For eller imot psykofarmaka?
Skrevet av: Sondre Risholm Liverød
Psykofarmaka
I disse videoene er tema psykiatriske medisner. Ulike perspektiver trekkes frem og drøftes i foredrag og diskusjoner mellom fagfolk. Psykofarmaka har i mange år vært et område innenfor psykiatri som har vært utsatt for skarp kritikk. Bivirkninger og beskjeden effekt av psykiatriske medikamenter har høstet mye negativ oppmerksomhet, spesielt fra antipsykiatrisk hold. Noen mener at medisner er et avgjørende element ved behandling av en rekke diagnoser, mens andre mener at medisiner kun sponser legemiddelfirmaer med millioner av kroner uten at preparatene har noen faktisk effekt, og andre mener at medikamentell behandling er direkte skadelig. Debatten går fremdeles.
I slike debatter skal man være varsom før man tar et endelig standpunkt, og sannsynligvis må man nærmest gå inn i hvert enkelt tilfelle og den enkelte pasients problemstillinger for å veie for og imot bruken av medisiner i behandling av psykiske lidelser. Disse problemstillingene tar vi også opp i artikkelen Psykiatriske medisiner. I følgende videoer følger vi først en lengre debatt med flere innlegg som nettopp drøfter hvorvidt psykiatriske medisner hjelper pasienter eller gjør dem dårligere. Noen mener at medisner på sikt er løsningen på alle våre mentale lidelser, mens andre mener at psykofarmaka gjør mer skade enn godt for mennesker med psykiske problemer. Deretter har vi samlet noen videoer hvor Peter Roger Breggin snakker om de skadelige og negative konsekvensene ved psykofarmaka. Han er psykiater med begge beina godt plantet i de humanistiske tradisjonene hvor medisiner ofte betraktes med skepsis og vantro.
William Morrison er utdannet innen farmasi og hjelper WebPsykologen med artikler om psykiatriske medisiner. Våre artikler om psykofarmaka er postet under Medikamentell behandling, og de holder en høy faglig kvalitet. Overordnet sett kan vi si at psykiatriske legemidler faller inn under fire ulike kategorier. Disse kategoriene er generelt sett basert på tilstandene som behandles. (1) Anxiolytika eller medisiner mot angst er den første kategorien. Disse medikamentene foreskrives for å behandle overdreven angst eller frykt. (2) Beroligende midler eller hypnotika brukes i forhold til søvnforstyrrelser. (3) Antidepressiva representerer en gruppe medikamenter som igjen kan sorteres i to underkategorier. Her har vi trisykliske antidepressiva (TCA) og selektive seratoninopptakshemmere (SSRI). Begge foreskrives ofte, men den siste har færre bivirkninger og har derfor blitt mer populær å foreskrive for mild depresjon av leger som ikke er spesialister på psykisk helse. Disse preparatene er myntet på depressive tilstander (4) Anti-psykotika brukes i forhold til alvorlige psykiske forstyrrelser. Eksempelvis utgjør det som regel grunnlaget i behandlingen av schizofreni, bipolar lidelse og psykosetilstander. Du kan lese mer om disse i vår oversiktsartikkel Psykiatriske medisiner.
Denne kategoriseringen utelater mange tilstander som en psykiater eller en psykolog behandler. For eksempel foreskrives amfetaminer for ADHD. I tillegg kan medisiner som markedsføres for en spesiell diagnose brukes utenfor disse kategoriene. Psykiatriske medikamenter utgjør et stort og komplisert område, og kontroversene er som sagt store og som regel uttalte på de fleste psykiatriske sykehus i moderne tid.
Bay Area Festival of Science – Er psykofarmaka kurativt eller skadelig?
Den første videoen er hentet fra Bay Area Festival of Science, 2007. Denne vitenskapsfestivalen er resultatet av et initiativ som kalles Wonderfest. De står bak et omfattende prosjekt med ambisjoner om å ta for seg kontroversielle temaer innenfor vitenskap og debattere dette i nær kontakt med offentligheten. Wonderfests brede målsetning beskrives blant annet i deres formålsparagraf. Her kommer det frem at de gjennom offentlig diskurs ønsker å ta opp kontroversielle vitenskapelige spørsmål for å stimulere nysgjerrighet, fremme refleksjon, utfordre troskap til påstander uten belegg og ikke minst oppmuntre til livslang læring. Wonderfest oppnår disse målene ved å presentere en rekke vitenskapelige debatter for allmennheten. Wonderfest sine kongresser eller vitenskapelige festivaler gjestes som regel av dyktige forskere som drøfter spennende spørsmål i grenseland av det vitenskapen kan forklare i dag. I diskusjonene om psykiatriske medisiner møter vi Gibert Chu som er professor i medisin og biokjemi og Tom Wandless som er professor i kjemi og systembiologi ved Stanford.
Kritikk av psykiatriske medisiner
Psykiatriske medisner er fortrinnsvis en intervensjon som brukes med henblikk på å kontrollere symptomer. De er sjelden utviklet på en måte som eliminerer symptomene på psykisk lidelse. Medisiner kan altså dempe vonde og vanskelige symptomer, men sjelden fjerne dem helt. Mye psykisk sykdom handler om negativt tankegods, traumatiske erfaringer og lavt selvbilde. Medikamenter kan ikke endre destruktivt tankegods eller smertelige erfaringer, med de kan gjøre noe med symptomene som kommer til uttrykk på bakgrunn av psykologisk ubehag. Dermed kan de skape rom og mulighet for å hente seg inn slik at problemene kan forvaltes på en mer konstruktiv måte. Likevel er det mange som tror og hviler i en antakelse om at medisiner skal kurere psykisk sykdom, og det er i følge antipsykiatrisk ståsted en grov feiltakelse som mektige medisinfirmaer tjener penger på. Artikkelen Psykoterapi eller psykofarmaka tar for seg forholdet mellom psykologi og biologi mer inngående.
De siste videoene i denne samlingen tar for seg Peter R. Breggins synspunkter på psykiatri og psykiatrisk behandling. Peter Roger Breggin (født 11. mai 1936) er en profilert amerikansk psykiater og kritiker av biologisk psykiatri og psykiatrisk medisinering. I sine bøker tar han til orde for en endring i psykisk helsevern. Han mener at dagens psykiatri er tuftet på legeadministrert bruk og misbruk av medikamenter og elektrosjokkterapi. Han ønsker å bytte ut denne typen intervensjoner med humanistiske strategier basert på omsorg, støtte, psykososiale tiltak og psykoterapi.
Breggin er forfatteren av Toxic Psychiatry, Talking Back to Prozac, Talking Back to Ritalin, The Ritalin Fact Book og The Heart of Being Helpful. Hans siste bok, den andre utgaven av Brain-Disabling Treatments in Psychiatry, omhandler påståtte hjerneinvalidiserende intervensjoner i psykiatrisk behandling. Han snakker om en slags medikamentell ”lobotomi” hvor pasienter blir verre etter behandling, men ikke klarer å se at de sitter igjen med en dårligere fungering eller gjenkjenne hvorfor det har blitt slik. Han problematiserer også uheldige konsekvenser av avhengighetsskapende medisiner og elektrosjokkterapi (ECT). Han tar dessuten opp vanskelige aspekter rundt diagnostisering og medisinering av barn, korrupte tendenser i legemiddelindustrien og mangel på retningslinjer for psykoterapeutisk behandling og veiledning.
En stor del av Breggins arbeid konsentrerer seg om negative bivirkninger av psykiatriske medisiner. Han hevder at de skadelige bivirkningene vanligvis er større enn fordelene. Breggin hevder også at psykososiale tiltak nesten alltid er overlegne i behandlingen av psykiske lidelser. I over tre tiår har han kjempet mot psykoaktive stoffer, elektrosjokk (ECT), tvang og ufrivillig behandling i psykisk helsevern og biologiske perspektiver på menneskets psykologi.
De siste innslagene i denne videosamlingen er derfor myntet på de negative sidene og virkningene av psykofarmaka.
Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no
Copyright © 2010 WebPsykologen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.
