Er du fri eller styrt av fortiden?

Er du fri eller styrt av fortiden?

Er du fri Test 300x 198I denne «test-deg-selv»-artikkelen skal vi basere oss på en gammel, men likevel svært aktuell teori om ubevisste reaksjonsmønstre eller personlighetstrekk. Det handler om hvordan fortidens erfaringer kan påvirke oss videre i livet. Først må du lese de innledende avsnittene for å sette deg inn i konseptet, og dernest handler det om å kjenne seg igjen, eller ikke kjenne seg igjen, i utsagnene nederst på siden. Dersom du kjenner deg igjen i noen av punktene, finner du linker som kan gi deg mer innsikt. I psykologi og selvutvikling er det gjerne slik at selvinnsikt er første skritt på veien mot et friere liv. Det vi ikke kan se i oss selv, kan styre oss uten at vi legger merke til det. Alt det vi kan identifisere ved hjelp av innsikt og forståelse, kan vi også strippe for muligheten til å påvirke oss. Vi håper at denne, og de tilhørende artiklene i denne serien, kan være til hjelp og kaste nytt lys over noen av de psykologiske mekanismene som eventuelt styrer deg, og «folk flest».

 

Våre indre konflikter

 

Our inner conflictsKaren Horney skrev boken, ”Our inner conflicts”, i 1945. Selv om boken er gammel, virker den aktuell også i dag. Den er skrevet som en ”sofistikert selvhjelpsbok” og tar til en viss grad avstand fra en del av Freuds teorier som var dominerende på den tiden. Jeg tror det er få mennesker som leser denne boken uten å kjenne seg igjen. Selv hadde jeg et titalls ”ha-ha-opplevelser” i løpet av denne boken. Ideen til Horney er at alle våre symptomer og psykiske plager er et resultat av underliggende konflikter. Det vi kjenner igjen som depresjon, angst, apati, tiltaksløshet, mangel på energi, problemer med å ta valg, stress, avhengighet eller isolasjon og så videre, handler dypest sett om noen grunnleggende motsetningsforhold i oss selv som vi ikke er oppmerksomme på. Hun lister opp en del eksempler for å tydeliggjøre sitt argument:

 

  • Noen blir krenket av et utsagn som i virkeligheten ikke er nedsettende eller krenkende i det hele tatt.
  • En person som angivelig verdsetter et vennskap svært høyt, men som likevel stjeler fra sin venn.
  • En kvinne som angir at hun elsker sine barn over alt på jord, men glemmer bursdagen deres.
  • En jente som drømmer om å bli gift og stifte familie, men som unngår kontakt med menn.
  • En person som er tilgivende og tolerant ovenfor andre, men ubønnhørlig strenge mot seg selv.

 

Indre KonflikterMennesker er fulle av tanker, følelser og handlinger som virker motstridende eller ulogiske. I eksempelet over kan det hende at moren var mer knyttet til idealet om den kjærlige mor enn hun var knyttet til barna. Poenget til Horney var uansett at det ”synlige problemet” ofte representerte en litt ”forvrengt overflate” på en konflikt som stakk dypere. I et ekteskap vil underliggende og ikke tematiserte konflikter ofte føre til småkrangling om trivialiteter. Det man rent faktisk krangler om er altså ikke kjernen i problemet. Så lenge man ikke klarer å finne frem til kjernen, vil småkranglingen fortsette og i verste fall føre til stadig større avstand mellom partene og eventuelt ende i skilsmisse. Horney hører dermed til den psykodynamiske skolen fordi hun tenker at mange av våre problemer er et uttrykk for underliggende og konfliktfulle dynamikken i oss selv.

 

 

Hvordan utvikles ”indre konflikter”

 

Mens Freud hadde snakket om libido, penismisunnelse og kasteraksjonsangst, snakket Horney på en mer ”hverdagslig” måte om ulike svikt i oppveksten som første til ulike mestringsstrategier. Et barn som vokser opp i et bråkte hjem med mye krangling ønsker å bli elsket som alle andre, men på grunn av miljøet, tvinges de på sett og vis til å utvikle mer aggressive strategier for å ”overleve”. Når de blir voksne, kan denne underliggende konflikten utspille seg i nye relasjoner. Det vil si at personens aggressive trekk, som tvang seg på gjennom oppveksten, har blitt en iboende del av deres personlighet og reaksjonsmønster, mens de fremdeles har et sterkt behov og ønske om å bli elsket. De aggressive trekkene, som sørget for overlevelse i barndommen, er nå blitt det som hindrer dem i å inngå i nære og varme relasjoner til andre.

 

Meditasjon ved lav selvtillitHorney skriver om ulike forhold som sørger for å gjøre barn grunnleggende usikre på seg selv, og hvordan dette er med på å gi grobunn for ”nevrotiske” eller kompenserende strategier man tar med seg inn i voksenlivet. For lite kjærlighet, for mye kjærlighet, mangel på grenser, inkonsekvente regler, lite kontakt med andre barn, fiendtlig atmosfære i familien, overdrevent dominante eller kontrollerende foreldre også videre, er eksempler på forhold som fører til uheldige karaktertrekk eller ”nevrotiske tendenser” i voksen alder. Horney identifiserer tre grunnleggende trekk som er mer eller mindre til stede i de fleste av oss. Det handler om å knytte seg til andre mennesker, sett seg opp mot andre mennesker eller unngå andre mennesker. På sett og vis er det tre ulike strategier i møte med livet og våre medmennesker. Noen vil kjenne seg litt igjen i flere kategorier, og det er det vanligste. Dersom du ikke ser det selv i noen av punktene under, er det sannsynlig at du ikke er fanget av «fortidens mønster», men snarere psykologisk fri til å vurdere nåtiden på nytt uten å la gamle erfaringer diktere dine tanker, følelser og handlinger. Dersom du kjenner deg mye igjen i èn eller flere av utsagnene under, kan det hende at du er bundet av en fortid som kanskje er glemt, men likevel påvirker deg. Selvutvikling handler mye om å være mest mulig fri og bevisst. Når vi utøver fri vilje og god dømmekraft, lever vi som regel best. Når vi dikteres av gamle mønster, uten å være klar over at vi gjentar (u)vaner, fungerer vi i større grad som en «robot». Som «forhåndsprogrammerte roboter» er sjansen for at vi gjentar fortidens tabber, opplever usikkerhet og stress relativt stor.

 

Test deg selv

 

Uansett om du er under sterk innflytelse av tidligere erfaringer, eller om du er psykisk fri, kan det være interessant å forstå litt mer av mekanismene i vårt indre liv, og Karen Horney er en god veiviser.

Usikker på seg selv, og avhengig av andre

 

1 – Av og til er jeg så redd for å bli forlatt at jeg klamrer meg til andre mennesker

2 – Jeg redd for å miste andre mennesker fordi jeg føler meg avhengig av dem

3 – Hvis jeg føler at vikte personer i mitt liv mister interessen eller trekker seg unna, blir jeg desperat

4 – Jeg er ganske sårbar for avvisning

6 – Jeg synes ofte det er vanskelig å ta farvel eller skilles med venner, selv i dagligdagse situasjoner.

7 – Det hender at jeg føler meg som et ”barn i en voksenverden”

8 – Innerst inne synes jeg det er vanskelig å klare seg på egenhånd i hverdagen.

9 – Jeg stoler ikke på min egen fornuft og dømmekraft

10 – Jeg syns det er vanskelig å velge på bakgrunn av egne vurderinger.

11 – Jeg tror jeg er litt dårligere til å løse hverdagslige problemer og takle livets utfordringer enn «folk flest».

12 – Jeg tror at hvis jeg gjør som jeg ønsker ber jeg om bråk.

13 – Jeg føler på sett og vis at jeg er nødt til å gjøre som andre vil. Jeg må gi etter for andres ønsker, ellers vil de slå tilbake eller avvise meg

14 – Jeg lar som regel andre ta styringen

15 – Ofte lar jeg andre ta valg for meg, noe som fører til at jeg egentlig ikke vet hva jeg selv vil.

16 – Jeg har store vansker med å kreve at mine rettigheter blir respektert og at mine følelser blir tatt hensyn til.

 

The Great Rescue - LandscapeDersom du kjenner deg igjen i noen av ovenstående punkter, anbefaler vi at du følger linken under for en dypere beskrivelse av personligheter som føler seg avhengig av andre. I neste avsnitt dreier det seg om personer som er mer mistenksomme og konkurrerende i forhold til andre.

 

 

Avhengig av andre for trygghetAvhengig og ustabil personlighet: Gjennom oppveksten utvikler vi reaksjonsmønstre for å få det vi trenger av omsorg. Noen klamrer seg til andre og noen går til angrep for å ”vinne sin plass”. Som voksne kan mønstrene fungere mot sin hensikt. Les mer

 

 

Mistenksom og skeptisk

 

1 – Jeg havner ofte i diskusjoner eller argumentasjoner hvor det blir en litt amper stemning

2 – Jeg føler meg stadig på vakt. Tror alltid at noe galt kommer til å skje

3 – Jeg har problemer med å stole på andre

4 – Jeg aksepterer sjelden å være nest best. Jeg må være best i det aller meste av det jeg gjør

5 – Ofte føler jeg at jeg må forsvare meg mot andre, ellers vil de prøve å skade meg, lure meg eller på en eller annen måte utnytte meg

6 – Jeg mistenker ofte at andre har onde hensikter eller vil meg vondt

7 – Jeg forventer å bli sviktet. Det er bare et spørsmål om tid før folk forråder meg

 

Konkurrerende og mistenksomI denne «mistenksomme kategorien» finnes det mange ulke varianter og undergrupper. Dersom du kjenner at du stadig holder litt tilbake, er usikker på andres egentlige motiver og opprettholder en viss «alarmberedskap» i møte med andre (for sikkerhets skyld), kan det hende at linken under kan gi det mer innsikt i denne typen «psykiske mønster». I neste kategori dreier det seg ikke om mennesker som klamrer seg til andre, eller går til motangrep for å skaffe seg nødvendig kontroll, men om den typen personlighet som tilstreber ensomhet og isolasjon.

 

Mistenksom personlighetDen mistenksomme personligheten: Noen møter verden med en mur av mistillit hvor de stadig forventer at andre har skjulte og lumske motiver. Slik kan livet bli en anstrengende kamp. Forholdet til andre blir preget av konkurranse, istedenfor åpenhet og tillit. Les mer

 

 

 

 

Tilbaketrekning og isolasjon

 

1 – Jeg er ofte eller alltid på utkikk etter skjulte baktanker

2 – Jeg er en person som ikke passer inn

3 – Jeg er veldig annerledes enn alle andre

4 – Jeg hater «small talk»

5 – Jeg misliker å være del av en gruppe

6 – Noen ganger tenker jeg at jeg er bedre enn andre og klarer meg best uten andres innflytelse

7 – Kanskje er jeg vanskelig å samarbeide med fordi jeg liker å kjøre mitt eget løp

 

Å miste Selvtilliten

Denne kategorien handler om de «private» menneskene. De kan omgås andre på en overfladisk måte, men liker å holde folk på en «armlengdes avstand». Når man tilstreber avstand til andre, ledsages det ofte av en slags følelsesmessig avkobling, og det er hovedproblemet i denne kategorien. Dersom du opplever en slags «følelsesmessig nummenhet» i forhold til ting som synes å begeistre eller affekter andre, kan det hende at du finner viktig innsikt i linken under.

 

jeg trives best aleneJeg vil helst være for meg selv: Gjennom oppveksten utvikler vi ulike strategier i møte med livet. Noen velger å trekke seg unna, isolere seg og være uavhengig av andre. Det er trygt å være selvforsynt, men det kan også være ensomt. Les mer

 

 

 

Videoforedrag

I videoen under forklares utvikling av de grunnleggende personlighetstypene som denne testen baserer seg på. Språkbruken er litt annerledes, men konseptet og forståelsen er på mange måter i overensstemmelse med Karen Horneys ideer. Se videoen for en grunnleggende innføring i hvordan menneskets personlighet dannes i takt med oppvekstmiljø og erfaringer.

 

WebPsykologen som foredragsholder?

Foredrag med webpsykologen

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no