Snakk til ditt indre barn

Negative livsmønster tærer på selvfølelsen og hemmer vår utvikling. Slike mønster kan være vanskelig å endre uten å gjenoppleve smerten som ligger til grunn for de negative livsperspektivene.

Dette er den andre artikkelen i en serie på åtte artikler om «endringsfilosofi». Hver artikkel tar for seg ulike punkter i forhold til å kvitte seg med negative trekk i måten man tenker, føler og handler på. Det baserer seg på teorien til Young og Klosko om såkalte negative leveregler. En leveregel er et mønster som starter i barndommen, men som får gjenklang langt utover i livsløpet. Det handler om hvordan svikt, kritikk, mobbing eller andre situasjoner fra oppveksten kan komme til å påvirke oss senere i livet. 

Noen tiltrekkes mennesker som ikke bryr seg. Noen gir mer enn de får. Noen er alltid bekymret og noen blir aldri fornøyd. Noen tåler ikke avvisning og føler seg avhengig av andre. Dette er bare noen få eksempler på typiske kjennetegn hos mennesker som sliter med noen ubevisste negative livsmønster. Kanskje er vi vant til kritikk og har begynt å tenke på oss selv som udugelige, eller kanskje vi har opplevd så mange svik at vi alltid møter nye mennesker med skepsis og mistillit, noe som selvfølgelig er til hinder for å skape nære og gode relasjoner til andre mennesker. Du kan lese mer om denne typen psykologi i artikkelen: Livsmønstrene som forstyrrer livet, og du kan ta vår “selvhjelpstest” (Som vi kaller “Personlighetstest”) for å undersøke om du har noen spesielle tendenser og ubevisste trekk som hindrer deg i å leve lykkelig.

 

I denne artikkelen skal vi se på hvordan traumer og vonde erfaringer fra barndommen kan dukke opp og frarøve oss kontroll, skape kraftige reaksjoner eller følelsesmessige svingninger og ubehag også i voksenlivet. “Nothing of me is original. I am the combined effort of everyone I’ve ever known,” sier Chuck Palahniuk. Vi dannes som mennesker i relasjon til andre. Barnet lærer seg selv og verden å kjenne i foreldrenes blikk, og da er det ganske naturlig at våre omgivelser gjennom oppveksten øver en stor innflytelse på vårt «mentale operativsystem». Tidlige erfaringer kommer til å styre måten vi tenker, føler og handler på, og tidvis kommer vonde følelser fra fortiden til overflaten igjen og igjen, og det kan være særdeles smertefullt. I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød litt mer om hvordan barndommen påvirker oss som mennesker i voksenlivet.

 

Video – Erfaringer fra barndommen og psykisk helse

 

Det er som om fortidens smerte lever i oss som et såret barn, og i denne forbindelsen foreslår Young og Klosko at man skal snakke med sitt indre barn. Det gir kanskje assosiasjoner til en litt suspekt psykologiklisje, men teorien bak dette konseptet er godt forankret i dynamisk psykologi. Det dreier seg om at de skadene vi får tidlig i livet, er de skadene som kan komme til å veie følelsesmessig tyngst senere. Når vi utsettes for traumer, mobbing, svikt eller andre ubehageligheter i voksenlivet, har vi språk, innsikt, fornuft og narrative evner som kan hjelpe oss å “filtrere” og “sortere” hendelser på en mer adekvat måte. Som barn har man mindre språk og mindre psykologiske ressurser til å bearbeide det som skjer, noe som betyr at skader kan sette seg dypere og mer gjennomgripende i vårt «psykiske operativsystem». Skadene ligger der som stilltiende språkløse erfaringer i vårt indre liv, men følelsene kan være sterke og skremmende, og tidvis kan de komme til overflaten som «frykt uten ansikt» – En skremmende opplevelse, sterke følelser og uro vi ikke kan forklare eller forstå i relasjon til de umiddelbare omgivelsene.

Når man har funnet frem til en aktuell leveregel ved hjelp av «personlighettesten» over, handler det altså om å «føle» leveregelen. Young og Klosko har erfart at det er vanskelig å endre dypt forankret smerte uten å gjenoppleve smerten. Vi har alle en rekke psykiske forsvarsmekanismer som sørger for å blokkere smerten. De sørger for å skape en avstand til sterke følelser, men problemene oppstår når de sterke følelsene kommer til overflaten fra tid til annen, uten at vi gjenkjenner dem som fortidens smerte. Da risikerer vi å rammes av kraftige følelser som ikke nødvendigvis står til den aktuelle situasjonen, og det kan medføre både frykt og en følelse av kontrolltap. I noen tilfeller handler psykisk helse om å se sammenhengen mellom fortid og nåtid, og skape en holdbar fortelling om vårt eget liv som gir mening til de følelsene og impulsene som oppstår i kraft av ekko fra fortiden. Psykisk lidelse kan med andre ord handle om sterke følelser «ute av kontekst». Man opplever eksempelvis sterke svingninger, indre uro og kraftige reaksjoner som ikke speiler den situasjonen vi befinner oss i. Her er følelsen av kontrolltap nærliggende, og nettopp kontrolltap ligger i bunn av både angst, uro og lav selvfølelse. I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød om en form for terapeutisk arbeid som nettopp handler om å skape en helhetlig og sammenhengende fortelling om eget liv.

 

Video: En Livshistorie uten hull…

 

 

Når fortiden ødelegger nåtiden

Vi har mange lag i vår egen bevissthet. Av og til er det barnets reaksjoner som kommer til overflaten, og det er ikke unormalt. De fleste opplever et kraftig fall i mental alder når de krangler eller er veldig følelsesmessig opprørt. Young og Klosko skriver for de som har opplevd å bli forlatt, kritisert, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe som barn. Deres selvhjelpsbok er for de som fikk en skade i oppveksten, og som dessverre fortsetter å skape situasjoner hvor de blir dårlig behandlet, sett ned på, ignorert eller tråkket på, og på den måten blir fortiden også en nåtidens byrde. Det er mulig å endre slike ubevisste repetisjoner fra fortiden, selv om de som regel ligger dypt forankret i menneskesinnet.

 

Tilbake til barndommen

I denne artikkelen fokuseres det altså på å føle leveregelen, noe som betyr at man gjerne må tilbake til barndommen. Young og Klosko foreslår at man lukker øynene, lar bilder komme til overflaten, undersøke bildene og går så dypt inn i hver erindring som mulig. Hvis man gjør dette noen ganger, vil man gradvis komme til å huske hvordan man følte det som barn.

Slike minnebilder kan være særdeles smertefulle, og dersom man føler seg fullstendig overkjørt og psykisk utmattet av denne øvelsen, er det anbefalt å få hjelp av en kyndig terapeut. En slik reaksjon er også et ganske sikkert tegn på at du har behov for terapi.

BarnepsykologiNår man har oppnådd et slags kontakt med det lille barnet, bør man gå i dialog med sitt indre barn. På sett og vis er dette barnet frosset fast i en svunnen tid, og en del av endringsprosessen handler om å bringe barnet tilbake i livet slik at bevegelse og forandring er mulig. Man kan snakke eller skrive til sitt indre barn. Dersom man velger å skrive et brev, anbefaler Young og Klosko at man skriver med sin dominante hånd, og lar barnet svare med den andre hånden. I noen tilfeller er det som den voksne og selvstendige delen kommuniserer via den dominante delen, mens det usikre barnet uttrykker seg gjennom den kjevhendte hånden.

Mange synes kanskje det virker merkelig å snakke med sitt «indre barn» som er frosset fast til vonde følelser og usikkerhet fra barndomsårene, og det er slett ikke sikkert at dette er for alle. Poenget er uansett at som voksne mennesker har vi gjerne en side som er mer trygg på seg selv, ansvarlig og sikker, og det er denne siden av oss selv vi skal styrke og dra veksel på ved å trøste det «indre barnet». I terapi sier Young og Klosko følgende til sine pasienter «Å trøste sitt indre barn, gi råd og retningslinjer, og å være medfølende med hvordan barnet har det, er noe av det vi skal be deg gjøre.» I videoen under snakker vi mer om “det indre barnet” og den terapeutiske prosessen.

 

Video – Snakk til ditt indre barn

 

Vårt indre barn fungerer her som et symbol på uavklarte følelser og erfaringer som hemmer vårt liv og gjenskaper traumene fra fortiden. Det handler om å identifisere og på sett og vis avgrense den delen av oss selv som sliter med usikkerhet og negative mønster fra fortiden. Med en gang vi gjør denne delen av oss selv til gjenstand for en vennlig og omsorgsfull oppmerksomhet, styrker vi både den modne og integrerte siden av oss selv, samtidig som vi gjennom støtte, aksept og toleranse leger det «skadede barnet». På grunn av metaforen om det «indre barnet» kan denne øvelsen virke litt merkelig, men dypest sett er dette er variant av det samme som skjer i de fleste former for psykoterapi. Poenget er å rette oppmerksomheten mot symptomer eller trekke ved oss selv som er problematiske. Selvutvikling handler om å identifiserer disse sidene, deretter setter de inn i en forståelig sammenheng og dernest behandler de med en slags innfølende aksept. På den måten bruker vi våre ressurser til å integrere de sidene ved oss selv som på en eller annen måte er frosset fast til vonde erfaringer. I videoen under snakker undertegnende mer og prinsippene i (selv)innsikt som terapeutisk metode, og ikke minst om hvordan oppmerksomhet er nøkkelen til et rikere liv.

 

Video – Oppmerksomhet er nøkkelen til et rikere liv

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here