Hva er Drømmer?

Freud så på drømmer som infallsporten til det ubevisste. Noen mener drømmen bearbeider følelsesmessige konflikter. Spørsmålet er hva drømmer egentlig er, og hvilken funksjon de har.

Freud så på drømmer som innfallsporten til det ubevisste. Jung tok det et skritt lengre og foreslo at vi kan få tilgang på en utømmelig brønn av felles informasjon fra det kollektive ubevisste gjennom drømmene våre. Senere begynte man å se på drømmer som en måte å løse følelsesmessige konflikter på, med deretter ble drømmer avskrevet som et tilfeldig fenomen ved psyken uten særlig betydning. Spørsmålet er hva drømmer egentlig er, og hvilken funksjon de har. Dersom drømmene er et fenomen som preparerer vårt psykologiske apparat mens vi sover, kan det være interessant å undersøke om vi kan dra veksel på drømmene i vår egen selvutvikling.

Man har sltså tenkt at drømmene bare var en formålsløs utskytelse av nøytrale impulser etter hvert som hjernen arkiverte informasjon fra dagen. 1 I nyere tid har en studie som ble utført ved Universitet i Wisconsin imidlertid belyst meningen med drømmer eller rettere sagt drømmens funksjon. Rotter ble satt opp på en slik måte at de kunne sovne, men de ville aldri nå dyp søvn fordi eksperimentet gikk ut på å vekke dem når de nådde REM (rapid eye movement) søvn, som altså er den fasen i søvn hvor man drømmer.  2

Hva er drømmer
Hva er drømmer

Rottene, som selvfølgelig er utstyrt med en rekke instinktive overlevelsesmekansimer, kom etter hvert dårlig ut på ulike forsøk som var designet for å teste deres instinktive overlevelsesresponser. Når rottene i tillegg fikk amfetamin, som er et preparat som skal bekjempet effektene av søvnmangel, så var rottene fremdeles ikke i stand til å utøve overlevelsesferdighetene på grunn av sin spesielle søvnmangel (mangel på REM søvn). 3

Psykolog Antti Revonsuo mener at denne studien illustrerte det faktum at drømmer er en trenings- og øvingsarena for alle dyr og mennesker hvor vi får anledning til å finpusse den type oppførsel som garanterer vår overlevelse. Søvnmangel fratok rottene nødvendig trening. 4

Mange drømmer er negative, og noen er rene mareritt. Når Revonsuo ba sine studenter skrive drømmedagboker, fant han ut at 2/3 av alle drømmer er truende. De handler enten om stressende eksamener og verbale argumentasjoner eller trafikkulykker og naturkatastrofer. Vi drømmer at noen jakter på oss, at vi er savnet, at vi faller eller at vi er i fare. Revonsuo tror at drømmer hjelper oss å øve på tilpasningsreaksjoner og strategier. I drømmen trener vi rett og slett på å reagere raskere og mer adekvat når vi er truet, noe som altså ruster oss til å respondere med mer gjennomtenkte avgjørelser i stressede situasjoner. 5

Vi trenger ikke å huske drømmene våre for å oppleve forbedring i våre hverdagslige egenskaper. Det er bevist at visualisering, hallusinasjoner og til og med post-traumatiske minner framkaller den samme fysiologiske, følelsesmessige og neurlogiske aktiveringen i kroppen, i vår psykologi og hjernen. Det betyr at vi i tenkte tilfeller eller i drømmer arbeider oss gjennom de samme aktiveringsprogrammene i hjernen som vi gjør i en virkelig situasjon. Den eneste forskjellen er at vi ikke utfører en faktisk operasjon.  6

Akkurat som idrettsutøvere trener om og om igjen på den samme øvelsen, slik at deres reaksjoner og bevegelser blir mer eller mindre automatiske, så gir drømmer oss en trygg virtuell arene hvor vi kan trene på virkeligheten. Mennesker som plutselig befinner seg midt oppe i en katastrofe, husker ofte en slags automatisk og drømmeaktig forandring fra paniske til rolige og kontrollerte handlinger. Revonsuo mener at denne overgangen fra panikk til sindig håndtering av situasjonen handler om at vi har simulert lignende trusler i ”drømmeland” og dermed er litt forberedt på katastrofen når den plutselig inntrer. 7

Hjernen skanner og leter gjennom våre følelsemessige minner for å sortere ut belastende og stressrelaterte situasjoner slik at de kan gjøres tilgjengelige på nytt gjennom drømmene. Dermed kan vi øve oss på den aktuelle trusselen og oppnå større kontroll ved en senere anledning og kanskje møte nye situasjoner med en forbedret reaksjonsevne. ”Nå for tiden er sporene etter den evolusjonære utviklingen tydeligst til stede i drømmer hos barn. Barn drømmer ofte om å bli jaktet på av monstre, ganske likt den måten vi ble jaktet på av rovdyr i premoderne tid.” I moderne tider har truslene imidlertid utviklet seg og endret seg ganske mye. ”Du setter inn en moderne trussel i slektsnøkkelen til mennesket og får andre kombinasjoner i drømmescenariet. Vi drømmer om at vi ender opp i trafikkulykker, en innbruddstyv har kommet seg inn i huset eller vi drømmer om å miste lommeboka – og det forbereder oss på å møte livets utfordringer. ” 8

Det som er ganske merkverdig er mareritt uten mening. Mareritt som ikke har noen mening er som allergiske reaksjoner, forklarer Revonsuo. Det å se på skrekkfilmer og  å utsette seg for annen vold på TV, kan fore trusselpåvisningssystemene i hjernen vår, og dermed blande sammen øvelsene våre slik at vi ikke er forberedt på trusler på enn nyttig måte. 9 Det betyr at skrekkfilmer og voldelige innslag på TV kan ha en skadelig virkning på vår evne til å håndtere livets utfordringer. Drømmen blir forstyrret av uvesentlige tilleggstrusler som gir drømmen et fokus som kanskje ikke er nødvendig, men snarere uheldig ettersom det er andre ting vi burde ha trent på isteden.

Et sentralt spørsmål i denne sammenheng er hvorvidt vi kan bruke drømmens funksjon på en måte som gir oss best mulig resultater. Er det mulig å påvirke drømmebearbeidingen i positive retninger? Det er det mye som tyder på at vi kan, og en av de mest kjente og effektive teknikkene kalles bevisst drømming eller lucid dreaming.

Bevisst drømming er en gammel teknikk. Mange kulturer fra gammelt av mente at drømmene hadde en profetisk natur. Revonsuo henviser til Mehinaku som er en stamme i Amazonasjungelen. De mintes og delte sine drømmer med andre på jevnlig basis. Når man undersøkte innholdet i drømmene, så viste det seg at flesteparten handlet om dødelige farer de møtte i sitt daglige liv. Revonsuo mener at dette gir kredibilitet til hans tro på at drømmer har en tilpasningsfunksjon. 10

Drømmeforskere har funnet ut at drømming også har en problemløsende funksjon, men i den sammenhengen forekommer det mange frustrerende at de fleste av oss ikke husker drømmene våre. Det finnes en rekke berømte drømmer som gjennom historien knytter seg til geniale vitenskapsmenn og kjente oppdager. Det sies at Albert Einsteins relativitetsteori kom til ham når han tok en liten lur på et tog. Den tyske kjemikeren Kekule drømte en symbolsk versjon av benzen-strukturen før han gjorde oppdagelsen. Matematikeren Ramanjuan drømte om hvert eneste bevis før han demonstrerte det på papiret. 11

Når man øver seg på forskjellige scenarioer slik vi gjør i drømmene våre, så genereres etter alt å dømme nye teknikker og muligens også nye løsninger. Par som drømmer om forholdet sitt løser konfliktene sine mer effektive enn de som ikke gjør det. Det å la noen sove etter de har lært noe nytt, resulterer i bedre ytelse enn hvis man prøver seg rett etter at den nye læringen har funnet sted. 12

Søvnforskeren Robert Stickgold tror at drømmer har en enda større og viktigere funksjon enn trusselsimuleringer. Han mener at hjernene våre finner nye forbindeler mellom ny og gammel informasjon i drømmen, syntetiserer minner, ser etter mønstre og lager regler. ”Det er slik mening skapes,” sier han. 13

Bevisst drømming (lucid dreaming) innebærer at man blir klar over eller bevisst dramaene som utspiller seg i våre drømmer. Det vil si at vi anerkjenner at vi drømmer og utøver kontroll over drømmen eller våre handlinger i drømmeland. Man har rett og slett en bevissthet om at man befinner seg i en drøm, og dermed har man gjort denne treninsarenaen langt mer interessant. Man kan influere på drømmens hendelser og bevege den i ulike retninger, noe som potensielt sett kan ha en terapeutisk og gunstig effekt.

Hvis drømmer virkelig er rolletrening, en øvelse i å omgås andre mennesker og løse mellommenneskelige konflikter, så kan det å håndplukke problemene vi vil fokusere på, og i tillegg teste ut ulike handlingsmønstre, hjelpe oss å fokusere drømmingen på nettopp de problemene vi opplever mest presserende i vårt våkne liv.

Den bevisste drømmeren Campuzano beskriver hvorfor han føler at bevisst drømming er verdifullt og verdt et forsøk.14

Handling og Spenning: Å fly over fjelltopper og besøke eksotiske hav kan få deg til å føle deg forfrisket og gi deg mer energi.

Innsikt: Å snakke om saker og ting med din ”drømmekone” kan resultere i at man får svar og ideer som hentes opp fra din egen kunnskapsbase, og vise deg aspekter ved tilværelsen som du ikke før har tenkt på eller oppdaget.

Problemløsning: Med litt trening kan du nyttiggjøre deg din egen intensjon for å adressere et spesielt problem i drømmene, og på den måten kan du oppnå verdifull innsikt og forståelser som tidligere var utilgjengelig og dypt begravd i underbevisstheten.

Sosiale øvelser: Du kan bruke bevisst drømming til å øve deg på å snakke foran mange mennesker, å løse konflikter eller å få en slutt på pinlige møter. I drømmen kan man ta tyren ved hornene og eksponere seg for situasjoner man normalt sett frykter. Når man er bevisst i drømmen, kan man også iscenesette ulike situasjoner for å høste nye erfaringer. Slike drømmespill kan gi mer kompetanse og større trygghet også i vårt våkne liv, og dermed representerer bevisst drømming en slags egenterapi for eksempelvis sosial angst.

Kreativitet: Ivan brukte å spille “streetball,” en improvisert type basketball. I drømmene sine utviklet han bevegelser som han aldri hadde tenkt på i våken tilstand.

Stephen LaBerge, en velkjent forsker på bevisst drømming, snakker om to forskjellige typer drømmekontroll. 15

LaBerge sier at man i bevisst drømming enten kan lære seg å kontrollere drømmen, eller å kontrollere seg selv i drømmen.

Å forandre drømmen involverer ofte at man på magisk måte sletter en negativ drøm og erstatter den ved å gjenskaper en fornøyelig drøm. LaBerge tror ikke at denne typen kontroll forekommer så ofte, og han antyder at det sannsynligvis er få mennesker som klarer dette. Muligens er det en ”skjult velsignelse” sier han i en spøkefull tone. Hvis vi løste problemene våre ved å slette dem på magisk vis, ville det representere en ganske verdiløs strategi i vårt våkne liv. 16

Det å ta kontrollere over oss selv i drømmen er derimot ganske hensiktsmessig i mange sammenhenger. Det hjelper oss å mestre forskellige ting på forskjellige måter poengterer LaBerge. I stedet for at vi flykter eller sloss og løper fra vår angst og vår frykt, så kan man isteden snu seg rundt og møte det skremmende scenarioet, eller se frykten i hvitøyet, nettopp fordi man er bevisst om at dette bare er en drøm. Mye psykisk helse handler om å våge, tåle og forstå sine egne følelser og frykter. Mange av oss unngår det vi er redd for og i noen tilfeller unngår vi skremmende sider ved vårt eget følelsesliv, noe som egentlig forårsaker en ufri tilværelse hvor vi på sett og vis er på flukt fra alt det vi opplever som ubehagelig og skremmende. Dersom vi våger å ta innover oss de skremmende følelsene eller nærme oss det vi er redd for, betyr det ofte at skrekken gradvis forsvinner og vi gjenvinner mer frihet i eget liv. Når vi ikke bare lar oss jage av sted i drømmen, på evig flykt i eget liv, men isteden snur oss rundt og møter livets farer og våre egne troll, vil man ofte erfare at drømmene endrer seg og at man gradvis opparbeider seg mer trygghet i det virkelige livet. Drømmene endrer dermed karakter og marerittene forsvinner eller får en annen og mindre skremmende utforming. Dette gir oss selvtillit og viser oss alternative måter å takle våre problemer og traumer på. 17

Mer om drømmer

Under kategorien Drømmer finner du flere artikler som tar for seg ulike psykologiske aspekter ved drømming. På Psykologi-TV har WebPsykologen også postet en rekke innslag som drøfter hvorvidt drømmer har psykologisk betydning. I videoavdelingen finner du også en samling instruksjonsvideoer hvor det handler om å Ta kontroll på drømmer – Bevisst drømming. WebPsykologen har også et eget foredrag om Depresjon, drømmer og psykoterapi. Dersom du allerede har en god forståelse for drømmer og drømmens funksjon i menneskelivet,  og ønsker flere tips og utfordringer i forhold til bruk av drømmer som selvutvikling, anbefaler vi artikkelen Selvutviklende drømming for viderekommende.

Kilder

 

Fotnoter 1-13: Dixit, Jay (2007, November 1).  Dreams: Night School.  Psychology Today [online]. Hentet fra, http://www.psychologytoday.com/articles/200710/dreams-night-school

Fotnoter 14: Campuzano, Ivan (2008, Desember 25). How To Lucid Dream Easy.  Ivan Campuzano [online]. Hentet fra, http://ivancampuzano.com/how-to-lucid-dream-easy/

Fotnoter 15-17: LaBerge S. and Rheingold, H. (1990). Exploring the World of Lucid Dreaming. (Kapittel 6: Principles and Practice of Lucid Dreaming). Ballantine, NY. Hentet fra Lucidity [online], http://www.lucidity.com/EWLD6.txt

Av Sondre Risholm Liverød &
 Sumei Lee FitzGerald

WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

4 KOMMENTARER

  1. Hei og takk for hjelpen.

    Synes dere gjør en god jobb. Dette med drømmer vet jeg ingen ting om og dere har vært til hjelp. Vi har et barn som forteller at hun er nesten redd for å sove fordi hun er redd for mareritt.

    Et mareritt beskrev hun slik:

    Jeg ble stengt inne i en hule med en stor sten. Jeg kunne allikevel titte igjennom en sprekk og der så jeg trollene drepe dere (mor og far) og det var blod over alt.

    Hun forteller videre at hun selv dør ofte i drømmene og at hun da ser et hvitt lys. Dette lyset er hun redd for siden hun er redd for å dø. I drømmene har hun vært trampet ihjel, skutt, sultet ihjel, slått hodet i en stein og deretter druknet m.m, og det ender alltid med det hvite lyset.

    Jeg syntes disse marerittene var skremmende . Nå vil jeg prøve å snakke med henne om drømmene og prøve å motivere henne til å bli herskerinne i drømmene. Prøve å ta overtaket på de onde (troll og tyver)

  2. Hei og tusen takk for tilbakemeldingen og innspillene dine. Barn er veldig ofte redde for å miste foreldrene sine, noe som også henger sammen med frykt for døden. Så vidt jeg vet er dette veldig normalt, men det er selvfølgelig viktig å forsøke å avhjelpe barnet med sine vonde tanker og fantasier. Jeg skjønner at du er engasjert og interessert i drømmene til din datter, noe som sannsynligvis er det viktigste av alt!

  3. Hei,

    Jeg har et barnebarn på fire år som etter Sandystormen i NY (hvor hun oppholdt seg da) hadde skrekkvisjoner etter oppvåkning. Dvs at hun våknet, hadde øynene åpne og stirret på noe i rommet som hun hylte skrekkslagen over å se. Hun kunne ikke forklare hva hun så. Hun bare var skrekkslagen. Er det mulig å drømme med åpne øyne? Lest om noe som heter hypnogoge drømmer, eller hypnogogic dreams….hva forårsaker dette?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here