Tilregnelig eller utilregnelig?

Spørsmålet om tilregnelighet i drapssaker er vanskelig. Fagfolk spriker i sine vurderinger, og i denne artikkelen ser vi tilbake på et kjent eksempel hvor Son of Sam står tiltalt for seriemord. Strafferettslig Tilregnelig?

Utøya og vurderingen av Breivik

De diagnostiske vurderingene som er gjort i forhold til Anders Behring Breivik har fått mye oppmerksomhet. Mange hevder at hans psykiske tilstand ikke er preget av så stor forvirring eller realitetsbrist at man kan klassifisere ham som strafferettslig utilregnelig. Breivik selv uttrykker angivelig en slags skuffelse over diagnosen da den på sett og vis kategorieserer ham som ”forrykt”. Selv mener han å handle på bakgrunn av en utstudert forståelse av tilværelsen og de farer som truer vårt samfunn både kulturelt og politisk. WebPsykologen kvier seg på sett og vis for å mene noe om de diagnostiske vurderingene som er gjort. I forhold til diagnostisering generelt sett, er det i møte med personen man henter inn de viktigste data. Det gjelder både i forhold til den systematiske kartleggingen og i forhold til det kliniske inntrykket. I tillegg til en mer eller mindre metodisk diagnostiseringsprosess, er det mye informasjon i det mellommenneskelige møte. Det er ansikt til ansikt med et annet menneske man får et inntrykk av ”helheten”.

BreivikMye av kritikken mot psykiatri generelt, og kritikken av Breiviks diagnose, handler om at man vanskelig kan si noe absolutt når det kommer til menneskets psykologiske landskap. Naturvitenskap vil gjerne ha en strengt objektiv sannhet å forholde seg til, men menneskets psyke kan aldri måles etter slike kriterier. Psykologien befinner seg i spenningsfeltet mellom flere forskjellige vitenskaper. Det er elementer av naturvitenskap, samfunnsvitenskap og ikke minst humanvitenskap. Hver vitenskapelige disiplin har forskjellige sannhetskriterier og forskjellige språkspill, og det er kanskje psykologiens største utfordring. Innenfor dette fagfeltet, kall det gjerne psykiatri eller psykisk helsevern, vil det alltid finnes en psykiatri og en antipsykiatri. Du finner neppe en kirurgi og en antikirurgi. Det er fordi psyken har minst to sider. Det er en utside (hjernen, nevrokjemi osv.) og en innside (opplevelsen av å ha nettopp denne hjernen). Det er en ytre handling, og et indre motiv. I tillegg påvirkes psyken i høy grad av oppvekst, miljøet, ideologi, kultur, tidsånd osv., noe som ikke gjør saken noe enklere! Bilde blir uhyre komplekst, fordi mennesket er uhyre komplekst, og man finner neppe en diagnostisk kategori som vil romme hele Breivik og alle de grufulle handlingene på Utøya. Når saken møter rettsapparatet, som selvfølgelig ønsker absolutte kategorier, oppstår det en ekstremt vanskelig vurderingsprosess hvor helt ulike erkjennelsesinteresser melder seg innenfor ulike fagfelt.

I denne artikkelen skal vi ikke gå inn i Breivik saken direkte, men gjenfortelle en annen historie om en morder. Historien er på ingen måte identisk med Breivik-saken, men problemstillingene kan i visse henseenede minne om hverandre. Son of Sam er en av historiens mest kjente seriemordere, og rettsaken ble komplisert fordi ulike fagfolk hadde ulike vurderinger av tilregnelighet. Son of Sam ble først vurdert som sinnsforvirret og utilregnelig, men ved en ny vurdering erklæres han som manipulativ, psykopatisk og tilregnelig. Retten må med andre ord forholde seg til to vidt forskjellige vurderinger. Hva gjør de?

Son of Sam: Drapene

29. juli, 1976, begynte en serie på seks mord i New York. En skygge av frykt og usikkerhet spredte seg i gatene. En 18 år gammel jente ble skutt og drept mens hun satt i bilen sammen med en venninne. Venninnen overlevde med nød og neppe, men ble truffet i låret. Denne episoden ble ikke betraktet som uvanlig eller spesiell fordi kriminalitet med døden til følge ikke er uvanlig i store byer. 23. oktober ble et ungt par skutt mens de satt i en parkert bil. Da så man altså to drap på mennesker i parkerte biler, og det viste seg å være flere andre likhetstrekk ved drapene. Man begynte å se konturene av et mønster. Det virket som om drapsmannen angrep unge kvinner med langt mørkt hår, sittende i en parkert bil på kveldstid. Dette var et mønster som skulle vise seg å fortsette, og 26. november ble to unge jenter skutt på samme måte. Jentene overlevde, men den ene ble lam i beina. 30. januar 1977 ble et kjærestepar skutt i en parkert bil. Kvinnen i bilen døde, men mannen overlevde, og han kunne gi politiet en beskrivelse av drapsmannen.

8. mars ble en jente drept på en litt annen måte enn de tidligere ofrene. Hun ble skutt i ansiktet mens hun spaserte nedover fortauet. Deretter ble ennå et par drept i en parkert bil 17. april, og denne gangen etterlot morderen, som hittil ble kalt kaliber 44 etter pistolen han brukte, en beskjed til politiet (Newton, 2000, pp. 15-17). Det var et notat adressert til politikapteinen som ledet etterforskningen på ”Kaliber 44”. Notatet inneholdt følgende beskjed:

I am deeply hurt by your calling me a wemenhater [sic]. I am not. But I am a monster. I am the Son of Sam… I love to hunt. Prowling the streets looking for fair game- tasty meat. The wemen [sic.] of Queens are the prettiest [sic.] of all” (p. 16).

26. juni ble ennå et par skutt, men de overlevde. De to neste ofrene var imidlertid ikke like heldige. 31. juli ble en jente drept og hennes partner delvis blind som følge av skuddskader. Den siste hendelsen ble også observert av en forbipasserende som la merke til en mann som satte seg inn i en bil med voldsomt hastverk. Vitnet hadde også sett at politiet like før hadde plassert en parkeringsbot på den samme bilen. Dette sporet ble avgjørende i jakten på Son of Sam. Politiet undersøkte alle parkeringsbøtene de hadde skrevet ut i dette området den samme dagen, og da de kom til huset hvor David Berkowitz bodde, fant de en bil med en rifle i baksetet og et brev skrevet på samme måte som det tidligere notatet fra Son of Sam. David Berkowitz ble konfrontert med dette, og tilsto dermed seriedrapene i Bronx og Queens de siste 13 månedene (Newton, 2000, pp. 15-17).

Det neste skrittet i rettsforfølgelsen av Berkowitz ble imidlertid ikke lett. Utfordringen var nå å avgjøre hvorvidt D.B. var tilregnelig i gjerningsøyeblikke(ne), og dermed juridisk ansvarlig og strafferettslig tilregnelig for de grufulle drapene.

Rettsaken

Det første spørsmålet som kom opp i forbindelse med rettsaken, dreide seg om pseudonymet Son of Sam. Hvorfor hadde David Berkowitz valgt akkurat dette navnet? D.B. forteller at Sam var navnet på hans nabo, Sam Carr. Denne naboen hadde en hund som D.B. refererte til som sams sønn, altså Son of Sam. Han legger deretter til at denne hunden var besatt av demoner som hadde kommandert D.B. til å begå de forferdelige drapshandlingene.

“I wanted to live a normal life, you know. Then Sam came. The demons came, the two things came in. I went along only because they forced me and my heart was never really in it, although sometimes they- I said yes it was. But it really wasn’t you know. Serving Sam was all it was- in the end, but I hated it” (Abrahamsen, 1985, pp. 128-129).

To sakkyndige psykiatere ble oppnevnt for å vurdere D.B. psykiske tilstand. Basert på denne forklaringen konkluderte de med følgende:

…the defendant is an incapacitated person in that he, as a result of mental disease or defect, lacks capacity to understand the proceedings against him or to assist in his own defense. The details of our report are as follows: I. Diagnosis: Paranoia; 2. Prognosis: Guarded” (Schwartz and Weidenbachker Jr. in: Abrahamsen, 1985, p. 111).

Ovenstående ble også førende for hvordan man forstod D.B. psykiske helsetilstand. Han var med andre ord utilregnelig og psykisk syk på et nivå hvor han ikke kunne stilles til ansvar for sine handlinger.

Psykiateren David Abrahamsen var imidlertid ikke enig i denne konklusjonen. Han ble kontaktet senere i rettegangen og bedt om å foreta en supplerende vurdering og utredning av D.B´s mentale status. Abrahamsens konklusjon kom til å stå i motsetning til de andre psykiaternes vurderinger. Abrahamsen mente at D.B. var tilregnelig og at han hadde konstruert fortellingen om den demonbesatte hunden for å unnskylde eller legitimere sine morderiske impulser og tilbøyeligheter. Abrahamsen sin rapport angir at D.B. har en psykopatisk personlighet med paranoide og hysteriske trekk (p. 155).

Til tross for den mer utbredte antakelsen om at D.B. var utilregnelig, og forsvarsadvokatens anmodning om frifinnelse på grunnlag av alvorlig sinnslidelse, endte det med at retten tok Abrahamsens konklusjoner til etterretning og D.B. ble funnet kapabel til å gjennomgå en alminnelig rettssak. Da saken kom opp i retten 8. mai 1978 innrømmet D.B. skyld i anklagene rettet mot ham. Han ble dømt til 547 år i fengsel (p. 161). I mars 1979 mottok Abrahamsen et brev fra fengselet hvor D.B. sonet sin dom. I dette brevet innrømmer Son og Sam at Abrahamsens vurderinger var korrekte:

 “Sam Carr and the demons… was all a hoax, well planned and thought out. I just never thought this demon story would carry out so much… I did know why I pulled the trigger…. It would be a good idea if we talked” (Abrahamsen, 1985, p. viii).

I dette utdraget fra David Berkowitz sitt brev til Abrahamsen, er det kanskje åpenbart at D.B. hadde klart å manipulere retten og de andre sakkyndige psykiaterne i saken. Abrahamsen hadde altså rett. David Berkowitz var tilregnelig og ikke under påvirkning av kraftige vrangforestillinger eller psykose da han drepte til sammen 6 uskyldige mennesker.

Denne konklusjonen levner oss på sett og vis med et enda større problem. Dersom det ikke var den demoniske hunden til naboen som drev Berkowitz til drap, hva var det da som fikk han til å begå slike ugjerninger? I denne artikkelen lar vi dette spørsmålet stå åpent, men David Berkowitz vil bli gjenstand for mange flere artikler her på WebPsykologen. Vi vil i flere andre artikler bruke denne saken som et eksempel og et utgangspunkt for å trenge inn i det psykologiske landskapet til en morder. Disse artiklene vil postes under kategorien Rettspsykologi, kriminalitet & antisosial atferd.

Når det gjelder Anders Behring Breivik, er vi midt oppe i en lignende prosess om forholdet mellom normalitet og galskap, tilregnelighet og utilregnelighet. I saken med Son of Sam svingte man fra utilregnelig til det motsatte. I vurderingen av Breivik står fagfolk også på hver sin side av denne kløften, men konklusjonen ligger på utilregnelig.

Kilder

Abrahamsen, D. (1985). Confessions of Son of Sam. Colombia University Press.

Newton, Michael: The encyclopedia of serial killers. Checkmark books. New York, 2000.

Av Psykolog Janne Risholm Liverød &
Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

3 KOMMENTARER

  1. […] Det er også en vanlig antakelse at mennesker som er psykotiske ikke har evnen til å velge sine handlinger, og derfor stilles de ikke til ansvar for sine handlinger på samme måte. Foreløpig er det slik at Anders B. Breivik er plassert i den sistnevnte kategorien, og dermed erklært utilregnelig (se artikkelen: Tilregnelig eller utilregnelig?). […]

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here