer. Denne ganger er det de primitive mekanismene som er i fokus. I artikkelen om «de lykkeligste menneskene» så vi på de modne forsvarsmekanismene, og i artikkelen om «det vi ikke vil erkjenne», var det nevrotiske forsvarsverket under lupen. Vårt forsvar er på sett og vis hierarkisk organisert med de modne og høyt adaptive mekanismene på toppen. Deretter kommer det nevrotiske forsvaret som sentreres rundt fortrengning av følelser, mens det primitive forsvaret handler om splitting og en slags ansvarsfraskrivelse i forhold til vanskelige følelser og forestillinger.

Splitting er altså en sentral mekanisme i det primitive forsvaret.  Det betyr grovt sett at en angstprovoserende tanke eller følelse forblir bevisst, men fremmedgjøres. Nevrotikeren fortrenger de uakseptable følelsene og impulsene slik at de skyves ut av bevisstheten og «glemmes». Ved primitivt forsvar «glemmes» ikke følelsen, men personen fraskriver seg ansvaret for den pågjeldende følelsen. Følelsen avspaltes og omgjøres til noe «ikke-meg». Likevel er følelsen til stede, men så lenge personen har spaltet den av og avskrevet den som sin egen, må den komme fra noen andre. Her kommer projeksjon inn i bildet. Den avspaltede følelsen projiseres gjerne over på noe eller noen andre. Det kan for eksempel hende at en person føler seg forbigått og derfor sint og skuffet, men at disse følelsene er for angstprovoserende eller sårbare. Ved primitivt forsvar vil opplevelsen av sinne og skuffelse tilskrives noen andre. I et parforhold blir krangelen som følger: «Det er ikke jeg som er sint, men du!». Det kan dreie seg om en dårlig stemning som personen selv er opphavet til, men vedkommende vil oppleve det annerledes og gjerne anklage andre for å skape mistrivsel.

I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød om små situasjoner i hverdagslivet hvor det primitive forsvaret er på spill. Et eksempel her hentet fra en søndag morgen hvor mannen våkner med vondt i hodet, mens kona er blid og fornøyd. Mannen vil ikke identifisere seg med mismotet og irritabilitet, men sier til kona at hun virker litt sur i dag. Kona avviser dette og forteller at hun har en strålende dag. Mannen fortsetter å mistenke konen for å spre sure vibrasjoner og sier at hun virker litt amper i bevegelsene, som om det er noe galt. Kona avviser dette på nytt, men da mannen spør for tredje gang, reagerer hun med sinne. Deretter forsvarer mannen sin egen opplevelse av dårlig stemning som et resultat av konas utbrudd. Dette er ikke en bevisst operasjon fra mannens side for å frita seg selv som bidragsyter til mistrivsel i huset, men en situasjon hvor han ikke tar ansvar for egne følelser og derfor kommer til skade for å projisere det over på konen. Så lenge man ikke oppdager, tematiserer og snakker om slike mekanismer som oppstår mellom mennesker omtrent hver eneste dag, vil de ha potensial til å ødelegge både parforhold og vennskap.

The thinking businessman.Finger at a foreheadDet primitive og nevrotiske forsvaret opererer på sett og vis utenfor vår bevisste oppmerksomhet, og på den måten kan det skape konflikt og problemer som vi selv ikke er i stand til å oppdage. Selvutvikling handler blant annet om å identifisere slike tendenser hos seg selv. Evnen til å se seg selv utenfra, og andre innenfra, er på sett og vis et kjennetegn på psykisk sunnhet. For at vi skal klare å leve oss inn i andre mennesker og forstå deres reaksjoner, og for at vi skal klare å se hvordan vi selv håndterer vanskeligheter, kan det hende at kunnskap om de ulike forsvarsmekanismene kan gi oss et viktig utgangspunkt.

Freud snakket om terapi som en prosess hvor det ubevisste ble bevisst. Dersom mannen i eksempelet over klarer å innse at han er i ferd med å spre sitt eget ubehag over på omgivelsene, fordi han ikke orker å innse at han selv er opphavsmann til mistrivselen, har han også en mulighet til å ta ansvar for egne følelser, snakke om de og dermed håndtere en litt vanskelig morgen på en måte som ikke setter ekteskapet på alvorlige prøver. Selvutvikling handler mye om å forstå seg selv, sine reaksjoner og ta ansvar for egne følelser. Selverkjennelse og selvinnsikt vil også gi oss et godt utgangspunkt for å forstå andre på en mest mulig realistisk måte. Det betyr ikke at vi skal analysere andre og konfrontere dem med eventuelle psykiske unnvikelsesmanøvrer (det har vi skrevet om i artikkelen psykologi som hersketeknikk). Poenget med innsikt i de menneskelige mekanismene som utspiller seg inni oss og mellom oss, er at innsikten kan brukes som en innfølende forståelse for andre i situasjoner hvor vi kanskje hadde reagert med irritasjon, fordømmelse eller avvisning.

Videoen under er et forsøk på å kaste litt lys over de såkalt primitive forsvarsmekanismene.

 

 

Relaterte artikler

Er du mer interessert i de ulike mekanismene som sorterer under det primitive forsvaret, har vi skrevet mer spesifikt om de enkelte forsvarsmekanismene i disse artiklene:

 

Handsome young man using glass to eavesdropParanoid, sjalu eller helt normal?

Projeksjon betyr at indre følelsesmessige konflikter plasseres utenfor. Hos den paranoide innebærer det at virkelighetsoppfattelsen forvrenges i samsvar med det indre psykiske ubehaget. Sjalusi kan være et eksempel.

 

 

passiv aggressivPassiv aggresjon

Bak en fasade av tilsynelatende vennlighet, kan den passivt aggressive personen skjule fiendtlige følelser som kun uttrykkes indirekte og tilsløret. De inntar ofte offerposisjonen og føler seg skuffet over andre.

 

 

hjelpe avvisende klageVil ha hjelp, men avviser hjelpen

Noen beklager seg mye over sine problemer, ber om hjelp, men avfeier hjelpen de får som «ikke god nok». Det kan forstås som forsvar mot det sinne personen opplever ved å være følelsesmessig avhengig av andre.

 

 

SplittingSplitting: Kaotisk liv i sort/hvitt

Vi er både «gode» og «onde». Ved forsvarsmekanismen splitting atskilles disse aspektene og personen opplever seg selv og andre i sort/hvitt. Det skaper uforutsigbare humørsvingninger og ustabile relasjoner.

 

 

projektiv identifikasjonFølelsesmessig ansvarsfraskrivelse

På et primitivt nivå kan det psykiske forsvaret skape problemer. Når vi feilaktig tilskriver andre våre egne uakseptable følelser, og ubevisst fraskriver oss ansvaret, forvirrer og skader det våre relasjoner.

 

 

ProjeksjonDet er du som er sint, ikke jeg!

Noen håndterer vanskelige følelser ved feilaktig å tilskrive andre sine egne uerkjente følelser eller tanker. På den måten unngår man egen sårbarhet og lar andre være ansikt på våre egne indre konflikter.

 

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here