Speilet lyver aldri?

Vi fortolker oss selv i relasjon til andre mennesker. Vår personlighet og selvtillit formes i kontakt med omgivelsene. Negative relasjoner gir grobunn for lav selvfølelse, men dette kan man gjøre noe med!

De fleste av oss har et speil hjemme, det være seg på badet, soverommet eller entreen. Disse glassproduktene produseres i forskjellige størrelse, glasstyper og rammer. Prisene varierer med kvalitet og design. De fleste speil er en direkte refleksjon av deg selv, og dermed lyver de aldri. Vårt utseende reflekteres likefram, men speilet avslører også noen mer subtile sider ved vår person. Selvtillit og psykisk status skinner også igjennom, og hvis man ser godt etter, vil man raskt oppdage hvordan humøret og mental balanse synes i speilbilde. De fleste psykologer som har hatt vellykkede terapiforløp med pasienter, angir at forandringen også synes på utsiden. Kurerte pasienter er helt ”annerledes” både på innsiden og på utsiden. I denne artikkelen vil vi fokusere på speilet som et nyttig selvutviklingsredskap.    

Omsorgspersonen var speilet i barndommen

  Noen vil mene at barnet på sett og vis er en ”blank tavle” når det ankommer verden, men samtidig har de en del forhåndsinnstilte funksjoner som blant annet handler om sosialt samspill og tilknytning til trygge omsorgsfigurer. Selvpsykologiens far, Heinz Kohut, antar at barn har behov for å forherlige og emosjonelt besettes av omsorgspersonenes attråverdige kompetanser. Samtidig er deres dannelsesprosess avhengig av at de får bekreftet og speilet sitt eget selvverd av empatiske og omsorgsfulle andre. I følge Kohut er denne følelsesbetonte mellommenneskelige gjenklangen en nødvendighet for å utvikle et sammenhengende og sunt «selv».  

Vi blir altså mennesker i kontakt med andre mennesker. I begynnelsen vet vi ikke så mye om oss selv, våre følelser og reaksjoner, før vi blir speilet og bekreftet av omgivelsene. Det er gjennom andre mennesker at vi forstår oss selv. I første omgang er det vår mor og far eller vår primære omsorgsperson som forteller oss hvem vi er, og deretter bruker vi resten av livet på å bekrefte eller avkrefte våre grunnleggende antakelser om oss selv. Dersom vi i tidlig alder har blitt oversett eller kritisert, er det lett å forstå at vi ikke er særlig betydningsfulle. Ofte lever man ut denne hypotesen ved å oppføre seg ydmykt og unnselig, og dermed får man bekreftet seg selv som ganske ubetydelig. Folk legger rett og slett ikke merke til deg, og glemmer din eksistens. I boken om mumitrollet er der et barn som nesten blir usynlig på grunn av en slik dynamikk. I psykoterapi vil man forsøke å endre på slike grunnleggende forståelser av egen verdi og kompetanse gjennom å bekrefte pasienten på nytt.  

Man kan forstå det slik at omsorgpersonen speiler barnets indre verden. Hvis barnet er lykkelig, glad, fornøyd og pludrer, vil omsorgspersonene i de fleste tilfellene reagere med smil og latter. Dette bekrefter barnets følelser som virkelige og barnet finner en god sammenheng mellom seg selv og sine omgivelser, noe som skaper trygghet.    

Den voksne verden

  Når man entrer det voksne livet, har omsorgspersonene forhåpentlig vis forberedt det tidligere barnet på å klare seg selv. Imidlertid skal man gjennom nye faser hele tiden, og disse er alltid forbundet med en viss spenning og av og til risiko: Den første forelskelsen, kjærlighetssorg, arbeidslivet og skole er bare noen av de mange perioder folk flest opplever i løpet av et liv. Man blir stadig mer reflektert, og ord som selvtillit, selvbilde og selvfølelse vil få nye betydninger. I mange tilfeller klarer man å løse identitetsproblemene, men i noen tilfeller har man en større mental oppvask i vente.  

I artikkelen ”Bli kvitt angst og depresjon med følelsespsykologi” diskuterer vi hvordan barn som har foreldre som selv har mye å tenke på og føler mye på egen regning, ikke alltid har like stor kapasitet til å hjelpe barnet med å utforske eget følelsesliv. De har rett og slett ikke nok mentaliserings- eller speilingskapasitet. Enkelte ganger ser vi barn som får kjeft og straff hver gang de gråter og er frustrerte. Noen ganger får de også kjeft eller blir bedt om å tie stille dersom de er ivrige og glade. På denne måten lærer barnet at ens egne følelser er forbudt. Det er ikke plass til dem, og de besvares ofte med kjeft og straff. Barnet må da ”skjule” eller holde sine følelser på avstand i frykt for å ”plage” eller irritere omsorgspersonene. Dette kan bli et mønster hvor barnet i liten grad våger sine egne følelser. Følelsene oppleves da som farlige og ødeleggende. Dersom man har vokst opp med en forståelse av at ens egne følelser, ønsker og behov ikke er tillatt, kan vi hurtig møte situasjoner hvor vårt forsvar mot følelser blir satt på harde prøver. (WebPsykologen har en egen video om psykologiske forsvarsmekanismer på Psykologi-TV). Vi blir den vi var, og det er lite tvil om at opplevelser og mellommenneskelig samspill i oppveksten spiller en rolle for vår voksne personlighet.  

I tilfeller hvor det har oppstått store problemer underveis i utviklingen, hender det at disse kan påvirke oss på vonde og uheldige måter i voksen alder. Da bør man ofte konsultere profesjonell hjelp og får klarhet i mange av problemene og deres grunnlag. En time hos psykologen varer et sted mellom 45 og 55 minutter. Man har gjerne ukentlige terapitimer, men det kan bli for lite. Dermed er det klart at mye av jobben må gjøres på egenhånd. Dette kan være vanskelig og vågalt dersom man har mye ”psykologisk bagasje” som virker skremmende og illevarslende dersom det kommer i berøring med vår bevisste oppmerksomhet, og man skal være forsiktig. Men mange kan likevel få god hjelp og dra nytte av å se ”litt innover” i seg selv på egenhånd. Hensikten er rett og slett å avsløre hvordan tidligere erfaringer har vært med på å forme en lav selvtillit eller er grunnlaget for psykologisk ubehag. I denne sammenhengen kan speilets budskap være av særlig nytte.    

Speilet er et nyttig redskap 

  La oss eksperimentere litt: se inn i et speil du har hjemme. Observer alle detaljene og se deg selv i helhet. Legg merke til budskapet som dukker opp. Hva sier den indre stemmen? Verdsetter den ditt utseende eller snakker den med en kritisk røst? Legg merke til følelsene du har og tenk etter om det speilede budskapet er din sannhet. Om den ikke er det, ønsker du å endre det?  

Louise L. Hay vektlegger speilbruk som et viktig aspekt i selvutvikling. Hun hevder at ved å bruke speil kan de indre psykologiske båndene identifiseres enda klarere. For mange har disse indre stemmene diktert livet og selvoppfattelsen i årevis. Stemmene kan ha vært begrensende og devaluerende. Kritikk, selvbebreidelser og sinne oppstår på grunn av slike negative indre bånd. Det som imidlertid er viktig å merke seg, er at slike negative seloppfattelser ikke eksisterte ved unnfangelsen, men ble tillært under oppveksten. Altså er de bare tanker som er installert i oss gjennom kontakt med omgivelsene, og gjerne omgivelser som ikke har har vært like omsorgsfulle som de burde ha vært. Barn har ikke språk på sine følelser og opplevelser, og dermed mangler de redskap til å håndtere de indre justeringene som hele tiden foregår gjennom oppveksten. Emosjonelle smerte blir ofte til vondt i magen hos små barn, simpelthen fordi de ikke har begrepene som skal til for å håndtere følelsesmessige problemer på en verbal og ”psykologisk” måte. I voksen alder ligger disse båndene som en stilltiende stemme i bakgrunnen. Stemmen dikterer vår oppførsel og våre reaksjoner på måter vi ikke legger merke til. De er på sett og vis skjulte, og dermed opererer de i skyggen av vår bevissthet. I noen tilfeller sørger de for at livet vårt forblir vanskelig og på den måten binder de oss fast til vonde erfaringer fra fortiden. For å kvitte seg eller justere sine underliggende stemmer, kan speilet bli en viktig alliert. For det første lyver det aldri, og det kan fortelle oss noe om psykisk status hvis vi ser nøye etter.  

Louise L. Hay snakker videre om hvordan såkalte affirmasjoner kan brukes for å etablere en ny ”psykologisk grunnmur”. Affirmasjoner er positive fraser man sier til seg selv. Hensikten er å endre negativt tanke- og opplevelsesmønstre, og gjennom positiv affirmasjon åpne for nye og konstruktive selvoppfattelser. Innen selvutvikling oppfordres man til å bruke disse aktivt. Videre sier hun at det å bekrefte seg selv på en positiv måte foran et speil vil gjøre virkningen av denne affirmasjonen eller positive selvbekreftelsen mye sterkere slik at den gradvis kan nå inn i underbevisstheten og forankre seg der. Hvis man eksempelvis har mislikt sitt utseende hele livet, vil det i starten komme mange moststridige beskjeder tilbake fra sinnet. Våre innleirede selvoppfattelser vil forsøke å beholde makten og dermed protestere vilt når vi forsøker å endre oss. Nye kommandoer i vårt psykologiske maskineri er ofte nødvendige, men de gamle og negative kommandoene vil stritte imot. Men ved gjentatte repetisjoner, og et sterkt ønske om å overta kommandoen over sinnet, vil de nye indoktrinerte selvoppfattelsene ta bolig og bli en sannhet vi gradvis kan leve etter.  

Eksempler på positiv selvbekreftelse eller affirmasjoner kan være:    

  • Jeg godtar meg selv slik jeg er.
  • Jeg elsker mine positive og negative sider.
  • Jeg har suksess med mye av det jeg gjør.
  • Jeg kan oppnå alle mine mål.
  • Jeg er en vinner.
  • Jeg har et attråverdig utseende.
  • Jeg har en fin kropp.

  Se personen i speilet og elsk den for alt den er. Speil tilbake de responsene og uttrykkene som du selv ønsker. Bekreft ”speilpersonen” i sin helhet og vektlegg de gode sidene og egenskapene. En god nok mor eller far er den som klarer å leve seg inn i barnet, forstå dets behov og speile det på en såpass korrekt måte at barnet lærer seg selv å kjenne. Når dette gjøres i et omsorgsfullt miljø, har barnet gode muligheter til å vokse og utvikle seg på en positiv måte. Når barnet speiles feil, kan det oppstå usikkerhet og en vaklende selvfølelse, noe som får gjenklang gjennom hele livsforløpet. I en terapiprosess handler det også om å speile pasienten på en så korrekt måte som mulig, og dermed vinne over tidligere speilinger som har skapt sår i sinnet. På samme måte kan man selv bruke sitt eget speilbilde i kombinasjon med selvransakelse. Dermed får man en visuell og en mental innfallsvinkel til sitt eget psykologiske repertoar.  

Når man forsøker å gi seg selv positive selvbekreftelser, vil man ofte få negative responser tilbake fra sin egen refleksjon. Nettopp her ligger muligheten for endring. Over tid kan man gjenskape en trygg base i seg selv, og deretter bygge en stødig festning som ikke lar seg påvirke ”hardt vær, vind og tidens tann”. Omfavn personen i speilet, og det vil være med deg resten av livet.  

Vi speiler oss i verden hele tiden, og vi spiler oss i andre mennesker. Det er en kontinuerlig prosess hvor vi fortolker oss selv gjennom andre. Når vi spiler oss i andre mennesker, hender det at de reflekterer noe vondt som risikerer å ta bolig i oss og påvirke vår selvtillit. Et speil har ikke behov for å nedvurdere oss, og på den måten er det en mer pålitelig kilde. I selvutviklingsøyemed kan det være et verdifullt redskap for å granske sine egne negative tankemønstre og det indre klima.  I kombinasjon med en bevisst strategi hvor man bekrefter seg selv på en positiv måte, kan egenterapi foran speilet være en fruktbar affære.    

Kilder

 Hay, L.L. (2009). Du har kraften i deg. Hilt & Hansteen AS

Kohut, Heinz (1971). The analysis of the self : a systematic approach to the psychoanalytic treatment of narcissistic personality disorders : the psychoanalytic study of the child monograph No 4. USA: International Universities Press. 

 

Av Yousif Mahmud Razvi 
& Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

12 KOMMENTARER

  1. Ja, jeg og liker dette. Skal få satt meg mere ned for å lese dette. Og så skal jeg printe det ut ;o)) Og så skal jeg nok komme sterkere tilbake med meninger, synspunkter, selverfarte opplevelser og betraktninger og også komme med spørsmål her, -vel vitende at det ikke finnes fasit på noe.

  2. Takk, Steinar :) Man kan jo tenke seg at speilet reflekterer sjelen og våre innerste tanker og følelser om oss selv. Jeg vil sågar hevde at det er på mange måter det beste selvutviklingsredskapet.

  3. Jeg kaller det sjølinstruks og bruker det mest hver dag! Positiv tenking kunne jeg ikke klart meg uten.. Tror dette må være de mest effektive og konkrete virkemidler for å takle hverdagens utfordringer ;-)

  4. Steinar: Selvinstrukser er gull verdt siden man kan si alt det positive man ønsker til seg selv. Når så andre sier noe av det samme så er det allerede blitt en sannhet for den som driver med selvinstruksjon. Positive affirmasjoner over en p…eriode kan få sinnet til å innse at du er mesteren og dikterer hvilke tanker du ønsker å ha. Når sinnet over tid får disse meldingene så vil det bli konform med dine affirmasjoner. stå på med disse selvinstruksene, de skaper din virkelighet- den du ønsker. Det manifesterer seg med en styrke som er ufattelig :)

  5. Hmmm..for meg virker det der litt for lettvint. Jeg synes nok ikke det funker sånn. Skaper det ikke bare en ny gruppe “mislykkede” nemlig de som ikke klarer å suggerere seg selv i tilstrekkelig grad, eller som ikke klarer å overbevise seg s…elv om egen fortreffelighet, og som dermed får dobbelt nederlag? Litt for “vellykket” og strømlinjeformet fo rmeg det der. Jeg tenker som Søren Kierkegaard når han sier “Den som gifter seg med tidsånden, blir tidlig enkemann” For dette her er tidsånden, det er det som er “trendy” nå. For noen få år siden var det helt annen måte å tenke på som var “trendy”…og kianskje er det vi som t rodde vi hadde” knekket koden” den gangen som id ag er “enker/enkemenn” fordi tidsånden har endret seg.

  6. Unni: det enkleste er ofte det beste heter det. Bare for å ha nevnt det; hva er det beste enn tanker som oppstår når man ser seg selv i speilet? Nå skal jeg ikke være bastant, men det å elske seg selv er noe av det vanskeligste som er. Man …finner alltid noe feil ved en selv og slikt sett er det å se i et speil ganske tøft for mange. Mennesker vi treffer speiler tilbake våre predominante tanker om oss selv. Det er en stor risiko for at de som ikke finner oss gode nok eller tiltrekkende nok nettopp speiler slikt tilbake. Om man ikke klarer å anerkjenne seg selv vil man lete ganske lenge før man finner noen som projiserer det vi leter etter. Nok et faremoment er at man kan bli avhengig av disse personene. Når det gjelder speiling i psykoterapien er dette ingen trend, men faktisk en av de viktigste faktorene for en vellykket terapeutisk allianse med klienten. Mye innenfor faget psykologi går den enkelte hus forbi så personer innen selvutvikling plukker ut det som treffer allmennheten godt.
    Jeg vil hevde at når man ikke klarer å se seg selv i speilet og opplever masse motstand så er det der jobben ligger. Hva skal man ellers gjøre? Psykologen vil etter en fase ikke kunne gjøre så mye for klienten. Og hvis man må ta medisin for å elske seg selv så er det stort problem. Dette problemet kan lett overføres til livets flere fasetter og slikt sett blir det “fallit” for individet. Jeg vil heller ikke forstå speilbruken til å anerkjenne seg selv som å overbevise seg selv. Når man overbeviser legger man til grunn mange bevis for at noe skal føles rett. For eks. du kommer til meg som jobber som selger av mobiltelefoner. Du ønsker å kjøpe en mobiltelefon, men er usikker på hva du vil ha. Jeg kan da som selger vise deg mange modeller og du kan få informasjon om de forskjellige modellene. Om jeg vil selge deg den dyreste telefonen så klarer jeg med et salgstalent å overbevise deg om at telefonen til kr. 5000,- må du bare ha. Jeg lister opp alle fordelene og du ender opp med å kjøpe den. For å få et salg hadde jeg mange argumenter for en spesifikk telefon. Når man jobber med seg selv så heller man mer mot aksept. Man sier ikke når man ser i et speil: “Jeg ser kjekk ut. Jeg har en veltrent kropp. Ergo er jeg godt menneske.” Vil det dermed si at om du ikke fant deg selv kjekk eller sexy og veltrent at du ikke var en god person? Aksept er ordet. Når man aksepterer så anerkjenner man og virkelig setter pris på det man ser i speilet. Man innser at om et element av seg selv hadde blitt tatt vekk så hadde man ikke lenger vært hel. Den som tror at speilbruk er lettvint må nok prøve dette selv. Det er ikke enkelt når man i dypet av seg selv ikke er tilfreds med sitt utseende og skal prøve å fortelle personen i speilet at det er flott slik det er.

  7. Hva er det som gjør at ord og uttrykk blir trendy? Som jeg ser det så er det foranliggende viktig/alvorlig nok, men faren er at det blir brukt på en overfladisk måte, og dermed laget til et trendy ord/uttrykk, og gjerne fjerner selve ” grun…ntanken bak! ” F.eks. uttrykket: ” Tenk positivt! ” Den egentlige meningen bak ordet er vel ikke at tenker en positivt så blir livet tra lalla la la la, for sorg og bekymringer tilhører hverdagen like mye som glede og indre ro gjør det, men ved å gå i dybden av meningen bak ordene, så ser en hvor viktig dette tankemønsteret er! Det samme kan en si om positiv trening foran speilet, som er nevnt og definert ovenfor, av Yousif Mahmud Razvi.

  8. Lillian: jeg er enig med deg. Vi kan ta for oss begrepet stress som er på folkemunne. Alt som personer føler at de ikke strekker til i 100%, forklares med stress. Jeg er tilbøyelig til å tro at mange ikke helt har den fulle oversikten over …begrepet og dermed vannet det ut.

    “Tenk positivt” er så enkelt å si, men hvordan komme seg dithen at tankene blir positive automatiske tanker? Som nevnt i artikkelen kan bruk av speil være av et slikt kaliber. I speilet ser vi oss og vi kan lettere identifisere hva den den indre dialogen munner ut i. På sikt vil alle “beskjedene” være kilder til økt selvutvikling. Individet vet nå hva problemet er og kan gjøre noe med det. Det er verre når man ikke vet hva man skal gjøre.

  9. Samme med ordet forebygging! Hadde ordets budskap og mål fått blomstre i praksis, istedet for bare gjentatt og gjentatt,i debatter, tror jeg mye i samfunnet hadde sett anderledes ut idag! I 2010 er vi overrasket over fedmebølgen og livsstilssykdommene som slår over oss, både psykisk og fysisk! Hva er det egentlig som er så underlig med det når årsaken til dette er blitt oversett i en hel generasjon i stedet for å ta ondet ved roten? Det er iallefall ikke viten……….! Penger kanskje……….??? grådighet…………? ? ?

  10. Ordene mister rett og slett sine betydninger. Som du sier så bare prates det, det handles ikke. Ting har en tendens til å gå i glemmeboken da.

  11. Jeg ser andeledes ut på speil til speil jeg tror det har noe med størrelse og lys på speilet. er speilet bre så vil du se mer bre ut er den tynn ser du tynnere ut. jeg har to speil jeg må si at jeg hater den som er bre

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here