Selv-innsikt må omsettes i praksis

Man kan forstå seg selv, sine følelser, tanker og handlinger ned til minste detalj, men så lenge man ikke klarer å implementere innsikten i selve livet, har man lite igjen for sin grubling.

Mange har reflektert over seg selv i årevis, men lever fortsatt utilfredsstillende liv. Man kan forstå seg selv, sine følelser, tanker og handlinger ned til minste detalj, men så lenge man ikke klarer å implementere denne innsikten i selve livet, har man lite igjen for sin grubling. I denne artikkelen skal vi se på noen hjelpemidler for å undersøke hvordan vi styres av ubevisste tanker, følelser og livsmønster, og vi skal se hvordan (selv)innsikt er viktig, men ikke alltid nok for selvrealisering.

 

 

Freuds metode: gjøre det ubevisste bevisst

 

Psykoanalysens far, Sigmund Freud, hadde en idé om at økt selvinnsikt kurerte psykiske plager. For ham handlet psykoterapi om å gjøre det ubeviste bevisst, og dette representerer fortsatt et slags grunnprinsipp i samtaleterapien som behandlingsform. Store deler av vårt psykiske liv er ubevisst, og mye av det vi foretar oss er styrt av ubevisste krefter. Noen av våre menneskelige følelser er vanskelige, skremmende eller smertefulle og unndrar seg vår bevisste oppmerksomhet. De følelsene som vi ikke kan håndtere med aksept, forståelse og ettertanke, blir ofte til symptomer. Undertrykte følelser kan skape psykiske spenninger og resultere i kroppslige plager, angst og depresjon. Mennesket har et psykisk immunforsvar som beskytter oss mot kraftige følelser. Forsvaret er viktig fordi det sørger for at vi unngår følelsesmessig overlast, men samtidig risikerer vi en del ubehagelige omkostninger når vi er nødt til å holde sterke følelser på avstand. Psykisk helse handler ofte om å tåle, forstå og bruke sine følelser på en konstruktiv måte. Det innebærer at vi ”ser innover i oss selv” for å avdekke tanker og følelser som foreløpig er holdt utenfor vår oppmerksomhet. Selvutvikling handler dermed ikke bare om å få det bedre, men om å tåle flere følelser slik at vi slipper å bruke så mye energi på ”psykisk forsvar”. 

Å være bevisst sitt indre liv, er dermed en viktig nøkkel til vekst, utvikling og mental styrke. I psykoterapien bruker vi språk for å sete navn på det som rører seg i skyggen av vår bevissthet. Når de undertrykte følelsene får et navn, blir de synlige og vi stripper de for muligheten til å plage oss med bakholdsangrep fra de ubevisste avkroker.

 

Språket er psykoterapiens verktøykasse

Psykoterapien har sånn sett språket som sitt viktigste verktøy. Dette poenget blir også tydeligere når vi ser hvordan barn fungerer. Barn har ikke alltid utviklet et språk som dekker deres følelsesmessige problemer og utfordringer. Derfor ser vi ofte at barn som sliter med et følelsesmessig dilemma eller indre ubehag, ofte rapporterer vondt i magen eller hodet. De kan føle seg oversett og mobbet på skolen, men klarer ikke alltid å sette ord på det som foregår. Dermed vil den indre uroen skape et anstrengt klima i kroppen og kulminere i en smertetilstand som noe helt konkret barnet kan merke og fortelle sine omgivelser. Psykisk smerte finner sitt utløp i en eller annen fasong, men desto mer vi klarer å håndtere med refleksjon og innsikt, desto mindre sannsynlig er det at vanskelige følelser omgjøres til symptomer.

Et lignende poeng finner vi når vi tar for oss menneskets ubevisste livsmønster. De fleste mennesker har noen ubevisste mønster som styrer måten de tenker, føler og handler på, uten at de er klar over dette. Noen mennesker har blitt kritisert og oversett av sine omgivelser i så lang tid, at de har begynt å tro at de er mindre verdifulle enn andre. For noen blir dette en sannhet de aksepterer både intellektuelt og emosjonelt. De både føler og tror at de er litt dårligere enn andre, og de stiller seg alltid bakerst i køen og gir andre forrang. De unngår å ta nye utfordringer som kunne åpne nye muligheter, rett og slett fordi de ”forventer” å mislykkes med det de gjør, og dermed blir ideen om å være mislykket og dårligere enn andre en selvoppfyllende profeti. I videoen under gir jeg en kort introduksjon til det vi her kaller et negativt livsmønster. Hvordan oppstår slike mønster? Og hvordan styrer de livene våre?

 

 

For at et slikt negativt livsmønster ikke skal få lov til å styre livet inn på blindveier, må man først og fremst oppdaget sitt eget mønster. Så lenge mønsteret ikke blir identifisert, vil det fortsette å påvirke vår livsførsel. Igjen ser vi hvordan selvutvikling handler om å ”stå utenfor seg selv” og observere hvordan tanker og følelser opererer i vår bevissthet. Det handler om å ”avsløre” psykisk automatikk som ansporer til handlinger vi ikke nødvendigvis er tjent med. Som en hjelp til å komme inn i kjernen av et negativt livsmønster, har vi brukt Young og Klosko sin teori og satt opp en slags ”personlighetstest”. Denne testen er ment som et selvhjelpsverktøy hvor man kan skåre seg selv og kanskje avduke noen mønstre som hindre selvrealisering.

 

 

(Selv) innsikt må omsettes i hverdagslivet

Poenget i denne artikkelen er å fronte en slags innsigelse mot Freuds praksis. I senere tid er man til dels enige i at selvinnsikt kan ha en kurerende effekt, men mange mener at (selv)innsikt i seg selv ikke alltid skaper noen endring. Mange mennesker er fulle av innsikt, men klarer likevel ikke å leve mer tilfredsstillende. Hva er problemet?

 

De ubeviste kreftene er sterke

Problemet dreier seg om at større metastudier antyder at 95 % av alt vi foretar oss er generert av ubevisste krefter. Gjennom selvransakelse styrker vi vår oppmerksomhet og evne til selvinnsikt, men prosentdelen av ubevisste kreftene er som regel i et overlegent overtall, noe som gjør at vi raskt faller tilbake i gamle (ubevisste) vaner. Det betyr at innsikt som regel er en slags forutsetning for å skape forandring, men det er ikke alltid nok. I tillegg må vi gå bevisst inn for å undersøke mer nøyaktig hvordan våre mønster utspiller seg i livet, og på bakgrunn av en slik oversikt, må vi gå hardt inn for å bryte mønstrene. Dette er noe vi må forplikte oss til over lengre tid for å oppnå en varig endring.

Forandring er heller ingen behagelig prosess. Selv om vi kan forandre oss til det positive, vil det ofte være smertefullt å forandre seg. Livsmønstrene er dypt innprentede oppfatninger om oss selv og omverdene som vi har lært tidlig i livet. Å ta avstand fra oppfatningene i et slikt ”psykisk skjema” vil være som å fjerne sikkerheten omkring å vite hvem vi er og hvordan verden fungerer. Derfor tviholder vi på slike mønster, selv når de skader oss. Slike livsmønster gir oss en følelse av forutsigbarhet, de er komfortable, kjente og kjære. De får oss til å føle oss hjemme, og forandring i slike mønster vil skape utrygghet og kanskje mer angst i en overgangsperiode. Kanskje er det derfor filosofen Søren Kierkegaard sier at vi må våge å miste fotfestet, for ikke å miste oss selv. I følgende vil eg gi noen korte eksempler på hvordan innsikt i egne leveregler bør bane vei for mer konkrete endringer.

 

Fra innsikt til forandring

Misbruk mistillit mobbingÉn leveregel handler om at man har blitt utsatt for misbruk, enten det er verbalt, fysisk eller seksuelt. Det kan føre til en slags kronisk forventningen om at folk kommer til å skade deg eller misbruke deg på en eller annen måte – at de vil jukse, lyve, manipulere, ydmyke, fysisk skade eller på annen måte utnytte deg. Hvis man har denne leveregelen, gjemmer man seg bak en mur av mistillit for å beskytte seg selv. Man lar aldri folk komme innpå seg. Man er mistroisk overfor folks intensjoner, og har en tendens til å frykte det verste. Du forventer at folk du er glad i vil forråde deg. Enten unngår du forhold i det hele tatt, oppretter overfladiske forhold uten åpenhet, eller du oppretter forhold med personer som behandler deg dårlig, og du blir sint og hevngjerrig overfor dem. I et slikt tilfelle må du først undersøke hvordan mønsteret utspiller seg og forsterker seg i dagliglivet. Deretter må man bevisst gå inn for å stole mer på andre. Man må trosse sin egen skepsis og forsøke å komme tettere innpå de som fortjener det. Ofte må man bryte kontakt med de som har misbrukt en og forårsaket skaden. Man vil oppleve at nye relasjoner blir vanskeligere desto nærmere man kommer et annet menneske. Gå forsiktig frem, men ikke gi opp fordi det virker overveldende eller skremmende. Noen har en edderkoppfobi, og de må langsomt eksponere seg for edderkopper for å bli kvitt sin frykt. Litt på samme måte må man gjøre det med nye relasjoner når man har utviklet et filter av misstillit som skaper avstand til andre mennesker.

MislykketNoen sliter med en kronisk følelse av å være mislykket. Mislykkethet som negativt mønster er troen på at du ikke holder mål innenfor felter som skole, arbeid og idrett. Du tror at du har mislykkes når du sammenligner deg med likemenn. Som barn ble du hensatt til å føle deg utilstrekkelig når det gjaldt å prestere noe. Du kan ha hatt lærevansker, eller det kan ha vært vanskelig for deg å disiplinere deg til å mestre viktige ferdigheter som for eksempel å lese. Andre barn var alltid bedre enn deg. Du ble kalt ”dum”, ”udugelig” eller ”lat”. Som voksen opprettholder du leveregelen ved å overdrive din egen mislykkethet, og å handle på måter som forsikrer at du forblir mislykket. Første skritt på vei til endring er som alltid innsikt i eget mønster. Ved mislykkethet må du innse at du har utviklet et psykisk operativsystem som tolker dine egne ferdigheter og nye utfordringer på en lite hensiktsmessig måte. Hver gang du møter nye utfordringer, må du gjøre et forsøk. Ikke unngå alle nye situasjoner, men bruk utfordringer som en slags treningsarena. De som har følt seg mislykket over lengre tid, kan ha unngått mye og dermed mistet verdifull trening og erfaring. Det betyr at man rent faktisk kan være litt dårligere enn andre på visse områder, men det betyr ikke at man ikke kan utvikle seg og bli bedre. Lag en liste over områder hvor du føler deg dårligere enn andre. Involver en venn eller en annen fortrolig og lag situasjoner hvor du kan trene deg opp. Vær hele tiden oppmerksom på at du ofte vil legge deg litt under eller trekke deg unna i nye situasjoner, og hver gang du oppdager dette, forsøk å gjøre ting litt annerledes. Djevelen ligger i detaljene. I enhver utfordrende situasjon må du forsøke å handle litt annerledes.

Poenget er altså at endring krever forandring i hverdagslivets små og store situasjoner. Det er viktig at man velger seg uten noen spesifikke områder hvor man vil forsøke å skape endring. Ta ikke de vanskeligste situasjonene først, men finn de områdene hvor det er størst mulighet for at du lykkes. Det kan være viktig med mestringsopplevelser i denne prosessen, men når du ikke lykkes, er det viktig å innse at det ikke betyr at du som person er mislykket, men snarere at du har levd med et “korrupt psykisk filter” som har fungert som en svulst på dine tanker, følelser og handlinger. Det er ikke du som er mislykket eller mindreverdig, men ditt mentale operativsystem som forteller deg dette. Et psykisk operativsystem er ikke noe annet enn en mental konstruksjon som du kan endre på, noe du kanskje er i ferd med å gjøre akkurat nå.

Det er uhyre viktig at man ikke gir opp eller blir motløs med en gang. Negative mønster kan endres, men det krever lang tid og hardt arbeid. Du må sannsynligvis konfrontere deg selv gang på gang før du merker en varig endring. Ofte er endring en litt ”usynlig” prosess hvor du langsomt tåler litt mer, reagerer litt mindre voldsomt, tar litt mer plass, våger å si din mening og lignende. Ofte ser du ikke din egen forandring før langt tid etterpå. Ofte ser andre forandringen før du selv ser den.

 

Kilder

 

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here