Drømmer er et interessant fenomen rent psykologisk sett. Drømmen spiller seg ut for vårt “indre øye” og åpner et psykologisk landskap som ofte er ganske annerledes enn den virkelige verden. Drømmene oppstår i REM og NREM søvn. I løpet av en normal natt med søvn drømmer vi fra 1-2 timer fordelt på 4-6 perioder. I denne videoen drøftes depresjon og drømmens tilknytning til det depressive symptombildet. Vi tar utgangspunktet i en case hvor en depressiv pasient kommer i behandling, og senere hvordan drømmen ble en viktig del av terapiprosessen og pasientens egen selvutvikling. Blant annet ble teknikken som kalles bevisst drømming eller ”lucid dreaming” en svært sentral del av pasientens helbredelsesprosess og kamp mot depresjonen.
Hva er drømmer?
Drømmer er i hovedsak en rekke bilder, tanker, lyder eller følelser som går gjennom hjernen under søvn. Innholdet og hensikten med drømmer er ikke fullt ut forstått, men de har vært et tema for spekulasjon og interesse gjennom mye av menneskets historie.
Hva drømmer vi om?
Fra 1940 til 1985 samlet Calvin S. Hall mer enn 50.000 drømmen. I 1966 publiserte Hall og Van De Castle sine massive studier av drømmer i boken Analysis of Dreams. Her tegner de opp et slags kodesystem for å studere drømme basert på 1000 rapporter fra studenter. Et interessant fenomen er at mennesker over hele verden tenderer til å drømme om de samme tingene. I alle fall er det en rekke temaer som går igjen på tvers av kulturer. I tillegg er det ganske vanlig at personlige erfaringer fra den siste dagen eller uken ofte opptrer i drømmen (Geneviève et al., 2003)
Tema i drømmer
Følelser
Den vanligste følelsen i drømmer er dessverre angst. Andre vanlige følelser i drømmer er smerte, håpløshet og maktesløshet, frykt og glede. Negative følelser er mye mer vanlig enn positive følelser (Hall & Van De Castle, 1966)
Seksuell temaer
Hall (1966) studien viser at seksuelle drømmer forekommer omtrent i 10 prosent av drømmetiden, og seksuelt innhold er mest utbredt hos barn og ungdom frem til midten av tenårene. En annen studie viste at 8% av menn og kvinners drømmer har seksuelt innhold. (Zadra, 2007). Av og til kan seksuelle drømmer føre til orgasme eller nattlige utslipp. Det er dette man kaller våte drømmer.
Tilbakevendende drømmer
Ofte drømmer vi en drøm bare én gang, men mange opplever såkalte tilbakevendende drømmer. Her dreier det seg om den samme drømmefortellingen som gjenoppleves i ulike anledninger under søvn. Opptil 70% av kvinner og 65% av menn rapporterer tilbakevendende drømmer.
Farge eller sort/hvitt
Tolv prosent av mennesker drømmer bare i svart og hvitt. (Schredl et al. 2004) Noen mener at mennesker begynner å drømme mer I farger, noe som angivelig henger sammen med overgangen fra svart/hvitt TV til farge TV (Alleyne, 2008).
Drømmenes funksjon
Drømmer som foreberedelse på virkeligheten
Drømmer er en måte hvorpå mennesker tester ut og modifiserer emosjonelle responser. Det er en slags øvingsarena for livets utfordringer, noe som i dag dreier seg om sosiale samspill for moderne mennesker. Alfred Adler er kjent for sin hypotese om at drømmer først og fremst er en følelsesmessige forberedelse på livets konflikter og utfordringer.
Drømmer som psykosomatisk vedlikeholdsmekanisme
En annen teori foreslår at drømmer er et produkt av “fortrengte fantasier”. Altså en type psykologisk materiale som er skilt fra den bevisste delen av mennesket. Her dreier det seg om ubevisst materiale fra sensoriske minner erfart gjennom ulike typer stimulering, og når disse melder seg i søvn, en slags sensorisk feedback, forårsaker dette hallusinasjoner eller det vi kaller drømmer. Dette forårsaker videre en rekke fysiologiske responser som på sett og vis ”reparerer” ulike nervebaner i løpet av natten. I en slik forståelse opererer drømmen som en vedlikeholdsmekanisme i spenningsfeltet mellom kropp og sinn eller psyke og soma. (Tsai, 1995)
Det finnes også mange andre hypoteser om drømmenes funksjon, og det illustrerer på sett og vis det faktum at vi ikke er helt klar over hvorfor drømmer har en såpass sentral plass i mennesket.
- Drømmer tillate den ubevisste eller undertrykte delen av sinnet å utfolde seg og dermed bli tilfredsstilt gjennom fantasi. Samtidig blir den bevisste delen av psyken holdt fra tanker og sosiale skrupler som ville korrumpere eller forstyrre drømmerens frie utfoldelse i fantasiens landskap. (Vedfelt, 1999).
- Freud mente at aggressive og vonde drømmer gir hjernen en mulighet til å gjenvinne kontroll over følelser som følge av vanskelige og sørgelig opplevelser. Aggresjon og angreps impulser er det motsatte av panikk og hjelpeløshet, hvorpå slike offensive drømmer kan hjelpe en person å få tilbake en følelse av mestring på tross av vonde erfaringer. (Rosalind D., 1993).
- Jung mente at drømmer har potensiale til å kompensere for ensidige holdninger i våken bevissthet. På sett og vis fører det til større fleksibelhet, refleksjonsevne og dømmekraft i våken tilstand. (Jung, 1948, pp. 23-66).
- Ferenczi (1913) har foreslått at drømmefortellinger kan kommunisere noe som ikke kan bli sagt rett ut. Det dreier seg om noe vi ikke våger å si, noe som er fortrent eller eksistensielle temaer som rett og slett mangler et tilfredsstillende språk for å bli uttrykt på en adekvat måte. Kunstnere er opptatt av symboler og drømmeaktige bilder for å fange sider ved tilværelsen som ikke kan kommuniseres gjennom språket eller på vanlige måter. De handler ofte om elementer i menneskelivet som ligger helt i utkanten av vår evne til erkjennelse.
- Kramer (1993) mener at drømmer er med på å regulere humøret, noe som føyer seg inn i teoriene som poengterer drømmenes emosjonelle funksjoner.
- Hartmann (1995) antar at drømmer kan fungere som psykoterapi, i den forstand at man utforsker sitt eget indre landskap i trygge omgivelser (drømmen) og dermed lager nye psykologiske forbindelser som ruster oss til livets konflikter på en bedre måte.
- Mye nyere forskning, analysert av blant andre psykolog Joe Griffin, etter tolv års gjennomgang av data fra alle de store søvn laboratorier, førte til en litt ny hypotese om drømmer. Denne teorien antyder at drømmer fungerer som en oppfyllelse, nos som impliserer at drømmer må forstås som en metaforisk fullførelse av emosjonelle forventning i det autonome nervesystemet, noe som videre senker stressnivå hos pattedyr. (Griffin & Tyrrell, 2004 og Griffin, 1997).
Les mer om drømmer i artikklene Hva er drømmer og finn ut hvordan du kan bruke dine egne drømmer for å utvikle deg selv i artikkelen Selvutviklende drømming for nybegynnere. Dersom du allerede har en god forståelse for drømmer og drømmens funksjon i menneskelivet, og ønsker flere tips og utfordringer i forhold til bruk av drømmer som selvutvikling, anbefaler vi artikkelen Selvutviklende drømming for viderekommende.
Kilder
Hall, C., & Van de Castle, R. (1966). The Content Analysis of Dreams. New York: Appleton-Century-Crofts. Content Analysis Explained
Alain, M.Ps., Geneviève; Tore A. Nielsen, Ph.D., Russell Powell, Ph.D., Don Kuiken, Ph.D. (July 2003). “Replication of the Day-residue and Dream-lag Effect”. 20th Annual International Conference of the Association for the Study of Dreams. http://www.asdreams.org/2003/abstracts/genevieve_alain.htm.
Zadra, A., “1093: SEX DREAMS: WHAT DO MEN AND WOMEN DREAM ABOUT?” SLEEP, Volume 30, Abstract Supplement, 2007 A376.
Michael Schredl, Petra Ciric, Simon Götz, Lutz Wittmann (November 2004). “TypicalDreams: Stability and Gender Differences”. The Journal of Psychology 138 (6): 485 (Abstract).
Richard Alleyne (October 17, 2008). “Black and white TV generation have monochrome dreams”. Telegraph: (http://www.telegraph.co.uk/earth/main.jhtml?
Y.D. Tsai (1995). “A Mind-Body Interaction Theory of Dream”. http://myweb.ncku.edu.tw/~ydtsai/mindbody/.
Vedfelt, Ole (1999). The Dimensions of Dreams. Fromm.
Cartwright, Rosalind D (1993). “Functions of Dreams”. Encyclopedia of Sleep and Dreaming.
Jung, C. (1948). General aspects of dream psychology. In: Dreams. Princeton, NJ: Princeton University Press, 23-66.
Ferenczi, S. (1913). To whom does one relate one’s dreams? In: Further Contributions to the Theory and Technique of Psycho-Analysis. New York: Brunner/Mazel, 349.
Kramer, M. (1993). The selective mood regulatory function of dreaming: An update and revision. In: The Function of Dreaming. Ed., A. Moffitt, M. Kramer, & R. Hoffmann. Albany, NY: State University of New York Press.
Hartmann, E. (1995). Making connections in a safe place: Is dreaming psychotherapy? Dreaming, 5:213-228.
Griffin, J. (1997) The Origin of Dreams: How and why we evolved to dream. The Therapist, Vol 4 No 3.
Griffin, J, Tyrrell, I. (2004) Dreaming Reality: how dreaming keeps us sane or can drive us mad’. Human Givens Publishing.
Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no
Hei
Interessant lesning om drømmer. Har sett mye etter info om dette temaet pga at jeg selv plages av de samme drømmene hver eneste natt og klarer ikke bli kvitt dem.
Drømmer om at det er folk/noe i huset og vokner av at jeg i halvsøvne ser skygger av skikkelser/noe. Kan enten stå opp for å skjekke, kle på meg eller bare slå på lyset før jeg kommer til meg selv og slår meg til ro med at jeg har drømt. Er i en slags halvvåken tilstand, for jeg kan i de aller fleste tilfellene husker jeg hva jeg har drevet med.
Finnes det noe jeg kan gjøre for å bli kvitt dette? Er veldig irriterende og slitsomt pga at det forstyrrer nattesøvnen både til meg selv og mannen.
Takk 🙂
Mvh Lill
Hei Lill
Vi er ikke eksperter på drømming, men vi kjenner til de vanligste prinsippene. Når det gjelder mareritt, fungerer det ofte slik at man våkner når de når sitt klimaks. Vi våkner altså når marerittet blir som verst, og dermed går vi på sett og vis glipp av slutten. Fordi vi ikke kjenner slutten, blir episoden viktig og skummel for oss. Dermed gjentar marerittet seg, men ofte avbrytes det omtrent på samme plass hver gang. I terapi vil man derfor jobbe med å gjenfortelle drømmen fra begynnelsen til det punktet hvor man våkner. Deretter blir man bedt om å fortsette drømmen og lage sin egen slutt på det skremmende scenarioet. Dette gjør man i våken tilstad, men man tilstreber å gjenoppleve drømmen så virkelig som mulig. I tillegg lager man en slutt på drømmen hvor man ”vinner” eller bekjemper det skremmende. Poenget er å ende opp som en slags helt i egen drøm hvor man våget å ta affære og stod op mot sin egen frykt.
I forhold til det jeg kaller bevisst drømming (lucid dreaming) i flere artikler, gjør man omtrent det samme, bortsett fra at man tilstreber å bli værende i ”drømmens univers”. Poenget er å ha med seg en bevissthet om at ”dette er bare en drøm” så her kan jeg utfordre meg selv. Utfordringen å å stanse opp, ikke flykte, men snu seg mot faren. På denne måten arbeider man mot sin egen usikkerhet på en arena, nemlig drømmen, som jo dypest sett er helt trygg.
Vi bør også ha i mente at drømmer som regel alltid forteller oss noe sentralt. Drømmetydning antar for eksempel at drømmer som handler om et hus symboliserer vår egen psyke. Dersom huset er fullt av skygger eller fremmede mennesker, kan det eksempelvis representere sider ved oss selv vi ikke våger å erkjenne, eller en følelse av at vi er invadert eller i for stor grad påvirket av andres meninger og valg. Kanskje føler vi oss presset uten at vi klarer å sette tydelige nok grenser for oss selv. En drøm kan ha mange betydninger, og dersom vi klarer å avkode dette, er det også muligheter for å gjøre noe med det som drømmen formidler. Vi kan forsøke å endre oss. Dersom vi klarer denne opgaven, er det også sannsynlig at drømmen forsvinner.
Noen spøkelsesfilmer opererer på samme prinsipper. Spøkelsene er skumle, men ofte vil de kun kommuniserer ett eller annet, og når vi forstår deres budskap, forsvinner de. He he..
Sjek ut våre andre artikler om drømming:
https://www.webpsykologen.no/kategori/artikler/drommer/
Mvh: WebPsykologen
Kjempeflott time, spennende og flink foreleser, fått masse hjelp i forbindelse med eksamen min 🙂 Dritt at jeg ikke har kommet over denne sida før.
Den ene tingen som er kjempeirriterende: Hvem er sørlandsdama som kommer med veslevoksene innvendinger, og tette spørsmål? Vær så snill og la vær, og følg med.
Denne problemstillingen drøftes også i artikkelen “Hvordan behandles psykiske lidelser”
Hei. Eg har drømt om zombier i to veker no etter å ha sett ein film i skulen. Eg våkner men er ikkje redd men kvar gang eg lukker øynene ser eg zombier som gjør det vanskelig å for sove om natten. Er det noken måte å bli kvitt marerittet?
Hei og takk for ditt spørsmål! Vi har forsøkt å svare deg så godt vi kan på denne linken:
Hvordan bli kvitt mareritt?