Test av psykiske forsvarsmekanismer

Test av psykiske forsvarsmekanismer

persona & skyggenDette er en test på psykiske forsvarsmekanismer. Hvis du har en venn eller et familiemedlem som oppfører seg merkelig eller upassende, kan du finne ut mer om de underlige reaksjonene her.

 

Hver bolk i denne «testen» har noen generelle beskrivelser. Der du kjenner igjen din venn (eller deg selv) kan du gå videre på de angitte linkene. Linkene vil gi deg et dypdykk i menneskets psykiske forsvarsmekanismer og gi en større forståelse for andres (eller din egen) oppførsel.

 

Kjenner du noen som alltid skylder på andre, noen som lyver, noen som skryter eller noen som jobber døgnet rundt. Kanskje kjenner du noen som har en forklaring på alt, noen som tenker ualminnelig store tanker om seg selv, noe som er kronisk negative, indirekte aggressive eller nesten naivt positive.  Av og til er vi mennesker påfallende, og mange av våre merkverdige reaksjoner kan forklares og forstås ved hjelp av innsikt i menneskets psykiske forsvarsmekanismer. Ta testen og finn ut mer om deg selv, din partner, en venn eller et familiemedlem.

 

Handlingsforsvar

 

  1. Personen har vært ute for voldsomme fyllekuler, seksuelle eskapader, rusmisbruk, råkjøring eller lignende som normalt sett er ukarakteristisk for personen.
  2. Det ser ut til at utageringene som nevnt over er forsøk på å overkomme skuffelser eller følelsesmessig smerte.
  3. Personen oppfører seg ustabilt. I flere episoder handler personen ukontrollert. Det forekommer ofte sinneutbrudd dersom personen føler seg skuffet eller avvist.
  4. Personens utagerende oppførsel har fått negative konsekvenser for helse, jobb eller sosial tilpasning. Det kan eksempelvis dreie seg om mange sykehusinnleggelser, avskjediget på jobb eller problemer i relasjon til andre.
  5. Personen har tidligere hatt episoder med impulsive eller selvdestruktive handlinger. Det kan dreie seg om selvskading, medisinforgiftning, rusmisbruk, råkjøring eller lignende.
  6. Personen er fortvilet over at han eller hun ikke klarer å kontrollere seg selv.
  7. Personen uttrykker misnøye over egen oppførsel. For eksempel kan de uttrykke at de hater sex fordi det alltid fører dem inn i problemer.
  8. Personen klarer ikke å uttrykke skuffelser i relasjon til andre på en adekvat måte. Enten farer de opp og ryker uklare med andre, eller så avbryter de kontakten uten å forsøke en mer moden forsoning.

Psykisk forsvarDersom du kjenner igjen oppførsel av denne typen, kan du ha god nytte av å lese denne artikkelen

 

 

Ved handlingsforsvar vil personen håndtere emosjonelle konflikter gjennom handling. Her uttrykkes følelser, ønsker eller impulser i ukontrollert atferd. Spesieforstyrresler kan i visse henseende forstås inn i en slik ramme.

 

spise opp folelserDersom personen har problemer med sitt forhold til mat, vil disse artiklene være aktuelle:

 

Et annet eksempel på håndtering av følelser gjennom handling er overdreven shopping. Dersom det er en aktuell problemstilling, anbefaler vi denne artikkelen for å se nærmere på problemet.

Passiv aggresjon

 

  1. Personen kan oppleves som treg, nølende og vedkommende har en tendens til å overskride tidsfrister.
  2. Istedenfor å spørre om hjelp, ser det ut til at personen foretrekker å beklage seg over at andre unnlater å hjelpe.
  3. Personen er tilsynelatende vennlig og hjelpsom, men når han eller hun presses til å gjøre en oppgave, forsvinner samarbeidsviljen og oppgaven treneres.
  4. Det finnes eksempler på at personen ved flere anledninger har forfulgt muligheter som garanterer det minst tilfredsstillende resultatet for ham selv.
  5. Personen påtar seg martyrrollen
  6. Personen uttrykker ofte at ”det er ikke så farlig med meg”.
  7. Personen reagerer ikke når egne interesser er på spill
  8. Personen oppfører seg fleipete og nedlatende som reaksjon på krav eller ønsker fra andre.
  9. Personen vegrer seg for å leve opp til forventninger, noe som ofte skaper irritasjon hos andre.
  10. Personen avviser ansvar for egne feil
  11. Personen ber ikke om hjelp før det er for sent
  12. Personen uttrykker sinne mot seg selv, men gjør det for å skade andre.

 

passiv aggressivDersom du kjenner igjen oppførsel av denne typen, kan du ha god nytte av å lese denne artikkelen

 

 

 

Klaging og avvisning

 

  1. Personen beklager seg og spør andre hva som skal gjøres
  2. Når personen spør om råd og får innspill på et bestemt problem, har vedkommende en tendens til å si ”ja, men…”
  3. Personen oppfører seg som om visse problemer er umulige å løse, mens for andre synes det ikke så umulig.
  4. Personen har en slags oppgitt måte å være på, mens det er uklart hva som er så tyngende.
  5. Personen beklager seg over fysiske smerter. Symptomene endrer seg stadig, noe som gjør at man aldri kommer helt i dybden av problemet. Det gjør også at effektiv behandling blir vanskelig, hvorpå personen klager over manglende hjelp og oppfølging.
  6. Personen klager på at andre ikke bryr seg og ikke forstår
  7. Personen angir at andres manglende omtenksomhet har gjort deres problemer verre
  8. Personen presenterer tilsynelatende uløselige dilemmaer i forhold til viktige områder i livet. Det kan være helse, ekteskap eller økonomi. Alle råd og innspil avvises systematisk slik at en moden løsning på problemet forbyr seg selv.
  9. Personen nevner egne problemer hvor lidelsen er så sterk og vedvarende at lettelse ikke er mulig. For andre er det uklart hvorfor personen er så utrøstig.

 

hjelpe avvisende klageDersom du kjenner igjen oppførsel av denne typen, kan du ha god nytte av å lese denne artikkelen

 

 

 Svart/hvitt tenkning

 

  1. Personen beskriver noen eller noe på en bestemt måte, enten negativt eller positivt, men senere beskrives det samme helt motsatt.
  2. Personen beskriver seg selv eller andre som enten ”gode” eller ”onde”. Det er en tendens til at nyanser uteblir.
  3. Personen opplever seg selv og andre uten den mer realistiske blandingen av ”godt” og ondt”.
  4. Personen sier noe om seg selv, men senere i samtalen kan han eller hun uttrykke det motsatte.
  5. Personen blir selv forvirret over egen atferd. Vedkommende kan oppføre seg på svært motsetningsfulle måter fra den ene gang til den andre.
  6. Personen uttrykker seg motsetningsfullt også i løpet av samme samtale, men er ikke selv oppmerksom på det motstridende ved egne utsagn.
  7. Hvis man konfronterer personen med motsetningene, har vedkommende en tendens til å benekte betydningen av selvmotsigelsen og deretter tviholde på det ene eller det andre synspunktet.
  8. Når man opplever ting som enten svart eller hvitt, blir ens virkelighetsoppfattelse forstyrret, noe som også skaper vanskelige og uforutsigbare relasjoner til andre. Det er vanskelig å vite hvor man har disse menneskene.
  9. I kjærlighetsforhold er det ofte turbulent: Elsker, elsker ikke, elsker… osv.

 

SplittingDersom du kjenner igjen oppførsel av denne typen, kan du ha god nytte av å lese denne artikkelen

 

 

 

Følelsesmessig ansvarsfraskrivelse

 

  1. Personen antyder at andre er sinte eller hevngjerrige. Senere i samtalen uttrykker han det samme om seg selv og føler seg som et dårlig menneske.
  2. Personen er forvirret i forhold til å skille egne følelser fra andres.
  3. Personen kan beskrive flere episoder hvor det var uklart hvem som gjorde hva mot hvem og hva de involverte følte.
  4. Personen anklager andre for å ha negative følelser, mens det egentlig forholder seg motsatt.
  5. Personen kan eksempelvis si at ”Jeg vet du synes jeg er dum, og din væremåte er barnslig, så selvfølgelig er jeg sint.”
  6. Personen forsvarer sin egen sinnsstemning som en naturlig reaksjon på andre. De tar ikke ansvar for å være opphave til en negativ stemning.
  7. Personen forteller med opphisselse om andres ondskapsfulle handlinger mot ham, men for andre er det vanskelig å forstå hvorfor personen føler så sterkt. Det som skal være så ondskapsfullt virker trivielt eller misforstått.
  8. Personen havner tidvis i raserianfall, og uansett hvordan man forholder seg til dette, blir personen mer provosert. Selv om man forsøker å roe ned, trøste, unnskylde seg eller lignende, har det ingen lindrende effekt. Personen blir bare mer sint.
  9. Personen tilskriver feilaktig andre sine egne følelser. Han eller hun tror at andre føler på samme måte som de selv.
  10. Denne personen tillegger deg følelser og holdninger du ikke kjenner deg igjen i. Det kan føles fremmed å være med vedkommende.

 

projektiv identifikasjonDersom du kjenner igjen oppførsel av denne typen, kan du ha god nytte av å lese denne artikkelen

 

Hersketeknikk

I forlengelse av tendensen til å ”skylde på andre”, finner vi en spesiell form for følelsesmessig ansvarsfraskrivelse. Det dreier seg her om en type hersketeknikk hvor man analyserer den andre og stiller seg i en slags ”allvitende” posisjon. Man stiller seg over den andre fordi man påberoper seg en innsikt i den andres egentlige følelser og motiver.

  1. Personen tolker og analyserer den andre på en måte som virker invaderende.
  2. Personen ka virke hånlig eller arrogant
  3. Dersom personen føler seg presset, reagerer han eller hun med motangrep fordekt som en ”analyse av den andres oppførsel”.

 

psykologi som hersketeknikkDersom du kjenner igjen oppførsel av denne typen, kan du ha god nytte av å lese denne artikkelen

Benekting

 

  1. Personen beskriver situasjoner hvor man kunne forvente følelser som sorg, sinne eller frykt, men personen angir at han eller hun ikke kjente på slike følelser.
  2. Man fornemmer at personen har bestemte følelser, ønsker eller intensjoner, men personen selv benekter dette. Vedkommende kan virke passiv i sin måte å ta avstand på.
  3. Personen påstår at han har gjort noe bestemt mens alt tyder på det motsatte.
  4. Personen kan virke avvisende og svarer som regel kort uten å følge opp tema ytterligere.
  5. Hvis man foreslår følelser eller forsøker å være støttende på en innlevende måte, risikerer man å bli kontant avfeid. ”Nei, jeg føler det ikke sånn, hvorfor tror du det?
  6. Deretter kan personen virke sint eller støtt, men hvis man konfronterer vedkommende med dette, vil disse følelsesmessige antydningene også bli avfeid. ”Nei, jeg blir ikke sint fordi du tror du vet hva jeg følte. Det gjør meg ingenting!
  7. Noen nekter for at de er syke og unngår å oppsøke lege, selv om det er åpenbart at et legebesøk er på sin plass.

 

fornektelseDersom du kjenner igjen oppførsel av denne typen, kan du ha god nytte av å lese denne artikkelen

 

 

 Sjalusi

 

  • Personen virker ofte mistenksom
  • Personen stiller mange spørsmål på en tilsynelatende åpen og undrende måte, men gradvis kommer man til å føle seg anklaget eller mistenkeliggjort av spørsmålene.
  • Person leter ofte etter tegn på utroskap og svik, noe som kan utvikle seg i en så sterk grad at virkelighetsoppfattelsen forstyrres.
  • Personen tror ofte at han eller hun blir manipulert, sveket, bedratt, baksnakket eller forulempet på andre måter av de vedkommende omgir seg med.

 

Handsome young man using glass to eavesdropDersom du kjenner igjen oppførsel av denne typen, kan du ha god nytte av å lese denne artikkelen

 

SjalusiSjalusi kan bli en så sterk og destruktiv drivkraft at personen blir nærmest besatt av paranoide tanker. Det kan føre til forfølgelse og svært problematiske relasjoner til nærmeste. Dersom det har gått så langt, kan følgende artikkel kaste mer lys over problemet.

 

Skylde på andre

 

  1. Personen virker overdrevent interessert i andres følelser, feiltrinn, eventuelle ondskapsfulle hensikter og skumle agendaer som han mistenker er rettet mot ham selv.
  2. Personen kan antyde sine fiendtlige misanker gjennom utpreget bruk av sarkasme eller nedlatende bemerkninger.
  3. Personen antyder at han vet hva som ”liger bak” eller påberoper seg å kjenne andres egentlige motiver.
  4. Personen kan virke litt hoven eller stolt over at han har ”avslørt” personen(e) han mistenker og er interessert i.
  5. Personen opplever andre som sinte, sterke, aggressive eller manipulerende.
  6. Personen har ikke tillit til andre mennesker, og de grunnen han oppgir for dette virker vage eller irrelevante.
  7. I samtale men personen kan han plutselig bli mistenksom og lure på hvorfor man spør om akkurat det. Slike avsporinger skaper en litt utilpass relasjon.
  8. Personen ser av og til sine egne følelser i andre, men erkjenner ikke at han selv er opphavet til disse følelsene.
  9. Personen er ekstremt unnvikende på spørsmål om egne følelser og intensjoner, mens han kort tid etter vil mistenke andre for å ha en rekke lumske hensikter og følelser, noe han selv er i besittelse av, men ikke erkjenner.
  10. Personen gir andre skylden for egne problemer og vanskeligheter.
  11. Personen unnviker de fleste direkte spørsmål, men er mistenksomt interessert i hvorfor den andre stiller dette spørsmålet.
  12. Personen har mange fordommer, og har en tendens til å fordømme eksempelvis minoritetsgrupper for feil som klart er hans egne.

 

ProjeksjonDersom du kjenner igjen oppførsel av denne typen, kan du ha god nytte av å lese denne artikkelen

 

 

 

Rasjonalisering

 

  1. Personen forklarer seg mer enn nødvendig.
  2. Det virker som om personen forklarer seg selv så innstendig for å skjerme seg for eventuell kritikk.
  3. Ved feil og svikt vil personen unnslippe ansvar ved å forklare årsaken til problemene i faktorer som ligger utenfor ham selv.
  4. Personen kan virke overdrevent detaljert i sine forklaringer, som om han eller hun dekker over et mer personlig motiv som grådighet, lyst, avsky eller noe annet vedkommende anser som uakseptabelt.
  5. Personen begrunner ikke sine handlinger i personlige motiver, men angir isteden mer generelle og allmenne motiver blottet for personlig vinning eler tilfredsstillelse.
  6. Når personen forklarer sine handlinger, kan han virke manipulerende og utspekulert for å unngå at selviske motiver avsløres.
  7. Personen påtar seg sjelden noen skyld for svikt eller feil. Vedkommende vil isteden argumentere for ”tvingende” grunner for at han gjorde som han gjorde.
  8. Personen tar ikke ansvar for antisosiale handlinger. Eksempelvis kan han si at ”Det er ikke min feil at jeg slo ham. Det var han som provoserte meg.

 

rasjonaliseringDersom du kjenner igjen oppførsel av denne typen, kan du ha god nytte av å lese denne artikkelen

 

 

 

Nevrotisk personlighet

  1. Personen virker veldig kontrollert.
  2. Personen virker lite spontan.
  3. Personen virker formell og ryddig i sin fremtoning, men væremåten stenger for en friere eller mer følelsesladet relasjon.
  4. Personen holder orden, følger regler, er presis og misliker uorden.
  5. Personen kan ha problemer med søvn fordi det krever at man gir slipp på kontroll
  6. Personen tenker mer enn han føler
  7. Personen kan virke følelsesmessig utilgjengelig
  8. Personen kan oppleve seksuelle problemer

 

TvangsnevrotiskDersom du kjenner igjen oppførsel av denne typen, kan du ha god nytte av å lese denne artikkelen

Virkelighetsflukt

 

  1. Personen bruker mye tid på dagdrømming.
  2. Når man spør personen om hva han gjør på fritiden, er svaret ofte ”ingenting”. ”Jeg bare sitter inne uten å tenke på noe spesielt.”
  3. Hvis man spør personen om relasjoner, sosiale forbindelser og venner, svarer personen med eksempler fra mellommenneskelige begivenheter som tilsynelatende er mer betydningsfulle for personen enn det man ville forvente.
  4. Personen kan leve ganske tilbaketrukket. Når han omgås andre mennesker, vil han i etterkant tenke veldig mye på den sosiale situasjonen. Han kan komme til å gjenspile situasjonen i sitt eget hode og forestile seg hva han kunne ha sagt og gjort annerledes.
  5. Personen virker ikke bekymret for sin ensomhet eller mangel på sosiale forbindelser. Han kan for eksempel si at ”Mennesker gir meg bare problemer. Det er ikke verdt det.
  6. Personen foretrekker lesing, TV og andre passive underholdningskilder fremfor menneskelig kontakt.
  7. Personen kan ha et svært aktivt og organisert fantasiliv.
  8. Fantasiene og dagdrømmene kan fungere som føljetonger hvor det utspiller seg en historie i personens fantasi.
  9. Personen lever mer i drømmer enn i virkeligheten.
  10. Personen kan ha fantasifortellinger hvor han eksempelvis er en vennlig diktator som hersker over jorden.
  11. Personen kan snakke om en annen person han betrakter som viktig og nær, mens for andre virker denne personen svært perifer. Eksempelvis kan noen snakke om at en person de kanskje har møtt kun noen få ganger, er blant de viktigste menneskene i sitt liv. I denne kategorien finner vi også dyrking av idoler og lignende.
  12. Personen snakker om fremtidsplaner som virker urealistiske.
  13. Personen får mye ut av å forestille seg ulike scenarioer, men er ikke opptatt av realistiske begrensninger eller viktige detaljer.

 

DagdromDersom du kjenner igjen oppførsel av denne typen, kan du ha god nytte av å lese denne artikkelen

 

 

Den mektige personligheten

 

  1. Personen uttrykker at han har spesielle evner eller krefter til å påvirke begivenheter, men for andre virker det urealistisk.
  2. Personen har en tendens til å overdrive sin egen betydning.
  3. Ved diskusjon rundt personlige problemer eller dilemmaer, uttrykker personen gjerne at: ”Jeg kan gjøre hva som helst”.
  4. Personen skryter av egne resultater eller egenskaper for å påvirke måten han eller hun blir oppfatet på.
  5. Personen engasjerer seg i aktiviteter, for eksempel jogging, trening eller kosthold, på en noe tvangspreget måte. Det er tydelig at aktivitetene er en måte å forsterke selvfølelse på og derigjennom indirekte erobre kontroll på andre livsområder.
  6. I diskusjon rundt personlige problemer eller resultater kan personen bli utfordrene og voldsom til en nivå hvor andre oppfater det som umodent.
  7. Personen hever seg selv og sin egen betydning i ulike sammenhenger, referer ofte til kontakt med ”berømte” mennesker.
  8. Personen sammenligner seg ofte med berømte mennesker.
  9. Personen fremstår som en verdensmester og mener han kan takle hva som helst, til tross for at han eller hun åpenbart ikke håndterer egne problemer særlig godt.

 

omnipotensDersom du kjenner igjen oppførsel av denne typen, kan du ha god nytte av å lese denne artikkelen

 

 

 

Skryt og overdrivelser

 

  1. Personen snakker mye og høyverdig om venner, bekjente, kollegaer eller andre sosiale forbindelser.
  2. Dersom personen konfronteres med konflikter, dilemmaer eller problemer, refererer vedkommende til betydningsfulle mennesker med makt. ”Han kan gjøre hva han vil… Ingen kan stoppe ham”.
  3. I møte med problemer, beskriver han eller hun alltid hvordan viktige bekjentskaper kan hjelpe.
  4. Personen beskriver alle sine viktige relasjoner i store superlativer. Ingen personer beskrives som helt normale. Min ekskone er utrolig pen, min lege er toppspesialist, min onkel er best i landet på styrketrening og så videre.
  5. Personen refererer stadig til viktige bekjentskaper, men realiteten er at disse forbindelsene ikke er langt nær så tette som personen angir.
  6. Istedenfor å ta innover seg et problem, benektes problemet ved å assosiere til mektige mennesker som eventuelt hadde løst problemet helt enkelt.
  7. Personen snakker om viktige mennesker som om de var en nær venn, mens det i virkeligheten ikke foreligger noen relasjon.

 

IdealiseringDersom du kjenner igjen oppførsel av denne typen, kan du ha god nytte av å lese denne artikkelen

 

 

 

 

Negativitet

 

Noen mennesker er mer negative enn andre. For noen er pessimisme og negativitet en del av et psykisk forsvarsverk. Følgene kan tyde på at personen håndtere emosjonelle vanskeligheter og konflikter ved hjelp av devaluering eller nedsettende bemerkninger om seg selv og/eller andre.

 

  1. Humoren hos disse menneskene er ofte sarkastisk, tør eller bitende ironisk.
  2. Når personen snakker om andre mennesker eller institusjoner han eller hun er avhengig av, devalueres deres betydning slik at personens behov for disse menneskene eller institusjonene tones ned eller avkreftes.
  3. De har ofte en tendens til å gi andre nedsettende eller støtende navn. De er ofte de som finner på de litt «slemme» kallenavnene på andre.
  4. Det kan også være slik at noen devaluerer sin egen betydning. Det betyr at de ofte snakker nedsettende om seg selv uten å dvele eller begrunne sine tarvelige uttalelser. De kan for eksempel kalle seg selv åndssvake, men ikke understøtte dette med forklaringer eller eksempler.
  5. Noen personer reduserer også betydningen av sine egne resultater. Det reduserer fallhøyde og ansvar i det man foretar seg. Man møter nye situasjoner med forventninger om fiasko, og kanskje trekker man seg unna utfordringer som kunne skapt vekst og utvikling. Hvis andre begynner å speile personen i tråd med de devaluerende tendensene, kan man også risikere at det gradvis forsterker den lave selvfølelsen.
  6. Ofte kan man legge merke til at personer med devaluering som fremtredende forsvar har et nedsettende og kritisk tonefall.
  7. I tillegg ser man en sterk tendens til å devaluere andres motiver eller gode gjerninger, og på den måten kan personen undergrave de resultatene andre oppnår.

 

NegativitetDersom du kjenner igjen oppførsel av denne typen, enten hos deg selv eller andre, kan du ha nytte av å lese følgende artikkel.

De som alltid er negative

Generelt om de psykiske forsvarsmekanismene

 

Alle mennesker har et psykisk forsvarsverk. De psykiske forsvarsmekanismene skal sørge for at vi ikke overveldes av vanskelige følelser og impulser. I pressende situasjoner reagerer vi forskjellig. Noen håndterer følelsesmessig betente situasjoner på en god måte, mens andre kan reagere upassende. Hvordan vi håndterer følelsesmessig vanskeligheter handler om vårt psykiske forsvar. Kort sagt kan man si at det psykiske forsvaret representerer den beste reaksjonen en person kan stille opp med i en gitt situasjon eller på et gitt tidspunkt.

 

Psykisk forsvar holder overveldende følelser på avstand, og vi må ha et slik psykisk immunforsvar for å unngå psykiske sammenbrudd. Dermed kan forsvaret gi oss sjelefred, men dessverre er det også slik at de mer primitive forsvarsstrategiene kan gi oss mer problemer. Når vi unnviker følelser vil det påvirke vår virkelighetsoppfattelse, noe som igjen kan påvirke våre mellommenneskelige relasjoner. De fleste har selv opplevd å reagere på måter man i ettertid angrer på. De fleste har også vært vitne til at andre mennesker oppfører seg underlig. Forsvar er stort sett noe som aktiveres i pressende situasjoner og forsvinner når belastningen opphører, men det kan også utvikles til et fiksert, rigid, psykopatologisk system i form av symptomdannelse, karaktertrekk med mer.

 

I WebPsykologen har vi vært opptatt av psykiske forsvarsmekanismer i lang tid, og vi tror at gjennom økt bevissthet kan man styrke sitt psykiske immunforsvar. Denne ”testen” er ikke ment som et verktøy for å ”avsløre” andres væremåte, men vi håper at mer innsikt i psykens forsvarsverk kan gi hver enkelt av oss mer selvinnsikt og mer rom, forståelse og toleranse for andres reaksjonsmønstre.

 

forsvarsmekanismerDersom du ønsker å vite mer om de generelle og grunnlegende mekanismene i menneskets psykiske forsvar, anbefaler vi disse artiklene

 

 

 

Group Of People Holding Placard Over White Background

 

Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød