I denne artikkelen skal vi se på ”Fryktbransjen”. Vi skal undersøke hvordan angst, stress og redsel driver forbrukermarkedet. På sett og vis er alt fra bilforsikring til medlemskap på treningssenter, fra antioksidanter til H1N1 (svineinfluensa) solgt med en viss appell til menneskers bekymring. Frykt er rett og slett en veldig effektiv faktor for å kontrollere og påvirke forbrukertrender. Å skape frykt blant mennesker, og deretter tilby en frelsende løsning, er det beste og eldste salgstrikset som finnes. I dagens informasjonssamfunn foregår dette i en langt større målestokk enn noensinne. Det nytter for eksempel ikke å bli politiker med kun optimisme og gode visjoner, man må også spille på folks frykt for å vinne deres oppmerksomhet og tillit. Folk føler seg rett og slett forstått og til dels beroliget når man adresserer deres frykt og tar bekymringen på alvor. Frykt er egentlig en overlevelsesmekanisme, men ikke når den misbrukes. Frykt skaper stress, indre uro, høyt blodtrykk og nedstatt immunforsvar. I et slikt lys er det interessant å undersøke medias skrekkinnslag om svineinfluensa og hva det faktisk gjør med folks helse.
McMurdy understreker at mennesker er særdeles mottagelige for frykt. Frykt er en overlevelsesmekanisme som sørger for at vi tar nødvendige forhåndsregler i møte med fare. Media og massekommunikasjon sprer frykt raskere og mer effektivt enn noensinne, og det skaper et eskalerende marked med mange muligheter.2
Frykt blir også brukt som et redskap av politikere i mange sammenhenger. Ved å spille på frykt vinner man som regel mer oppmerksomhet fra velgerne. Å legge vekt på frykt er langt mer effektivt enn å fokusere på erfaring, kompetanse eller visjon. Drew Western er en psykolog med særlig interesse for samfunnspsykologi og politikk. Innenfor politikk handler det om å vinne velgere, og Drew forteller at det er følelser som hat, håp, frykt eller angst som virkelig overtaler velgerne.3
Amerikanerne holdt ut åtte år med massiv spredning av frykt under President Bush. Deretter kom Obama på banen med optimisme og visjoner. Likevel var det ikke Obamas optimisme alene som gjorde ham så populær. Oppskriften i det politiske spillet er en god kombinasjon av fokus på frykt, og samtidig peke på løsninger og muligheter. Optimisme alene vinner ikke et valg. Ren optimisme gjør at velgerne ikke føler at angsten deres blir forstått, skriver Sharon Begley i en artikkel for Newsweek.4
Lyndon Johnsons berømte ”soppskykampanje” ble vist bare en gang i 1964, og likevel brente den seg inn i velgernes hukommelse. Reklamen viste en liten jente som plukket et blomsterblad av en tusenfryd, og plutselig hørte man et smell i bakgrunnen og en sky fra en atombombe som stiger opp mot himmelen. Beskjeden var: “Dette er risikoen. Stem på President Johnson.” 5
Bush sitt team brukte også masse språk og mange bilder for å fremkalle en grunnleggende frykt hos velgerne. Kampanjen fra 2004 brukte en annonse med en angripende flokk av ulver for å illustrere motstanderens foreslåtte kutt i forsvarsbudsjettet og Amerikas sårbarhet for angrep utenfra. Bush brukte til og med Johnsons soppsky for å generere støtte for krigen i 2003.6
Republikaneren Frank Luntz forklarer at “nøkkelen til følelsesmessig språk ligger i klarhet og enkelhet. Hvis det krever at du må tenke, så er det mindre virkningsfullt.” 7 Bush er et godt eksempel på en president som virkelig har forstått denne enkle massepsykologien. Han har derfor bedrevet en slags ”overskriftspolitikk” hvor enkle budskap har skapt nettopp det emosjonelle klima han trenger for eksempelvis å opprettholde en aggressiv utenrikspolitikk.
Hjernebarken og frontallappene er i grove trekk sete for menneskets rasjonelle tankevirksomhet. Amygdala er en liten ansamling av hjerneceller som ligger lengre ned i hjernen og stammer fra vår tidligste og mest primitive utvikling. Det er i de dypereliggende sentrene i hjernen at våre spontane overlevelsesmønstre er kodet inn via tidligere erfaringer og genetiske disposisjoner. Ved tegn på fare reagerer disse sentrene umiddelbart uten å sende en forespørsel via vår fornuft eller refleksive bevissthet. Her handler man på refleks, noe som har sørget for vår overlevelse gjennom mange år. Disse emosjonelle kretskoblingene kan overdøve hjernebarken og dermed overdøve logikken. Jospeh LeDoux er spesialist i nevrovitenskap og forklarer at mennesker som ikke var utstyrt med sterke fryktreaksjoner allerede fra tidlig alder, ikke ville overlevd lenge nok til å utvikle mer abstrakte og avanserte former for tankevirksomhet. Frykt utløser en øyeblikkelig og ikke-tenkende reaksjon i forhold til opplevde trusler.8 Ved å spille på frykt kan man altså få mennesker til å reagere uten å koble inn for mye kritisk og undersøkende tankevirksomhet. På denne måten kan man skaffe seg kontroll over mennesker.
Innenfor religion har man i tusenvis av år misbrukt denne fryktmekanismen for å skaffe seg kontroll over folkegrupper. Ved å true mennesker med helvete, og samtidig tilby dem frelse ved å følge visse regler og holdninger, har man etablert et effektivt system som holder et strengt oppsyn med menneskers anliggende.
For at kontrollen skal opprettholdes, kreves det at man hele tiden påser at det foreligger en reel fare. Dersom trusselbildet blir avslørt som falskt, forsvinner effekten. I slike tilfeller begynner mennesket å koble inn logikken igjen, og det er sannsynligvis derfor Bush gradvis mistet fotfeste i den amerikanske befolkningen.9 På samme måte kan man tenke seg at all skrekken som har spredd seg i forhold til svineinfluensa, også vil avta når folk erfarer at trusselbildet ikke er like alvorlig som mediene forfekter.
Forskerne Matthew Falagas og Ismene Kiriaze studerte et alvorlig tilfelle av fugleinfluensaen som oppstod i Hellas i 2005. I artikkelen “Reaction to the threat of influenza pandemic: the mass media and the public” forklarer forskerne at den omfattende mediedekningen rundt influensautbruddet spredte nyheten til store deler av befolkningen som ikke hadde noen bakgrunnskunnskap om influensa og derfor var sårbare for slik informasjon. I følge forskerne var reaksjonen voldsom, og ryktene om fugleinfluensaen framprovoserte et gedigent salg av vaksiner til 1 million brukere som lå utenfor den prioriterte risikogruppen. Dette førte til mangel på vaksiner til den delen av befolkningen som virkelig trengte vaksinasjon på grunn av alderdom eller dårlig immunforsvar.10
Etter en periode med sirkus og oppstandelse i media, avtok nyhetsverdien rundt fugleinfluensaen. I november og desember 2005 var det nesten ingen dekning av denne saken, og grekerne trodde feilaktig at krisen var over.11
Denne over- og underreaksjonen er farlig på mange måter forteller forfatterne av studien. Meddelinger med avgjørende informasjon til offentligheten bør ikke foregå i et fritt media som spiller på frykt for mest mulig nyhetsverdi. Spesielt farlig er slike nyhetsoppslag når det gjelder informasjon som er ufiltrert og skremmende i sin natur. Informasjon som kan true menneskets helse bør ikke kringkastes uten visse retningslinjer mener forskerne. Det skaper overdrevent mye frykt i befolkningen, og frykt øker blant annet stressnivå og blodtrykk, hvorpå skremmende beskjeder faktisk kan være direktelig helseskadelig. Mye frykt og engstelse kan også svekke vårt immunforsvar, noe som i og for seg betyr at vi blir mer mottakelige for eksempelvis fugle- og svineinfluensa samt andre smittsomme sykdommer. Den fryktbaserte tilnærmingsmetoden i media resulterer i tilstander som hindrer en avbalansert informasjonsstrøm som tilsvarer det reelle trusselbildet ved for eksempel en ekte pandemi.12
En gruppe vitenskapsmenn og representanter for offentlig helse står bak vitenskapsbloggen Effect Measure, og i en artikkel om svineinfluensa kaller de massekommunikasjonen rundt potensielle pandemier for en overreaksjon på en overreaksjon. Effect Measure er hovedsakelig bekymret for et scenario hvor de spådde antallene for svineinfluensa ikke slår ut, og deretter at viruset dør ut og fokuset på influensa forsvinner helt. På denne måten risikerer man at folk vil reagere på den framkalte panikken med mistillit og derved ikke gjøre nok for å forberede seg til neste års potensielle influensasesong.13
Det finnes mange teorier bak de dramatiske statistikkene og de offentlig rapportene om svineinfluensaen. Det finnes blant annet et bredt spekter av sammensvergelsesteorier. I konspirasjonsteorienes navn har man stilt spørsmål ved aksjeeierne i medisinfirmaene som produserer influensavaksine. Det har også vært en del mistanke i forhold til farmasøytisk innflytelse på media. Noen går så langt som å påstå at svineinfluensaen er skapt av mennesker med økonomiske interesser i en eventuell pandemi. Den laboratorieframstilte opprinnelsen til viruset blir etterforsket av mennesker som ser for seg at svineinfluensaen stammer fra hemmelige forskningslaboratorier med ekspertise på biologisk krigføring. Noen tror at konsentrasjonen av svineinfluensa i Mexico styrker fremmedfrykt og problemer knyttet til innvandring i USA. Her antyder man igjen at influensaen er skapt av mennesker med en bestemt agenda. Andre tror at truslene om en pandemi hjelper de som er for regjeringens kontroll over det amerikanske helsesystemet.
En nyhetsreporter for CBS, Sharyl Attkisson, avslørte noen overraskende og hemmeligholdte statistikker fra Senteret for Sykdom og Kontroll (Center for Disease and Control – CDC). Gjennom sine undersøkelser mente hun å oppdage at antall dødsfall relatert til svineinfluensa, helsetilstanden til de som rammes av sykdommen samt utbredelsen av H1N1 er langt mindre alvorlig enn det som kommuniseres til offentligheten.14
Attkisson konfronterte flere representanter for det offentlige helsesystemet, og etter hvert avslørte hun angivelig at Senteret for Sykdom og Kontroll hadde anbefalt amerikanske stater å holde opp med kartlegging av influensatilfeller. Når Attkisson antydet at dette hadde til hensikt å skjule den reelle statistikken, opplevde hun å bli møtt med motstand fra offentlig hold.15
Attkisson påstår at Senter for Sykdom og Kontroll i stadig større grad avviste hennes forespørsler om informasjon om influensaen, og til sist sluttet de å respondere på hennes e-poster. Dermed så hun seg nødt til å fremsette et krav basert på prinsippet om informasjonsfrihet. Journalister kan bli møtt på en slik forespørsel dersom den aktuelle informasjonen kan påvirke allmennheten og er av offentlig interesse. Senteret for Sykdom og Kontroll avslo Attkisson med en ganske diffus begrunnelse. De mente i grove trekk at hennes etterforskning ikke dreide seg om informasjon med utbredt nyhetsverdi og at det hun søkte etter ikke var av interesse for offentligheten.16
Reporteren fikk til slutt tilgang på informasjonen ved å kontakte alle de 50 statene direkte. Etter alt oppstyret rundt denne saken bekymrer Attkisson seg over det beskrevne senterets hemmelighetskremmerier og hun uttaler: “Fra et offentlig og journalistisk standpunkt mener jeg at feilene oppstår når man ikke meddeler alt til offentligheten etter hvert som man oppdager feilene. Alle forstår at systemet ikke er perfekt, men jeg tror man må være ærlig og forklare hva man gjør og hva man oppdager…ikke forsøk å holde tilbake informasjon fra offentligheten”.17
Attkisson mener altså at informasjonen må offentliggjøres fortløpende, mens andre mener at informasjonen bør holdet tilbake for ikke å skape unødvendig mye frykt i befolkningen. I tilfeller som svineinfluensa kan man sjelden predikere utfallet av sykdommen på forhånd, noe som betyr at informasjonen man har bygger på hypoteser, foreløpige studier, mer eller mindre kvalifiserte antakelser og konspirasjonsaktige teorier. Når dette når ut via massemediene, og presenteres på en så dramatisk måte som mulig, skaper det en kompleks ansamling av informasjon som tidvis kan gi folk angst og uro, og på den måten indirekte skade og belaste mange mennesker. Fri flyt av informasjon har sine ulemper, men tilbakeholdelse av inforasjon er også forbundet med mange moralske og etiske problemstillinger, og man kan raskt undre seg over årsaken til at informasjon forvrenges eller holdes tilbake, i alle fall når følere mektige bransjer tjener enormt med penger på hysteri og frykt. Saken er altså uhyre kompleks, for å si det mildt.
Det sies at frykt fungerer bedre enn sex når det gjelder å selge produkter. Et godt eksempel er det enorme salget av overvåkningsutstyr av barn. Det er mye som tyder på at det enorme salgsvolumet på slikt utstyr handler om kløktig markedsføring som appellerer til menneskers frykt. Frank Furedi, forfatteren av Culture of Fear, sier at det ikke finnes noe bevis som sier at tilfellene av barnekidnappinger er flere i dag enn for 40 år siden. Likevel oppfordres foreldre til å bruke masse penger for å være på den sikre siden for å få ”ro i sjelen”.18
Maureen McNulty, en koordinator som hjelper mennesker med å starte sine egne selskaper, råder sine klienter til å bruke “fryktfaktoren” eller “tapsbeskjeden” for å få forbrukerne til å kjøpe avansert teknologi til hjemmet. “Vi er mer redde for å miste noe, enn vi er glade for å få noe,” forklarer hun.19 Fortell huseiere hvor mye penger de vil sløse bort på strømregninger og hvilke kutt de må utføre i familiebudsjettet, dersom de ikke bruker penger på en mer omfattende investering nå. På denne måten selger man sikkerhetsutstyr, oppvarmingsanordninger og annen teknologi til private husstander for svimlende summer.20
“Frykten for tap”-markedsføringen er veldig vanlig. Markedsføringsavdelinger bruker media for å skape et behov hos forbrukerne, og deretter selger de produktet som vil tilfredsstille dette behovet. En markedsfører som tidligere jobbet med Head & Shoulders, en populær sjampo mot flass i hodebunnen, sier at selskapet først ”skapte” en frykt for flass for deretter å markedsføre produktet.21
Salget av antibakterielle produkter har selvfølgelig økt kraftig på grunn av frykten for svineinfluensaen,22 og mektige investorer har sørget for at aksjene i medisinfirmaer har steget betraktelig på grunn av etterspørselen etter vaksiner og medikamenter relatert til influensasykdom.23
Den største konspirasjonsteorien antyder at WHO, Senteret for Sykdom og Kontroll, den amerikanske regjerningen og media har gått inn i et samarbeid med farmasøytselskaper for å skape et offentlig behov for influensavaksine, og det er av den grunn flere avgjørende rapporter holdes hemmelig. Slike teorier har sin egen psykologi og de opptrer nesten alltid ved anliggende hvor mange mennesker berøres av en sak.
Mange leger og forskere støtter ikke vaksinen mot svineinfluensa. Den tidligere sjefen for vaksiner fra FDA (Food and Drug Administration) sier at “Det ikke finnes noe bevis for at noen influensavaksine som er utviklet så langt er effektiv når det gjelder å forebygge eller lindre influensaangrep. Produsentene av disse vaksinene vet at de er verdiløse, men de selger dem likevel.” 24
Dr. Laver, som var med på å utvikle influensavaksinen og andre medisiner mot influensa forteller at han ”aldri har blitt imponert over effektiviteten” av disse medikamentene. Laver tror at naturlig infeksjon og smitte med influensa fungerer langt bedre enn noen annen beskyttelse.25
Svineinfluensaen har eksistert lengre enn mennesker tror. I 1976 resulterte et utbrudd av svineinfluensaen i en pandemialarm og utbredt vaksinering. Angivelig døde én person av svineinfluensaen i 1976, mens vaksinen skadet 4000 og drepte over 300.26
Kontroll ved hjelp av frykt sprer seg over kloden etter hvert som kvaliteten på informasjonen forringes og tilliten til helserapporter reduseres. Det kan være vanskeligere å finne god informasjon, men den finnes der ute. Det å basere avgjørelser om helse og sikkerhet på skremmende rapporter fra media kan senere forandre oss alle til negative statistikker.
Kilder
1-2) McMurdy, Deirdre (2009, 6. november). The business of fear. MSN Money [online]. Hentet fra, http://money.ca.msn.com/investing/deirdre-mcmurdy/article.aspx?cp-documentid=22518453
3-9) Begley, Sharon (2007, 24. desember). The Roots of Fear. Newsweek[online]. Hentet fra, http://www.newsweek.com/id/78178
10-12) Falagas, Matthew E. and Kiriaze, Ismene J. (2009, 6. mai). Reaction to the threat of influenza pandemic: the mass media and the public. Pub Med[online]. Hentet fra, http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1550896/
13) Editors of Effect Measure Staff (2009, 2. mai). Swine flu: the overreaction overreaction. Science Blogs [online]. Hentet fra, http://scienceblogs.com/effectmeasure/2009/05/swine_flu_the_overreaction_ove.php
14-17) Mercola, Joseph (2009, 24.november). Superstar CBS Reporter Blows the Lid Off the Swine Flu Media Hype and Hysteria. Dr. Mercola [online]. Hentet fra, http://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2009/11/24/Superstar-CBS-Reporter-Blows-the-Lid-Off-the-Swine-Flu-Media-Hype-and-Hysteria.aspx
18) Wall, Barbara (2006, 17. november). Troubling as it may be, fear sells. International Herald Tribune [online]. Hentet fra, http://www.nytimes.com/2006/11/17/your-money/17iht-mfear.3580095.html
19-20) National Building News Staff (2006, 6. februar). ‘Fear Factor’ Sells Advanced Home Technology. National Building News [online]. Hentet fra, http://www.nbnnews.com/NBN/issues/2006-02-06/Regulation/index.html
21-22) Benady, David (2009, 21. august). Marketing mantra: Fear hotter than sex. Economic Times-India News [online]. Hentet fra, http://economictimes.indiatimes.com/News/News-By-Industry/ET-Cetera/Marketing-mantra-Fear-hotter-than-sex/articleshow/4917480.cms
23) Brickates Kennedy, Val (2009, 21. mai). As flu fears loom, will niche vaccine makers cash in? Market Watch [online]. Hentet fra, http://www.marketwatch.com/story/vaccine-makers-get-boost-from-flu-scare
24-26) Mercola, (2009, 17. november). What the Inventor of the Flu Shot NOW Thinks of the Vaccine…Mercola [online]. Hentet fra, http://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2009/11/17/Obama-Administration-Launches-Deceptive-Swine-Flu-Propaganda-Blitz.aspxSwine flu and hype – a media illness
Av Sondre Risholm Liverød &
Sumei Lee FitzGerald
WebPsykologen.no
