Slik kan man forstå sine fobier

En fobi kan være knyttet til en spesifikk hendelse tidligere i livet, den kan gå i arv fra foreldre eller være den synlige siden av et problem som stikker dypere og knytter seg til selvfølelse eller eksistensielle dilemmaer.

En fobi er en intens frykt for noe som i realiteten utgjør liten eller ingen fare. De fleste med fobier innser at frykten er irrasjonell, men likevel klarer de ikke å kontrollere følelsene. For å skape mer kontroll og dempe unødvendig frykt, kan det hjelpe oss å forstå våre reaksjoner på en ”dypere måte”. I denne artikkelen dykker vi ned i fobienes psykologi.

Ordet ”fobi” stammer fra det greske ordet ”fobos” som betyr angst eller skrekk. Det dreier seg i bunn og grunn om en overdreven og irrasjonell frykt for visse situasjoner, aktiviteter, gjenstander, dyr eller mennesker. Det viktigste symptomet på denne lidelsen er et overdrevent og urimelig ønske om å unngå det som er gjenstands for personens intense frykt. En person som lider av en eller annen form for fobi, bruker som regel veldig mye energi på unngåelse. I behandlingsapparatet har man en tendens til å karakterisere fobier ut i fra det klienten er redd for. Det betyr at det finnes en uhorvelig stor mengde fobier fordi mennesker har en irrasjonell tendens til å frykte de merkeligste ting. Vi har eksempelvis slangefobier, dyrefobi, hundefobi, agorafobi (angst for åpne plasser), klaustrofobi (angst for lukkede rom), mysofobi (angst for skitt og bakterier), hydrofobi (angst for vann), erytrofobi (angst fort å rødme) og mange flere.

Eksistensialisme og kriseAlle er sannsynligvis kjent med følelsen av frykt. Noen kjenner det som sommerfugler i magen, noen blir tørre i munnen, hjertet dunker raskere, svette håndflater, svimmelhet, åndenød, hyperventilering, stotrende tale og manglende evne til å tenke klart, er bare noen få symptomer. Frykt er en respons som gjerne dukker opp på automatikk, og det kan være vanskelig for oss å overstyre den. Noen ganger er vi redde for ting som ikke er farlig, men selv om vi vet at frykten er irrasjonell, er den likevel vanskelig å overvinne. Det er også slik at hver gang vi kommer i kontakt med det vi er redde for, og reagerer med frykt og tilbaketrekning, forsterkes fryktresponsen.

For å overvinne irrasjonell frykt og bli kvitt angst og fobier, kan første skritt på veien handle om forståelse og innsikt i de psykologiske mekanismene som er på spill i våre fryktresponser. I denne artikkelen skal vi se på fobier og undersøke en teori som hevder at bak hver fobi skjuler det seg en kombinasjon av fem underliggende redsler. Kanskje kan man sammenligne dette med smaken av en bestem rett som er satt sammen av søtt, salt, bittert, surt og umami.

I forhold til fobier har man foreslått at de i bunn og grunn er sammensatt av følgende komponenter:
Mutilasjon: frykt for å miste eller skade deler av kroppen, enten internt eller eksternt
Separasjonsangst: frykt for å bli forlatt eller avvist, og i mangel av andres bekreftelser oppleve tap av egenverdi
Ego-død: frykt for tap av integritet, enten gjennom ydmykelse, skam, eller følelsen av verdiløshet
Selvopprettholdelse: frykt for å opphøre og eksistere (oftest beskrevet som en frykt for å dø)
Tap av autonomi: frykt for å bli begrenset på en eller annen måte, enten midlertidig (fanget) eller permanent (lammet)

En fobi kan altså være et uttrykk eller en slags manifestasjon av én eller flere underliggende fryktkomponenter, akkurat som en middagsrett er sammensatt av ulike råvarer og smaker. Hvordan vi håndterer en fobi, og ikke minst hvordan den påvirker oss og vår livsførsel, handler også om vår personlighet. Psykiateren Johan Cullberg mener at man kan dele inn fobier i fire kategorier:

 

1 – Enkel fobi handler om at vi har opplevd noe skremmende, og at denne episoden på sett og vis har frosset fast i vårt emosjonelle reaksjonsmønster, hvorpå vi senere reagerer med overdreven frykt i møte med en tilsvarende eller lignende situasjon. Det dreier seg om en ganske avgrenset og definert frykt, men for øvrig utviser ikke personen tegn på annen psykisk lidelse. Heisfobi (sursumdeorsumphobia) kan være en slik fobi hvor man som barn satt fast i en heis eller ble stengt inne på et trangt rom, og senere har kanalisert og generalisert denne frykten til heiser. En heisfobi kan også ha andre og mer kompliserte årsaker, noe vi har skrevet om i en egen artikkel om heisfobi.

2 – Fobisk tilbakeholdenhet for å unngå at ens selvfølelse utsettes for provokasjoner. Her dreier det seg om en skjørere personlighet som unngår alle situasjoner hvor man kan tenkes å bli kritisert, avvist, utfordret, dumme seg ut eller bli ”avslørt” som inkompetent og lignende. Dette er en variant av det vi over kalte for ego-død, altså frykt for at ens selvoppfattelse skal bli krenket. Det betyr at man i for liten grad er trygg på seg selv, noe som gjør at man blir desto mer sårbar for andres tilbakemeldinger. Unnvikelsen er en måte å beskytte seg på.

psykisk forsvar test3 og 4 – Her dreier det seg mer om en såkalt angstnevrotisk personlighetstype. Det vil grovt sagt bety at en person har lav toleranse for én eller flere følelser, angstprovoserende tanker eller impulser som derved undertrykkes ved hjelp av psykisk forsvar. Psyken har et eget immunforsvar som beskytter oss mot tanker og følelser som ligger over terskelverdien for det vi makter å ta innover oss. Noen mennesker vokser opp i et miljø hvor det er lite rom for å uttrykke følelser, og kanskje en stilltiende justis på at vanskelige følelser unngås. I et slikt miljø kan barnet lære å unngå eller undertrykke vanskelige følelser, noe som krevet mye mental energi fra det psykiske forsvaret. Undertrykte følelser blir gjerne til indre psykiske spenninger, og langsomt vil det dukke opp ulike symptomer. Fobier kan her representere et slikt symptom hvor vedkommende for eksempel er overdrevent redd for skitt og bakterier (støv på hjernen) og bruker enormt med tid og ressurser på rengjøring (vasketvang). Fobien for skitt kan her forstås som et vikarierende prosjekt hvor personen forsøker å holde det rent og pent på overflaten for å holde underliggende følelsesmessig kaos på avstand. Nevrotikeren med vasketvang har vanskelig for å håndtere følelsesmessig ubehag, og i pressende situasjoner ser man gjerne at vaskingen tiltar. Istedenfor å kjenne etter på følelser og uttrykke dem i språket, unngår man psykisk smerte ved å vaske mer, som om man kan vaske vekk vanskelige følelser.

I videoen under snakker jeg mer om det nevrotiske og symptomer forbundet med undertrykte følelser.

Se også artikkelen:

perfeksjonisme og tvangTvangsnevrotisk personlighet: Tvangsnevrotikeren forholder seg til fornuft og orden på bekostning av følelser og spontanitet. Behovet for kontroll kan gi problemer med å ta valg, sovne, ha sex og uttrykke sinne på en adekvat måte. Les mer

 

 

En analyse av fobier

I følgende skal vi ta for oss tre relativt vanlige fobier eller angster som folk sliter med. Vi skal forsøke å plukke de fra hverandre for å undersøke om de faktisk er sammensatt av ovenstående komponenter. Å analysere vår frykt på denne måten kan gi oss større innsikt i de mekanismene som i noen sammenhenger påvirker oss i alt for stor grad.

Død og dødsangst

Selv bruker jeg mye tid på å unngå å dø: Jeg ser meg for før jeg går over veien, jeg spiser sundt og jeg trener mer enn jeg strengt talt har lyst til. En stor del av årsaken til at jeg driver med alt dette, er ideen om at sunn livsførsel utsetter døden. Mye av forbrukermarkedet, helsetrender og jakten på ungdomskilder baserer seg sannsynligvis på en slags fellesmenneskelig frykt for å dø. De fleste av oss har hatt tanker om døden fra tid til annen. Hva skjer etter døden? Finnes det et liv etter døden? Dette er spørsmål som er svært vanskelige å svare på, sannsynligvis helt umulig, men menneskeheten har konstruert hundrevis av fortrøstningsfulle fortellinger som skal skjerme oss fra dødens endelighet.

Døden er i seg selv blant de fem ingrediensene i oppskriften på angst og fobi. Den sorterer altså under frykten for å bli utryddet. Her finnes det uhyre mange varianter av angster som spiller på døden som en avgjørende komponent, og gjerne med islett av enkelte andre angstingredienser. Blant annet er det å bli begravd levende et yndet tema i skrekkindustrien. Her blandes frykten for ”tap av frihet” (sperret inne i en kiste) med frykten for å dø. Det er for mange blant de mest grufulle scenarioene de kan forestille seg.

 

Vi har skrevet mer om døden og dødsangst i disse artiklene:

Grim ReaperDødsangst: Når døden viser seg, eller vi forstår at våre dager er talte, kommer et alvorlig sjokk for den som har fornektet døden gjennom hele sitt liv. Er det mulig å møte døden med åpne øyne? Er det sundt å erkjenne døden?

 

 

 

kjaerlighet i psykologienAteisten om forholdet til døden: Teorier om et liv etter døden fungerer kanskje som en trøst for mange, men for ateisten representerer det et falskt håp. I denne artikkelen snakker ateisten om sitt forhold til døden, frihet og meningen med livet. Les mer

 

 

Prestasjonsangst – Frykten for å være en fiasko

Prestasjonsangst, eller frykt for å mislykkes, kan også være en blanding av ulike fryktkomponenter. Finn Skårderud har uttalt at ”folk flest” er mer redd for å snakke i forsamlinger enn de er for å dø. Vi er altså over på en variant av sosial angst som i alle fall består av en blanding av frykt for atskillelse og såkalt ego-død. Denne sammenblandingen er roten til mange av våre vanligste frykter. Det kan ramme oss når vi skal snakke til forsamlinger, når vi skal yte noe eller prestere i samspill med andre, og det kan slå til når vi befinner oss i sentrum av oppmerksomheten.

Frykten for atskillelse handler om at noe vi gjør eller sier skal provosere eller føre til at vi bli avvist av andre. Det handler om frykt for at vi ikke blir akseptert eller forstått og at det vil føre til en eller annen form for utestengelse. Samtidig har vi frykten for ego-død som rett og slett er frykten for å miste ansikt. Når man løper rundt i sin egen stue og spiller luftgitar i bare trusa, er ikke dett en øvelse man skammer seg øver før naboen tilfeldigvis får øye på den merkverdige scenen. Det er i andres blikk at en følelse av skam, utilstrekkelighet og mangel på verdi kan oppstå. Det er ofte i andres blikk at de vanskeligste følelsene manifesterer seg, og dermed kan kontakt med andre bli et litt risikabelt prosjekt, særlig hvis vi i utgangspunktet er litt sårbare.

I min kliniske hverdag har jeg møtt mange mennesker som sliter med prestasjonsangst og en underliggende følelse av skam. ”Det er som om den andres blikk flytter inni meg,” har jeg hørt flere si. I det man blir gjenstand for andres granskende blikk, blir man samtidig veldig selvbevisst, og dersom man i forveien sliter med lav selvfølelse, kan den andres blikk oppleves dømmende selv om det motsatte er tilfelle.

Vi har skrevet mer om prestasjonsangst og sosial angst i følgende artikler:

prestasjonsangstBli kvitt prestasjonsangst: Frykten for fiasko eller muligheten for å tape ansikt og dumme seg ut, er sannsynligvis noe som ligger latent i de fleste av oss. Hvordan skal vi forstå og bli kvitt prestasjonsangst? Les mer

 

 

 

sosial fobiSosial fobi: Sosiale fobier er vanligvis forbundet med lav selvfølelse og frykt for kritikk, å bli flau, ydmyket eller skamfull som følge av sine handlinger eller prestasjoner i sosiale sammenhenger. Les mer

 

 

 

Klaustrofobi

Klaustrofobi er angst for innestengte/lukkede rom. Gjerne små, lukkede rom, som for eksempel heiser. Den som har en slik fobi vil selv være klar over det og normalt sett forsøke å unngå det som fremkaller angsten.

Igjen kan man tenke seg at lukkende rom representerer frykten for å miste kontrollen på en situasjon, bli sperret inne og i verste fall dø. Døden er som nevnt også assosiert med kister for mange mennesker, og en kiste er i seg selv et særdeles trangt rom uten muligheter for å unnslippe. De fleste av oss slipper ut av et lukket rom før eller senere, men når vi er begravd 6 fot under på en kirkegård, slipper vi ikke unna. Døden er ofte en komponent som lurer bak flere av våre vanligste fobier, men gjerne på en tilsløret måte, som for eksempel ved klaustrofobi. Det betyr ikke at alle med klaustrofobi er redde for å dø, men det kan være ett av flere ingredienser i angsten for lukkede rom.

Vi har skrevet mer om heisfobi som en spesiell variant av klaustrofobi i denne artikkelen:

 

heisfobiHeisfobi: De fleste vet at det ikke er farlig å ta heis, men likevel er frykt for å ta heis et ganske utbredt fenomen. Hvorfor reagerer vi med frykt for noe som ikke er farlig, og hvordan bli kvitt det? Les mer

 

 

Avsluttende bemerkning

Dersom vi forstår våre fobier og angster på en dypere måte, kan det hende at vi gradvis kan håndtere problemene bedre. Det vil ofte hjelpe oss å forstå mer om opphavet og de underliggende faktorene i våre frykter og fobier for å vinne mer oversikt, kontroll og velge rett behandlingsform. Kanskje er fobien knyttet til en spesifikk hendelse, kanskje er den overført fra foreldre (sosial arv), kanskje representerer den mer eksistensielle temaer eller kanskje fobien er et litt tilfeldig uttrykk for en mer grunnleggende usikkerhet i forhold til vår personlighet, selvfølelse og identitet. Og som regel er det en blanding av mange faktorer.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

 (Link fra bloggurat)
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here