Psykoterapi med seg selv

Det vi gjerne kaller skyggearbeid eller psykoterapi, krever ofte hjelp fra en psykoterapeut, men man kan også gjøre en innsats på egenhånd. Hvordan (psyko)analyserer vi oss selv?

self analyzing concept

Denne artikkelen handler om å drive psykoterapi med seg selv, og det er ikke noen enkel oppgave. Det vi gjerne kaller skyggearbeid eller psykoterapi, krever ofte hjelp fra en psykoterapeut, men man kan også gjøre en innsats på egenhånd.

Overordnet sett handler det om å oppdage, akseptere, ta ansvar for og inkludere flere elementer ved oss selv (Se artikkelen Hva er psykoterapi?). En psykoterapeut kan hjelpe oss å identifisere de sidene ved oss selv som vi unnviker, og siden det er en årsak til unnvikelsen, er det ikke sikkert at vi oppdager dem på egenhånd. Vi kan forsøke å lodde dybden i oss selv, men det er likevel vanskelig å åpenbare skyggesidene. Som regel må man nærme seg skyggen på en indirekte måte.

Selvbildet består av de sidene ved oss selv vi er vant til å identifisere oss med, mens de motsatte sidene er forvist til skyggen eller det ubevisste. Eksempelvis kan en mann som betrakter seg selv som høflig og mild, ha en skamløs eller aggressiv side gjemt i skyggen. En kvinne som fremstår som sprudlende og glad, kan bære på en skjult sorg. Når vi unngår følelser, impulser, ønsker eller vesentlige sider ved oss selv, er det sjelden at vi klarer å leve optimalt. De fleste av oss har ”blinde flekker”, eller karaktertrekk vi ikke riktig erkjenner, og det kan føre oss inn i ubehage eller anspore oss til Falske livsløsninger.

Denne videoen gir en kort kommentar til muligheten for å drive psykoterapi med seg selv.

Videoforedrag “Psykoterapi på seg selv”

Oppdag dine skyggesider

De to følgende øvelser handler om å erkjenne og ta ansvar for sine skyggesider.

Drømmer som veien til det ubevisste

1 – Sigmund Freud hevdet at psykoterapi handlet om å gjøre det ubevisste bevisst, og i følge ham var kongeveien til det ubevisste via drømmene. Den første øvelsen handler om å notere ned drømmer hver morgen. Ha penn og papir ved sengen, forsøk å gjenkalle hendelser, personer, stemninger, følelser og så mange detaljer som mulig fra drømmen. Deretter skal du gå i en tenkt dialog med de viktigste karakterene i drømmen. Dersom drømmen involverer et monster, skal du snakke for dette monsteret i førsteperson, og deretter respondere som deg selv.

Ideen er rett og slett at ”monsteret” representerer sider ved deg selv du ikke makter å erkjenne. Sinne og aggresjon er eksempelvis følelser mange forsøker å skyve unna livet. På den måten tar man ikke ansvar for deler av sitt eget følelsesliv, men henviser det til ”skyggen”. Sinne og aggresjon er følelser som kan gi oss drivkraft og engasjement dersom vi kanaliserer de ut på en konstruktiv måte. Hvis vi legger lokk på sinne, resulterer det ofte i mangel på livskraft og engasjement (depresjon), samtidig som vi fornemmer de aggressive komponentene i vår egen skygge og blir redd for oss selv. Angst kan ofte være frykt for uerkjente følelser vi fornemmer i periferien av vår bevissthet. Da er symptomet en indre uro og en diffus frykt for å bli ”gale” eller ”klikke”. Noen har det slik med sorg, og de tror at dersom de først begynner å gråte, vil de aldri klare å stoppe. Følelsene, de forbudte ønskene og impulsene som oppholder seg i en eksiltilværelse i våre skyggesider, gir oss altså psykisk ubehag i en eller annen fasong. Det kan også gi fysisk ubehag i kraft av kroppslige smerter, muskelspenninger i et liv som leves i uro på ”flukt fra skyggen”. Drømmearbeid handler derfor om å avsløre skyggen og plasserer skyggesidene under bevisst kontroll. Slik blir man ”venn med sin skygge”, og slik kan man begynne å forvalte følelser på en mer konstruktiv måte. Å snakke med monsteret i drømmen er altså et eksempel på en måte vi lærer oss selv å kjenne på en mer oppriktig og autentisk måte.

Man kan også drive selvutvikling ved hjelp av drømmer på andre måter. Blant annet kan man trene seg opp til å være bevisst at man drømmer og sånn sett bruke drømmen som en arena for og utforske seg selv. Dette kalles gjerne for ”lucid dreaming”, og vi skriver om dette i følgende artikler.

selvutviklende drom

Den neste øvelsen handler om såkalte skyggedialoger .

Skyggedialoger

2– Hver kveld før du legger deg, skal du reflektere litt over dagen som er omme. Du skal fokusere på de menneskene du har vært i kontakt med i løpet av dagen, og den personen som på en eller annen måte stikker seg frem, skal du undersøke litt nærmere. Du skal finne frem til det personlige møte i løpet av dagen hvor du har følt eller reagert sterkest, og gjerne på en opprørt eller irritert måte. Det kan dreie seg om en kjæreste, venn, kollega, familiemedlem eller lignende. Når du har funnet den aktuelle personen, skal du gå i dialog med vedkommende. Du må innta perspektivet til den andre, og deretter svare som deg selv.

Dette kalles altså skyggedialoger. Ideen er at de sidene vi ikke erkjenner ved oss selv, gjerne projiseres over på andre. I drømmene vil skyggesidene dukke opp i ulike fasonger, og når vi senere forsøker å innta deres perspektiv i en fantasidialog, er det en effektiv måte å komme i kontakt med elementer fra sin egen skygge. Når vi i løpet av en dag reagerer litt ekstra på et annet menneske, er det også sannsynlig at det vi ser i denne personen er noe vi kan gjenfinne i oss selv. Når vi går inn i det som irriterer eller skremmer ss ved andre mennesker, kan det hende at man også nærmer seg uerkjente sider i seg selv.

Disse ideene baserer seg mye på teorien om psykiske forsvarsmekanismer. Blant annet er projeksjon en variant av psykisk forsvar hvor en person håndterer emosjonelle konflikter, indre eller ytre stressfaktorer, ved feilaktig å tilskrive andre sine egne uerkjente følelser, tanker og impulser. På den måten unngår personen å vedkjenne seg uakseptable følelser, intensjoner og opplevelser ved å tilskrive dem andre mennesker, og gjerne mennesker som har en litt større betydning for oss. Vi skriver mer om projeksjon i artiklene:

Projeksjon

Skyggesider

skyggedialogerAlle mennesker har såkalte ”skyggesider”, og kanskje burde vi fra tid til annen utforske disse sidene litt mer i dybden. Noen vil mene at dette er mye av essens selvutvikling. Når vi erkjenner eller ser sider ved oss selv som kanskje er vonde eller virker uakseptable, har vi på sett og vis våget å kaste et blikk i retning av vår egen skygge. Noen kaller det å møte seg selv i døra. Målet er å innlemme flere sider ved seg selv under egen bevisste kontroll. Alt det som lurer i skyggen av vår bevissthet kan plage oss eller føre oss inn i mellommenneskelige klammerier uten at vi helt skjønner hvorfor. Men så snart vi ser våre egne negative sider har vi på sett og vis frarøver dem muligheten til å styre vårt liv i uheldige retninger. Det kan være en tung og kanskje smertefull prosess med selverkjennelse, men tanken er at man blir rikere og mer fleksibel på denne måten. Vi skriver mer inngående om teorien rundt skyggesider i artiklene:

 

 

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

3 KOMMENTARER

  1. Når vi bruker selvhjelpsbøker (gode forhåpentligvis) så kalles det vel biblioterapi? Mener å ha hørt det

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here