Videoforedrag om selvmord

Noen planlegger selvmord, mens andre selvmord skjer impulsivt. Noen selvmord handler om innadvent aggresjon og noen velger døden fordi livet er preget av smerte og håpløshet. Hvordan forstår vi selvmord?

Hvordan kan vi forstå selvmord og selvmordstanker?

Det er ikke noe enkelt svar på hvorfor noen martres av selvmordstanker. Årsaksforholdet bak et selvmord er som regel svært sammensatt. Likevel går det an å si noe om tendenser i forhold til psykologi og det selvmordstruede sinnelag. I videoene under har vi samlet noen av våre forelesninger om selvmord. Forelesningene er holdt foran et publikum, og dermed må vi ta forbehold om mindre gode eller uheldige formuleringer. Vi tror likevel at kunnskap om dette tema i seg selv kan ha en positiv effekt dersom man befinner seg i en situasjon hvor man er langt nede eller kjenner noen som trenger hjelp og støtte. Midt i en krisesituasjon bør man først og fremst forholde seg til retningslinjene i artikkelen Hvordan hjelpe en person med selvmordstanker, men det kan også hende vi stiller sterkere i en vanskelig situasjon dersom vi har mer kunnskap i bakhånd.

Det impulsive selvmordet

Rent overordnet sett opererer litteraturen med noen kategorier i forhold til selvmord. Det er snakk om det planlagte selvmordet, det impulsive selvmordet og de selvmordene som befinner seg et sted mellom impuls og mer reflekterte overveielser. Vi går dypere inn i dette tema i artikkelen som heter Karaktertrekk og selvmordsfare og artikkelen vi har kalt Opptakten til selvmord.

Flere studier knytter impulsivitet til selvmordsfare. I videoen under snakker psykologspesialist Liverød om forholdet mellom impulsivitet og selvmord. Evnen til affektregulering, og evnen til å koble inn refleksjon mellom impuls og handling, er en viktig markør i forhold til psykisk sunnhet. Å handle på en impuls i håpløshetens navn kan være dødelig.

”Utadvent” eller ”innadvent” aggresjon og selvmord

Mange studier viser en sammenheng mellom aggresjon og selvmordsfare. De som er ”varmblodige” og lett affekterte har en høyere risiko i forhold til selvmord. Dette henger sammen med det impulsive selvmordet beskrevet i videoen over. Samtidig finner vi en annen ”psykologisk makup” hvor såkalt innadvent aggresjon representerer en risiko for selvmord. Even til å uttrykke sine følelser på en måte som ikke er til skade for oss selv eller andre, er på sett og vis et av livets viktigste kunststykker. Noen reagerer raskt med sinne ved minste motstand, mens noe sier aldri fra i møte med situasjoner som plager dem. Noen er rett og slett usikre og redde i møte med kraftige følelser, unngår konflikt, trekker seg unna, og holder aggressive følelser på god avstand. Dette kan i verste fall føre til kraftige psykiske spenninger som kulminerer i et slags raseriutbrudd vendt innover. Og noe av det mest aggressive man kan gjøre mot seg selv, er kanskje suicid. Innadvent aggresjon er noe vi skriver mer utfullende om i artikkelen Angst og fortrengt aggresjon.

Det planlagte selvmordet

forklaring pa selvmordNoen selvmord er impulsive og iverksettes fordi vi overrumples av destruktive følelser som ”lammer” vår evne til å innta andre og mer konstruktive perspektiver i en presset situasjon. Andre selvmord kommer som følge av vedvarende nedstemthet eller andre situasjoner som har bygd seg opp over lengre tid. Funksjonssvikt, langvarig depresjon, kronisk smerte, ensomhet og vedvarende følelse av håpløshet er blant de situasjoner og sinnsstemninger som kan utvikle seg i retning av selvmordstanker, selvmordsplaner og selvmordsforsøk. Det planlagte selvmordet utvikler seg ofte i bestemte faser. Den første fasen er preget av agitasjon og rastløshet. Her forsøker personen å avklare sine indre konflikter i forhold til selvmord. Det kan hende at personens tanker om døden er oppe til vurdering samt hensyn til familie og etterlatte.

Den neste fasen handler om planlegging av selvmordet. Hvordan skal det gjennomføres? Hvilke metoder skal man bruke? Når man møter mennesker med sterke selvmordstanker, har man som terapeut og kliniker et ansvar for å spørre om personen har tenkt på hvordan selvmordet kan gjennomføres. Det er simpelthen for å finne ut av hvor langt personen har kommet i den prosessen som i verste fall får døden til følge. Den siste fasen er ofte preget av en form for lettelse. Personen er avklart i forhold til familie, etterlatte, sin egen ambivalens og man vet hvordan selvmordet skal gjennomføres. Her kan personen virke både lettet og glad, noe vi ofte tolker som forbedring. Det kan selvfølgelig være snakk om en reell forbedring og nytt livsmot, men det kan også hende at personen har nådd siste fase før selvmordsplanene implementeres. I videoen under reflekteres det litt mer over det som vi her kaller ”det planlagte selvmordet”.

Selvmord og diagnoser

I vår kultur assosierer vi selvmord med en form for psykisk lidelse. I denne forbindelse er det noen diagnoser hvor risikoen for suicid er høyere. Det gjelder blant annet ved schizofreni, rusmisbruk og depresjon. Det er imidlertid en faktor som på sett og vis ligger dypere enn både diagnoser og konkrete livsomstendigheter, nemlig følelsen av ensomhet. Her handler det ikke bare om fravær av andre mennesker, men snarere en mer eksistensiell form for ensomhet. Følelsen av å bli sett, akseptert, forstått og dermed evnen til å inngå i en nær og fortrolig relasjon med et annet menneske, er kanskje det mest selvmordsforebyggende som finnes. Psykiske problemer innebærer ofte at vi ikke får nok ut av våre relasjoner til andre mennesker, og resultatet er ofte en dyptstikkende følelse av ensomhet. I denne forbindelse er det også at vårt nærvær i forhold til selvmordstruede menneske kan ha en enorm betydning.

Når livet blir en evig kamp, og selvmordet fremstår som eneste utvei

Fra spiseforstyrrelse til selvmordNoen mennesker hviler sin egen verdi i sine prestasjoner. Ofte har de opplevd at bekreftelser, kjærlighet og aksept kommer som en slags belønning i forhold til prestasjoner. I oppveksten trenger mennesker noe som ofte kalles for ”ubetinget” kjærlighet. Det betyr rett og slett at foreldre klarer å møte barnet på en måte som formidler at de er elsket uansett. Ofte er en slik fornemmelse den mest solide grunnmuren et menneske kan ha, men langt i fra alle har dette med seg i bagasjen. Samtidig lever vi i en kultur hvor status, prestasjoner, karriere, utseende, individualisme, uavhengighet og andre ytre faktorer fungerer som symboler på lykke og velstand. En psykologisk programvare som ansporer oss til å prestere for å føle oss verdifulle, lurer oss ofte inn i svært slitsomme livsprosjekter. Noen blir besatt av prestasjoner og halser hele tiden videre i livet. Ideen er at lykken gjemmer seg bak neste sving, men hver gang man kommer dit, uteblir den gode følelsen man lengter etter. Dermed setter man seg nye mål og håper at tilfredsheten kommer neste gang man når et mål eller presterer litt bedre. Sik kan livet bli et evig jag hvor perfeksjonisme, kontroll, prestasjoner og en kronisk følelse av press er toneangivende på stadig flere områder. I verste fall finner man aldri hvile, hvorpå selvmordstankene melder seg som en mulig ”pause” fra ”livets tredemølle”. Vi skriver mer om dette i artikkelen Når livet blir en evig kamp.

Håp og evnen til å finne mening er selvmordsforebyggende

Evnen til å skape mening i livet, viljen til mening, er helt sentralt i forhold til livskvalitet. Noen eksistensfilosofer sier rett og slett at vi er dømt til å skape mening i eget liv. Frykt, vonde erfaringer, kritikk, mobbing, krig og smerte kan legge beslag på hele vårt mentale apparatur og stenge for glede, mening, lyst, kreativitet og vitalitet. I slike tilfeller risikerer man at meningsløshet farger livet i dystre toner.

For å stange innflytelsen av destruktive følelser har mennesket mange strategier, og noen er mer skadelige enn andre. Eksempelvis kan rusmisbruk tilfører oss en midlertidig opplevelse av glede, velvære og mening, men bivirkningene er store. Det er helt bestemte deler av vår hjerne som koder for de positive og livskraftige egenskapene vi har, og når rusmidler kommer inn og stimulerer disse hjernesentrene på en kunstig måte, slutter hjernen å generere ”lykkelig nevrokjemi” på egenhånd. Dermed risikerer man å falle veldig dypt når man slutter å ruse seg. Å bli nykter handler blant annet om å skape mening og engasjement i eget liv uten kunstige hjelpemidler, og det kan være en vanskelig prosess, men ikke en umulig prosess. Samtidig er dette noe vi alle må arbeide med gjennom hele livet. Evnen til å installere mening i livet, og inngå i betydningsfulle relasjoner til andre mennesker, er uten tvil svært selvmordsforebyggende. Når vi møter mennesker på ”kanten av livet”, er håp kanskje noe av det mest verdifulle vi kan formidle. Her må man imidlertid passe på at man ikke presser seg på med håp og positivitet på en måte som undergraver eller ignorerer opplevelsen av fortvilelse hos den andre. I verste fall blir det en ”tenk positivt” strategi som får den andre til å føle seg ennå mer mislykket. Håp er en viktig ingrediens, men som supplement til punktene over som handler om å se, lytte og forstå den andre på dens premisser.

Økonomisk utrygghet og selvmord

organisasjonspsykologi_og_NAV2Det finnes en verdensomspennende studie som mener å finne en sammenheng mellom økonomiske nedgangstider og selvmord. Som psykolog og kliniker på et distriktspsykiatrisk senter møter man stadig mennesker i svært vanskelige livssituasjoner. Av og til handler det om økonomi, problemer i forhold til utbetalinger, støtteordninger, saksgang i offentlig forvaltning og opplevelser av et NAV system som ikke ser enkeltindividets behov og fortvilelse. Usikkerhet i forhold til økonomi og problemer i forhold til administrative forhold i livet, er en stressfaktor med stor tyngde. Vi sier ikke at dette nødvendigvis skal settes opp som en selvstendig risikofaktor i forhold til selvmord, men vår kliniske erfaringer forteller oss at mennesker i en sårbar og vanskelig livssituasjon, kan føle seg tiltakende hjelpeløse og utrygge i møte med store byråkratier. I Norge har vi en situasjon hvor NAV øyensynlig har blitt et såpass stort og omfattende system at hensyn til enkeltindividet ikke alltid blir ivaretatt. Dette begrunner vi ytterligere i artiklene Krisen i NAV er dødsalvorlig og Enkeltindividet i NAV- byråkratiet.

Selvmord kan smitte

Selvmordets filosofi
Selvmordets filosofi

I en samfunnspsykologisk innfallsvinkel til selvmord har man sett at selvmord kan utvikle seg som en slags epidemi. Under visse omstendigheter kan selvmord inspirere andre mennesker til det samme. I noen kulturer har man fordømt selvmord og iscenesatt en slags offentlig ydmykelse for å unngå at andre gjør det samme. Hvordan media dekker selvmord og hvordan samfunnet oppfatter en slik handling, spiller ofte en avgjørende rolle. I senere tid har media fått en del retningslinjer å forholde seg til når de skriver om selvmord, blant annet for å unngå at et selvmord får en inspirerende effekt. Vi skriver mer om dette i artikkelen Selvmordet som et virus på tanken

Logiske selvmord

Hvorvidt det finnes logiske selvmord er i bunn og grunn et filosofisk spørsmål. Noen mennesker kommer i livssituasjoner hvor de mister mange av sine viktigste bærebjelker. Tap av funksjon, behov for pleie, kronisk smerte og uførhet kan under visse omstendigheter eskalere en følelse av håpløshet med døden til følge. Noen mener i så henseende at det finnes såkalte logiske selvmord. Med det mener man at noen begår selvmord av helt forståelig og rasjonelle årsaker. Hitler er et annet eksempel som muligens kan plasseres i en slik kategori. Hitler tok sitt eget liv fordi slaget var tapt. Sannsynligvis orket han ikke å møte fienden og konsekvensene for sine grufulle handlinger, hvorpå han velger døden som utvei. Det var også flere i kretsen rundt Hitler som valgte selvmordet mot slutten av 2. verdenskrig.

selvrefleksjonMin personlige holdning er at det ikke finnes noen logiske selvmord. Denne holdningen er mer av en slags pragmatisk karakter enn filosofisk og gjennomtenkt. I min hverdag som psykolog og kliniker i psykisk helsevern, møter jeg stadig vekk mennesker på kanten av livet. Da tenker jeg alltid at det er min oppgave å se dem, lytte til dem og forsøke å skape en mellommenneskelig bro som i beste fall kan gi en ny ramme rundt fortvilelsen. Først og fremst dreier det seg om en slags aksept og innlevelse i den andres opplevelsesverden.  Av og til utløser det muligheten for å etablere noen andre perspektiver i det selvmordstruede sinnelag. Min holdning er at selvmord er en handling som ofte iverksettes på grunn av manglende fortolkningsmulighet. Når døden fremstår som eneste eller beste utvei, er det sannsynlig at personen orienterer seg i livet med skylapper. Depresjon, angst og stadig emosjonelle svingninger kan føre til en svært anstrengt livsførsel, men vår opplevelse av oss selv og tilværelsen er alltid farget av vårt psykiske fortolkningsapparat (Se artikkelen Destruktiv programvare i hjernen). Våre opplevelser filtreres gjennom et slags psykisk operativsystem som er influert og påvirket av tidligere erfaringer, traumer og våre mellommenneskelige tilknytningsmønstre. Omsorgssvikt, mobbing, kjeft, kritikk, traumatiske hendelser, smerte og håpløshet er elementer som kan komme til å styre måten vi tenker, føler og handler på. Min holding er at man i langt de fleste livssituasjoner kan skape forandringer i sitt eget operativsystem slik at man kan leve forbi og finne ny mening i kjølevannet av selv den dypeste smerten. Vi skriver mer om dette i artikkelen som heter ”Finnes det logiske selvmord”.

Til sist vil jeg også nevne den bemerkelsesverdige livsveilederen, Eckhart Tolle, som stod på randen av selvmord, men kom til å oppdage noe viktig i dypet av sitt martrede sinn. Han fant en innsikt i den altoppslukende smerten som reddet hans liv. Av og til gir krise grobunn for vekst og forandring. Min erfaring er at dette alltid ligger som en potensiell mulighet, og denne muligheten kommer ofte til overflaten ved kriser. Det er ikke lett å oppdage nye og utviklende livsbetingelser under tyngden av selvmordstanker, men det er mulig. Jeg anbefaler alle å sette seg inn i Eckhart Tolle sin prosess fra selvmord til livet og mental balanse, noe vi skriver om i artikkelen ” Livreddende (selv)innsikt”.

Relaterte artikler

  • Selvmord på verdensbasis – Hva forårsaker selvmord?
    Forekomsten av selvmord øker neste over alt i verden. Religion, medias innflytelse, globalisering, sosiale og kulturelle tilknytningsbånd er avgjørende faktorer.
  • Hvordan takle et selvmord?
    De etterlatte etter selvmord kan få det svært vanskelig. Suicid er en krise som rammer hardt og følelsen av tap er uunngåelig, men hvordan kan man takle det?
  • Forklaringer på selvmord
    Kanskje finnes de som velger døden som følge av en gjennomtenkt og moden avgjørelse, men grenseoppgangene mellom en veloverveid beslutning og en impuls i håpløshetens navn er ofte uklar.
  • Selvmordets filosofi
    Finnes det situasjoner hvor selvmordet representerer et godt valg? Har vi lov til å ta vårt eget liv? Selvmord handler ikke bare om personlige kriser og psykologi, men også om livssyn og sosiologi.
  • Perspektiver på selvmord
    Mennesket er et komplekst vesen, og i tilfeller av selvmord finnes det sjelden en enkeltstående faktor som kan forklare tragedien.

Av psykolog Sondre Risholm Liverød
Spesialist i klinisk voksenpsykologi
WebPsykologen.no
 

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here