Velkommen til en ny episode av Pastoren & Psykologen. Denne episoden er egentlig slutten på den forrige. Tema er Sannhet og hvordan vi kan vite at noe er sant. På sett og vis handler det også om forholdet mellom religion og vitenskap. Innenfor religion mener man å finne noen absolutte sannheter. Det kalles av og til for sannhet med stor S. Vitenskapen sitt prosjekt er ikke fullt så vidløftig. Den vitenskapelige undersøkelse og metode fører til en litt annen form for sannhet. Det er sannheten om faktiske forhold. Det er sannheten om tingene slik de er, uavhengig av hvordan jeg skulle ønske at de var. I mange tilfeller representerer dette delvise eller midlertidige sannheter, i motsetning til absolutte sannheter. Når man avdekker nye fakta, risikerer man at forklaringer som virker innlysende i dag, mister sin kraft i morgen. Dermed kan man si at vitenskapelige sannheter er utilfredsstillende i den forstand at de ikke avdekker evigvarende sannheter.
Innenfor en del spirituelle tradisjoner snakker man ofte om absolutt sannhet og relativ sannhet. Platon snakket om en idéverden og en sanseverden hvor ideer var uforanderlige og substanser var foranderlige. Naturvitenskapen forholder seg til den substansielle virkeligheten og dermed opererer den med relativ sannhet. Med andre ord fremskaffer den ikke sannheter med stor S.
Det er også et annet element som gjør at vi kommer til å oppleve vitenskapen som utilstrekkelig. Selv om vitenskapen gjør store fremskritt hele tiden, kommer den liksom ikke til bunns i de forholdene vi virkelig vil vite noe om. Det ser alltid ut til å være noe mer man må undersøke. Hver gang vi oppdager noe nytt, etterlates vi samtidig med nye spørsmål. Vi må hele tiden pløye ny mark og undersøke mer for å utvide vår forståelse. Det betyr at vitenskapen verken gir oss evige sannheter eller endelige sannheter.
Religion tilfredsstiller derimot vårt iboende ønske om endelige svar. På sitt beste er den religiøse versjonen av sannhet både evig og fullkommen. Den religiøse oppdagelsesreisende har ingen store overraskelser i vente. Alt som kan vites er det allerede noen som vet, kanskje er det ennå uvisst for den nyfrelste, men de eldre og lærde sitter på kunnskapen. De oppdagelsene man kan gjøre på en spirituell reise er eventuelt av en mer personlig karakter. Man kan følge sporene til åndelige ledere og oppnå tilsvarende åpenbaringer. På den måten får man selv en større forståelse eller opplevelse av det som allerede er kjent for de innvidde.
I tillegg forteller religiøse tekster til en viss grad om hvordan verden henger sammen. Samtidig som det legges føringer for hvordan vi skal oppføre oss i lyset av de religiøse kjensgjerningene. Religion har altså et innebygd moralsk og etisk kodeverk, noe vitenskapen ikke har.
Rune og Sondre er enige om at enkelte ting må være sant. Gud kan ikke eksistere og ikke eksistere på samme tid. Sondre er imidlertid skeptisk til sannheter med stor S. Selv om Gud eksisterer, vil Sondre påstå at man umulig kan vite om det som står i bibelen er sant. Sondre vil helst at man kan velge å tro på Gud eller ikke, men at alle er enige om at det som står i bibelen er menneskelige fortlokninger som er like flykte og usikre som alt annet. Dersom Gud finnes, mener Sondre at han har mange ulike ansikter avhengig av hvem som fortolker ham. Gud kan gå fra å være en mann med hvitt skjegg til en langt mer abstrakt størrelse etterhvert som mennesket modnes. Dermed vil alle våre fortolkninger av Gud, hva han mener om hvordan vi skal leve, hva vi skal spise, hvem vi skal ha sex med og hvordan vi skal oppføre oss, på ingen måte presentere sannheter med stor S. Det er kun temporære menneskelige fortolkninger som kommer til å endre seg på lik linje med mye annet vi mener å vite noe om. Her er det litt usikkert om Rune og Sondre er enige. Kanskje kommer det frem i samtalen, eller kanskje ikke.
Det var skrevet over her at » alle er enige om at det som står i bibelen er menneskelige fortolkninger» Det er ikke jeg enig i. Bibelen kan ikke tolkes , men må forstås. Den er ikke som et menneskelig kunstverk, som et for eksempel et abstrakt maleri, der hver enkelt kan finn noe de liker. Men det er jo det som skjer, vil mange si. Ja mange mennesker tolker bibelen som et hvilket som helst annet verk. Men hvordan kunne Gud samle et forent folk , hvis det ikke fantes en sannhet Men hvor mange som vil la seg forme av Guds ord, og ledes av dens gudommelige prinsipper i livet, er jo en helt annen sak.