Talegaver og språk skaper verden

Sosialkonstruksjonisme betrakter virkeligheten som en sosial konstruksjon. Språket både åpner og tvinger våre virkelighetsoppfattelser i forskjellige retninger, og den som har ordet i sin makt, skaper verden.

Et litt spesielt trekk ved den såkalte postmoderne virkelighetsforståelsen, er at man i hovedsak betrakter tilværelsen som en sosial konstruksjon. Denne forståelsen har sine røtter i en filosofisk strømning som kalles sosialkonstruksjonisme. Det er en retning med røtter innenfor psykologi og samfunnsvitenskap hvor hovedtesen er at mennesker konstruerer sin egen virkelighet gjennom språklig samhandling med hverandre. Det betyr at mennesket både påvirker og er sterkt påvirket av den kulturen det tilhører.

Ved å legge språk på virkeligheten og de eksistensielle dimensjonene ved tilværelsen, utvikler kulturelle felleskap et bestemt språkspill eller forståelsesramme som definerer, betinger og gjennomsyrer våre liv og livsførsel. Dersom man setter dette på spissen, betyr det i ytterste konsekvens at endringer i språket, eller vårt kollektive begrepsverk, på sett og vis endrer virkeligheten(!) Det er muligens en filosofisk anfektelse som de fleste av oss ikke godtar helt uten videre, men ved nærmere ettertanke finnes det åpenbart områder hvor den sosialkonstruksjonistiske tankegangen synes å ha en ganske reel gyldighet.

Innenfor sosialkonstruksjonisme er altså språket et viktig omdreiningspunkt for den menneskelige eksistens. Språket er et merkverdig redskap som blant annet gjør mennesker til ”tidsbindere”. Gjennom tegn og symboler kan vi videreføre vårt tankegods og vår innsikt til kommende generasjoner, og likeledes kan vi sette oss inn i tidligere menneskers verdensoppfattelser. Platon, Marx, Hitler, Newton, Sokrates, Shakespeare, Kafka og Ibsen har alle sammen en andelspost i den menneskelige forstand, og dermed har de til en viss grad påvirket vår versjon av virkeligheten, nettopp fordi semantikk og språkspill har sørget for at deres bidrag er ført videre gjennom generasjoner.

Retoriske triks

For å bli enda litt mer språkteknisk, vil jeg kort påpeke at ordene, som utgjør de forskjellige språkene, inneholder både denotasjoner, som er direkte referanser til den sensoriske og eksistensielle verden, og konnotasjoner, som handler om den emosjonelle tonen og de poetiske og retoriske triksene i språket. På grunn av disse egenskapene ved ordet kan mennesker ledes til handling selv med ord som ikke har noen reel referanse til virkeligheten. Språket har altså noen kvaliteter og egenskaper som påvirker oss til å ta affære og bevege virkeligheten i ulike retninger. Dette er mekanismen i blant annet reklame og mye av organisert religion. Det handler på sett og vis om det som kalles demagogi.

Ergo er Mor Nille en sten

Demagogi er evnen eller kunsten til å forføre og lede andre mennesker med sine taleevner. Ofte brukes det i forhold til mennesker som vinner frem med usaklige argumenter på grunn av finurlig retorikk, spekulativ overtalelsesevne og propaganda. Mange kjenner den populære syllogismen fra Ludvig Holbergs Erasmus Montanus (1722, denne utg., 2007): «En sten kan ikke flyve. Mor Nille kan heller ikke flyve. Ergo er Mor Nille en sten». Ettersom Mor Nille henføres til å tro på dette resonnementet, må man si at det dreier seg om demagogi eller talekunst på “høyt” nivå.

Bibelens innflytelse

Det er vel også slik at Bibelen åpner med en anerkjennelse av de fantastiske grunndragene i vårt verbale uttrykksmiddel: ”I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud” (Johannes-prologen, kap.1 vers 1). Det er tydelig at apostelen Johannes var meget imponert over språkets vidløftige særegenheter. Språkets nesten ubegrensede muligheter var rett og slett så beundringsverdig at man tilskrev det guddommelig status, og med tanke på den ettertrykkelige gjennomslagskraften de bibelske skribentene har hatt på sin samtid og ettertid, er det ikke rart at ordet og språkets egenskaper oppfattes som sublime kvaliteter. På god vei inn i et nytt millennium har apostlenes formuleringsevner og skriftlige overleveringer fremdeles en kolossal innflytelse på våre menneskelige bedrifter. Den hellige litteraturen er to tusen år gammel og likevel figurerer den som en levende forklaringsramme over store deler av verden. Hvor mange som er frelst, reddet ut av rusmisbruk og kriminalitet, hjulpet av medmennesker i Guds navn og så videre, har man sannsynligvis ikke tall på. Trolig finnes det heller ikke eksakte tall på hvor mange kvinner som er undertrykte, kriger som er utkjempet, kjettere som er drept, hekser som er brent, skjebner som er kvelt av skam og samvittighet over sine syndige impulser (ofte medfødte reproduksjonsmekanismer) og mennesker som har gått over lik for å beholde sin prektighet under Guds åsyn, og alt dette som følge av språklig og skriftlig videreformidling av gamle verdenssyn.

På mange måter er det en selvfølgelighet at språket både åpner og tvinger våre virkelighetsoppfattelser i forskjellige retninger og dermed utøver en ganske reell innflytelse på tilværelsen. Likevel er det de færreste av oss som tenker over slikt i det daglige. Når vi imidlertid undersøker språkets finurlige vesen litt nærmere, viser det seg vitterlig at dette verbale redskapet nesten er litt ”magisk”. Det både drifter og omsetter tanker, forestillinger og verdensbilder i lyd som videre kan gjøre både små og store forskjeller i den menneskelige virkeligheten.

Er finanskrisen en sosial konstruksjon?

For å illustrere dette grunnleggende konseptet i sosialkonstruksjonismen i en litt mer aktuell og håndgripelig sammenheng, kan jeg nevne at verdensøkonomien i skrivende stund er preget av krise. Norge er angivelig et land som klarer seg rimelig godt gjennom de økonomiske nedgangstidene, men ettersom folk flest er oppmerksom på krisetid, snakker om den, leser om den og bekymrer seg for den, iverksetter de sparetiltak og bruker mindre penger enn normalt. Når vi bruker mindre penger, demmer vi opp for en naturlig flyt i det økonomiske landskapet, og resultatet er at flere bedrifter går med underskudd fordi folk ikke kjøper tjenester og varer i like stor grad som før finanskrisen inntraff. Arbeidsledigheten i Norge er fremdeles  forholdsvis lav, og de fleste av oss har anledning til å opprettholde et normalt forbruk, men medias formidling av en forferdelig krise i pengeøkonomien skremmer oss til sparetiltak, noe som altså forverrer krisen. En forverring betyr at flere mennesker settes ut av arbeid og for disse går krisen fra å være en overskrift i avisen til en virkelig forkleining i deres private forbruk og levestandard. Dette er en grov forenkling av et lite aspekt ved et uhyre komplekst fenomen på verdensbasis, men faktum er at fenomenet kan påvirkes og liketil endre karakter i takt men den menneskelige psykologi og måten vi oppfatter, formulerer og formidler problemer og løsninger på.

Barack Obamas innflytelse

2. april 2009 forteller USAs president Barack Obama med entusiasme om G20-landenes nye krisetiltak for å få verdensøkonomien på beina igjen. Det har vært toppmøte i London og forhandlingsresultatet presenterer Obama som et vendepunkt for den globale krisen. Kort tid senere melder man om oppgang på børsen flere steder i verden, og overskriftene forteller at pengemarkedet har lagt nedturen bak seg. Det som formidles er optimisme, noe som direkte påvirker markedsverdiene rundt om i hele verden. ”I London var Ordet. Ordet var hos Obama, og Ordet var Obama”.

Frykt selger og påvirker oss

Et annet eksempel har vi tatt opp i en egen artikkel som heter Salg av frykt og svineinfluensa. I denne artikkelen ser vi på ”Fryktbransjen” for å undersøke hvordan angst, stress og redsel driver forbrukermarkedet. På sett og vis er alt fra bilforsikring til medlemskap på treningssenter, fra antioksidanter til H1N1 (svineinfluensa) solgt med en viss appell til menneskers bekymring. Frykt er rett og slett en veldig effektiv faktor for å kontrollere og påvirke forbrukertrender. Å skape frykt blant mennesker, og deretter tilby en frelsende løsning, er det beste og eldste salgstrikset som finnes. I dagens informasjonssamfunn foregår dette i en langt større målestokk enn noensinne. Dette er også tema i artiklene Noceboeffekten, Placebo effekten som kontekstuell helbredelse og Positiv psykologi – Spørsmålet er svaret.

I forhold til Barack Obama, har han neppe oppnådd presidentkandidatur med kun optimisme og gode visjoner. For å lykkes i politikken må man til en viss grad spille på folks frykt. Det er på den måten man vinner deres oppmerksomhet og tillit. Folk føler seg rett og slett forstått og til dels beroliget når man adresserer deres frykt og tar bekymringen på alvor. Dette gjør Obama med kløktig retorikk og velformulerte taler.

Virkeligheten er språk og vice versa

I ekstrem forstand kan sosialkonstruksjonismen havne i den konklusjon at virkeligheten utelukkende er et produkt av vår forståelse og lingvistiske praksis. Slik reduseres virkeligheten til en mental konstruksjon, hvorpå alt som er fysisk blir avskrevet som sekundært. Sosialkonstruksjonismen fremhever altså språket som det grunnleggende element. Kritikken mot klassisk naturvitenskap fra sosialkonstruksjonistisk ståsted, er at vitenskapelige sannheter ikke blir til fordi man avdekker sannheter om verden, men fordi vitenskapen konstruerer sannheter som svarer til den måten de forstår og håndterer verden på. Både verden og vår personlige identitet er ingen fastlåste størrelser, men noe vi konstruerer gjennom språket.

Personlighet som en flytende størrelse

En slik sosialkonstruksjonistisk tanketradisjon er særlig fremtredene innenfor psykologi. I slike psykologiske tradisjoner bestrider man at mennesket besitter en mer eller mindre stabil personlighet, men velger isteden å forstå identiteten som en prosess eller en flytende størrelse. Personligheten betraktes altså ikke som en fastlåst kategori, men som et fenomen bygd på språklige konstruksjoner og sosial samhandling.   Kenneth Gergen (1991) er en fremtredende representant for sosialkonstruksjonisme, og han forstår Selvet eller personligheten som sosialt gjennomtrengt. Professor i filosofi Dorte Marie Søndergaard (1996) er inne på en lignende tankegang når hun snakker om multiple selver. Sistnevnte betyr rett og slett at personligheten er kontekstavhengig og dermed forskjellig i ulike sosiale sammenhenger. Dette tema har vi drøftet mer inngående i to følgeartikler som heter Identitet, sosiale krav og mellommenneskelige forhold I og Identitet, sosiale krav og mellommenneskelige forhold II.   Robert Musil (1930, denne utg. 1994) var en Østerriksk forfatter som stadfester ovenstående poeng i forhold til personlighet på en svært poetisk måte i sitt hovedverk, Manden uden egenskaber:

For en beboer i et land har mindst ni karakterer. En erhvervs-, en national-, en stats-, en klasse-, en geografisk, en køns-, en bevidst, en ubevidst og måske til lige en privat karakter; han forener dem i seg, men de opløser ham, og han er egentlig ikke annet enn en lille sænkning, som disse mange vandløp har vasket ud, som de siver ind i og atter forlader for sammen med andre småbække at fylde en annen sænkning.” (p. 39).

De fleste vil sannsynligvis kjenne seg igjen i dette. Man er ikke helt den samme på jobb som man er hjemme sammen med kona eller på fest med venner, noe som muligens kan anstifte et slags identitetsproblem for enkelte. En antakelse som hevder at menneskets personlighet ikke er en fastlåst størrelse, betyr i ytterste konsekvens at vårt psykologiske grunnlag er mulig å endre, og at man rent språklig kan forandre psykologiske omstendigheter, og det er vel nettopp det man driver med i ulike former for samtaleterapi.

Psykologi forankret i sosialkonstruksjonisme

Som nevnt har mye av psykologien sine røtter i postmoderne tankegang, og dermed finner man som regel betydelige innslag av sosialkonstruksjonistiske anskuelser på psykologiens arena. Når den menneskelige personligheten betraktes som et fleksibelt, prosessuelt, sosiokulturelt og historisk betinget fenomen, må våre psykologiske analyser nødvendigvis ta utgangspunkt i hvordan språket og språkspillene former vår identitet, og det er vel nettopp det vi gjør akkurat nå. Vi drøfter tilværelsens sosialkonstruksjonistiske elementer hvor målet simpelthen er å avdekke de forskjellige diskursene som former menneskene. Språk gjør oss til mennesker, og det befester vår særlige posisjon i verdensorden.   Språkets finuerlige vesen har vi diskutert i mange artikler både her på webpsykologen og på webfilosofen. De mest leste er:

Vi har dessuten tatt for oss presidentskapet til både George Bush og Barack Obama i flere artikler her på webpsykologen:

Kilder

Gergen, Kenneth J. (1991). The Saturated Self. Basic Books. Holdberg, Ludvig (2007). Erasmus Montanus, eller Rasmus Berg – comoedie udi fem akter. Vigmostad & Bjørke. Musil, Robert (1994): Manden uden egenskaber. Gyldendal, Danmark. Søndergaard, Dorte Marie (1996). Social konstruktionisme – et grundlag for at se kroppen som tegn. I: Sociologi i dag, nr. 4, 1996.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød

WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

1 kommentar

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here