Samvittighetsangst

Langvarig skyldfølelse kan føre til samvittighetsangst. Skyldfølelsen kan være begrunnet og reel, eller den kan handle om en overfølsom samvittighet på jakt etter straff. Vi ser på skyldfølelsens psykologi.

Det fleste av oss er utstyrt med skyldfølelse. Det er en emosjonell mekanisme som gir en slags sjelelig smerte når vi tenker eller handler imot det vi synes er rett. Skyldefølelsen opptrer når vi går imot våre moralske overbevisninger eller bryter med sosiale koder og forventninger.

I klinisk praksis støter man gjerne på to typer av skyldfølelse. Det er en reel og berettiget skyldfølelse, og det er en falsk skyldfølelse. Begge disse variantene av skyldfølelse kan over tid føre til psykiske spenninger og symptomer.

Berettiget skyldfølelse dukker opp når vi skader eller krenker våre medmennesker. Den kan også dukke opp dersom vi intensjonelt går inn for å skade oss selv ved å misbruke alkohol eller forsømme vår jobb. Eksempler på berettiget skyldfølelse kan være når vi unngår å besøke våre gamle foreldre, er utro, snyter på skatten, unndrar penger fra arbeidet eller lyver for en god venn for egen vinnings skyld.

Uberettiget skyldfølelse kan være et symptom ved lav selvtillitt eller depresjon. Ved lav selvtillit har man gjerne en grunnleggende antakelse om at man ikke er like verdifull som andre. Dersom man hevder seg selv, tar hensyn til egne behov eller gjør noe for egen del, risikerer man at skyldfølelse dukker opp fordi ens handlinger strider imot følelsen av at man ikke fortjener noe. Ved depresjon kan det hende at mer eller mindre trivielle ugjerninger fra fortiden dukker opp som en smertefull tanke i det depressive sinn. Kanskje unnlot man å betale en parkeringsbot i Sverige eller man unnlot å rapportere en ekstrainntekt på selvangivelsen eller noe lignende, og disse mer eller mindre lette regelbruddene kan siden dukke opp igjen som en avgjørende sak i en depressiv periode. Disse tankene fra fortiden kommer tilbake og opptar stor plass i personens indre verden. Tankene slår til med stor styrke og tjener som eksempel på hvor stusselig man er som menneske. I depressive perioder risikerer man å bli oversensitiv og lammes av ting som har skjedd i fortiden. Selv mindre eksempler på uhederlig oppførsel kommer tilbake med voldsom styrke, og i slike tilfeller er skyldfølelsene et symptom på depresjon med elementer av sykelig selvbebreidelse.

Vi mennesker er ganske ulikt disponert når det kommer til skyldfølelse. Noen av oss har et indre rom hvor skyldfølelsen er sperret inne. Slike mennesker kan begå ugjerninger mot andre uten samvittighetskvaler, og det er sjelden at skyldfølelsen når til overflaten i deres følelsesliv. Men dersom noen andre handler urettmessig mot dem, reagerer de meget kraftig. I slike tilfeller er rettferdighetssansen og den moralske finfølelsen til stede, men altså kun når andre oppfører seg urettferdig eller krenkende mot dem. Det betyr at fornemmelsen for skyld og rettferdighet er til stede i personen, men unndratt alle forhold som har med personens egne handlinger å gjøre.

I motsatt ende finner vi de menneskene som har en overdreven opplevelse av skyld. Disse menneskene kan utvikle en så følsom samvittighetsfunksjon at det blir vanskelig å leve. I slike tilfeller er samvittighetsfunksjonen ofte farget av depresjon eller bundet opp mot et negativt selvbilde. Av og til kan man se at disse menneskene forsøker å sone for sin underliggende følelse av skyld gjennom ulike selvoppofrende aktiviteter. De lar andre bestemme, lar andre komme først, tar alltid hensyn til andre før seg selv, gir bort det de eier eller jobber dobbelt så mye som andre for samme lønn. Her risikerer man at mer eller mindre ubegrunnede samvittighetsproblemer og skyldfølelse gjør at man ikke tar hensyn til egne behov, tanker og følelser. Isteden tilstreber man å sette andre foran seg selv, som en slags botsgang eller ”moralsk reparasjonshandling”. Faren er at man tar så lite hensyn til egen behov at man mister kontakten til seg selv. Etter hvert vil livet føles meningsløst eller tomt. Man vet ikke lenger hva man liker eller ”hvem man er”. I verste fall er det bare skyldfølelsen som står tilbake og henleder oss til en livsførsel hvor vi fortsetter å ignorere egne behov.

Uansett om ens skyldfølelse er reel og velbegrunnet, eller overdimensjonert og forankret i lav selvfølelse eller depresjon, kan en gnagende samvittighet utvikle seg til angst over tid. Som regel er det også slik at skyldfølelsen ligger i et slags grenseland. Det kan være grunn til at man opplever samvittighetsangst, men angsten står likevel ikke i forhold til de reelle omstendighetene. La oss avslutte med et eksempel som illustrerer skyldfølelsens enorme tyngde.

Anne og Lars har vært gift i 25 år. De giftet seg i tidlig alder fordi Anne ble gravid, og av sømmelige og praktiske årsaker valgte de å inngå ekteskap. Begge følte at denne avgjørelsen var fornuftig, men ikke helt følelsesmessig riktig. De hadde ikke kjent hverandre så lenge, og hadde det ikke vært for graviditeten, som ikke var planlagt, er det langt i fra sikkert de hadde fortsatt som kjærester. Anne og Lars lærer seg å leve sammen. De har det greit, får en flott sønn, bygger hus og har fast inntekt. Følelsesmessig er det likevel noe som mangler mellom Anne og Lars. De klarer ikke å blåse vitalitet inn i ekteskapet, men lever likevel godt. Da sønnen flytter hjemmefra, oppstår det ennå et tomrom i familien. På nytt blir det tydelig både for Lars og Anne at forholdet mangler noe. Det er følelsesmessig fattig.

Lars arbeider i helsevesenet hvor han inngår i et team. En yngre kvinne i teamet har et godt øye til Lars, og over en periode på et halvt år utvikler de et forhold. En nærmest stormende forelskelse er på gang, men Lars kvier på grunn av sine ekteskapelige forpliktelser. Til slutt forteller han åpent om sitt kjærlighetsforhold på jobb. Sønnen forstår sin far og støtter ham, men Anne føler seg naturligvis kraftig forbigått. Lars velger å ta ut skillsmisse, og Anne blir forlatt i en bitter posisjon. I samme periode utvikler Lars magesår og tarmkatar. Han går til lege, utredes av en rekke spesialister, behandles med ulike medikamenter og dietter, men ingenting hjelper. I flere år sliter han med magesmerter og avføringsproblemer. Til slutt konkluderer fastlegen med at Lars sine problemer er av psykosomatisk karakter. Han henvises til en psykoterapeut, og ganske snart finner de ut at Lars dypest sett sliter med skyldfølelse i forhold til utroskap, skillsmisse og Anne som fremdeles har det vanskelig etter ekteskapsbruddet. Lars aksepterer også en tolkning som går på forholdet mellom mageproblemene og skyldfølelsen, men selv om han i terapien både ser og erkjenner denne sammenhengen, forblir magesmertene like ille.

Det er først når Anne finner seg en ny livsledsager, begynner å leve sitt eget liv og på den måten løser Lars fra den verste skyldfølelsen, at mageproblemene opphører. På sett og vis kan vi si at Lars var fanget av en slags moralsk angst. Han hadde en forholdsvis streng moralkodeks, og når han forbrøt seg mot denne, slo skyldfølelsen innover ham med voldsom kraft. Det er heller ikke uvanlig at denne typen psykiske spenninger kommer til uttrykk på en fysisk måte. Lars forbrøt seg mot sin egen moralske standard, og konsekvensene var en stor skyldfølelse som kom til uttrykk gjennom magesmerter. Først når Annes liv på nytt kom i balanse, kunne han legge ansvaret fra seg og symptomene ebbet ut.

Cullberg (1999) legger til at denne typen samvittighetsproblematikk er ganske vanlig ved ekteskap i oppløsning. Dessverre ser man også at den som blir forlatt av og til unnlater å gå videre med sitt eget liv, nettopp fordi man på den måten ”straffer” sin tidligere ektefelle. Man binder på sett og vis den andre på hender og føtter med et rep av skyld og gnagende samvittighet. Dessverre frarøver man både seg selv og den tidligere partneren livskvalitet på denne måten, men tap, sorg, sinne, skuffelse og bitterhet kan være en giftig blanding av negative følelser som potensielt sett kan skape destruktive mellommenneskelige relasjoner.

Kilder

Cullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug. (Anbefales!)

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

6 KOMMENTARER

  1. Ja, det er noe forunderlig med oss mennesker og måten vi kommuniserer på. Alt handler egentlig om hvorvidt vi har ei noenlunde normal personlighet eller ikke, med alle følelsesaspekter intakt og kommunikasjon. Det er helt utrolig at en person som selv er veldig følsom overfor selv små bagateller og ikke tåler motstand, selv kan herske slik over den andre uten å ta noe som helst hensyn eller sjølkritikk uansett hvor opp i dagen overtrampet er! Ja til tider helt idiotisk, for ikke å si tragikomisk- hinsides all fornuft. Og le av det er eneste medisin, om en ikke bare må velge bort personen.. Er jo som å stå og stange mot en bettongvegg.. Ellers må jeg bare minne om at jeg tror webPsykologen har tøvet litt med selvfølelse kontra selvtillit enda en gang, eller er det jeg som tøver?! ; D ; D

  2. Godt skrevet:) og gjenkjennelig. Et ord jeg fant som trøst for min skyldfølelse er uttrykket “ungdomssynder”. Man var ung og uvitende, og ser det i etterpåklokskapens lys. Å tilgi seg selv er alltid det vanskeligste,

  3. Interessant å se dette i lys av noe Rajmohan Gandhi (hindu, sønnesønn av Mahatma Gandhi/leder i Initiatives of Change International) fortalte under et møte i en moské i Norge i fjor: Han hadde opplevd å komme til et punkt i livet hvor alt han hadde gjort galt kom intenst opp i bevisstheten, og ga ham sterk skyldfølelse. Han hadde oppsøkt mennesker han hadde skyldfølelse overfor, og bedt om unnskyldning. På den måten renset han seg selv, OG relasjonen til disse menneskene. Dette var nødvendig, mente han, for at han senere skulle kunne ta på seg oppdraget å lede Initiatives of Change. Her heter det at skal man arbeide for forandring i verden, må man begynne med seg selv, for så å kunne “be the change you want to see in the world”, jf også det Irene sier om å tilgi seg selv.

  4. Å kunne be om unnskyldning er en god egenskap, og mye “større” enn ikke å kunne gjøre det.

  5. Da må unnskyldningen være ekte – erkjennelse av fadesen et faktun, forståelse for hva dette har gjort med den/de andre samt ekte anger med vilje til å gjøre godt igjen uten gjentagelse- lære av erfaringen, og ikke bare en tom beklagelse som f.eks.; hvis jeg har sagt eller gjort noe som har såret deg da ber jeg om unnskyldning.. Dette har hverken med erkjennelse, anger eller oppriktig vilje til å ordne opp i konflikten å gjøre.. men heller en fåret takling hvor syndebukken sier han hører at ” offeret ” har påpekt noe som har såret og beklager at den andre har en slik oppfattelse.

  6. Er helt enig at en unnskyldning må være ekte. Det forutsetter at man tar det fulle og hele ansvar for handlingen, uten bortforklaringer. Å beklage at den andre føler som den som gjør er ikke å be om unnskyldning.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here