Vold i familien

Dette er historien om Siri som vokste opp med en voldelig far. Artikkelen tar for seg hva som skjer med barn som opplever omsorgssvikt og vold. Får de varige psykiske problemer? Hvordan kan man hjelpes?

Siri var seks år gammel da hun så sin far slå moren for første gang. Han forandret seg til en person hun ikke kjente. Han fikk et kaldt drag over ansiktet og angrep moren med stor kraft. Han bannet mens han dunket hodet hennes mot veggen. Han dro henne bortover gulvet i håret, og sparket henne mens hun lå nede. Moren skrek i smerte, og Siri ble stående som lammet av skrekk. Med store øyne så hun hvordan moren kjempet for livet.

Siri er for ung til å forstå hva som foregår. Hun vil skrike ut, men det kommer ingen lyd. Hun vil stoppe faren, men bena adlyder ikke. Hun kommer verken frem eller tilbake. Kroppen var satt ut av spill, og det eneste hun kjenner er en altoppslukende redsel. Etter hvert klarer hun å krype under kjøkkenbordet for å komme seg i dekning.

Til slutt gir faren seg og forlater kjøkkenet. Han setter seg inn i stua med en avis. Etter cirka fem minutter ber han om en kopp te. Han forlanger at Siris mor skal komme seg på bena og servere ham umiddelbart. Moren forsøker å komme seg opp. Øynene hennes er store og blanke. Hun blunker ikke, men forsøker å svelge tårene unna. Hun skjelver i det hun griper om vannkokeren. Siri løper bort til moren og gir henne en klem. Moren klemmer henne tilbake, og først da begynner tårene å trille nedover kinnet hennes.

Jeg ba om te,” roper faren fra stua. Stemmen hans er irritert og morsk. Det ligger en klar advarsel i måten han uttrykker seg på.

Siri hjelper sin mor på bena. Hun anstrenger seg slik at moren skal komme i gang med teen så fort som mulig. Dersom faren blir servert raskt, vil han ikke slå moren igjen. Hvert sekund teller. Moren snubler i det hun reiser seg opp og kolliderer med en lampe. Farens ruvende skikkelse kommer til syne i døråpningen, men han er ikke lenger så vill i blikket. Han nærmer seg moren og stryker henne over håret.

Vil du være så vennlig å lage teen min litt raskt, kjære”. Med et ganske vennlig blikk ser han på sin kone som om ingenting har skjedd. Han retter opp lampen og returnerer til stua. Som ved et trylleslag er Siris verden tilbake som normalt. Mamma og pappa er venner, og derfor kan mamma slutte å gråte. Hun kan bare lage te og gjøre det hun blir bedt om, så vil alt bli bra. Likevel blir det ikke slik som Siri håper. Mamma gråter ennå mer, og Siri forstår det ikke. Hun forsøker å stryke moren på ryggen, men da gråter hun ennå mer. Siri trekker til seg hånden. Hun føler seg ubrukelig.

På skolen dag etter har Siri nesten glemt hendelsene kvelden før. Hun møter sin bestevenninne, Johanne, i friminuttet, og Johanne forteller at hun dagen i forveien hadde vært med hele sin familie i dyreparken. I det Johanna forteller om dyreparken, veller tårene opp i øynene på Siri. Hun forsøker å blunke så Johanna ikke skal se noe, og det lykkes ganske godt. Begeistringen i Johannas ansikt, da hun forteller om løvene i dyreparken, minner Siri på gårdagens episode. Morens gråt og farens fiendtlige ansikt skyller inn over henne som en sykdom i følelsene.

Senere på dagen forteller Siri om hvordan hun hadde lekt gjemsel med foreldrene sine kvelden før. Johanna lytter interessert til Siri som beskriver hvor gøy det hadde vært. Siri forteller at hun hadde gjemt seg under kjøkkenbordet, og at faren ikke hadde funnet henne. Den dagen går Johanna hjem til sine foreldre og ber om at de også kan leke gjemsel. Det gjør de, akkurat på den måten Siri hadde beskrevet det.

I realiteten hadde kvelden før vært helt annerledes for Siri. Likevel forteller hun om en festlig familie som er venner og leker sammen. Hun er i ferd med å konstruere seg en lykkelig fantasifamilie, og det er denne familien hun forteller om til Johanna.

Siri er nå 13 år gammel. Hver gang hennes far kommer hjem fra jobben blir hun helt nummen av frykt. Hun beveger seg rundt i huset med forsiktige bevegelser, hele tiden redd for å provosere faren. Stadig oftere banker han moren. Noen uker foregår det omtrent hver dag. En gang i blant fantaserer Siri om sin fars død. Hun ser for seg at han ikke kommer hjem på ettermiddagen, og at han aldri mer kommer hjem. Dermed kan hun og moren spille Rummy og le sammen uten å være redde, som om de var en lykkelig familie på to.

Av og til drømmer Siri seg bort. Hun forestiller seg at hun er et supermenneske med overjordiske evner. Hun bruker sine evner til å stoppe folk fra å gjøre vonde ting mot andre.

Siri elsker å få sin mor til å le, men så lenge faren er hjemme, ler hun aldri. Det hender hun smiler, men Siri ser at smilet er falskt. Hun anstrenger seg for å dempe frykten, men det klarer hun ikke. Faren minner Siri på at han slår moren for hennes eget beste, og Siri hører hva han sier, men forstår ikke hva han mener. Hun forstår imidlertid at de voldsomme episodene er familiens hemmelighet, og at ingen må få vite noe om det som foregår. Derfor har Siri på seg en smilende og leende maske når hun snakker med naboene og venninner på skolen. De som ser ekstra godt etter kan kanskje skimte hemmeligheten i Siris triste øyne, men som regel legger folk bare merke til smilet og latteren.

En dag tar Siri mot til seg og spør moren hvorfor hun ikke forlater faren. Moren forklarer at hun ikke har noen egen familie som kan støtte henne, og dessuten vil hun ikke at Siri skal vokse opp uten en far. Hun kan heller ikke forlate Siri hos faren, da det kan hende at han begynner å slå henne.

Siri er forvirret. Farens krav og trusler og morens påstander forteller Siri at det ikke finnes noen vei ut. Situasjonen er fastlåst og volden øker.

Da faren ble syk med feber, forlangte han at moren ble hjemme og stelte for ham hver dag. Han ble såret og vondbråten da Siri ikke ville nærme seg. Siri holdt en god avstad og svarte ikke da faren ba henne om hjelp til ett eller annet. Faren bebreidet moren for dårlig oppdragelse og anklaget Siri for mangel på takknemmelighet. Han la ut om hvor mye han gjorde for familien og hvordan han nå ble sviktet på det groveste av sin egen datter. Siri hørte på det han sa, og for første gang på lenge opplevde hun en kraftig følelse av sinne. Endelig kunne hun gi faren en lekse. Ved å vise ham hvor lite hun brydde seg, følte hun seg mektig.

Siri følte seg sterkere da faren noen uker senere begynte å slå moren igjen. Hun var fremdeles hjelpesløs, men på innsiden følte hun litt mer styrke. En dag logger hun seg inn på et chatrom på internett. Her leser hun en kommentar av en 12 år gammel gutt som spør om hjelp med familien sin. I spørsmålet til gutten kom det frem at faren slo moren nesten hver dag, og at ingen kunne hjelpe. Faren hadde sagt at gutten måtte flytte dersom han fortalte noen om det som foregikk. Noen ville komme å hente ham dersom han røpte familiens hemmelighet. Gutten hadde ikke lagt igjen navn, men det var flere som hadde svart på innlegget. Her var det tilbud om hjelp. Det fantes et telefonnummer man kunne ringe, og en dame hadde skrevet et lengre innlegg om hvordan gutten kunne få hjelp. Hun forklarte at familien kunne få hjelp på mange måter, og at moren kunne få hjelp til å innse at hun kunne klare seg uten en voldelig ektefelle. Innlegget snakket om mødre som ikke våget å leve alene, men at det likevel fantes hjelp. Et annet innlegg forklarte hvordan noen fedre påstod at det gjorde familien godt, men at de egentlig terroriserte sine nærmeste på en måte som var livsfarlig.

Siris første tanke var at gutten hadde brutt familiens taushetsløfte, og at hun aldri kunne gjøre noe slikt. Men etter hvert som hun leste svarene, forstod hun at gutten hadde gjort det eneste riktige. Den hemmeligheten som faren ville beskytte var ond. Den måtte avsløres før den tok livet av moren. Faren gjorde galt i å slå. Det var ingen som måtte slå noen andre for at de skulle bli ”bedre menneskers”. Man ble ikke en bedre kone av å bli slått. Man ble bare redd og trist. For første gang i sitt liv følte Siri en enorm frihet. Det var som om en stor byrde var løftet av hennes skuldre. Byrden var farens påstander om at han slo moren for familiens beste. Farens påstander hadde ligget som et en sky av forvirring over Siris tanker, men nå var den borte. Endelig kunne hun se faren som en feiging og en løgner som følte seg sterk gjennom å skade andre.

Den kvelden, da hennes far løftet hånden for å tilrettevise sin kone, skrek Siri av all sin kraft: “Jeg kommer til å ringe politiet!” Faren stirret olmt på sin kone som begynte å klynke i frykt for sin datter. Han kastet moren i gulvet og vendte seg truende mot Siri. Moren skrek og dyttet Siri bort fra ham.

KOM DEG UT! LØP!” skrek hun og holdt fast om bena til faren. Siri smetter ut gjennom den åpne døren og løper over plenen til naboen. Naboene hadde hørt bråket og stod på terrassen. De tok i mot Siri og ringte etter politiet med en gang. Politiet kom og tok med seg Siris far. Etter noen måneder ble foreldrene skilt.

Hva nå?

Denne historien ender dessverre ikke lykkelig. Siri har få venner på skolen. Hun har problemer med relasjoner til andre mennesker. I en alder av 21 år drømmer hun fortsatt om å ha en lykkelig familie, men hun har bestemt seg for at hun aldri skal gifte seg. Hennes mor jobber i en stilling som er svært krevende. Moren er Siris eneste støttespiller, men de krangler mye.

Siri har hatt noen få kjærester, men det har endt med katastrofe. Det ser ut til at hun finner menn som behandler henne dårlig. Ofte ser man at mennesker som har opplevd vold og omsorgssvikt fra sine nærmeste, tenderer til å gjenskape lignende relasjoner i voksen alder. Man kan kanskje forstå dette fenomenet som menneskers forsøk på å skape sammenheng og kontroll på egen situasjon. Et speil viser oss hvordan vi ser ut på utsiden. Dersom speilbildet vårt forandrer seg radikalt i løpet av en dag, blir vi skremt. Dersom vi plutselig ser oss i speilet og oppdager et helt annet ansikt, vil dette slå oss med skrekk. På lignende vis er andre mennesker et speil på hvordan vi er på innsiden eller et bilde på hvem vi er som personer. Dersom vi har vokst opp med vold og omsorgssvikt, vil utrygghet og manglende selvfølelse ofte ligge i bunn av vår personlighet. Når vi som voksne, mer eller mindre ubevisst, søker en bekreftelse på vår identitet i relasjon til andre, hender det at vi finner mennesker som eventuelt bekrefter vårt lave selvbilde. Sannsynligvis har Siri følt seg verdiløs i møte med en voldelig far, og mye tyder på at hun gjenskaper slike relasjoner i voksen alder. Hun finner menn som ligner hennes far, og på den måten vet hun hvem hun er. På den måten er verden forutsigbar. Derfor har Siri problemer med relasjoner til ”snille” menn, simpelthen fordi hun ikke vet hvem hun er i relasjon til mennesker som gjør henne godt.

I dag er moren Siris eneste støtte, men moren klandrer henne for skilsmissen, noe som etterlater Siri med blandede følelser. De er ikke i kontakt med faren, men Siri vet at han jobber i en annen by. Spørsmålet er om Siri noensinne kan finne den lykken hun leter etter?

Konsekvenser av omsorgssvikt og vold i familien

Først og fremst vil jeg svare ”ja” på spørsmålet om Siri noen gang kan bli lykkelig, men deretter legge til at det kan være vanskelig. Misbruk og trusler i hjemmet setter dype spor i barn. Det fører ofte til en komplisert blanding av følelser som smerte, frykt, raseri og sorg. Følesene er ofte intense i personens indre, men synes ikke alltid på overflaten. Mange mennesker som kommer fra voldelige hjem ser påfallende rolig ut. Under overflaten syder imidlertid en rekke vanskelige følelser.

Dersom man er rammet av en slik utrygg oppvekst, kan man oppleve et ganske skiftende humør i voksen alder. Man kan plutselig begynne å gråte, eller bli svært opprørt og sint for små ting. Ofte kan dette overraske andre mennesker. Evnen til å beherske eget følelsesliv betinger at vi har voksenperson rundt oss som lærer oss å tåle, forstå og uttrykke følelsene våre gjennom barndommen. Dersom familien er et utrygt sted, våger ikke barnet annet enn å holde egne følelser på avstand. På denne måten hemmes barnet i sin utvikling og får et uavklart forhold til egne emosjonelle reaksjoner. I voksen alder betyr dette at man ofte må ty til uheldige strategier for å dempe et turbulent følelsesliv. Når man ikke har lært å forvalte følelser på en konstruktiv måte, hender det at man håndterer følelser gjennom eksempelvis selvskading, rusmisbruk, promiskuøs atferd eller isolasjon. Livet kan bli en emosjonell berg- og dalbane hvor personen aldri finner indre ro og balanse.

I andre sammenhenger kan mennesker som har opplevd vold og omsorgssvikt virke fraværende – det vi kaller dissosiert. I en slik situasjon virker det som om vedkommende befinner seg et helt annet sted. Her virker ting ofte uvirkelige, følelsene synes numme eller på avstand. Dette er tegn på en mestringsstrategi man tilla seg fra barndommen som en slags psykologisk flukt fra misbruket. Man kan forestille seg at Siris opplevelser var så fryktelige at hun ikke maktet å ta de innover seg. Kanskje satt hun under kjøkkenbordet og flyktet inn i seg selv eller bort fra virkeligheten. I voksen alder kan dissosiasjonen gjenta seg på den måten at personen rett og slett faller litt ”ut av virkeligheten” i enkelte sammenhenger.

Noe av det største problemet med opplevelser av vold og omsorgssvikt er at forholdet til andre mennesker ofte blir vanskelig. Forhold kan rett og slett oppleves som smertefulle. Man kan ikke slappe av eller gi av seg selv i forholdet. Isteden er forhold noe uforutsigbart og farlig. Man møter ofte andre med en slags ubevisst eller bevisst tanke om at de kan skade, forråde og utnytte en. Man må altså være på vakt. Det blir nesten umulig å stole på andre, selv de som står en nærmest. Faktisk er det ofte de nærmeste man har mest problemer med å stole på. Man regner med at folk, eventuelt i skjul, har lyst til å skade en. Når noen gjør noe hyggelig eller noe som er godt for en, leter man alltid etter et dult bakenforliggende motiv. Man forventer at folk lyver og vil utnytte.

Misbruk fører til mistillit som igjen fører til en tilstand av hyper-vaktsomhet. Man er alltid på vakt. Trusselen og farene kan dukke opp når som helst: man må være våken for det øyeblikket en annen person kan vende seg mot en. Man følger alltid med og venter på at dette skal skje. Denne innstillingen kan være rettet mot hele verden, eller kun mot en bestemt type mennesker. Uansett er det anstrengende og vondt. Det er et psykologisk mønster som frarøver personen muligheten for indre ro og livsglede. Livet blir en lang kamp eller en kronisk flukt fra barndommens utrygghet.

Det finnes grovt sett tre typer misbruk. Det er fysisk mishandling (vold), seksuelt misbruk og psykisk misbruk (trusler, stadig straff, vold mellom foreldre og terror). Måten man husker sin barndoms misbruk på kan ofte være avgjørende. Noe husker alt, noe som gjør dem bedre i stand til å forstå sitt eget mønster og sine problemer i voksen alder. Andre husker derimot kun enkelte ting. Ofte husker de sin barndom som uklar og tåkete. Andre igjen husker svært lite eller ingenting av misbruket. I slike tilfeller kan det ofte være at man husker tingende indirekte. Det vil si at de dukker opp i drømmer og mareritt, voldelige fantasier, påtrengende bilder eller at en plutselig blir kvalm eller engstelig dersom noe minner en om misbruket. I noen tilfeller kan det være slik at kroppen husker barndommens frykt, men at ens egen bevissthet ikke husker det.

Dog er den farligste måten å ”huske misbruk” på gjennom ens nåværende forhold. Dersom man gjenopplever barndommens traumer i sine nye relasjoner, betyr det at man retraumatiseres gang på gang og sjelden klarer å etablere en god relasjon til andre. Ofte ser vi at omsorgssviktede barn gjentar de skadeligste forholdene i voksen alder. Blant annet ser vi at Siri av en eller annen grunn tiltrekkes lite omsorgsfulle og voldelige menn. I så måte kan man risikere å oppleve misbruk og fiendtlighet på nytt i sitt voksne liv. Angst og depresjon er også vanlig. Man har som regel en dyptgående følelse av håpløshet i livet, ofte sliter man med dårlig selvbilde og en følelse av å være defekt eller ødelagt.

Denne beskrivelsen og forståelsen av misbruk og vold er i store trekk tuftet på teoriene til Jeffrey Young og Janet Klosko. De snakker om såkalte negative levergeler. En negativ leveregel er et psykologisk mønster som starter i barndommen, og siden får innvirkning på hele livsforløpet. Våre vonde opplevelser fra barndommen gjenspiller seg i voksen alder, og dette representerer i mange sammenhenger en fornuftig og innsiktsfull måte å forstå psykiske plager på. I boken “How to break free from negative life patterns and feel good again” beskriver de ulike livsfeller som mennesket ofte havner i. Boken gir et godt innblikk i hvordan et belastende eller negativt oppvekstmiljø kan skrive seg inn i vårt mentale apparat og legge grunn for uheldige mønster i vår selvopplevelse.

Alle former for misbruk er overtramp mot ens grenser. Ens fysiske, seksuelle eller psykologiske grenser ble ikke respektert. Noen i familien din, som egentlig skulle passe på deg, begynte å såre deg med vilje. Som barn er man forsvarsløs mot slikt. Her oppstår en intens følelse av å være forsvarsløs og ubeskyttet. En av foreldrene utøvet misbruket, mens den andre ofte ikke var sterk nok til å stoppe det. På den måten skuffet begge. Vi vet alle at vi skal flykte eller komme oss unna dersom noen forsøker å angripe oss. Disse mulighetene har man sjelden som barn, men heldigvis klarte Siri å ta affære til sist.

Psykoterapi handler ofte om å fortelle historien sin på nytt. Av og til må man fortelle den flere ganger, og terapien er ikke vellykket før pasienten har en livshistorie de kan leve med og utvikle seg fra. Det handler om å frigjøre seg fra barndommens hjelpeløshet og få tro på egne evner. Det handler om å se at mange av de emosjonelle svingningene og reaksjonene kan forklares i lyset av ens tidligere opplevelser. Noe av essensen i terapi er å avsløre sitt eget mønster, og på bakgrunn av dette begynne å forandre seg. Trolig trenger Siri profesjonell hjelp for å gjenvinne livet sitt.

Det er selvfølgelig også noen andre ting Siri kan gjøre for å utvikle seg. Eksempelvis kan ansvar for et kjeledyr ha en god effekt på mennesker som har opplevd traumer i tidlig alder. Det å ta vare på hverandre er viktig i forhold til evnen man har til å elske eller inngå i nære relasjoner. Siri må våge å ta ansvar, og ansvar for et kjeledyr kan være en god måte å oppøve denne evnen på. Siri har problemer med nærhet på grunn av en iboende skepsis til menn. Ofte er det slik at dyr ikke vekker den samme skepsisen hos ”voldsofre”, hvorpå det kan være en arena for utvikling av nærhet.

I tillegg er det avgjørende at Siris mor forstår hennes følelser. Hun må ikke fortsette å klandre Siri for anmeldelsen av faren. Det blir også viktig for Siri å etablere noen vennskap eller inkludere seg i noen sosiale sammenhenger. Tilstedeværelsen av venner utvider våre perspektiver på hvordan livet kan fungere og hvordan problemer kan overkommes. Når vi isolerer oss (kjennetegn ved depresjon), har vi en tendens til å forsterke negative tanker og destruktive rutiner. Det er sjelden at tilbaketrekning og ensomhet er veien ut av psykiske problemer.

Som nevnt er det også sannsynlig at Siri trenger profesjonell hjelp for å avklare og definere den forvirringen hun opplever både i tanker og følelser.

Jeg diskuterte denne saken med en kollega fra India, og jeg synes hun konkluderte på en god måte. I vår korrespondanse skrev hun følgende:

Siri could do with professional help to clarify the confusion in her mind. She will start to see the events as they were and her role as a part, yet apart from her family, and delink herself from the turbulence rather than let it control her life.

Oppfordring

Barn som blir utsatt for omsorgssvikt, vold eller overgrep kan nå ringe 116 111 for å få hjelp. Det kan også voksne som er bekymret for barn eller ungdom. Sliter du med problemer i familien, eller kjenner du noen som gjør det, anbefaler vi at du tar kontakt. Alarmtelefonen for barn og unge har også en hjemmeside du kan besøke her.

Sørlandet sykehus står også ansvarlig for en hjemmeside som heter morild.org. Dette er en nettside for barn og unge som opplever uro og problemer i familien. Barn og unge som lever med psykiske problemer i familien er like forskjellige som alle andre barn og unge. På morild kan man lese om andre i samme situasjon, få informasjon og stille spørsmål og få svar. På denne siden er det også mange linker til andre ressurser på nett, og det finnes fora hvor man selv kan være aktiv.

Anbefalt litteratur

Young og Klosko (1995) er to teoretikere og klinikere som har utledet over tolv negative grunnleggende leveregler som hver på sin måte beskriver hvordan tidlige erfaringer avleirer seg som nedslående mønster i den voksne personligheten. Parallelt har de konstruert et selvutfyllingsskjema som skal avdekke hvilke(t) mønster pasienten er fanget i, noe som senere artikuleres og presenteres for pasienten sammen med en rekke tiltak for å bryte ut av sitt repertoar av negative mønster. Mye av denne artikkelen baserer seg på ideer hentet fra Young og Klosko. Etter vår mening er boken Reinventing your life – How to break free from negative life patterns en av de beste selvhjelpsbøkene på markedet. Boken kan fungere som en guide til innsikt i menneskets psykologiske dynamikker, samtidig som den er utformet som en selvhjelpsbok.

Det er viktig å påpeke at ikke alle barn utvikler psykiske problemer selv om de utsettes for stor risiko gjennom oppveksten. Dette fenomenet kalles resiliens på fagspråket, og man kaller gjerne disse menneskene for løvetannbarn på folkemunnet. I boken Resiliens – risiko og sunn utvikling drøftes dette tema mer inngående. Hvorfor utvikler noen barn seg tilfredsstillende på tross av et dårlig oppvekstmiljø? Resiliens dreier seg simpelthen om barns motstandskraft mot å utvikle psykiske problemer. Møtet med risikosituasjoner og vanskelige kår trenger ikke å lede til utvikling av problemer, et perspektiv som er viktig å ha med seg. I denne boken retter forfatteren altså søkelyset nettopp mot de som i møte med risiko viser en vellykket tilpasning. Et spennende fenomen.

Relaterte artikler

Se flere artikler om barn- og ungdomspsykologi her. Vi har også en egen kategori med artikler som tar for seg teorien til Jeffrey Young og Janet Klosko om negative leveregler. Her finner du lignende artikler som beskriver hvordan barndommens opplevelser kan influere på vårt livsløp.

Kilder

Borge, Anne. I H. (2010). Resiliens – risiko og sunn utvikling. 2. utgave. Gyldendal Norsk Forlag AS

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød

WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

8 KOMMENTARER

  1. Komenterte en kobling på veggen til FRAMSNAKKING : Veldig viktig synsvinkel. Enig. Men: DE SOM HAR FÅTT SIN SELVFØLELSE KNEKT I BARNDOMMEN.. AV FOR EKS. MOTSTAND/AVISING..: DET ER DEN ENERGIEN SOM ER KJENT. DERFOR VIL MAN (UBEVISST) TILTREK…KES DET MAN ER KJENT MED!! DEN ENERGIEN MAN HADDE HJEMME, ER LIKSOM HJEMMET! LA OSS SI NOEN BLE SLÅTT HJEMME SOM BARN..DE VIL MED STOR SANNSYNLIGHET GÅ I RETNING AV PERSONER SOM SLÅR. NÅR PROBLEMET BLIR BEVISST, VIL MAN MED STOR SANNSYNLIGHET KUNNE STOPPE DETTE MØNSTRET. MEN POENGET ER DA: SKAL DA DE SOM BLIR SLÅTT….: IKKE KRITISERE OG UTTRYKKE SITT SINNE OM DENNE PERSONEN SOM SLÅR???????

    Jeg hadde svært dårlig selvfølelse og har hatt store problemer med å forstå hvordan folk tenker. Har alltid visst hvorfor jeg IKKE makter å være stygg med noen. Det er fordi det gjør så VONDT å bli skadet,derfor har det vonde bare skadet meg selv!! Tror ikke nødvendigvis at man MÅ være bevisst om grunnen til sitt ubehag. Man kan GI SLIPP på stress og ubehag uansett, hvis man øver seg og kommer til ro.

  2. Men hjelpen etter mange år….HVOR er den?? Finnes den i det hele tatt, eller er det kun på papiret?…..JEG tror det i alle fall IKKE før jeg en gang får oppleve/se det selv……..

  3. Ingenting er verre enn et hjelpe- maktesløst lite barn – fanget i destruktive foreldres vold og senere, i det etiske dilemmaet -lojaliteten til disse! Prosessen til et bedre liv er nok lang og krever mye av både den som har opplevd omsorgss…vik/overgrep og av hjelper. Svarene er ikke ferdig tenkt, er dem det kan du ikke hjelpe, men evnen til å lytte, se – forstå og ærlig kommunikasjon må til slik at den andre føler aksept for sin situasjon – tillit – utgangspunkt – prosess – felles mål. For å hjelpe den andre til orientering og balanse i livet – kreves det å møte den andre der denne er, klarer man det, tror jeg det er gode muligheter til bearbeidelse – vekst og utvikling for et ” skadeskutt barn. “

  4. Med tøff og langvarig jobbing med seg selv kommer man seg styrket og med bedre selvfølelse videre i livet ……

  5. […] Som psykolog møter man også mennesker som har lite tro på seg selv, men samtidig har lite tro på andre mennesker. ”Jeg er ikke OK, og du er ikke OK” kan oppsummere deres grunnholdning. De har fått lite ros, støtte, omsorg og oppmerksomhet, og har derfor lave tanker om seg selv. Samtidig har de opplevd at mennesker rundt dem oppfører seg lumpent. De har erfaring med at mennesker ønsker å lure dem, ydmyke dem, forlate dem eller misbruke dem på en eller annen måte, og disse erfaringene har lagt seg som en grunnleggende mistillit i deres måte å møte verden på. Her er man ensom, usikker og mistenksom på samme tid. Denne typen problemer drøfter vi blant annet i artiklene: Misbruk, mistillit & mobbing og Vold i familien. […]

  6. Hei,
    Jeg kjenner meg godt igjen i avsnittet hvor man f.eks. kan skaffe seg et kjæledyr for å tørre å ta ansvar. Jeg har alltid lurt på hvorfor jeg ikke tør å få barn. Det er nå snart for sent for meg. Har bare forskjøvet det foran meg. Tenker mye på dette nå. Det samme gjelder dyr, selv om jeg elsker både dyr og barn og har mye å gi. Kan dette ha en sammenheng med omsorgssvikt i barndommen- og hva er egentlig årsaken? Dette har jeg lurt på mye.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here