Slik utvikles negative livsmønster

Mangler og svik gjennom oppveksten kan gi dype «psykiske sår» som gir gjenklang utover hele livsløpet. Ubevisste mønster styrer måten vi tenker, føler og handler på, men hvordan utvikles de?

Grunnleggende negative levereglerJeffery Young og Janet Klosko har skrevet boken «Gjenvinn Livet ditt – Hvordan du kan bryte ut av negative mønstre og ha det bra med deg selv igjen». Denne boken viser oss hvordan våre erfaringer og våre relasjoner gjennom oppveksten skriver seg inn i vår «mentale biologi» og danner grunnlaget for måten vi tenker, føler og handler på senere i livet. En trygg oppvekst borger for et mentalt operativsystem preget av selvtillit og overskudd, mens kritikk, mobbing, uro og andre traumer kan gi dype psykologiske sår som kommer til å prege oss gjennom hele livet. På slutten av denne artikkelen presenterer vi en video som redegjør for det Young og Klosko kaller negative leveregler. Før det tar vi en kort gjennomgang av seks kategorier av “psykologiske behov” som barn har for å utvikle seg på en psykisk sunn måte.  

Winnicott er en kjent teoretiker som påpeker at barndommen ikke bør være perfekt for et velbalansert og godt liv, men uttrykker at barndommen må være ”god nok”. Med dette mener han at en del grunnleggende behov til en viss grad bør være ivaretatt. Spørsmålet er dernest hva en oppvekst eller barndom bør inneholde for å være «god nok». Her finnes det ingen fasitsvar, men Young og Klosko presenterer en liste på seks punkter.

 

Grunnleggende trygghet

Vold i familienDet første punktet dreier seg om trygghet. Det kan nesten virke som om graden av trygghet i oppveksten bestemmer styrken på selve grunnmuren i vår personlighet. Barn som opplever en fin blanding av omsorg, empati og føringer i trygge rammer, har sannsynligvis de beste forutsetninger for god psykisk helse. Motsatt kan det tenkes at barn som vokser opp i mer ustabile og utrygge omgivelser, kommer til å leve videre på en slags undertone av usikkerhet, noe som senere i livet kan skape problemer og psykisk ubehag. For at barn skal bli stimulert til nysgjerrig utforsking av seg selv og tilværelsen, må de føle at de har en trygg base som utgangspunkt. Hvis tilstrekkelig grad av trygghet er ivaretatt, vil den delen av barnets hjerne, som koder for en leken og kreativ modningsprosess, stimuleres og utvikle seg til en form for mental styrke eller soliditet. Dette tar barnet med seg inn i voksenlivet, og det er altå en særdeles god bagasje å ha med seg. Motsatt vil utrygghet aktivere frykt og panikk i barnet. Ustabile omgivelser ansporer barnet til alarmberedskap hvor hovedfokus handler om å etablere den tryggheten som mangler. Barnets hjerne vil prioritere ”overlevelse” (les: trygghet), og i en slik prosess levnes lite overskudd til den mer nysgjerrige og vitale selvrealiseringsprosessen. I verste fall må barnet bygge sitt liv og sin identitet på en grunnmur av utrygghet, og det kan komme til å bli en underliggende skade som gjør seg gjeldene på ulike måter senere i livet. I verste fall kommer barnet til å gjenskape utryggheten i nye relasjoner, eller ubevisst søke mot destruktive forhold, da de først og fremst kjenner seg igjen i det utrygge. Det er på denne måten at teorien om de grunnleggende negative levereglene forteller oss noe om hvordan vi senere i livet gjenskaper de skadeligste relasjonene vi hadde gjennom oppveksten. Det er en slags destruktiv sosial arv hvor ordtaket som sier at “historien gjentar seg” blir til sannhet i enkeltindividets personlige tragedie.

Du kan se videoforedrag om dette tema i følgende innlegg:

 Manglende trygghet

Mangel på trygghet kan gi dype sår

Noen lever med en kronisk forventning om å bli forlatt og klamrer seg til andre, mens noen tolker verden gjennom et filter av misstillit. Mange av dem mangler trygghet i seg selv som følge av vonde erfaringer.

 

 

Autonomi

Avhengighet selvstendighetAutonomi regnes også som et grunnleggende behov i teoriene til Young og Klosko. Autonomi handler om å leve på egenhånd, frigjøre seg fra foreldre og partnere, ha et eget liv, en identitet, et eget mål og en retning som ikke baserer seg på støtte fra andre.

Noen hjem oppfordrer til autonomi og lærer barnet å klare seg på egenhånd, ta ansvar og utøve god dømmekraft. Noen familier fostrer imidlertid overdreven tilknytning og avhengighet. Man lærte ikke ferdigheter til å klare seg selv, men ble isteden alltid ”hjulpet”, noe som underminerte egne forsøk på å mestre ting alene.

De finnes også en rekke eksempler på de som lærer at verden er et farlig sted, hvorpå man hele tiden blir advart mot mulig fare og sykdom. Dette kan hemme ens egen utfoldelse av naturlige impulser og innskytelser. Ofte er det foreldre som selv er engstelige som påfører barn en slik frykt for verden. Det kan skape en form for grunnlegende sårbarhet og en ”psykisk klima” preget av for mye frykt og bekymring.

Autonomi handler om å føle seg trygg nok til å møte verden og dens utfordringer. Dette betyr videre at man må besitte en følelse av å være kompetent til å takle hverdagsoppgaver. Man må føle seg rustet og ha en atskilt opplevelse av selv. Dette hører til den negative leveregelen som kalles ”avhengighet”, hvor den grunnleggende følelsen er at man ikke takler livet. Man føler seg som et ”barn i en voksenverden”, og man opplever at man må støtte seg til andre for å klare seg.

Gjennom avhengighet utvikler man ikke følelsen av å besitte kompetanse til å fungere i samfunnet. Kanskje hadde man overbeskyttende foreldre som tok alle avgjørelser, eller de kan ha underminert en på subtile måter ved å uttrykke kritikk hver gang en iverksatte et selvstendig initiativ.

Avhengige personer har ofte sammenblandet eller dårlig utviklet følelse av selv. Identiteten deres kan ofte smelte sammen med foreldrenes eller eventuelt en partner eller annen livsledsager.

Det er altså mange forhold som kan undergrave barns utvikling av autonomi og selvstendighet. Like fullt er det regnet som et grunnleggende behov hos mennesker, og noen må jobbe ekstra mye på dette området dersom de mangler noe fra oppveksten. På den positive siden er det sannsynlig at man alltid kan utvikle seg og gjøre noe med de eventuelle ”psykiske skadene” man har pådratt seg gjennom livet. På linken nederst på siden kan du blant annet ta en ”test” som peker deg i retning av negative leveregler som kan være aktuelle for deg. Her kan du bli bedre kjent med psykologien bak de ulike ”livsfellene” som hindrer oss i å nå våre innerste mål. Innsikt i denne type psykologi kan ofte være første skritt på veien mot en bedre opplevelse av seg selv, sin situasjon og muligheten for å mestre livets utfordringer på en mer tilfredsstillende måte.

 

Forbindelse med andre

Emosjonell deprivasjonGode forbindelser til andre mennesker er også regnet som et grunnleggende psykologisk behov. Evnen til å inngå i betydningsfulle, fortrolige og likestilte relasjoner til andre mennesker er viktig for psykisk sunnhet. Her viser det seg også at våre tidligste relasjoner ofte blir en slags mal på hvordan vi kommer til å skape mellommenneskelige forbindelser senere i livet. Mangler i denne forbindelse er ofte knyttet til en negativ leveregel som kalles ”emosjonell deprivasjon”. Det betyr rett og slett en følelsesmessig mangel. Young og Klosko beskriver tre ulike varianter av slike mangler:

 


1 – Omsorgsdeprivasjon: Fravær av oppmerksomhet, nærhet, varme og fellesskap.
2 – Manglende beskyttelse: Fravær av styrke, styring og veiledning fra andre.
3 – Mangel på empati: Fravær av forståelse, av å bli lyttet til, av åpenhet og gjensidig følelsesmessig utveksling.

 

En annen leveregel som finner sin grobunn i dette landskapet, kalles for ”sosial isolering og fremmedgjøring”. Det viser til en følelse av å være isolert fra resten av verden. Man føler seg annerledes og utenfor. Det er som om man ikke passer inn i noen grupper, men alltid føler seg litt utenfor.

 

Selvfølelse

Mislykket og aldri god nokGod selvfølelse er fornemmelsen av å være verdt noe i vårt personlige, sosiale og profesjonelle liv. Det stammer fra en følelse av at vi har blitt elsket og respektert som barn av familie, venner og på skole.

En oppvekst preget av respekt, aksept og suksess fostrer en god selvfølelse. Motsatt vil en oppvekst preget av kritikk og avvisning fostre en følelse av at det man foretar seg ikke er akseptabelt, og videre at det ikke går an å beundre, like og anerkjenne en som person.

Som voksen kan det hende man føler seg usikker på en eller flere av områdene; intime forhold, sosiale situasjoner eller arbeid.

Leveregelen ”mislykkethet” involverer en følelse av utilstrekkelighet overfor resultater og arbeid. Det er en følelse av at man er mindre suksessrik, begavet eller intelligent enn de man omgås.

Leveregelen, ”Defekt/Skam”, handler om en følelse av noe grunnleggende galt. Ofte opplever man at jo nærmere folk kommer innpå, desto større sjanse er det for at de ikke vil komme til å like en. Man er derfor redd for å komme for nær på andre mennesker, rett og slett fordi man har noen underliggende negative tanker som sier noe i retning av: “Ingen vil like meg dersom de så mine feil“, “Ingen vil stå meg nær dersom de visste hvordan jeg egentlig var“, “Jeg føler at ingen egentlig kan elske meg” og andre nedsettende fornemmelser man har som en slags svulst på egen selvfølelse.  

Skader på selvfølelsen får oss ofte til å oppleve skam. Skam er den dominerende følelsen i dette landskapet. De negative levereglene som kan dukke opp her, gir en dyp følelse av å skjemmes over den man er, men uten at man kan sette fingeren på akkurat det som er «feil».

 

Mulighet for å uttrykke oss

uttrykke seg psykiskNoen familier har en stilltiende avtale om at man holder følelser på bønn hørlig avstand. Følelser man ikke får satt ord på, blir ofte til symptomer. Muligheten for å uttrykke egne behov, ønsker og følelser er helt sentralt for psykisk sunnhet. Når man opplever at egne følelser og behov er en belastning for andre, eller opplever å bli kritisert, latterliggjort eller kjeftet på dersom man uttrykker sine preferanser, risikerer man å utvikle et svært problematisk forhold til eget følelsesliv. Følelser som ikke kommer til uttrykk på en fortrolig måte, kommer ofte til uttrykk på andre og mer destruktive måter. Noen jobber døgnet rundt, noen er overdrevent kritiske til seg selv med strenge standarder, noen begynner med rusmidler, noen skader seg selv og noen opplever at de emosjonelle spenningene kommer til uttrykk gjennom diffuse kroppslige plager.

Dersom man sliter med å uttrykke egne behov, følelser og preferanser i møte med andre, kan det også hende man har en underliggende tanke om at man er mindre verdt eller mindre interessant enn andre. Noen har en tendens til å sette alle andre før seg selv, og det kan resultere i et negativt mønster som gjerne assosieres med selvutslettelse.

 

Realistiske grenser

Impulsiv og egoistiskDet siste behovet et barn her i sin oppvekst, er knyttet til evnen til å akseptere realistiske grenser i livet. Folk som mangler noe på dette området, føler seg ofte spesielle. De insisterer på å kunne gjøre, si eller få det de vil med en eneste gang. De bryr seg ikke om hva andre mener er rimelig, hva som faktisk er å regne med, tiden det vil ta eller tålmodigheten som kreves og byrden for andre. De har problemer med selvdisiplin.

Mange av de som har denne leveregelen ble bortskjemte som barn. De trengte ikke vise selv-kontroll eller akseptere restriksjonene som andre barn ble pålagt. Som voksne blir de fortsatt sinte når de ikke får det som de vil. Det kan oppfattes som egoisme, og det preges ofte av mangel på selvdisiplin.

 

Når noe mangler i oppveksten…

En god nok oppvekst handler om at man til en viss grad har blitt ivaretatt i henhold til punktene over. De fleste har noen traumer og mangler her og der, noe som ikke nødvendigvis gir noen store «psykiske sår» eller negative utslag senere i livet, men gjentatte svikt gjennom barnets utvikling mot voksenlivet, kan etablere det som Young og Klosko kaller negative grunnleggende leveregler. De uttrykker det på følgende måte:

 

«En negativ grunnleggende leveregel er et mønster som starter i barndommen og får gjenklang utover hele livsløpet. Det begynte med at noen i familien eller andre barn gjorde noe med oss. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe – vi fikk en skade. Etter hvert blir leveregelen en del av oss. Lenge etter at vi har forlatt hjemmet vi vokste opp i, fortsetter vi å skape situasjoner hvor vi blir dårlig behandlet, ignorert, sett ned på eller overstyrt – situasjoner hvor vi ikke er i stand til å nå våre innerste mål. Negative grunnleggende leveregler styrer måten vi tenker, føler, handler og relaterer oss til andre på. De setter i sving sterke følelser som sinne, sorg og angst.

Negative grunnleggende leveregler kjenner du igjen på at det er mønster som dukker opp gang på gang i livet. Konsekvensen av negative grunnleggende leveregler er at vi gjenskaper de mest skadelige forholdene fra barndommen også i voksenlivet – uten å være oss det bevisst!»

Videoen under gir noen flere refleksjoner rundt det fenomenet som her kalles negative grunnleggende leveregler.

 

 

Test deg selv

På WebPsykologen har vi laget et slags selvhjelpsprogram i forhold til såkalte negative leveregler. Ideen er at man først og fremst må identifisere negative leveregler hos seg selv, før man kan endre dem. Mange av oss har én eller flere negative livsmønster som på en eller anen måte hindrer oss i forhold til selvrealisering, mellommenneskelige forhold, lykke eller måloppnåelse. Young og Klosko har beskrevet et sted mellom 10 og 20 forskjellige levergeler, og ved hjelp av linken under kan du finne ut om du på noen måte blokkeres av uheldige livsmønstre.

 

Kilde

Young, Jeffery E. & Klosko, Janet S. Gjenvinn Livet ditt – Hvordan du kan bryte ut av negative mønstre og ha det bra med deg selv igjen. Pasientorganisasjonen Ananke Norge og Stiftelsen Helse og Rehabilitering (ansvarlig for oversettelsen til norsk fra 2002)

(Originalt fra 1993 ved Plume, Penguin Books, Inc, USA. På norsk er boken utgitt ved psykiatrisk opplysning)

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here