Dette er den tredje episoden fra en fagdag i Mandal i mai 2018. Tema for dagen var «recovery», altså ulike perspektiver på hvordan mennesker blir friske fra sykdom, utvikler seg og lever mest mulig tilfredsstillende liv. I dagens episode snakker jeg mye om «Flokken» og hvordan gode grupper med mennesker kan skape vekst og utvikling, mens dårlig grupper kan gjøre folk syke.
I denne perioden var jeg spesielt interessert i den nyeste boken til David DeSteno (2018) som heter «Emotional success: The Power of Gratitude, Compassion, and Pride», og før jeg tar deg med til Mandal, skal jeg begynne med en kort oppsummering av boken til DeSteno. Jeg har vært inne på den i en tidligere episode, men dette er så viktig at vi må se litt mer på hva DeSteno kan fortelle oss om den overraskende veien til suksess.
Når man dykker ned i litteraturen som omhandler medfølelse og takknemlighet, finner man samstemte og oppsiktsvekkende resultater. Den nye boken til psykologiprofessor David DeSteno (2018) ved Northeastern University i Boston tar for seg hvordan prososiale følelser utviklet seg for at vi skulle klare å motstå umiddelbare fristelser til fordel for langsiktig måloppnåelse. Det er ikke uvanlig å anta at mye viljestyrke er viktig for å lykkes. Vi kan tilstrebe viljestyrke gjennom selvfornektelse, men de fleste av oss gir opp nyttårsforsettet før vi ser enden av januar. Viljestyrke er med andre ord et svakt og ustabilt utgangspunkt for å lykkes. DeSteno viser oss derimot at motivasjon og selvdisiplin for å nå langsiktige mål i bunn og grunn er knyttet til prososiale følelser.
DeSteno setter sin hypotese inn i en evolusjonspsykologisk kontekst. Han argumenterer for at mennesket er et sosialt vesen som overlever i kraft av sin tilhørighet i flokken. For at flokken skal fungere, må den enkelte være villig til å ofre noe for gruppas ve og vel. En gruppe fungerer dårlig dersom den består av en haug med egoister. Dermed har vi utviklet evnen til å utsette umiddelbare impulser og behov for å sikre gruppa som helhet på litt lengre sikt. Denne egenskapen er altså noe vi har tilegnet oss fordi sosial samhandling gagner oss som rase. Vår evne til å tenke mer langsiktig, utsette umiddelbare behov, utøve selvdisiplin og ofre egne goder for å vinne noe i en tenkt fremtid, er altså egenskaper tett forbundet med våre sosiale forpliktelser, og dermed vil de samme egenskapene ha langt mindre kraft dersom de brukes kun for vår egen del. På et slikt grunnlag, supplert av en haug med underfundige eksperimenter, konkluderer DeSteno med at prososiale følelser knytter oss til fellesskapet og sørger for at vi lykkes med de målene vi setter oss. Når vi forsøker å nå våre mål alene, med viljestyrke som våpen, har vi langt mindre suksess. Dermed er du bedre tjent med å kultivere medfølelse, takknemlighet og omsorg for dine omgivelser dersom du vil lykkes i livet. Når jeg leser boken til DeSteno, tenker jeg på Dalai Lama som stadig forteller oss at vi bør meditere på kjærlighet og medfølelse, noe som gir mening i denne konteksten. Det er vel heller ikke uten grunn at Jesus var så opptatt av å være raus, kjærlig og medfølende.
Det neste spørsmålet er hvordan vi skal kultivere medfølelse og takknemlighet i et samfunn som ikke praktiserer buddhisme eller tenker så mye på Jesus. I denne sammenhengen nevner DeSteno spesielt to disipliner som kan vise til gode resultater. Blant annet viser flere studier at meditasjon eller mindfulness er en øvelse som kan stimulerer prososiale følelser. Evnen til å hvile som en observatør til et ego som kjemper «livets kamp», demper stresset forbundet med hverdagslivets jag, og det er en viktig nøkkel til mental overskudd. I overskudd har vi mer å gi til andre, og vi kan løfte oss litt ut av et egosentrisk fokus til fordel for en mer altruistisk holdning, noe som altså er forbudet med det DeSteno kaller følelsesmessig suksess.
Dernest nevner DeSteno takknemlighetsdagbok som en øvelse med gode meritter. De fleste av oss er disponert for å tenke negativt, og vi er flinke til å se for oss hva som kan gå galt. Tross alt er det mye mer som kan gå galt enn motsatt. Hvis du ber noen beskrive hva som kan skje i løpet av dagen for at dagen skal bli mye bedre, så kommer de ofte på to eller tre ting, men så er det stopp. Dersom du ber dem tenke over hva som kan gå galt før mørket senker seg, kan de holde på i timevis. Det er greit å være på vakt mot mulige farer, og det sørger for overlevelse. Men det betyr også at mye av vårt fokus er farget av tenkning som grenser mot krisemaksimering. Et slikt fokus skaper stress og en mild panikk for å mangle noe hvis ulykken inntreffer. Det er ikke det beste utgangspunktet for raushet, medfølelse og omtanke for andre. For å endre fokus, kan man med viten og vilje sørge for å legge merke til alt som er godt og alt man er takknemlig for. Dette er noe vi kan praktisere hver kveld i en dagbok, men det er også et fokus vi kan tilstrebe å ta med oss inn i hverdagen. Hver gang vi kjenner en «varm» følelse eller en form for takknemlighet og godhet for andre, kan vi legge merke til det. Hvis vi legger merke til det, kan det hende at følelsen blir værende i 10 sekunder istedenfor 5, og det er tross alt dobbelt så lenge. Mange vil oppleve at fokus på takknemlighet vil endre livet dramatisk.
I dagens episode begynner jeg altså med DeSteno, ettersom denne boken inspirerte meg mye da den kom i januar 2018. Deretter springer jeg ut i mange retninger, og noen vil kanskje mene at dette er fri assosiasjon på ville veier. Hvis det finnes en rød tråd i dette, så er det helse og tilfrisking. Jeg snakker om forholdet mellom kropp og psyke, trening, psykoterapi, mindfulness og det som kalles «recoverey», ettersom det er overskriften på fagdagen i Mandal. Jeg snakker også litt om den siste boken jeg har skrevet som heter Psykologens journal. Den kan selvfølgelig bestilles fra WebPsykolon.no, og den handler om livets store spørsmål. Det er en bok hvor jeg er mer personlig til stede i samtaler om psykologi, filosofi og religion. Det er vanskelig å snakke om de store spørsmålene uten å forholde seg til menneskets religiøse overbevisninger. Med andre ord er tematikk for dagens episode ganske omfangsrik, og du som følger SinnSyn vil ha hørt en del av dette i tidligere episoder. Før vi tar turen til Mandal, klarer jeg ikke å fri meg fra å spille et lite klipp hvor George tar for seg flere av teamene som dukker opp i dagens episode. Den kjente karakteren fra Seinfeld går til psykolog og snakker om suksess, fiasko, Gud og helseangst.
Hør episoden i spilleren øverst i denne artikkelen!
Kilde
DeSteno, David (2018). Emotional Success: The Power of Gratitude, Compassion, and Pride. USA: Eamon Dolan/Houghton Mifflin Harcourt.
Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no
Utrolig klokt, dypt og inspirerende som vanlig. Takk!