I denne episoden skal vi ta fatt på det som kalles for nyere psykoanalytiske perspektiver eller relasjonell psykoanalyse. Her finnes det mange teoretikere, men fellestrekket er at alle fokuserer på at mennesket er motivert av relasjoner, og teoriene baserer seg på tanken om at personligheten blir dannet og utformet gjennom kontakten med andre.
Den første teoretikeren er Fairbairn. Han tenker at mennesket primært er kontaktsøkende, og at selve kontakten er motivasjonen for samspill med andre, og ikke bare driftstilfredsstillelse, slik Freud mente. Fairbairn tenker at barn i kontakt med andre kan oppleve kontakten som lystbetont eller vondt og destruktivt.
Lystbetont kontakt gjør at barnet blir nærværende og oppmerksom i samspillet, det opplever trygghet, lærer seg selv å kjenne i møte med andre, og det lærer seg å skape nye og gode relasjoner. En vond kontakt fører derimot til splittelser i barnets indre forestillinger om seg selv og andre.
Den vonde siden fortrenges ved at barnet sier til seg selv at «De er gode og vil meg vel, det er bare jeg som gjør dem sinte, det er min feil». Barnet kan så splitte sitt eget selv ved f. eks. å behandle sitt behov for omsorg nedlatende og løfte frem en mer tøff og usårlig side. Fairbairn tenker at de erfaringer barnet får i kontakt med andre danner gode eller destruktive mønstre som barnet tar med seg inn i voksen alder.
Vi tar turen til UIA hvor jeg skal snakke om objektrelasjonsteori, og hvordan våre tidligste erfaringer kan være med oss hele livet, enten vi er klar over det eller ikke.