Webpsykologen

Psykolog Sondre Risholm Liverød diskuterer tro og tvil med pastor Rune Tobiassen. Sondre definerer seg som agnostiker, mens Rune er troende. De snakker om livets store spørsmål.

Sondre Risholm Liverød har invitert Rune Tobiassen for å snakke om livet, døden, fri vilje, ondskap, familieliv, tro, overtro, tvil, ateisme og mye mer. Rune og Sondre har helt forskjellige perspektiver på livets mysterier, og de håper at samtalene dem imellom kan hjelpe dem å trenge dypere inn i de psykologiske, filosofiske og metafysiske spørsmålene som ingen egentlig vet svaret på, og mange er uenige om. Dette er den første samtalen.

I dag hadde vi tenkt til å snakke om døden, og vi gjør et helhjertet forsøk, men det sklir ut. Vi blir mer opptatt av å snakke om mening, moral og Peter Singer. Det er mulig at det er Sondre sin skyld at de mister fokus. Det er nemlig han som er mest redd for å dø. Rune tror på et liv etter døden. Sondre vil veldig gjerne tro på dette, men får det ike til. Sondre har et langt mer naturalistisk syn på livet, i den forstand at han ser på livet som naturlig og ikke overnaturlig. Det betyr at dødemn er enden på visa.

Dette er vårt andre forsøk på å snakke om døden, men vi ender opp ved kunnskapens tre. Kanskje er vi de eneste skpaningene på jorda som er selvbevisste og daglig oppmerksomme på vår egen dødelighet. Det gir oss sannsynligvis en form for eksistensiell uro som en del andre primater slipper.

Nok en gang prater vi oss vekk, og denne gangen er det ondskap vi forsøker å diskutere. Sondre forstår ikke hvorfor Gud ikke lot døren til Auswitch stå på gløtt slik at fangene kunne stukket av, mens Rune forklarer at menneskets frie vilje gir muligheten for ondskap. Sondre mener at det er mer ondskap enn nødvendig i verden, og Rune er helt enig, men kanskje er det slik at Gud bruker smerte og lidelse som en slags megafon for å vekke mennesket og skape bevissthet. Som vanlig er vi uenige, men vi klarer å holde den emosjonelle temperaturen under rimelig kontroll.

Vi fortsetter vår samtale om ondskap. Sondre er usikker på om Gud egentlig er God, mens Rune er fast bestemt på at Gud er god og verdens ondskap står på menneskenes regning. Forrige episode var jeg nødt til å klippe i to. Vi var i ferd med å bevege oss inn i så mange ulike temaer, at vi mistet oversikten begge to. Samtidig ble det stadig mer emosjonell temperatur i rommet, noe som heller ikke var med på å øke kvaliteten på samtalen. Her kommer uansett andre halvdel av vår samtale om ondskap og Guds karaktertrekk. Er Gud virkelig god?

Denne gangen snakket vi om våre egne ambisjoner for denne podcasten og vi snakket om påvirkning. Vårt livssyn er som regel noe som gjennomsyrer oss, og det påvirker de fleste aspekter ved livet. Våre egne holdninger vil også påvirke de menneskene som er rundt oss. Hvordan skal vi håndtere dette som foreldre, som fagfolk og hvordan skal det innvirke på vår rolle i det offentlige rom. Når er det greit å mene hva, og hva er det greit å mene? Vi snakket også om hvorvidt mennesker egentlig endrer livssyn og holdninger. På et mer personlig plan kan vi lure på om disse samtalene, mellom Rune og meg, vil påvirke oss? Vil det rokke ved våre innstillinger til livet, eller vil disse samtalene bare sørge for at vi finner flere argumenter for å ikke endre synspunkt. Dette er komplisert, og selv om det kanskje høres litt kjedelig ut, så syntes vi det var ganske interessant.

Rune har skrevet en kronikk i Fedrelandsvennen om toleranse. Det blir også utgangspunktet for dagens samtale. Toleranse er blitt en selvfølge for oss i dag, men kan det hende at vi tolererer oss i hjel? Med det mener jeg at vi ikke våger å være uenige, fordi vi er redd for å bli oppfattet som intolerante.

Denne episoden er egentlig slutten på den forrige. Tema er Sannhet og hvordan vi kan vite at noe er sant. På sett og vis handler det også om forholdet mellom religion og vitenskap. Innenfor religion mener man å finne noen absolutte sannheter. Det kalles av og til for sannhet med stor S. Vitenskapen sitt prosjekt er ikke fullt så vidløftig. Den vitenskapelige undersøkelse og metode fører til en litt annen form for sannhet. Det er sannheten om faktiske forhold. Det er sannheten om tingene slik de er, uavhengig av hvordan jeg skulle ønske at de var. I mange tilfeller representerer dette delvise eller midlertidige sannheter, i motsetning til absolutte sannheter. Når man avdekker nye fakta, risikerer man at forklaringer som virker innlysende i dag, mister sin kraft i morgen. Dermed kan man si at vitenskapelige sannheter er utilfredsstillende i den forstand at de ikke avdekker evigvarende sannheter.

Jeg visste at min makker, Pastor Rune Tobiassen, var sterk motstander av det som kalles for «herlighetsteologi». Jeg sendte ham et klipp av Jan Hanvold og spurte om vi kunne snakke om det i dagens episode. Rune hadde ikke sett klippet, og han svarte straks på sms: «ER DET MULIG! Vi kan godt snakke om det, men her tror jeg vi er helt enige». Dagens episode starter altså ut med en kort samtale om Jan Hanvold og Visjon Norge. Rune vil helst ikke uttale seg så mye om ting han ikke er helt sikker på, men i denne episode vil jeg legge ved et klipp av Hanvolds innsamlingseskapader, og på bakgrunn av et så makabert opptrinn, mener jeg det er lov til å uttale seg.

Pascal mente at en rasjonell person burde leve som om Gud eksisterer å forsøke og tro på Gud. Hvis Gud egentlig ikke eksisterer, vil en slik person ikke tape så mye på det. Kanskje har vedkommende forsaket enkelte gleder, litt ekstra luksus eller lignende, men ikke noe av vesentlig verdi. Motsatt vil en person som ikke tror på Gud, og det viser seg at Gud faktisk eksisterer, ha veldig mye å tape. Denne personen risikerer liv i evig fortapelse. Dermed er det lurt å tro for sikkerhetsskyld. På overflaten kan dette argumentet virke logisk, men Sondre mener at det ikke bare er å tro fordi det fungerer som en slags (evig)livsforsikring. Rune er enig, og vi snakker om utfordringer i troen.

I denne episoden av Pastoren & Psykologen skal du få være med på boklansering. En viktig del av  prosessen bak «Psykologens Journal» er mine samtaler med Rune Tobiassen. Han var også med meg på boklansering, noe jeg satte stor pris på. Vi hadde leid Håndverkeren i Kristiansand Sentrum, og allerede en time før arrangementet stod det lang kø utenfor lokalet. Egentlig var det kun plass til 200 mennesker, men de presset inn nærmere 300. Det var utrolig gøy at så mange tok turen for å få med seg boklanseringen, og jeg vil benytte anledningen til å takke alle som kom. 

I denne episoden gjester vi skeptiker uka på Universitetet i Agder i regi av Laget som er et kristent studentsamfunn. Vi skal spille inn en episode av «Pastoren og Psykologen» med publikum i salen. Det er lenge siden Rune og jeg har snakket sammen, og jeg merker at det er lenge siden jeg har tenkt så inngående på spørsmål om tro og tvil. Jeg er med andre ord litt «rusten», og jeg merker at hodet blir litt tomt i løpet av denne seansen. Det var uansett hyggelig å bli invitert, og etter samtalen ble jeg kjent med flere engasjerte mennesker i Laget, og da fikk jeg blåst nytt liv i min interesse for livets store spørsmål og ikke minst hva vi skal tro om vår plass og vår forståelse av den verden vi bebor. Jeg havner etterhvert i en posisjon hvor jeg ikke tror på noe som helst, og det begrunner jeg med en tro på Descartes Demoner. Jeg vil starte dagens episode med en kort innledning om Descartes hentet fra «Psykologens Journal». Det er den boken jeg skrev parallellt med mine samtaler med pastor Rune Tobiassen, og det er den boken som beskriver mitt møte med religion.