Dessverre finnes det ingen pille eller injeksjon man kan ta for å unngå stress og psykiske spenninger, men kanskje finnes det en innsikt eller en erkjennelse som har samme funksjon?
Hva er selvfølelse?
Selvfølelse handler om egenverdi. Det handler om å tro på at man er verdifull. Som regel må man bli likt av viktige personer i oppveksten for å lære å like seg selv, og dermed etablere en god selvfølelse. Man må med andre ord bli elsket av andre for å elske seg selv, og psykologisk sett tror jeg det representerer en slags sannhet (med visse modifikasjoner). Dessverre opplever ikke alle den omsorgen og anerkjennelsen man fortjener, hvorpå dette går utover selvfølelsen.
Gjennom livet støter man på negative kommentarer, man mislykkes og mottar kritikk. I slike situasjoner er de fleste av oss sårbare fordi vi har en sterk tendens til å identifisere oss med det andre sier, og deretter farges vår egen selfølelse av andres meninger. Siden har vi en enda sterkere tendens til å identifisere oss med egne tanker og følelser. Dersom våre tanker infiseres av negativitet, infiseres på sett og vis hele livet. Å si at depresjon er en sykdom i tanken, er kanskje en grov forenkling, men hvis det likevel representerer et snev av sannhet, bør vi ta konsekvensen av det.
Negative tanker får innflytelse hvis vi ”tror” på dem. Hvis vi tillegger tanker stor sannhetsverdi, kan de farge både vår selvoppfattelse og vår verdensanskuelse på uheldige måter. Spørsmålet er om tanker og følelser som kommer og går i vår bevissthet bør tillegges en slik tyngde. Skal de få lov til å farge hele vår selvoppfattelse og holdning til livet? Tankene og følelsene endrer seg fra dag til dag, og noen ganger fra time til time, og på bakgrunn av det bør vi kanskje tillegge dem litt mindre definisjonsmakt over eget liv. De som identifiserer seg og ”tror” på sine tanker og følelser, vil også være mer sårbare for depresjon, i alle fall hvis vi forstår depresjon som et ”virus på tanken”. De som derimot ikke lar tanker og følelser få en like stor innflytelse, vil også klare å holde en større avstand til tankene og kanskje ikke bli ”smittet med depresjon”. Det å skape en litt større avstand mellom den man egentlig er, og det som dukker opp av tanker og følelser for bevissthetens ”indre øye”, er kanskje med på å styrke vårt ”psykiske immunforsvar” og forebygge ”depresjonssmitte”.
Dersom tankene og følelsene som danser foran vår bevissthet er av grandios karakter: ”Jeg er fortreffelig, klok, ufeilbarlig, perfekt og så videre”, vil en lignende nedrangering av tankene og følelsenes sannhetsverdi beskytte oss mot storhetsvanvidd.
På bakgrunn av ovenstående vil vi her undersøke følgende hypotese: Hvis du identifiserer deg med dine tanker, risikerer du at livet blir et veldig slitsomt prosjekt.
Hva bestemmer hvem vi er?
Før vi tar stilling til hypotesen over, vil vi se litt mer på hvordan vi utvikles som mennesker. Det er sannsynligvis liten tvil om at oppvekst og erfaringer er toneangivende i forhold til vår opplevelse av oss selv, andre og tilværelsen for øvrig.
Noen mennesker vokser også opp med en opplevelse av å være verdifulle når de presterer perfekt eller ”oppfører seg ordentlig”. De opplever at den positive oppmerksomheten de får fra foreldre eller andre viktige personer betinges av deres prestasjoner. Kanskje er det en mangel på det som heter ubetinget kjærlighet: Man er verdifull uansett. Noen mennesker opplever ikke at de er verdifulle uansett. Isteden utvikler de en slags ”ubevisst” forestilling som forteller at de må yte noe for å bli akseptert. Dermed blir de avhengige av å prestere eller tekkes andre for å høste positive tilbakemeldinger. Man klarer ikke å ”hvile i seg selv”, og uten andres anerkjennelse føler man seg tom og verdiløs. Det er som om man ikke eksisterer eller har noen verdi hvis man ikke blir sett av andre. Man blir avhengig av andre som et slags livsvitne, en person som bekrefter ens eksistens, og uten slike støttespillere stopper livet opp. Man trenger mange venner, tydelige statussymboler, et plettfritt utseende, veltrent kropp etc. for å føle seg ”lykkelig”. Her blir livet en evig kamp etter berømmelse og aksept, og man forsøker febrilsk å uttrykke sin verdi i ulike statussymboler.
Falske livsløsninger
I beskrivelsen over handler det om mennesker som ikke ”finner seg selv” i en indre trygghet, men trenger andre som garantister for sin egen verdi. En lignende forbannelse oppstår hvis man, som følge av et lavt selvbilde og manglende tro på egne evner, unngår alle livets utfordringer. Man unnviker følelser av usikkerhet og frykt gjennom flukt. Beroligende midler, sovemedisin, narkotika, alkohol, sex og stadig partnerbytte er eksempler på slike destruktive unnvikelsesmanøvre. I slike tilfeller lever man på en depressiv grunnstemning med en kronisk lav selvfølelse fordi en eller annen negativ selvoppfattelse har lagt seg som et ”virus” på vår indre tankeverden. Og hvis vi skal sette dette på spissen, er problemet dypest sett at vi tror på våre egne tanker. Vi tror at egne tanker representerer en sannhet om oss selv, men her tar vi ofte feil.
Du er ikke dine tanker og følelser
Enten man kjemper en hard kamp for anerkjennelse for å døyve selvusikkerhet, eller man inntar beroligende stoffer for å dempe den samme usikkerheten, har man henfalt til livsløsninger som i beste fall har en midlertidig effekt. Når mennesket leter etter seg selv, eller løsningen på psykisk ubehag, utenfor seg selv, er det som regel alltid på galt spor. Mer penger, høyere status, mer alkohol eller en finere bil vil sjelden skape den etterlengtede balansen i livet. Løsningen finnes på innsiden, og den handler blant annet om å akseptere seg selv. I tillegg handler det om å innse at en lav selvfølelse ikke er en sannhet, men tanker som flyter forbi ditt ”indre øye”. Du er ikke dine tanker om deg selv, men de fleste av oss identifiserer oss likevel med våre tanker og følelser. Disse tankene og følelsene er ofte diktert og farget av negative erfaringer, men det betyr ikke at de inneholder sannheten om oss selv. Tanker og følelser er noe som kommer og går, og hvis vi skal ”tro” på alt det som dukker opp i bevisstheten fra det ene øyeblikket til det andre, blir livet en emosjonell berg- og dalbane som til syvende og sist fører til utmattelse, enten vi velger å kalle det angst, depresjon eller utbrenthet.
Hvis man på et tidspunkt innser eller erkjenner at man ikke er sine tanker og følelser, men at vi egentlig er et ”indre øye” som observerer disse tankene og følelsene som flyr forbi, kan vi finne en indre ro og balanse som gir helt nye muligheter. Både meditasjon og psykoterapi handler om å skape en avstand til negative tanker og følelser som binder oss til livet på en smertefull måte. Når man forstår at man ikke er sine tanker og følelser, ikke lar seg diktere eller bedras av negativt tankegods, vinner man en helt ny ”psykisk fleksibilitet” som åpner for livsprosjekter forankret i indre ro og grunnleggende trygghet. Desto mer man klarer å skape et slikt ”rom i seg selv”, enten gjennom psykoterapi eller meditasjon, desto mindre vil livet være preget av frykt og usikkerhet. Vi må for all del ikke avskrive våre tanker og følelser, men sørge for å ha en passe avstand så vi ikke blir smittet av verken storhetsvanvidd eller depresjon.
Det betyr ikke at man skal føle svakere eller slutte å tenke. Dersom man klarer å gjøre rom i seg selv, vil resultatet være et mer harmonisk følelsesliv med plass og kapasitet til både gode og vonde følelser. Selvutvikling handler ikke om å eliminere det negative og dyrke det positive. Ekte selvutvikling handler på mange måter om å ha ”mer sorg og mer glede”, men også en langt bedre evne til å håndtere og tåle følelser. Man vil oppleve bedre kapasitet til å romme sine følelser uten å lammes av ”emosjonelt trykk”. Resultatet vil sannsynligvis også bli mindre unødvendig ”tankekjør” som skaper stress, og ideelt sett oppnår man en slags bakteppe av indre stillhet. Man må altså ikke misforstå verken mindfulness meditasjon eller psykoterapi som strategier hvor man forsøker å fri seg fra sterke følelser eller unngå å tenke. Det er tvert imot. Både meditasjon og flere former for psykoterapi handler om å skape så stort rom i seg selv at man kan føle til det fulle, uten å overmannes eller gå til grunne, men snarere oppleve en helt ny form for livsbevissthet.
Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no
Meditasjon gjør at en får avstand til tanker og følelser, slik at de kan legges til ro. De blir ikke borte, men distansen gjør at man ikke blir ett med dem
Reiki-healing kan anbefales, det gjør samme nytten som meditasjon + at man sover som en stein ♥ bra artikkel er det uansett 😉 skal anbefale nettstedet 😉
Fin artikkel. Tror ulike former for meditasjon og yoga kan være et godt supplement også i behandlings sammenheng.
Da jeg jobbet som ungdomsskolelærer lot jeg elevene slappe av til rolig musikk før de skulle skrive tekster, og ofte etter «storefri» da de kom inn til timen hektiske og hormonfylte og alt annet enn innstilt på norsk. De ble alltid som smør etterpå, timene forløp rolig og greit, og det hadde stor innvirkning på deres evne til konsentrasjon. Og – de koplet lettere høgre og venstre hjernehalvdel, slik at de skrev bedre tekster med langt mer gjennomtenkt innhold enn de ville klart ellers, tror jeg. Kan riktignok ikke belegge dette på andre måter enn ved å fortelle om erfaringen, men sant og si er det common sense.. Enkelt, men virkningsfullt på mange plan.
Fin artikkel 🙂
Det som jeg ofte får vanskligheter med når jeg mediterer eller driver med selvobservasjon, er at jeg ofte blir fanget i tanken. Jeg forsøker å observere tanker og følelser uten å analysere eller ta stilling til dem, men før eller siden blir jeg bare revet med uansett om det er gode eller mindere gode tanker. Å erfare den indre stillhet blir bare en katt og mus lek hele tiden. Det endre ofte med at tankene vandrer av sted mens jeg blir sittende å repeterer «Jeg er HER, jeg er NÅ» i mitt hode, som smør på flesk på i den mentale støyen.
[…] forstått som reaksjon på en ”skadet” selvfølelse, skriver vi mer inngående om i artikkelen: Vaksine mot stress & psykiske plager. I denne artikkelen skal vi gå videre og se på noen andre varianter av falske […]
[…] Vaksine mot stress & psykiske plager […]
[…] Mindfulness er ulike meditasjonsteknikker som også har en formidabel effekt på emosjonelle problemer, stress og uro. Blant annet er det en teknikk hvor man mediterer på en rosin for å legge merke til lukt, vekt, form og smak på en mer inderlig og nærværende måte. Det står sånn sett i strake motsetning til det å kaste i seg mat uten å kjenne etter på noe som helst. Overspising minner mer om en halsbrekkende flukt fra et underliggende ubehag, mens mindfulness trener vår evne til å være mer til stede i eget liv og egne følelser, både på godt og vondt. […]