Forelesninger i utviklingspsykologi

1. Time - Et kart over menneskets psykiske liv

I første time snakker jeg om ulike innfallsvinkler til menneskets utvikling. Ved å presentere fire ulike fasetter ved mennesket, mener jeg at man har et godt utgangspunkt for å forstå kompleksiteten i mennesket. Her blir du kjent med et «kart over mennesket» som kan hjelpe oss å forstå dybden i ulike utfordringer, og ikke minst hvordan vi kan forholde oss til kompliserte problemer på best mulig måte.

2. Time - Forstå dybden og kompleksiteten i menneskets psykiske utfordringer

Denne forelesningen bruker jeg på å eksemplifisere modellen som ble presentert i første time. Jeg snakker om smerter i kroppen (fibromyalgi), angst, depresjon og andre psykiske utfordringer. Målet er å reflektere rundt utvikling og behandling av psykiske/fysiske plager. Jeg snakker om humanvitenskaplige, samfunnsvitenskapelige og naturvitenskaplige perspektiver på mennesket. Jeg snakker om medisinering, psykoterapi, og andre mer miljøterapeutiske tiltak i møte med pasienter.

3. Time - Sigmund Freud og vårt ubevisste sjelsliv

I denne forelesningen får du høre om Freud og den freudianske forståelsen av menneskets utvikling. Det handler om det ubevisste, ego, id, superego og psykoseksuele stadier. Hva innebærer ødipuskomplekset og hva mener Freud med kastraksjonsangst? Freud er blant psykologiens mest innflytelsesrike personer, og selv om en del av hans teorier er utdaterte, la denne mannen grunnlaget for mye av det vi vet og tenker om menneskets indre liv. I denne timen skal vi lodde dybden i menneskets ubevisste liv.

4. Time - Psykiske forsvarsmekanismer

Anna Freud var datteren til Sigmund Freud og arvtakeren etter farens banebrytende teorier om menneskets psyke. Anna var midlertid mer opptatt av barn og ungdom, og hun hadde my klinisk erfaring fra arbeid med barn. Hun var også spesielt opptatt av ego, og ikke minst alle de psykiske forsvarsmekanismene som ego lener seg på for å opprettholde psykisk balanse. I denne timen snakker jeg om psykisk forsvar. Alle mennesker har psykisk forsvar, og det beskytter oss mot tanker, følelser og impulser som ligger over terskelverdien for det vi makter å ta innover oss. Forsvaret hjelper oss å holde angstprovoserende psykisk materiale på avstand, og det gir oss sjelefred, men ikke uten omkostninger. Teorien om psykiske forsvarsmekanismer er interessant og et godt springbrett for å forstå menneskets psykologi og mentale utvikling.

5. Time - Sosiale spill og uskrevne spilleregler

Forelesningen handler om Eric Berne. Han drar veksel på Freuds ideer om ego, id og superego, men han populariserer teorien. Boken «Games people play» regner blant de første populærpsykologiske bøkene, og den tar menneskets samhandling på kornet. Ofte oppfører vi oss på måter som har helt andre hensikter enn det vi er klar over. Alt vi tenker, føler og foretar oss er styrt av ubevisste krefter, men det avslører seg i de mellommenneskelige spillene. Dette blir pop-psykologi for å gjøre psykoanalytisk teori mer relevant for hverdagslivet og møtet mellom mennesker.

6. Time - Vi utvikler oss i samspillet med andre

Freud kritiseres for manglende fokus på relasjonen mellom mennesker. Vi beveger oss over i postfreudianske teorier som anerkjenner at mennesket er et sosialt produkt. Vi skal se på objektrelasjonsteori med fokus på Fairbairn. Han er kjent for sitatet som sier at det er bedre for et barn å være en djevel i en verden styrt av Gud, enn en engel i helvete. Gjennom Fairbairn kan vi forstå hvorfor mennesker ofte føler seg skyldige for ting de ikke hadde ansvar for i egen oppvekst. Objektrelasjonsteorien viser oss hvordan betydningsfulle omsorgspersoner er med på å legge grunnlaget for barnets selvbilde.

7. Time - Kjærlighetens kamp mot aggresjon

Melanie Klein var en sentral teoretiker og en dyktig skribent. Hun skriver på dramatisk vis om menneskets utvikling fra barn til voksen. Melanie Klein skriver om gode og onde pupper, og det refererer til foreldrenes tilstedeværelse og respons på barnets indre liv. Hun mener at barn i befinner seg i det hun kaller en schizoid-paranoid-posisjon og ser på verden som et fiendtlig sted. Barnet klandrer omgivelsene for egen smerte, men dersom barnets frustrasjoner møte med empati og kjærlighet, vil barnet hjelpes over i en mentalitet preget av varme, medfølelse, empati og gode relasjoner til andre mennesker. Deretter presenterer jeg ideene til Bion om hvordan foreldre evner å «romme barnet». I denne timen er det også snakk om Donald W. Winnicott, britisk psykoanalytiker, og hans fokus på barns utvikling og deres tilknytningsforhold. Hva mener vi når det er snakk om å «speile barnet». Denne forelesningen fokuserer på omsorgsmiljø og evnen til å være en «god nok forelder».

8. Time - Selvet og Heinz Kohut

Helt frem til slutten av 60-tallet var Heinz Kohut anerkjent og respektert innenfor det tradisjonelle psykoanalytiske miljøet. Gradvis begynte han imidlertid å uttrykke en del motforestillinger mot det analytiske rammeverket, noe som resulterte i utviklingen av en ny retning som ble kalt selvpsykologi. Kohut fokuserte på samspill med andre mennesker for utvikling av selvet. Han mente at psykisk modning skjer gjennom bekreftelse av selvet, og vi trenger både anerkjennelse fra foreldre og jevnaldrende for å dekke våre «narsissistiske behov». Når vi blir bekreftet og elsket av andre, utvikler vi sunn «narsissisme» som gir oss evnen til å møte andre med empati og omsorg. Gode relasjoner i oppveksten legger grunn for et solid Selv og evnen til å inngå i betydningsfulle relasjoner senere i livet. Kohuts selvpsykologi har fokus på individets opplevelse av å være et individ adskilt fra, men i samspill med andre.

9. Time - En biologisk-psykologisk-modell på mennesket utvikling

I denne timen gjør jeg en slags oppsummering av flere utviklingspsykologiske teorier, og jeg forsøker å sette dem inn i relevante og gjenkjennelige eksempler fra hverdagslivet. Her er det snakk om Freud, objektrelasjonsteori, tilknytningsteori, nevrobiologi og flere andre teorier som til sammen kan gi et spennende bilde på menneskets utvikling fra barn til voksen.

10. Time – Utvikling av personlighet

Med bakgrunn i modellen fra forrige kapittel, forsøker jeg å gi en forklaring på utviklingen av personlighet. Våre erfaringer gjennom oppveksten skriver seg inn i vår mentale biologi. Hjernen formes i takt med våre opplevelser, og våre tidligste opplevelser spiller en veldig viktig rolle. På sett

11. Time – Daniel Stern og det narrative Selvet

Vi beveger oss over i mer moderne psykologi og spedbarnsforskning. Nye teknologi og nye eksperimentelle metoder gjør det mulig å få mer kunnskap om små barn. Vi kan nå begynne å koble teoriene vi har om barn utvikling til mer empirisk forskning på området. Det er med på å revolusjonere vår innsikt i barns utvikling. I denne forelesningen blir du kjent med Daniel Stern, og jeg snakker en del om det narrative selvet. Det vil si utviklingen av den «indre stemmen» som forteller oss hvem vi er.

12. Time – Mentale skjemaer, Piaget og mennesket i en større kontekst

I siste time er det snakk om Piaget og mentale skjemaer. Ideen er at vi gjør oss ulike erfaringer, vurderer situasjoner, og legger konklusjonene i skjemaer som lagres på «lavere» nivåer i hjernen. Når vi senere kommer ut for lignende situasjoner, gjør vi ikke alltid en ny vurdering, men baserer oss på de skjemaene vi har laget for denne typen settinger. Vi handler med andre ord på autopilot på bakgrunn av gamle vurderinger. Det er praktisk, fordi vi ikke kan vurdere alt på nytt hele tiden, men det kan også bli galt dersom våre mentale skjemaer koder nye situasjoner på en feil måte. Noen ganger blir vi redde i situasjoner som åpenbart ikke er farlige, men de gamle skjemaene genererer likevel en fryktrespons. Dette kaller vi for angst, og behandlingen er å gjøre de gamle skjemaene til gjenstand for analyse og revurdere situasjoner på nytt. Det er på mange måter grunntanken i kognitiv psykologi og psykoterapi, og her får du vite mer om denne metoden. I siste del av timen skal jeg også snakke litt om kulturpsykologi. Det er et fokus som setter mennesket inn i en større kontekst. Våre mentale mønstre styrer mye av måten vi tenker, føler og handler på, men miljøet rundt oss er også en sentral påvirkningskraft. Vi blir til i takt med den kulturen som omgir oss, og det blir det siste temaet i denne forelesningsrekken.

WEBPSYKOLOGENS BØKER

WEBPSYKOLOGENS PODCAST

PODCAST OG LIVSSYN

SELVHJELP MED WEBPSYKOLOGEN

ARTIKLER OM UTVIKLINGSPSYKOLOGI

Bedre liv med nye mentale skjemaer

Som mennesker opplever vi ikke verden slik den «egentlig» er, men slik den fremstår for oss når vi har fortolket den ved hjelp av våre mentale skjemaer. Vi kan endre våre opplevelser av livet ved å justere disse skjemaene.

Falske historier vi forteller om oss selv

Vi lager historier om oss selv hele tiden. Historiene er ikke alltid sanne, men de gir oss en følelse av sammenheng. Historiene vi forteller er bestemmende for livet vi lever.

4 av 5 tanker er selvkritiske

Hvis du forstår mer av bakgrunnen for hvordan din «psyke» fabrikkerer alle dine opplevelser av deg selv og ditt liv, kan det hende du kan gjøre noen justeringer som kan forandre hele livet ditt.

Slik ble du den du er nå

Dersom vi i større grad ser sammenhengen mellom det vi har opplevd og den vi er i dag, så blir vi bedre kjent med oss selv og våre reaksjonsmønstre, samtidig som det ofte er første skritt på veien mot et rikere liv.

Jeg ble meg via deg

Vi har en rekke behov som må dekkes gjennom barndommen. Når vi ikke får det vi trenger, risikerer vi en psykisk mangel som hjemsøker oss senere i livet. Det skal handle om speiling, mentalisering og mindsight.

Perspektiver på barneomsorg

De fleste foreldre ønsker å gi barnet sitt de beste forutsetninger, men hva kjennetegner et godt omsorgsmiljø? Barn har fysiske og psykiske behov. Hvordan kan vi håndtere barn på best mulig måte?

Flørtende personlighet

Dette er en forelesning om hvordan relasjonsmønstre vi lærer i oppveksten gjentar seg senere i livet. Fairbairn kaller det for mønstre i kjærlighetsbånd.

Sosialt skuespill

Eric Berne mener at alle mennesker trenger anerkjennelse, men at vi ikke våger å be om det direkte. Derfor spiller vi sosial spill for å tilkjempe oss det vi trenger, enten det er skryt, trøst, beundring, sympati eller likes på Facebook.

Psykisk forsvar forvrenger verden

Teorien om menneskets psykiske forsvar gjør det lettere å forstå vårt ubevisste liv. Det er en spennende og interessant teori som kan gi de fleste av oss mer selvinnsikt.

Freud om vårt ubevisste sjelsliv

Freud fortalte oss at alt vi tenker, føler og opplever ikke er objektive sannheter, men subjektive opplevelser påvirket av ubevisste krefter.

Tenk helhetlig, for å utvikle deg

La oss si du slite med smerter i kroppen og lite energi. Legen finner ingenting på blodprøver og røntgenbilder, men du sliter likevel. Legen er rådløs og henviser deg til psykisk helse. Hva kan du forvente av behandlingen der?

Å bli til som menneske

Hva påvirker psykisk helse? Kosthold, relasjoner, traumer, søvn, genetiske disposisjoner, foreldre, stress i tredje trimester, flytting og mye mer. Det er komplisert, men det går an å tenke helhetlig med en enkel oversikt.

Konsekvenser av omsorgssvikt

Alvorlige svikt i relasjonen til barn kan gi barnet en følelse av «uvirkelighet». Det skaker følelsen av å være en person med en fortid og en fremtid, og denne typen utrygghet gjør verden til et skremmende sted.

Hvordan forstå og håndtere sinte barn?

Melanie Klein beskriver oppveksten som en dramatisk kamp hvor kjærligheten kjemper mot aggresjon. Ideene hennes er spennende og kan gi en dypere forståelse for barns fantasier, opplevelser og oppførsel.

Vi er ikke så rasjonelle som vi tror

Sigmund Freud viser oss at alt vi opplever og tror vi vet er filtrert gjennom våre nevroser. Det vil si at vi sjelden er så objektive og rasjonelle som vi tror. Ubeviste krefter lurer bak enhver handling.

Et monster under sengen

Barn er redd for at det kan være et monster i skapet. Hvorfor? Når jeg leter etter monstre for mine barn, føler jeg at jeg egentlig leter etter min egen utilstrekkelighet. Hvorfor?

Webpsykologen

12 FORELESNINGER I UTVIKLINGSPSYKOLOGI