Ulike nivåer av psykisk forsvar

Ulike nivåer av psykisk forsvar

Det psykiske forsvaret kan være modent, nevrotisk eller primitivt organisert. Modent forsvar forbindes med suksess og lykke, mens det primitive forsvaret forbindes med lidelse og dårlig sosial fungering.

Freud mente av de psykiske forsvarsmekanismene holdt til i den ubevisste delen av menneskets psykologiske sfære. I senere tid er denne antakelsen utfordret på en del punkter, og vi opererer i dag med flere nivåer av forsvarsmekanismer. På de høyeste nivåene finner vi de mekanismene som betraktes som mest adaptive og ”modne” i den forstand at de forvalter menneskers følelser og impulser på en god måte som ikke ødelegger for personen selv eller for de mellommenneskelige forhold. På de høyeste nivåene regner man også med at det foreligger en større grad av bevissthet, eller affektbevissthet, og dermed en større grad av realistisk erkjennelse av egne følelser, ønsker og tanker. Det betyr at de psykiske beskyttelsesmekanismene som i størst mulig grad er bevisste, også er de som i minst mulig grad forvolder oss problemer. På de lavere nivåene regner man med at de psykiske mekanismene i større grad er ubevisste, og dermed kan de ligge til grunn for handlinger og opplevelser som er diktert eller forvrengt av mekanismer vi ikke er oss bevisst. Det er også større sjanse for at denne typen mekanismer kan hemme oss, ødelegge for relasjoner til andre eller forårsake ubehagelige symptomer. I denne artikkelen skal vi undersøke de ulike nivåene av psykisk forsvar, men først må vi oppsummere litt rundt vår forståelse av forsvarsmekanismer. Hva er det, og hvordan fungerer det?

Hva er psykiske forsvarsmekanismer?

Det psykiske forsvaret beskytter oss mot uakseptable følelser, tanker, ønsker og innskytelser. Det beskytter oss mot psykologisk ubehag som er av en slik karakter at det kan true vår selvoppfattelse og livsanskuelse på en måte vi ikke makter å ta innover oss. Freud var blant de første som beskrev menneskets psykiske forsvar på en systematisk måte, og han mente at uakseptable eller forbudte impulser fremkaller signalangst, noe som videre aktiverer en psykisk og ubevisst avvergingsmekanisme som holder de forbudte impulsene utenfor vår bevisste oppmerksomhet.

Psykiske forsvarmekanismer er et stort tema, og i litteraturen finner man mange ulike forståelser og definisjoner. Det er med andre ord lite konsensus rundt definisjonen av de ulike forsvarmekanismene. Det var som nevnt Freud som introduserte begrepet, men ikke alle av hans antakelser er bekreftet eller fullt ut akseptert i moderne psykologi. Freud skal likevel ha æren for å introdusere forsvarmekanismer som viktige metapsykologiske begreper i en psykoanalytisk referanseramme, og gjennom de siste 20-40 årene har flere teoretikere videreutviklet Freuds forståelse slik at man har oppnådd valide og reliable metoder til å avgrense og systematisere vår kunnskap om menneskets psykiske forsvar. Det betyr at begrepet har fått en langt større anvendelse i moderne psykologi, noe som blant annet bekreftes i det faktum at forsvarmekanismene er inkludert som appendiks i den amerikanske diagnosemanualen DSM-IV.

Freud var opptatt av at forsvarmekanismene kan inndeles i en slags hierarkisk struktur. Denne inndelingen kan i dag begrunnes empirisk i forhold til graden av symptomer eller psykopatologi hos individet. Grovt sett deler man forsvarsmekanismene inn i primitive, nevrotiske og modne mekanismer. Vi skal i det følgende se litt på hva som karakteriserer de ulike nivåene av forsvar.

De primitive forsvarsmekanismene

Det primitive forsvaret beveger seg rundt en mekanisme vi kaller splitting. Det betyr at angstprovoserende tanker og følelser på sett og vis forblir bevisst hos individet, men det spaltes ut eller fremmedgjøres. Fremmedgjøringen betyr at den ”fraspaltede”, problemfylte følelsen eller tanken omgjøres til noe som er ”ikke-meg”. På den måten opprettes det en barriere mellom individet og den andre. Den følelsen eller tanken individet ikke klarer å håndtere i sitt indre, blir plassert utenfor i et slags ytre rom, eller den blir plassert hos den andre. Eksempelvis er individet bevisst et kraftig sinne, men opplever at det er motparten som er sint, og ikke en selv. Personen beskylder den andre for en uakseptabel irritasjon, mens ”sannheten” er at sinne har sitt opphav i vedkommende selv. I en slik situasjon kan man tenke seg at personen har lav toleranse for sitt eget sinne, frykter kraftige følelser eller opplever at et slikt sinne er forbudt og klarer ikke å identifisere seg selv og sin person med dette sinne. Likevel er det åpenbart at kraftige følelser er på spill, og vedkommende tilskriver da motparten ansvar og opphavet for den ubehagelige irritasjonen. Ved denne typen forsvar kan man si at den problemfylte følelsen eksternaliseres (legges utenfor), eksempelvis i form av projeksjon hvor individet feilaktig tilskriver andre sine egne uerkjente følelser.

Primitivt forsvar og konflikter i ekteskapet

Et litt enkelt, og kanskje banalt eksempel, som sannsynligvis mange har opplevd, skriver seg fra krangler i ekteskapet. La oss si at Lise og Roy våkner en søndag morgen litt senere enn normalt. Roy har vondt i hodet ettersom han normalt sett drikker mye kaffe og sjelden sover så lenge. Det er fint vær ute, og familien har planlagt en piknik med venner og barn. Det forventes at man er blid og fornøyd på en fridag som denne, men projektiv identifikasjonRoy er altså i dårlig humør. Han ser på seg selv som en fornøyd og glad person, så følelsen av nedstemthet og irritasjon passer dårlig, både i forhold til den ”strålende” søndagen, men også i forhold til hans identitet og syn på seg selv. På badet sier han til sin kone at hun virker litt sur. Lise blir forbauset, og påpeker at hun er langt i fra sur. Hun gleder seg til turen og er takknemlig for det flotte været. Roy gir seg ikke, og legger til at hun virker litt amper. Lise avkrefter dette nok en gang, hvorpå Roy følger opp med å si at hun har noe irritert over seg og at hun er litt rask og oppbrakt i sine bevegelser. Da blir Lise sint og hever stemmen: ”JEG ER IKKE SUR!!!”. På denne måten kan man kanskje si at Roy har plassert sine egne negative følelser over i Lise, og det verste er at Lise også blir mottager av dette. På et tidspunkt i denne episoden blir hun bærer av det negative, selv om hennes utgangspunkt var en følelse av glede og velvære.

I forhold til den generelle forståelsen av primitive forsvarsmekanismer, og det ovenstående eksempelet, kan man si at primitivt forsvar stort sett er mest til sjenanse for omgivelsene. Men dersom Roy ikke tar mer ansvar for sine egne følelser, blir mer bevisst, kan det ende med mange krangler og eventuelt et vaklende ekteskap.

De nevrotiske forsvarsmekanismene

Mens det primitive forsvaret sentreres rundt en form for splitting, baserer det nevrotiske forsvaret seg på fortregning. Her skapes det er skille mellom det bevisste og det ubevisste, hvorpå uakseptable tanker og følelser ”legges til forvaring” utenfor individets oppmerksomhet. Ved primitivt forsvar er man fremdeles bevisst den pågjeldende følelsen, men man tar avstand fra den ved at den plasseres utenfor en selv. Nevrotikeren projiserer ikke nødvendigvis de forbudte impulsene ut på andre, men gjemmer dem i et ”hemmelig rom” i ”dypet av sitt eget psykiske apparatur”. Mens det primitive forsvaret ofte kan forulempe andre, vil det nevrotiske forsvaret først og fremst hemme individet selv. Nevrotikeren får ikke direkte adgang til de konfliktfulle følelsene, og når man jobber med denne type problematikk i terapi, handler det om å demaskere de bevisste tankene og adferden for deretter å utlede hypoteser om hvilke følelser, forestillinger eller konflikter som er angstprovoserende for personen. Hva ligger bak det som er synlig? Hva ligger bak symptomene og den «psykiske uroen»?

Støv på hjernen

På folkemunnet forbinder man gjerne nevrotikeren med en pertentlig, ryddig og til dels rigid personlighet. Bakgrunnen for dette kan kanskje henge sammen med den typen atferd som et nevrotisk forsvar kan avstedkomme. La oss si at Leif kommer på jobb en morgen og får en litt streng påminnelse av sin sjef om noe han har forsømt. Leif blir litt sint, fordi han mener sjefens anklagelser er noe uberettiget. Samtidig har sjefen et poeng, hvorpå Leif også opplever innslag av dårlig samvittighet og skyldfølelse. Han blir i tillegg perfeksjonisme og tvanglitt flau og skamfull over sjefens dirkete konfrontasjon, og alle disse forskjellige følelsene blir vanskelig å takle i møte med sin overordnede. Leif skal i et viktig møte, og han har derfor ikke anledning til å forvalte de emosjonelle konfliktene i møte med sjefen. De psykiske mekanismene sørger på sett og vis for at den følelsesmessige turbulensen hos Leif legges litt i ”bakgrunn” og Leif går på møte og fortsetter sin arbeidsdag som normalt. Da Leif kommer hjem på ettermiddagen, tenker han ikke eksplisitt på episoden med sjefen, men føler seg veldig urolig. Han synes det er vanskelig å slappe av, han har lite matlyst, men finner ingen grunn for sitt diffuse ubehag. I slike situasjoner tenker Leif ofte at det er på grunn av rot og støv i leiligheten at han ikke finner seg ordentlig til rette. Derfor støvsuger han og tørker støv over alt før han setter seg ned på sofaen igjen. Dessverre er uroen fremdeles til stede.

Det skal nevnes at Leif ofte tørker støv og rydder når han føler seg urolig. Det var derfor ikke strengt talt nødvendig å gjøre rent fra et hygienisk perspektiv. På mange måter kan vi forstå Leifs handlinger som et slags ”vikarierende prosjekt” som egentlig handler om å sortere sine indre følelsesmessige konflikter, men fordi en type nevrotisk forsvar har gjort disse konfliktene utilgjengelige, foretar Leif på sett og vis en symbolsk handling for å dempe sitt ubehag. Han rydder på utsiden, mens han ideelt sett skulle ryddet på innsiden. Men siden de emosjonelle konfliktene er utilgjengelige, og støvsugeren er tilgjengelig, ender det med at Leif gjør rent. Og denne operasjonen kan vi kanskje forstå som en slags symbolsk reparering av det indre ubehaget. Videre kan man forestille seg at Leif rent psykologisk sett har problemer i forhold til autoriteter. Kanskje opplevde han mange konflikter med en streng far gjennom oppveksten, hvorpå følelser forbudet med reprimander fra mennesker i autoritetsposisjoner (far/sjef) representerer gamle og uløste konflikter som ligger dypt forankret i Leifs psykologiske bagasje.

Modent og adaptivt forsvar

Det modne eller adaptive forsvaret refererer til mekanismer som finner sted i et psykologisk klima hvor grensen mellom det bevisste og det ubevisste opprettholdes, men den energien, som er forbundet med de ubevisste forestillingene, kanaliseres ut på en konstruktiv og Jeg-utviklende måte. Sublimering og humor er to eksempler på modent eller adaptivt forsvar. Gjennom humor kan man sette grenser for seg selv. Man kan uttrykke sterke følelser, men fordi det uttrykkes med humor, opprettholdes en god relasjon til den andre. Kanskje opplever man at noen trår over ens grenser, men istedenfor å gå til angrep eller trekke seg unna, tydeliggjør man sine grenser gjennom en humoristisk kommentar som lar motparten forstå at ens grenser er brutt, men det humoristiske innslaget i reaksjonen gjør at relasjonen bevares.

Kunst og litteratur som et modent forsvar

Sublimering regnes også som modent forsvar, og det handler om at man uttrykker eller kanaliserer sterke, og kanskje forbudte følelser, ut på en måte som ikke skader en selv, andre eller relasjonen til andre. En maler kan bebo et stort og kraftig sinne, noe han mobiliserer i et kraftfullt bilde. Istedenfor å gå rundt med frustrasjonen inni seg, kanskje være lett irritabel og utilfreds, kommer følelsene til uttrykk i maleriet. På den måten unngår han at dette sinne forulemper hans relasjoner til andre, og kanskje vil folk rose ham for et kraftfullt og sigende maleri, og dermed får de kraftfulle følelsene et heldig uttrykk.

Konklusjon

I en stor follow-up studie over 40 år har Vaillant (1986) påvist at menn som primært anvender et modent forsvar, har større suksess på jobb og lever lykkeligere familieliv enn menn som henfaller til mer primitive forsvarsstrategier. I den andre enden av skalaen har Perry og Cooper (1989) funnet at primitive forsvarsmekanismer er forbundet med psykiske symptomer, personlig lidelse og dårlig sosial fungering. I følge Freud handler terapi ofte om å gjøre det ubevisste bevisst. I forhold til en forståelse av forsvarsmekanismenes natur, gir dette god mening. Det er det modne forsvaret, forbundet med større grad av ansvar og bevissthet rundt egen psykologiske fungering, som gir mennesker et mer tilfredsstillende og velfungerende liv. Terapi kan dermed handle om å avsløre overvekt av nevrotiske og primitive forsvarsstrategier, forstå deres funksjon og bakenforliggende årsak i uløste konflikter, og gjennom økt bevissthet tilstrebe en annen og mer moden håndtering av psykologisk ubehag.

Anbefalt litteratur

I boken The Ego and the Mechanisms of Defense, er det Anna Freud som videreutvikler farens konsept om forsvarmekanismer på en glimrende måte. I senere tid er det George E. Vaillant som kanskje har skrevet og engasjert seg mest i menneskets psykologiske immunforsvar. Han oppsummerer forskningen på feltet, etablerer et godt språk rundt disse ubevisste mekanismene og viser hvordan vi kan utlede og forstå forsvaret i hverdagen og i en klinisk setting i forhold til diagnostisering og behandling. I boken Ego Mechanisms of Defense : A Guide for Clinicians and Researchers gir Vaillant og en tverrfaglig gruppe bidragsytere en utmerket innføring i forsvarsmekanismer og legger på den måten grunnlaget for videre forskning og anvendelse av disse mekanismene i forståelsen av menneskets psykiske univers.

Kilder

Freud, Anna (1992). The Ego and the Mechanisms of Defense. Karnac Books.

Perry, JC. & Cooper SH. An empirical study of defense mechanisms. I: Clinical interview and life vignette ratings. Arch. Gen. Psychiatry 46:444-452, 1989.

Perry, Christopher (1989). Defense Mechanism Rating Scale. Fifth edition. Oversatt av Kjølbye, Morten og Sørensen, Per: De psykiske forsvarsmekanismer. Instrument til klinisk vurdering af de psykiske forsvarsmekanismer. (Boken kan anskaffes ved henvendelse til Morten Kjølbye ved psykoterapeutisk avdeling, Psykiatrisk hospital i Århus, Skovagervej 2, 8240 Risskov.)

Vaillant, GE., Bond M. & Vaillant CO. An empirically validated hierarchy of defense mechanisms. Arch. Gen. Psychiatry 43(8):786-794, 1986.

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

2 KOMMENTARER

Legg igjen et svar