Webpsykologen

[td_text_with_title custom_title=»FORSTÅ DINE FØLELSER»]I løpet av en dag føler de fleste av oss ganske mye, men vi er sjelden direkte oppmerksomme på hva vi føler. Andre opplever at de er følelsesløse eller tomme. Dersom man over lang tid går med mye stress, bekymring eller engstelse, er fokus som regel utenfor oss selv. Vi glemmer å kjenne etter på innsiden, og slik mister man seg selv. Noen er alt for opptatt av hvordan de blir oppfattet av andre, og lever derfor ikke i pakt med egne behov, men snarere ut i fra andres forventninger. De som sliter med lav selvfølelse, har gjerne en tendens til å sette andres behov foran sine egne, og slik mister de kontakten til seg selv. Det er mange fallgruver, og emosjonell intelligens er ikke alltid noe som kommer av seg selv. En forutsetning for å bli bedre kjent med egne følelser, er at vi vet om de vanligste følelsene og deres funksjon. I Norge er Jon Monsen ved universitetet i Oslo en ledende kliniker, teoretiker og forsker i forhold til følelser. Han har utviklet en egen modell som kalles affektbevissthet, og følgende liste over følelser skriver seg fra hans arbeid. 1- Irritasjon og sinne Frustrert, ergret, irritert, opphisset, oppbrakt og hissig. Sint, aggressiv, forbannet og rasende. Funksjon: Irritasjon og sinne forbindes blant annet med statusorientering. Hvilken plass har jeg i flokken eller det sosiale landskapet? Følelsen melder seg ved behov for å sette grenser eller hevde seg selv. 2-Tristhet og fortvilelse Trist, bedrøvet og lei seg. Vemodig, melankolsk og mismodig. Sorgfull, sønderknust, fortvilet, trøstesløs eller utrøstelig. Funksjon: Disse følelsene ansporer til gråt. Følelsesutrykket forteller andre at en ikke har det bra, og det signaliserer behov for støtte. Gjennom et adekvat uttrykk kan disse følelsene lette smerte og hjelpe oss å akseptere tap. 3- Nærhet og hengivenhet Øm, nær og hengiven. Kjærlig, kjælen, hjertevarm og glad i. God, medfølende, åpen og omsorgsfull. Funksjon: Følelsene oppmuntrer til å omfavne, berøre og gi omsorg til andre. Samtidig handler det om å være mottakelig, åpen og sårbar, noe som også er en måte å vise andre tillit på. Følelsene styrker med andre ord de mellommenneskelige båndene. 4 – Positive følelser mot selvet Omsorg for seg selv, selvtillit, selvsikkerhet og stolthet. Funksjon: Disse følelsene har til hensikt å skape samt opprettholde en god selvtillit. Det handler om å ta vare på seg selv og beskytte seg selv. Det styrker kontrollen på eget liv, gir en fornemmelse av trygghet, og tro på egen evne til å påvirke eget liv i tråd med egne behov og ønsker. 5 – Interesse og iver Engasjert, deltagende, nysgjerrig, oppmerksom, energisk og ivrig. I fyr og flamme, glødende, opprømt og gira. Entusiastisk, helhjertet, lidenskapelig og fascinert. Funksjon: Disse følelsene hjelper oss å fokusere oppmerksomheten. De pirrer vår nysgjerrighet og motiverer oss for nærmere utforskning. Mange filosofer snakker om at vi er dømt til å skape mening i eget liv, og den forbindelse er disse følelsene helt sentrale. Følelsene gjør oss involvert, engasjert og mottakelig for ny informasjon. 6 – Velbehag og glede Avslappet, tilfreds, fornøyd og deilig avbalansert. Lettet, ubekymret, sorgløs og sorgfri. Glad, blid, munter og strålende. Begeistret, oppstemt, frydefull, lystig og lykkelig. Funksjon: Følelsene bidrar til ro i kropp og sjel. Samtidig motiverer de oss til å gjenta behagelige handlinger. Følelsene assosieres med evnen til å ”gi slip” og kan derfor virke både muskelavslappende og frigjørende. Disse følelsene fostrer dessuten en aksepterende holdning ovenfor seg selv og andre, noe som videre fremmer tillit, mot og positive holdninger. 7 – Aktiverende redsel og frykt Urolig, rastløs, anspent og var. Bekymret, engstelig, foruroliget, nervøs, utrygg, redd og forskrekket. Funksjon: Frykt er en selvbeskyttende mekanisme i farlige situasjoner. Følelsene iverksetter overlevelsestiltak slik at man eksempelvis trekker seg unna. Følelsene setter gjerne kroppen i en alarmberedskap og mobiliserer energi. Følelsene gir indikasjoner på hvordan man bør forholde seg i en vanskelig situasjon. I situasjoner hvor frykten er ubegrunnet eller malplassert, risikerer man at den hemmer livskvalitet. 8 – Misunnelse og sjalusi Misunnelig og sjalu. Uvillig, smålig, gjerrig, skinnsyk og sjalu. Funksjon: Følelsene kan dukke opp i situasjoner hvor man vil unngå å bli oversett. Hvis man føler seg urettferdig behandlet eller ikke tatt hensyn til, er disse følelsene nærliggende. Av og til handler det om å få gjenopprettet respekt og verdighet. Det er også et element av fiendtlighet i disse følelsene når man ønsker andre mindre vel for at man selv skal føle seg bedre. 9 – Seksuell lyst Begjær, lyst, kåt, seksuell tenning og amorøse følelser. Funksjon: Følelsene setter i gang seksuell atferd. De neste følelsene har en hemmende karakter, i den forstand at de får oss til å stoppe opp eller trekke oss tilbake. 10 – Hemmende redsel Urolig, rastløs, anspent og var. Bekymret, engstelig, foruroliget, nervøs, skjelven, forknytt, redd,angst, skremt, forskrekket, livredd, skrekkslagen, lammet av skrekk, hysterisk eller panikkslagen. Funksjon: Disse følelsene skal gjerne stoppe oss fra å gjøre ting som kan være farlig. Hvis følelsene er ute av proporsjoner eller feilplassert, kan følelsene hindre oss vekst og utvikling både på et personlig og sosialt plan. 11- Sjenanse, flauhet og skam Flau, sjenert, blyg, forlegen, pinlig berørt, brydd og ydmyket. Føler seg dum eller teit. Beklemt og tilbakeholden. Såret, skuffet og en følelse av mindreverd. Funksjon: Disse følelsene kan motivere oss for økt sensitivitet i forhold til andres meninger, behov og følelser. Dermed kan de fremme sosial ansvarlighet og forhindre at vi blir overdrevent selvopptatte. Følelsene stopper oss dessuten fra å gjøre ting som strider mot vår selvoppfattelse. 12 – Dårlig samvittighet og skyldfølelse Angerfull, botferdig og beskjemmet. Skyldbevisst og nagende samvittighet. Funksjon: Følelsene hindrer oss i å gjøre ting som strider mot samfunnets lover, regler og sosiale normer. Ved konflikter motiverer følelsene for forsoning. Hvis man har gjort skade på noe eller noen, vil disse følelsene anspore oss til å gjøre opp. 13- Forakt Foraktfull, nedlatende, bitende, kald, spotsk, spydig og giftig. Funksjon: Følelsene skaper først og fremst avstand til andre. De sørger for at man unngår nærhet. 14 – Vemmelse og avsky Vemmelse, avsky og aversjon. Motbydelighet og ekkelhet. Funksjon: Dette er aversive følelser. De drifter ønske om å fjerne eller forandre det som oppleves avskyelig slik at det ikke lenger blir det. 15 – Emosjonell smerte Såret, fornærmet, krenket, opprørt, forpint, lidende og elendighet. Funksjon: Her er det ikke snakk om en enkel følelse, men om en kombinasjon av følelser som skyld, skam, sinne og frykt. En slik følelsesmessig tilstand skal stoppe atferd ved å forårsake ubehag eller lidelse. 16 – Overraskelse Forundret, forbauset, overrumplet, overveldet og forbløffet. Funksjon: Følelsen kan dukke opp i mange ulike sammenhenger, og dens funksjon er først og fremst å kjøpe tid. Følelsen skaper et avbrekk som gir tid til å tenke før man reagerer på noe ukjent eller uventet. Hvordan vi forholder oss til eget følelsesliv er avgjørende. I neste avsnitt beskriver vi en øvelse man kan gjøre for å bli bedre kjent med eget følelsesliv, og dermed unngå at følelsesmessig ubehag blir et problem som jager oss gjennom livet.

Øvelse

I den buddhistiske psykologien har man en meditasjonspraksis som handler om å stirre følelsene i hvitøyet. Ideen er at man skal observere og beskrive seg selv føle. På den måten står man utenfor seg selv. Man blir observatør til seg selv, og dermed er man ikke lenger fanget i følelsenes grep. Når vi ser på noe, skaper vi avstand og handlingsrom. Når vi ser på våre egne følelser, er vi ikke følelsene men den som betrakter følelsene. Slik frarøver vi de destruktive følelsene evnen til å styre vårt liv. Følgende er en strategi du kan forsøke selv for å opparbeide deg en større bevissthet rundt eget følelsesliv. Ta utgangspunkt i følgende 12 grunnfølelser:

Interesse og iver Velbehag og glede Nærhet og hengivenhet Stolthet og triumf Redsel og angst Tristhet og fortvilelse Irritasjon og sinne Sjenanse og flauhet dårlig samvittighet og skyldfølelse misunnelse og sjalusi forakt avsky

Ta for deg en følelse av gangen. Se for deg en situasjon i ditt eget liv hvor du har kjent på denne følelsen. Tenk gjennom situasjonen hvor følelsen oppstod. Hvorfor oppstod den? Hva ville den fortelle deg? Hvordan merket du den? Hadde følelsen et spesielt tilholdssted i kroppen. Satt den i musklene, i magen eller i brystet. Påvirket den måten du pustet på. På den måten kan vi på sikt opparbeide oss mer selvinnsikt og videre unngå å bli overrumplet av følelser som manifesteres som angst, depresjon eller andre ubehagelige symptomer. Som sagt er det de følelsene vi lever for tett på, uten evnen til å beskrive hva som skjer med oss, som legger beslag på vår livskvalitet og skaper psykologisk ubehag.[/td_text_with_title]