Vi mennesker har tanker og følelser, men vi er ikke disse tankene og følelsene. Tanker og følelser kan påføre oss mye smerte. Vi identifiserer oss med tankene og tror at vi er tankene. Vi lager oss historier om oss selv, vår fortid og om hvem vi er (Tolle, 2006). I denne artikkelen skal vi se på et fenomen som kalles “lost in mind” og hvordan en nærværende eller mindful oppmerksomhet kan dempe stress, angst og mentalt støy.
- Jeg er ulykkelig for episoden som skjedde den gangen.
- Jeg er en sjenert person.
- Jeg er en sint person.
På denne måten setter vi merkelapper på oss selv. I psykologien er det godt dokumentert at ruminering (grubling) er uheldig for lykkenivået (Lyubomirsky, 2008). Det viser seg også at opptil 99 % av tankene våre er tanker vi har hatt før (Tolle 2005). I psykoterapeutisk praksis kommer det mange klienter som klager over ”tankekjør”, og sannsynligvis handler det om tanker som ansporer til bekymring og emosjonell alarmberedskap. Det er uheldig og det frarøver individet både energi og livskvalitet.
Mye av denne tendensen kan forklares i samsvar med samfunnet vi lever i. I det postmoderne samfunnet får vi et inntrykk av at vi må velge oss selv. Vi må velge en yrkesvei, og ellers hva vi vil gjøre i livet. Før den industrielle revolusjonen gikk yrker ofte i arv, og dermed hadde man mindre innflytelse på sin egen livssituasjon. Arbeidsdagen var så lang at det var lite fritid, og dermed mindre tid til grubling over egen situasjon og ”livets gang”. Nå kan vi i større grad velge hva vi vil gjøre, og slik mange ser det, hvem man vil være. Det vil si at man får sin identitet fra hva man gjør. Wayne Dyer anbefaler at man stiller seg følgende spørsmål: Hvis du er det du gjør, hva er du da i de øyeblikkene du ikke gjør den aktiviteten? Med andre ord, så er vi ikke det vi gjør. Hvis vi imidlertid har forankret vår identitet i det vi gjør, kan det være vanskelig å stoppe eller ta en pause. Stillhet og hvile kan rett og slett bli en trussel mot vår egen eksistens. I slike tilfeller er vi på god vei inn i et anstrengt livsløp.
En annen ting vi identifiserer oss med i dagens samfunn er hva vi har og eier. Vi blir stadig mer materialistiske. Forskning innen positiv psykologi viser at man ikke blir mer lykkelig av flere eiendeler. Dette kalles i psykologien for hedonistisk tilpasning (Lyubomirsky, 2008).Det vil si at man blir glad i en kort periode, så tilpasser lykkenivået seg tilbake til ”setpoint”, det vil si tilbake til utgangsnivået av lykke. Dette gjelder om man skulle vinne i lotto, eller hvis man kjøper en ny bil. Søker man lykken fra et materialistisk utgangspunkt, så søker man lykken i den ytre verden. Man har en tanke om at man skal bli lykkelig av å få tilført noe. Dette gjelder også forhold til andre mennesker. Jeg er ulykkelig nå, men jeg blir lykkelig om jeg får flere venner, eller en kjæreste for eksempel. Det er ikke noe fred eller ro over å kontinuerlig søke noe i den ytre verden som vil gjøre deg lykkelig eller hel. Og på den måten vil man ikke bli lykkelig. I det postmoderne samfunnet har mange en slags tomhetsfølelse: De sliter med en diffus fornemmelse av at noe mangler. De tror at de kan finne mangelen i den ytre verden. I denne artikkelen vil jeg drøfte denne strategien og samtidig hevde at lykke eller en solid identitet må komme fra ”innsiden”.
Egenutviklingsstrategier eller praksiser som å være tilstede i nået, meditasjon, mindfullness eller andre teknikker som sikter på å øke menneskets nærværende oppmerksomhet eller bevissthet handler om å forankre sin trygghet og kilde til energi og ro på innsiden. Følgelig kommer lykke fra ”innsiden”. En søken etter lykke utenfor en selv er i bunn og grunn er meningsløs og slitsom. Lykke og nærværende oppmerksomhet eller umediert tilstedeværelse i livet henger sammen. Jeg vil kort beskrive de ulike begrepene og forklare hvordan de er relevante for å bli lykkeligere eller mer fredelig. Meditasjon er å ha fokus på en ting om gangen. Det være seg pusten, et mantra eller ulike følelser i kroppen. Sinnet har en tendens til å vandre, tanker kommer og kan lage emosjonell turbulens. Da skal man bare rolig flytte oppmerksomheten tilbake til det man fokuserte på i utgangspunktet. På denne måten er meditasjon en trening i oppmerksomhet. Det er nyttig i en tid hvor vi hele tiden blir bombardert av ulike sanseinntrykk i form av tv, internett og reklame. På denne måten blir mennesker i dag trent på å skifte oppmerksomheten fort fra en ting til en annen. Er det rart mange utvikler ADHD – Attention Deficit Hyperactivity Disorder? (oppmerksomhetsforstyrrelse – hyperaktivitet). Meditasjon vil kunne gi en indre ro, og en følelse av velvære.
Å være tilstede i nået ligner også på meditasjon i den betydningen at man er oppmerksom på det som skjer her og nå.. Man legger merke til tanker om fortid og fremtid. Dette er tanker som oppstår i nået. Det kan henholdsvis være tanker om anger og bekymring. Eckhart Tolle (2006) anbefaler at man stiller seg spørsmålet: har jeg et problem nå? Akkurat nå. Ikke om en dag eller om ti minutter. Hvis man klarer å akseptere øyeblikket her og nå, og overgi seg til det, så vil man påføre seg selv mindre lidelse gjennom tanker som motsetter seg det nåværende øyeblikket. Fortid og fremtid eksisterer ikke. Det er kun dette øyeblikket som finnes. Fortiden og fremtiden er kun tanker vi har i hodet vårt. Disse kan man legge merke til i meditasjon. Kanskje du tenker i bilder? Ser for deg hva som skjedde i går, eller hvordan du tror det vil bli å møte den og den personen i morgen? (I meditasjon skal man observere disse tankene, og deretter la dem passere.) Det betyr likevel ikke at man skal unngå all form for planlegging. Det vil føre til kaos. Poenget er å være mer her og nå enn på flukt inn i fremtiden.
Mindfullness handler om at man er til stede i det man gjør. Man har bevisstheten mot det man gjør i nået, og sine indre tilstander (tanker og følelser) i nået. Å gjøre dagligdagse aktiviteter i en ”mindful” modus kan være en god trening i å øke bevisstheten. For eksempel kan man legge merke til følelsen i kroppen da man går opp en trapp. Man kan fokusere på hvordan det kjennes ut å vaske opp, vaske hendene eller å dusje. Når man går, så går man. Legg merke til hvert skritt. Og når du spiser, smak på maten. Når du løfter et glass vann, vær til stede i hevingen av glasset, ikke beveg deg frem i tid til du allerede har fått vannet i munnet. Mange mennesker lever i en slags ubevisst sfære hvor de nærmest går glipp av livet. De kan ikke redegjøre for sanseopplevelser eller forskjeller i kroppen eller psyke fra det ene tidspunktet til det andre. De lever i en slags tåke uten å være nærværende. Dette er kanskje typisk for det moderne mennesket som er på jakt etter mer eller noe annet, og på mange måter frarøver det oss selve livet.
Å være bevisst vil si at man er tilstede i nået, og legger merke til hva som skjer på et ytre og et indre nivå. Freud hevdet også at veien til å bli lykkeligere var å gjøre det ubevisste bevisst. Utenfor orakelet i Delfi stod det ”kjenn deg selv”. Det vil si at man skal kjenne etter hvordan man har det. Og det kan man selvsagt bare gjøre i nået. Dette må man gjøre gjennom sansning og ikke tenkning. Jeg mener det er en forskjell på å vite noe om seg selv, og å kjenne på seg selv i nået. Man kan vite mye om honning, men man har ikke kjent på det før man har smakt det (Tolle, 2006). Jeg foreslår for folk at de kan se seg selv som bevissthet, og ikke identifisere seg så mye med tankene sine. Tanker om at man er kroppen, at man er det man eier, at man er det man gjør. Man er heller bevisstheten. Andre måter å si det på er at man er stillheten og rommet som alt skjer i.
Gjennom å være bevisst og gjennom meditasjon vil man kunne øke sin kontakt med hvem man egentlig er, og kunne observere tanker og følelser mer på avstand. På denne måten vil man kunne få mer fred, og dermed bli lykkeligere. Legger man merke til at man er ”lost in mind” igjen, så er det viktig å ikke dømme seg selv for hardt, men akseptere det. Legg bare merke til at det skjedde, og bruk det som en måte til å bli bevisst igjen. Det handler ofte om å være nærværende og bevisst uten å dømme eller anspores til bekymring eller umiddelbar handling.
Det finnes også andre teknikker man kan bruke innen positiv psykologi. For eksempel kan man sette av 30 min hver kveld til å gruble. På den måten vil man lettere kunne gi slipp på de stressende tankene der og da. Og når kvelden først kommer, så er man kanskje ikke så interessert i grublingen uansett. En annen teknikk er å skrive ned ting som plager en. På den måten blir det mer oversiktig, og det blir ikke så mye følelser involvert som når man bare gjentar tankende på nytt og på nytt inne i hodet. Byron Katie (2002) har utviklet en metode hvor en kan stille fire spørsmål om sine stressende tanker, og på den måten kan man legge merke til hvordan de plager deg, og at de nødvendigvis ikke er sanne. La oss til sist se på tanken ”andre må like meg” ut fra dette perspektivet.
Andre må like meg
1 – Er det sant? Kan du absolutt vite at det er sant?
- Nei
2 – Hvordan påvirker tanken meg når jeg tror på den?
- Jeg gjør ting jeg ikke vil for at andre skal like meg
- Jeg bekymrer meg for om andre liker meg
- Jeg er ikke ærlig
3 – Hvordan ville livet ditt vært uten tanken?
- Jeg ville vært mer ærlig, gjort ting jeg liker, ikke tenkt så mye på hva andre synes om meg
4 -Snu tanken rundt.
- Andre trenger ikke å like meg
- nei, ingen kan bli likt av alle, og det finnes andre mennesker, og jeg kan klare meg alene
- Jeg trenger å like andre (jeg trenger i alle fall å være snill mot andre)
Håper artikkelen inspirerer noen til å legge inn små vinduer av bevissthet i hverdagen, for eksempel ved å ta et par bevisste pust nå og da i løpet av dagen. Du finner flere artikler om meditasjon, identitet, selvutvikling og sinnsro her på WebPsykologen. De mest leste er:
- Oppmerksomhetstrening i praksis
- Positiv psykologi – Spørsmålet er svaret
- Tai Chi som Meditasjon og Naturlig Medisin
- Ekte Lykke i følge Eckhart Tolle
- Tankekjør, Giftige Følelser og Uro
- Positiv Psykologi – Tankens Kraft & Placeboeffekten (videoforedrag med WebPsykologen)
- Hypnose er ingen spøk
- Mental balanse med Eckhart Tolle (Videokurs i selvutvikling med Tolle)
- Er selvutviklingsbøker nyttig for alle
- Meditasjon for lav selvtillit
Kilder
Katie, B. & Mitchell, S. (2002) Loving What Is: Four Questions That Can Change Your Life, with Harmony Books
Lyubomirsky, S. (2008). The how of happiness: A practical approach to getting the life you want. London: Sphere.
Tolle, E. (2006). En ny jord om å ta det indre bevissthetsspranget mot åndelig oppvåkning.¨Damm: Oslo.
Tolle, E. (2005) Det er nå du lever – en veiviser til åndelig opplysning. Damm: Oslo.
Av Jonas Linkas WebPsykologen.no
Redigert av Sondre Risholm Liverød
Jeg har svært begrenset faglig innsikt i psykologi og filosofi, men filosoferer entusiastisk på egenhånd, og leser på Webpsykologen og Webfilosofen med stor interesse. Særlig setter jeg pris på vinklinger i retning av at mennesket ikke nødvendigvis er prisgitt egne tanker, følelser, ytre eller indre omstendigheter osv. I mine øyne er det moderne mennesket, som liker å hevde at vi har alle mulige valg og benytter oss av dem, altfor “automatiserte” i vår tolkning av oss selv og livet. Vår egen tilstand, våre egne handlinger og våre egne liv forklares i stor grad ut fra et deterministisk perspektiv, og enten det nå er som en dårlig unnskyldning eller en uheldig misopfatning, ser vi ikke i hvor stor grad vi faktisk kan styre oss selv.
Jeg har imidlertid et spørsmål: Dette motsatte av “lost in mind”, er det i nærheten av det som beskrives som hjernens alphatilstand i artikkelen “Hypnose er ingen spøk”? Og kan det relateres til begrepene “flyt” (omtalt i forbindelse med positiv psykologi) og “hyperfokus” (omtalt i forbindelse med ADHD)?
Alphatilstand slik jeg mener å huske det sier noen om frekvensen på hjernebølgene. Det er slik at man har slike bølger under meditasjon, og under avslapping, og sikkert også under avslapningsdeler under hypnose.
Så ja, det en annen tilstand i hjernen da, enn når man er oppslukt i tanker\ lost in mind.
Flyt vil si å være ekstremt oppslukt i nået. Man glemmer helt tid og sted. Jeg tror man på en måte blir oppslukt i form da, og kan miste noe av kontakten med rommet, seg selv. Det re nok litt ulike oppfatninger av å være i flyt. Entusiasme ser jeg på som en litt mildere variant av flyt, og da er man vel tilstede i nået.
Hyperfokus høres ut som man er fokusert veldig på en ting?
Fra facebook: – Er det rart mange utvikler ADHD – skriver dere i denne artikkelen. Jeg trodde ADHD var medfødt? En av flere pussige ting i en ellers interessant artikkel. Litt sån light preg over deler av artikkelen gjør meg litt tilbakeholden. Men det er sikkert bare meg 😉
Når det kommer til livsfilosofi fra Østen, er jeg enig i at det tidvis kan virke litt ”banalt” og enkelt. Likevel er ikke spirituelle skribenter som eksempelvis Eckhart Tolle noen lettvekter. Av og til skriver han enkelt og likefrem om selvfølgeligheter, men i neste setning dukker det opp en dyp innsikt og en kompleksitet som vanskelig kan innfanges med ord og intellektuelle teorier. Østlige selvutviklingsstrategier er ofte banale og sofistikerte på samme tid, noe som gjør at jeg personlig må lese blant annet Tolles bøker mange ganger før det kryper inn under huden på meg.
Når det gelder ADHD og hvorvidt det er arvelig, tror jeg at man vanskelig kan henge bruken og utbredelsen av denne diagnosen på biologiske årsaker. Innenfor psykiatri har man et tungtveiende fokus på medisinering, og jeg anerkjenner medikamentell behandling i mange tilfeller, men har samtidig en mistanke om at vi alt for ofte henfaller til forståelser som utelukker psykologi og inkluderer ubalanse i biokjemi og stor omsetning på medisiner. Jer har i et tidligere innlegg kalt dette for ”biologisk determinisme”.
Med biologisk determinisme mener jeg en sykdomsmodell som forfekter et somatisk eller genetisk og arvelig utgangspunkt for en rekke lidelser og spesielt utsatt er diagnosekategoriene som inkluderer bipolar lidelse, ADHD og myalgisk encefalopati (ME). Dersom man antar at disse symptombildene handler om en medfødt nevrokjemisk ubalanse som krever medikamentell stabilisering, og samtidig ignorerer de kulturelle (evt. postmoderne) og psykodynamiske forholdene som unektelig ligger til grunn for menneskets selvforståelse og personlige stil i håndtering av tilværelsens utfordringer, er det sannsynlig at vi har lagt ut på en smal sti som sponses av finansielle muskler i legemiddelindustrien.
I artikkelen om placebo har vi også inkludert et studie som nettopp fokuserer på de psykososiale aspektene ved ADHD. Vi skriver her at: ” ”Et av de sterkeste argumentene for “kontekstuell helbredelse” [bruk av placeboeffekten i behandlingsøyemed] kommer fra en undersøkelse av ADHD-medisiner (Waschbusch et al., 2009). Når en placebomedisin ble brukt, hadde det likevel en forbedringseffekt på barns oppførsel. Overraskelsen var at endringen i symptomer ikke bare kom som et resultat av barnas forventninger til medisin eller på grunn av deres forutinntatte forestillinger om effekten av medikamenter, men også på grunn av forventninger og oppfatninger hos foreldre og lærere som var av den oppfattelse at barna nå var under et virksomt medisinregime administrert av eksperter på området.”
Innimellom frykter jeg at de biologiske årsaksforklaringene alene representerer en sykdomsmodell som lukker for psykologisk selvutvikling. Rene biologiske sykdomsmodeller kan frata mennesker psykologisk ansvar og ”frita” oss fra de enorme anstrengelsene som kreves for mental selvutvikling og hensyn til andre psykososiale faktorer. Dersom man hviler i en antagelse om at ADHD er medfødt og ikke kurerbart med annet enn medisiner, går man kanskje glipp av den potensielle effekten av metodene som Jonas beskriver i denne artikkelen.
Jeg kan trene opp en skadet arm, og spørsmålet er om jeg også kan trene opp mentale fenomener som Attention Deficit…?
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no
Jeg er enig i at det kan se ut som jeg overser den biologiske betydningen av å utvikle ADHD. Det er spissformulert, sånn det ofte er i mer populærvitenskapelige artikler. ( i en vitenskapelig artikkel hadde jeg forhåpentligvis ikke utrykt meg slik) Det er selvsagt en arvelig komponent. Det er sikkert et gradsspørsmål fra individ til individ også, hvor mye man arver av det. Det er alltid en interaksjon mellom arv og miljø. Kanskje kan man forebygge og behandle noe gjennom oppmerksomhetstrening 🙂
Takk for et utfyllende og interessant svar. Da de eksemplene jeg finner det nærliggende å bruke er for private, vil jeg bare lese det du skriver og reflektere videre. Takk igjen!
Angående lightpreg så vet jeg ikke helt hva du legger i det. Kanskje det ser ut som jeg tar lett på å ha mye vonde tanker og følelser. Det var ikke min hensikt. Det kan være en veldig stor lidelse.
Simplify er en god leveregel! 🙂
Mindre skolestress med mindfulness | http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/mindre-skolestress-med-mindfulness-preventive-medicine