Video

Video

På Psykologi-TV presenterer vi foredrag av psykologer og fagfolk som drøfter mental helse. WebPsykologen poster selv videoforedrag fra sin hverdagspraksis som psykolog.

Mentalisering handler om å forstå sine egne og andres tanker, følelser og motiver. God mentaliseringsevne er forbundet med god psykisk helse. Kan vi trene opp mentalisering?

Innenfor psykisk helse kan man risikere å få forskjellig behandling for samme diagnose. Hvorfor er det slik? Vet man egentlig hva som hjelper, eller prøver man seg bare fram?

I dette videoforedraget kan du bli med på en reise gjennom menneskets utvikling. Hvordan ble du den du er i dag? Hva er personlighet? Hvordan formes vår personlighet, og kan vi endre oss?

Plutselig angst eller panikkangst er ikke et uvanlig fenomen. Jeg opplevde dette på babysang. Hvordan skal vi forstå denne typen angst, og hvordan skal vi bli kvitt den? Her er min historie.

De som klarer å gi andre skyldfølelse, har mye makt. Å si at man ikke blir sint, men skuffet, eller at det ikke er så farlig med meg, er utsagn som ofte sorterer under en form for følelsesmessig utpressing.

Frykt kan tvinge oss inn i en tilbaketrukken posisjon og fungere som en ondartet svulst på våre ambisjoner, kvele nysgjerrighet og hindre utvikling og vekst. For mye frykt er selvfølelsens verste fiende.

Det sosiale livet er fullt av koder og spilleregler. Noen blir så fanget av spillet at de glemmer å kjenne etter på hvem de er bak masken. Utfordringen er å bli mer seg selv, istedenfor å leve som en sosial refleksjon.

Dersom vi forstår hvordan enkelte irrasjonelle tanker fører til negative følelser, har vi nøkkelen til å unngå depresjoner og utmattende følelsessvingninger. Ellis og Harper viser oss hvordan vi unngår depresjon.

I gruppeterapi slipper vi oss løs og reagerer, og deretter reflekterer vi over våre reaksjoner. Vi snakker om hvordan vi opplever hverandre, og på den måten kan vi utvide bevisstheten om oss selv.

Psykologiens og psykoterapiens viktigste verktøy er språket. God skjønnlitteratur kan gi oss et rikere språk på vårt indre liv, noe som er en viktig kilde til mental vekst og utvikling - Selvutvikling foran bokylla.

Alt for ofte har jeg en følelse av å behandle klinter med symptomer som er forårsaket eller forsterket av økonomisk utrygghet i regi av NAV. Uten penger er man truet på livet, noe som ofte ansporer til Dødsangst!

Følelser og impulser man ikke makter å tolerere, kan komme til uttrykk i handling. Selvskading, overspising, misbruk, arbeidsnarkomani og slagsmål kan være eksempler på utagering av følelser.

Nevrotisk er et begrep som brukes på folkemunne, og det assosieres gjerne med mennesker som virker følelsesmessig forknytt. De rydder på overflaten, for å få ro på innsiden. Hva innebærer det?

Gjennom et mer reflektert forhold til egne tanker, følelser, motivasjoner, verdier og handlinger, kan vi styrke vår evne til å tilpasse oss og håndtere psykiske belastninger med mer ro og oversikt.

Noen familier feier følelser under teppet og forsøker å opprettholde ro og orden gjennom stålkontroll og pertentlighet. Undertrykte følelser blir symptomer.

Overbeskyttende foreldre kan skape avhengige og usikre barn, dobbelkommunikasjon skaper forvirring og sykdomssnakk gjør vonde følelser om til fysisk smerte.

Mennesker har behov for frihet til å oppdage sine naturlige tilbøyeligheter. I noen familier må barn virkeliggjøre foreldrenes drømmer og de vokser opp med en følelse av å «miste seg selv». Hvordan foregår dette?

Når følelser av misnøye tilsløres, og deretter serverer andre som et passivt aggressivt og diffust ”bakholdsangrep”, vil familiesystemet gradvis bli preget av en slags ”kald krig stemning”.

I noen familier hender det at én person blir bærer av alle familiens problemer. Det er som om familien har funnet en knagg for alle ubehageligheter, og personen fanges i rollen som syndebukk.

Dersom foreldrene stadig er fanget av egne konflikter og problemer, hender det at barnet utvikler symptomer for å gjenskape en slags kontroll og kanalisere foreldrenes oppmerksomhet mot seg selv.

I videoen snakker vi om foreldre som unnviker sitt ansvar. Eksempelvis er prioritering av jobb fremfor familie et nærmest ”akseptert” argument for å delta lite i forhold til barna.

Personer som har problemer med relasjoner, har av og til vokst opp i et slags ”emosjonelt vakuum” hvor ingen kommuniserer følelser, og det er lite fysisk nærhet. Det kan gi en dyp følelse av ensomhet.

Noen foreldre skilter med at de har åpent forhold til sine barn hvor de kan snakke om alt. Det kan være en god ting, men det kan også være et varselsignal om barn i rollen som partnersubstitutt.

Følelser som ikke kommer til uttrykk i språk, relasjon og kommunikasjon, kommer gjerne til uttrykk på andre måter eller som symptomer. Hva skjer med familier som gir lite plass til følelser?

Psykoterapi handler om å gjøre sitt eget mentale operativsystem - tanker, følelser og reaksjoner – om til gjenstad for analyse. Ved hjelp av en terapeut er vi oss selv ”utenfra”, men kan det gjøres på egenhånd?

Ulike faggrupper og ulike mennesker ser verden fra sitt ståsted. Vår bakgrunn, våre erfaringer og vår utdannelse sørger for at vi bedømmer et problem fra et bestemt perspektiv. Kan vi bli mer fleksible?

Hvordan forholder vi oss til mennesker som har det psykisk vanskelig? Skal vi forsøke å anspore dem til å "tenke positivt" og "føle annerledes", eller skal vi våge å utforske de vanskelige følelsene?

Menneskets psyke er som et hav. På overflaten kan det være sterk strøm, men lenger nede i dypet er det helt stille. Mindfulness trener opp vår evne til ”stillhet” for å takle hverdagslivets stress og krav.

Alle de store spirituelle visdomstradisjonene hevder at det finnes tre naturlige bevissthetstilstander: våken tilstand, drøm og dyp søvn. Mindfulness influerer på vår bevissthet. Hvordan?

Mindfulness utvikler våre evner til å håndtere følelser på en mer adekvat måte. Det kan gi oss mental styrke til å akseptere følelser, men ikke fanges av dem.

Mindfulness gir oss en «ekspertise» på vårt eget indre liv. Det gir mer mental balanse samtidig som det styrker vår evne til empatisk innlevelse i andre mennesker.

Ved hjelp av mindfulness kan vi trene opp hjernen og vinne en form for mental styrke som sørger for at vi i større grad evner å beholde balansen i vanskelige og pressede situasjoner.

Man må våge å miste fotfestet, for ikke å miste seg selv. Endringsprosesser kan være vanskelig, og her presenterer vi åtte ”need to know” punkter i forhold til personlig vekst og selvutvikling.

Til hverdags lever vi ofte i ”ubevisst” forhold til vårt ”indre liv”. Faren er et vi gjentar vaner for tenking og handling uten å oppdage at vi ledes inn på blindveier. Her har samtaleterapi en funksjon.

Depresjon er et stort folkehelseproblem. Veien inn i depresjon er som regel sammensatt, og veien ut kan være like sammensatt, men det finnes kanskje en smart måte å orientere seg ut av depresjonen på?

Mobbing er en psykisk gift som utveksles mellom mennesker og angriper vårt indre liv som en ondartet svulst på vår følelse av egenverdi. Det er et utbredt problem i alt fra barnehager til arbeidsplasser.

Sokrates spør om du ikke skammer deg over at du strever for å skaffe deg mest mulig gods og gull, ry og ære, men ikke bryr deg om innsikt eller foredle dine åndsevner. Hva mener du om veien til det gode liv?

I noen situasjoner reagerer vi på primitive måter. Vi oppfører oss umodent, skylder på andre eller nekter å innrømme feil. Hvordan faller vi ned på et slikt nivå? Hva kan man gjøre for å unngå det?

Noen planlegger selvmord, mens andre selvmord skjer impulsivt. Noen selvmord handler om innadvent aggresjon og noen velger døden fordi livet er preget av smerte og håpløshet. Hvordan forstår vi selvmord?

Følelser og tanker utgjør vårt psykologiske navigasjonssystem i møte med livet. Hvis vi vegrer oss for å kjenne på følelsesmessig smerte, er det også sannsynlig at vi går glipp av viktig informasjon.

Finnes det situasjoner hvor det er logisk eller forståelig at man tar sitt liv? Kanskje, men mange vil hevde at man kan leve forbi selv de mest håpløse livskriser og den dypeste smerten. Selvmord er ingen utvei.

Både sosial & emosjonell intelligens har sitt opphav i våre relasjoner. Mange har negative livsmønster eller emosjonelle blokkeringer, men vi kan utvikle vår følelsesmessige & sosiale intelligens. Hvordan?

Noen mennesker utstråler en godhet og positiv kraft som gjør dem til fantastiske medmennesker. Hvilke egenskaper har disse personene? Kan man lære det? Siegel mener det handler om ”mindsight”.

Hva skal vi gjøre når livet er utfordrende, stressnivået øker og vi mangler oversikt? Vi mener at det finnes et ”kart” som viser vei til et rikere liv, og dette kartet bør alle ha i bakhodet.

Ved ekteskapsproblemer eller skillsmisse blir barn ofte lidende. I verste fall blir barna foreldrenes følelsesmessige støttespillere. Hva sier man til barn om konflikter i familien?

I løpet av døgnet går vi fra våken tilstand til drøm og dyp søvn. Store visdomstradisjoner beskriver dette som en reise gjennom menneskets spirituelle potensial. Det er ikke så magisk som det høres ut.

Noen familier gjemmer seg bak en flott fasade hvor problemer holdes skjult for omverden. Det skaper ofte psykiske spenninger som angst og depresjon i det enkelte familiemedlem.

Det vi gjerne kaller skyggearbeid eller psykoterapi, krever ofte hjelp fra en psykoterapeut, men man kan også gjøre en innsats på egenhånd. Hvordan (psyko)analyserer vi oss selv?