Vi har tidligere skrevet flere artikler som snakker om internettavhengighet. På dette feltet er det stor uenighet. Noen mener at internett er et fenomen som gir mennesket en nesten grenseløs fluktmulighet fra seg selv, sine følelser, hverdagslivets utfordringer, sosial samhandling og den ytre virkelighetens krav. Her mener man at Internett er et sluk som spiser opp menneskers tid og anstifter besettelser som hindrer annen livsførsel. Andre mener at internett er en unik arena for kreativ utfoldelse, selvrealisering, tilegnelse av ny kunnskap og etablering av relasjoner på tvers av alle grenser. I denne artikkelen skal vi nok en gang sette internett, som en utømmelig informasjonskilde, under lupen. Nærmere bestemt skal vi se på hjernens jakt på informasjon og mening. Hva er det ved internett som lokker det meningssøkende mennesket til skjermen i mange timer om dagen? Hva skjer i hjernen når mennesket bombarderes med stykkevis og delt informasjon og mer eller mindre uvesentlige ting i flere timer om dagen? Noen vil mene at dette kan være direkte skadelig for det menneskelige sinnelag på flere måter.
Internett som avhengighet eller lidenskap
I et diskusjonsforum om internettavhengighet bidro en deltaker med følgende kommentar: “Kanskje internett åpner for et hyggelig samspill i en verden hvor mennesker blir mer og mer isolerte.” (Ferris, Jennifer R., 2003).
En annen deltaker sier: “En person kan tilbringe mye tid på Internett, som meg selv, fordi jeg endelige har funnet en ‘bunnløs’ kilde til informasjon. Det finnes intet siste avsnitt i denne referanseboken, og hvis jeg er avhengig av noe så er det kunnskaper. Er ikke alle avhengige av noe? Er det ikke avhengigheter eller lidenskaper som gjør at vi er interesserte i å leve?” (Ferris, Jennifer R., 2003).
På dette området er flere forskere enig med ovenstående debattinnlegg. Det som kan skille overdreven internettbruk fra avhengighet er, som Storm King sier, “en lidenskap bidrar med verdi til en persons liv, og en avhengighet fjerner verdi” (King, Storm A., 1996).
Denne avhengigheten av kunnskap kan vise seg å være et naturlig og menneskelig karaktertrekk, og på den måten representerer internett et utrolig verktøy for menneskets kunnskapstørs eller menneskets iboende søken etter mening og forståelse. Kanskje er vi laget slik at vi vil fortsette å lete etter informasjon på nettet, selv om våre informasjonssøkende tilbøyeligheter i ”cyberspace” går ut over mange andre behov, forpliktelser og livsprosjekter.
Vårt “søkende” behov
På 1950-tallet trodde forskere at de oppdaget et fornøyelsessenter i rottenes hjerner. Rottene ville presse mot en stang for å få en form for positiv stimulering. Når de presset på stanget og fikk sin belønning ble et området av hypotalamus stimulert, og rottene holdt på til de kollapset (Yoffe, Emily. 2009).
Nevroforskeren Jaak Panksepp tror ikke nødvendigvis at rottene ble ansporet til fornøyelse eller velbehag. Han poengterer at rottene var ivrige og opphissede, men at de oppførte seg som om de jaktet (Yoffe, Emily. 2009).
Panksepp kaller den følelsesmessige tilstanden for “søkende”, og noen ganger omtaler han den søkende tendensen som “bestefaren til alle følelsesmessige systemer.” Det er denne søken, sier forskeren, som motiverer dyr over hele verden til å komme seg videre i livet.
I de fleste gode dyreparker er man klar over dette fenomenet. For at dyrene skal trives i fangenskap, kan man ikke bare servere dem maten på en skål. Mange dyr får det best hvis de er med i prosessen frem til maten er anskaffet, enten det dreier seg om leting, sanking eller jakt.
Temple Grandin sin forskning understøtter dette og konkluderer med at de fleste dyr heller vil lete etter eller jakte etter sin egen mat, fremfor å bli matet (Yoffe, Emily. 2009).
Internett – Det moderne menneskets jaktmarker
Panksepp sier at ønsket om å jakte ikke bare eksisterer for å tilfredsstille fysiske behov, men at vi også begeistres av abstrakte og uhåndgripelige belønninger på samme måte. Når vi blir begeistret over ideer, over det å bygge relasjoner og finne meninger med livet, så er vi med på å stimulere det samme systemet (Yoffe, Emily. 2009). Internett er i så henseende det moderne menneskets nye jaktmarker. Her jakter vi på mening, forståelse, samhandling og andre aktiviteter som kan gi livet en slags fylde.
Informasjonsjungelen ødelegger evnen til oppmerksomhet
Dopamin, nervesenderen som sies å være involvert i mange former for avhengighet, er ifølge Panksepp involvert i “tilstander av iver og rettledet hensikt.” Dopamin er også involvert i vår følelse av tidens gang. Det er derfor vi kan bli så oppslukt av en aktivitet at vi glemmer tiden. Oppmerksomhetsspennvidden til mennesker med hyperaktivitet er gjerne noe kortere en normalt, og mange forskere tro at internettsøk i en jungel av informasjonstetthet korter ned oppmerksomhetsspennvidden vår slik at vi på rastløst vis jager fra den ene siden til den neste på World Wide Web. Vi er på jakt etter ny data i en overflod av informasjon hvor søkesystemet løper løpsk og muligens er med på å underbygge den tilstanden vi kaller for hyperaktivitet.
Psykologen Kent Berridge er enig i at rottenes oppførsel i det originale forsøket ikke handlet om stimulering av velbehag og belønning. Han er overbevist om at mange primater opererer på to systemer: Det ene er søkesystemet som handler om å ville ha, og det andre er lystsystemet som gir opplevelsen av velbehag. Berridge mener at systemet for å ville ha fungerer på samme måte som Panksepps system for søking, mens velbehagsystemet bruker opioidsystemet for å skape følelser av velbehag.
Den uendelige jakten på informasjon og nye oppdateringer
“Hjernen ser ut til å være mer gjerrig i forhold til mekanismer for velbehag enn for lyst,” sier Berridge. Det betyr at de fleste opplever det som mer tilfredsstillende å søke enn det å vinne/finne objektet vi søker etter. Til syvende og sist er det nok riktig at reisen teller mer enn selve bestemmelsesstedet.
I studier av investorer har en nevroforsker avslørt at de testede finansfolkene opplever mer velbehag ved muligheten for en belønning enn å faktisk få belønningen. Berridge poengterer at disse funnene er forståelige fra et evolusjonsperspektiv. Velbehag bør kun sette søkingen på pause, ikke slå den av. Vi trenger konstant motivasjon etter å søke og utforske, uten det ville vi ikke trives, mener Berridge.
I ekstrem forstand kan man tenke seg at rotter som har fått dopaminsøkesystemet avslått vil sulte i hjel foran matskålen, rett og slett fordi de ikke lenger har viljen til hente maten.
Berridge tror at når det gjelder avhengighet så har søkesystemet blitt veldig følsomt, selv etter belønningen blir redusert. Søkesystemet driver seg selv, og har ikke metningspunkter innebygd. Jo mer vi søker, jo mer lyst får vi til å søke mer.
Sosiale medier gjør oss overfladiske
Det nye og det uventede stimulerer søking, sier Panksepp. Akkurat som hunder blir kjempeopphisset hvis man gir dem små mengder mat, så forblir vi i en opphisset søketilstand ved hjelp av småmengder av informasjon, emailmeldinger og andre små stikkord vi får fra internett. Twitter, facebook, Snapchat og andre sosiale publiseringskanaler pumper ut kortfattet og stykkevis informasjon hele døgnet, og stadig flere av oss logrer med halen foran disse sosiale mediene. Faren er at de som vokser opp med snapchat og kortfattede overskriftsbudskap via Twitter eller andre tabloidkanaler får et nærmest bulimisk forhold til informasjon. Det er noe man konsumerer i store mengder uten å bruke tid til refleksjon, ettertanke eller kritisk analyse. I en slik forståelse kan man tenke seg at vår tids informasjonsstrøm er fordummende fordi den er overskriftsorientert og dermed overfladisk. Informasjonsbulimikerne smaker ikke på informasjonen, men sluker den for så å kaste den opp uten ettertanke eller noen form for dybde, og det som ikke kan formidles i en kort Twitter melding, blir ikke hørt.
Temple Grandin sier man vil aldri se slik nyttesløs oppførsel hos ville dyr. En villkatt vil ikke jage på måfå på grunn av overstimulering som fører til kortslutninger i det intelligente søkesystemet.
I et verst tenkelig scenario vil informasjonssamfunnet gjøre mennesket stadig dummere , mer avhengig av internett, sosiale medier og stykkevis kunnskap uten dybde og innsikt. Vi blir en gjeng med logrende hunder som står på alle fire foran skjermen og venter på en ny oppdatering av totalt uvesentlig informasjon. Se og Hør blir bladet for de intellektuelle som orker å lese mer enn tre setninger på rad om samme tema.
Huff…
Relaterte artikler
Internett er utvilsomt en hjørnestein i vår tid. Informasjonssamfunnet er over oss med full kraft, og det påvirker også vår psykologi eller vårt åndsliv. WebPsykologen har vært opptatt av dette tema i en rekke artikler, og her finner du alle våre tekster om “det psykologiske mennesket” på internett.
Internett gir nye muligheter og nye sykdommer. Noen mener at økende bruk av nett og sosiale medier gjør oss overfladiske, avhengige, ukonsentrerte, følelsesmessig avstumpede og hyperaktive.
Er vi på vei til et samfunn hvor sosialisering medieres av teknologi? Vil kontakten mellom mennesker i den virkelige verden reduseres på grunn av sosiale medier? Er det i så fall en heldig utvikling?
Internett er en utømmelig informasjonskilde. Dersom informasjon ble sett på som et narkotisk stoff, ville mange regne seg selv som avhengige. Gir nettet oss mer oversikt eller fører det til overbelastning og kaos?
Internett åpner for en verden av erotikk i alle fasonger. Pornografi har fått en helt ny arena, og lett tilgang gjør kanskje noe med det menneskelige sinnelag? Er pornoavhengighet en mulig bivirkning?
Overdreven shopping kan kanalisere et underliggende ubehag. I verste fall blir det en slags psykisk unnvikelsesmanøver som gradvis etablerer seg som en avhengighet. Vi ser på overdreven netthandel.
Noen forstår avhengighet som en flukt fra psykisk smerte. Kanskje kan vi dempe en følelse av tomhet, mangel på nettverk og sosiale forbindelser gjennom gambling eller internett?
Den teknologiske utviklingen har skap virtuelle fantasiverdener hvor likesinnede møtes. På nett blir man bekreftet og verdsatt på en måte som demper underliggende følelser av psykisk ubehag.
Internettavhengighet vurderes som en ny diagnose. Mindre sosial aktivitet og søvnmangel er noen av symptomene. For enkelte er nettet en flukt fra seg selv, sine følelser og livets utfordringer.
Makt og innflytelse i sosiale medier
Gjennom sosiale medier har enkeltindividet fått stor påvirkningskraft. Informasjon påvirker vår livsførsel, og sosiale nettverk sprer informasjon til mange i ekstrem fart. Har dette en sosialpsykologisk betydning?
Online identitet i sosiale nettverk
Personlighet og psykologi i sosiale nettverk: Vår profil i sosiale medier avslører ofte et glimt av vår personlighet, men også den personen vi ønsker at andre skal se.
Bruk av internett i et psykologisk perspektiv
Hvordan påvirker relasjoner på internett menneskets personlighet, livsførsel og sosiale liv? Er internett en berikelse for menneskets psykologi?
I psykoterapi er målet blant annet at klienten skal trekker frem, forsterke, utforske og rent psykologisk sett utvikle sin egen person. Spørsmålet er om man kan bedrive psykoterapi på internett?
Personlighetstyper på internett
Internett er på mange måter et ”psykologisk” område som reflekterer brukernes preferanser. Hvilken betydning har egentlig livet online i lyset av personlighetspsykologi
Kilder
Ferris, Jennifer R. (2003). Internet Addiction Disorder: Causes, Symptoms and Consequences. Virginia Tech
King, Storm A. (1996, December). Is the Internet Addictive, or Are Addicts Using the Internet?
Yoffe, Emily (2009, August 12). Seeking. Slate.com [online]. Hentet fra http://www.slate.com/articles/health_and_science/science/2009/08/seeking.html
Av psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no
De fleste af mine relationer mistede evnen til at TALE direkte med mig… Gad vide om det gælder mange andre ??