Vi har tidligere skrevet en artikkel om Ondskap eller galskap. Dette er et intrikat spørsmål som dukker opp i møte med menneskelige ugjerninger. Spørsmålet kan også relateres til to filosofiske posisjoner hvor man anser mennesket som grunnleggende godt (Rousseau) eller født med et potensial til å gjøre onde ting (Hobbes). Hvis man følger Hobbes perspektiv, er det opp til samfunnet å forhindre at mennesker handler på sitt onde potensial (Andkjær Olsen & Karpatschof, 2003, p. 12).
Mange teoretikere er kritiske til å ”unnskylde” destruktive handlinger med patologiske forklaringer. Den tyske filosofen Safranski taler for en slik kritikk. Douglas og Olshaker (1998) uttrykker en lignende holdning med bakgrunn i deres arbeid med kriminelle i regi av FBI: “We have to stop excusing the inexcusable and insist that people be held accountable for their actions”. (p. 348). Hare (1999) legger til at psykopaters handlinger ikke skriver seg fra en forvrengt sinnstilstand, men snarere fra en kald og kalkulerende rasjonalitet, kombinert med en manglende evne til å behandle andre som tenkende og følende vesener. På grunn av slike synspunkter referer man i dag til psykopater som ”onde”, snarere enn ”gale”, og rettsvesenet inkluderer ikke spesielle hensyn i forhold til kriminelle med en diagnose i psykopati spekteret (Ogloff & Lyon, 1998, p. 403). De regnes som ansvarlige og tilregnelige, i motsetning til syke og utilregnelige.
Cleckley (1978) har uttalt at det i noen sammenhenger er vanlig å kalle mordere for “syke”, mens han selv bruker ordet ondskapsfull. Han er også kritisk til at man automatisk relaterer mord til psykiatri. For å illustrere sitt poeng bruker han Adolf Hitler som en sammenligning:
“I have not encountered vehemently expressed opinions that Hitler, however many features of psychiatric illness he may have shown, should be exonerated of blame and responsibility for the tragic disaster he brought upon the world.”
En annen psykiater, Thomas Szasz (1987), er også kritisk til at man ”unnskylder” kriminelle handlinger. Han baserer sin kritikk på et ganske radikalt synspunkt hvor han simpelthen antar at psykiske lidelser ikke eksisterer. I følge Szasz er mentale lidelser som konsept basert på en misforståelse: “Clearly, if mental illness did not exist, it would be necessary to invent it” (p. 359).
Å utarbeide en klar definisjon på ondskap er følgelig ganske vanskelig i lyset av alle de kontroversielle synspunktene som finnes på området. Roy F. Baumeister (1999) og Lars H. Svendsen (2002) har begge skrevet bøker om ondskap, henholdsvis fra et psykologisk og et filosofisk perspektiv. De opererer med noen felles aspekter i sine definisjoner av ondskap. Blant annet må ondskap inkludere et intensjonelt ønske om å skade andre mennesker. (Baumeister, 1999, pp. 6-9; Svendsen, 2002, p. 19). Kuschel og Zand (2004) kritiserer denne definisjonen fordi de mener at Baumeister og Svendsen ikke gjør noen forskjell mellom ondskap og aggresjon. I Ondskapens psykologi har Kuchel og Zand arbeidet seg frem til en annen definisjon på ondskap. De mener at onde mennesker er de som i sin karakter er ekstreme og grenseoverskridende i forhold til den kulturen og den sosiale konteksten hvor de lever, og samtidig har til hensikt å redusere andre menneskers livskvalitet (fysisk og/eller psykologisk), og kan handle på denne hensikten uten empati og hensyn for de som berøres. (2004, p. 17).
Dersom vil legger vår lit til Kuchel og Zand sin definisjon av ondskap, kan vi kanskje si at psykopater, hvor mangel på empati er et vesentlig trekk, er synonymt med ondskap. Psykopaten er ond. Og når mennesker i kraft av psykopatiske tendenser begår overgrep, drap eller andre ugjerninger, kan vi kanskje kalle det for ondskap?
Psykotiske drapsmenn vil imidlertid ikke falle inn i denne ondskapskategorien. Det er blant annet fordi man antar at en person under innflytelse av psykose ikke kan stå til regnskap for en intensjonell hensikt om å redusere andre menneskers livskvalitet. Det kan hende de gjør det, men da er det i kraft av et sykelig forvrengt verdensbilde, og ikke som et uttrykk for ondskap. Ofte er det slik at mennesker i en psykotisk tilstand opplever stor frykt, og at deres ugjerninger er et resultat av et opplevd selvforsvar.
Fordi den mest utbredte antakelsen er at ondskap handler om et intensjonelt ønske om å skade andre, er det vanskelig å frita mordere og overgripere fra å bli karakterisert som ”onde”. Et vesentlig spørsmål i denne sammenhengen er om patologi og ondskap nødvendigvis er motsetninger. I litteraturen på området er det en tendens til å sette ondskap og galskap opp mot hverandre. Enten er man gal og ikke ansvarlig for sine handlinger, eller så er man tilregnelig og ansvarlig for sine handlinger og dermed ond. Slik formuleres det gjerne i litteraturen: Bad or mad? (Kröber & Lau, 2000), crime or sickness? (Szasz, 2002), monsters or victims?
Den vanligste konklusjonen på dette dilemma er at mordere er onde, og psykopatologi er en faktor som avskrives i rettslig sammenheng. Morderen kan ha en personlighetsforstyrrelse, men denne typen mentale lidelser fritar ikke for ansvar. Slik er praksis i rettsvesenet, og sannsynligvis den mest utbredte holdingen i befolkningen for øvrig.
Men er det ikke likevel sannsynlig at ondskap har en årsak? Og hvis det er en eller flere årsaker til ondskap, bør vi ikke undersøke disse? Er det virkelig ikke relevant å betrakte ondskap som en form for patologi?
Psykopati eller antisosial atferd betraktes sjeldent som normalt. Kunnskap og litteratur om psykologi og utviklingen av psykopatologi vil i all vesentlighet fortelle oss at for eksempel drapshandlinger ofte har en forbindelse til mentale forstyrrelser, og ikke minst at intensjonelle og kalkulerte drapshandlinger er unormalt i en fredssituasjon.
I forlengelse av dette konkluderer Ferreira (2000) som følger i forhold til mord og seriemord:
“those of us who function “normally” could not possibly have the propensity to commit these acts. They are deviant and engaged in only those with noticeable signs of psychopathology.” (Ferreira, 2000, p. 15).
Man vet at intensjonelle mord eller seriemord og andre antisosiale handlinger er forbundet med antisosial personlighetsforstyrrelse eller psykopatiske trekk. Her varierer termene avhengig av hvilken diagnosemanual man bruker eller hvilke kriterier man går ut i fra. Basert på Ferreira sitt utsagn, kan man tenke at selv om en personlighetsforstyrrelse ikke kvalifiserer som “sykdom”, vil tilstedeværelsen av forstyrrelser i personligheten hos mordere implisere at det er et psykopatologisk aspekt knyttet til ugjerningene, og at dette aspektet er både viktig og avgjørende.
Psykopati betyr mental lidelse i bokstavelig forstand, men Hare (1999, p. 22) mener likevel at psykopati ikke bør forstås som en mental lidelse. Hans argument er at psykopaten er kalkulert, gjerne egoistisk motivert og målbevisst, og at det ikke foreligger noen forvrengt oppfattelse av virkeligheten, slik man ser hos psykotiske individer.
Forholdet mellom galskap og ondskap eller sykdom og ondskap er uansett svært vanskelig. I videoen under drøfter den kjente sosialpsykologen og professoren Philip Zimbardo ondskapens natur. I videoen viser han blant annet hvor lett det er for ”snille” mennesker å bli ”onde”. Zimbardo er en dyktig og engasjerende foreleser, og kanskje kan han gjøre oss litt klokere i møte med ondskapens problem.
I kategorien Rettspsykologi, kriminalitet og antisosial atferd finner du flere relaterte artikler. Følgende er også et utvalg av artikler knyttet til dette tema.
- Hva motiverer for mord?
- Morderen: straffes eller behandles?
- Seriemorderens psykologiske profil
- Personlighetstrekk hos mordere
- En terrorists forrykte tankeverden
- Breivik får ikke trekke oss ned
- Hvordan forstå antisosial atferd?
- Hva er psykopati?
- Ondskap eller galskap?
- Tilregnelig eller utilregnelig?
Kilder
Andkjær Olsen, O & Karpatschof, B. (2003). Indledende bemærkninger om det onde i psykologien. I Psyke & Logos, 24 (1), 5-12.
Douglas, J. & Olshaker, M. (1998). Mindhunter. Inside the FBI elite serial crime unit. Mindhunters Inc. Great Britain.
Hare, R. D. (1999). Without Conscience. The disturbing world of the psychopaths among us. The Guilford press. New York.
Ogloff J.P. & Lyon D.R. (1998). Legal issues associated with the concept of psychopathy. In Cooke, D. J., Forth, A. & Hare, R. D., Psychopathy: Theory, research and implications for society. Kluwer academic publishers. The Netherlands.
Cleckley, H. The mask of sanity. (1987). (5. Ed.) C.V. Mosby Company. USA.
Szasz, T. (1987). Insanity. The idea and its consequences. John Wiley & Sons, Inc. USA.
Szasz, T. (2002). Sins of the Fathers. Is child molestation a sickness or a crime? Retrieved 9, March, 2005, from http://www.reason.com/0208/fe.ts.sins.shtml
Baumeister, R. F. (1999). Evil. Inside human violence and cruelty. W.H. Freeman and company. New York.
Svendsen, L.H. (2002). Ondskabens filosofi. Klim Forlag. Århus.
Kuschel, R. & Zand, F. (2004). Ondskabens psykologi: socialpsykologiske essays. Frydenlund forlag. København.
Kröber, H.L. & Lau, S. (2000). Bad or Mad? Personality disorders and legal responsibility- the German situation. Behavioral Sciences & the Law. 18 (5), 679-690.
Ferreira, C. (2000). Serial killers- victims of compulsion or masters of control? In Fishbein, D. H. (Ed), The science, treatment and prevention of antisocial behaviors. Application to the criminal justice system. (pp. 15.1-15.18). Civic Research Institute, Inc. New Jersey.
Av Psykolog Janne Risholm Liverød
WebPsykologen.no
Redigert av psykolog Sondre Risholm Liverød.
Det finnes ikke egentlig ondskap…. Loved child don’t kill… Arv og miljø avgjør mye av hvem vi blir.. Men blindheten kan man alltid våkne fra via selvutvikling… Livet er ikke noe som tilpasser seg vårt eget behag.. livet har mange mørk…e bakgater og de som farer ville, de faller utenfor samfunnsidealet.. blir kalt onde og monstere.. hører man dette for mange ganger begynner man å tro på det.. som igjen vil være med på å skape negativ/mørk mentalitet.. vi er med på å skape alt som hender oss i livet.. aldri glem det
Noen tror at et menneske er født ondt-de som tror dette er uvitende og har slett ikke lest om undersøkelsene til Zimbardo.
Uansett årsak; Ondskapen finnes og det må vi aldri ignorere! Den lever i aller høyeste grad iblant oss! En person som mangler empati, hvem er det..? Hvordan oppleves det å være i en nær relasjon med en slik personlighet? Mange ødelagte mennesker i kjølvannet og det vil være et alvorlig svik å ikke tro på historien/opplevelsen til disse, om di klarer å åpne seg…en ting er sikkert, di er brennemerket for evig…
och vad är ondskap egentligen? beronde på var man är uppväxt och med vilka så skiftar ju uppfattningen om vad som är ont kontra gott. folkmord som många ser på som den ultimata onsdkan är ju i gärningsmännens ögon en förbättring av världsläget, en eliminering av roten till det onda. precis som att en vegan av etiska själ ser på slakt som ondska, äter många av oss kött utan att ägna det faktum att något levande har dött för vår skull en tanke.
en vän sa till mig en gång var hitler snäll, eller var han vacker? det ligger ju i betraktarens öga att bestämma det, alla gör vi «små-slemme» ting ibland, oftast av ren latskap eller bekvämlighet. räck upp en hand den som ALDRIG skyllt på feber när den egentligen varit fyllesjuk, den som ALDRIG gått före i kön på Rimi, eller den som ALDRIG ljugit för egen vinnings skull. ondskan kan graderas, men 100 procent ond kontra 100 procent god existerar inte.
vi i västvärlden t ex lever på majoriteten av jordens tillgångar medan majoriteten av befolkningen antingen svälter eller iallafall har en levnadsstandard långt under den vi har, och det ser de flesta av oss som en självklarhet. inte jobbar vi mindre för det, för att så köra mindre bil, eller köpa färre kläder/möbler/søppelmat för att ge större plats åt de mindre lyckligt lottade? vi blundar för katastrofen och det tror jag nog ett fattigt barn i afrika ser på som ondskap.
jag tror att vi människor är födda med förmågan att göra både ont med detta menar jag så klart inte att jämställa massmord med att gå före i kön på Rimi, men jag tror många av oss inte ser nyanserat på det här med ondska. det är inte svart eller vitt.
[…] på? Neste spørsmål er kanskje ennå vanskeligere: Hva er ondskap? Dette er tema i artikkelen Ondskapens psykologi. Dette feltet er altså ylt av både etiske, moralske og følelsesmessige […]
Psykologens artikkel , beskriver det rette om hva ondskap er, For dem som har opplevd ondskap,blir beskrivelsen klargjort for offeret
Ondskap kan være drevet av hat, begjær, sjalusi, misunnelse, osv. En destruktiv innstilling som vil også slå til bake på seg selv. Godhet er en rake motsetning, som er drevet av motivet kjærlighet , omtanke , et ønske om å gjøre det beste for et annet menneske selv om det vil kreve noe personlige offer.