Familieproblemer? Ta «testen»

Familieproblemer? Ta «testen»

Familier med problemerDenne siden ønsker å sette fokus på familieproblemer. Familien er et system med sin egen psykologi. De fleste tilhører en familie eller har tilhørt en familie, og sannsynligvis er det slik at denne familien har påvirket oss som menneske. Familier har sin egen kultur, og på ett eller annet nivå blir vi en del av denne kulturen, enten vi vil eller ikke. Og dessverre er det slik at et familiesystem kan fanges i uheldige mønster, noe som kommer til å påvirke alle familiemedlemmene. Denne «testen» handler om å identifisere og forstå eventuelle problemer som har sitt opphav i familien.

Det finnes en rekke samspillsmønstre som kan ende opp i forskjellige familieproblemer. Lenger nede finner du et slags kartleggingsverktøy som tar deg gjennom de 15 vanligste ”familiefellene”. Målet er å identifisere problemet slik at vi kan endre kurs og få familien på et spor som gir frihet og vekst.

 

Familiesystemet

familie krangel

Ofte tenker man at psykiske vanskeligheter har sitt opphav i det enkelte individet, men som regel er man nødt til å se individets problemer i en større sammenheng. I en familie kan det oppstå mange forskjellige samspillsmønstre som påvirker livssyklusen til alle familiemedlemmene. Veldig ofte er det slik at personen som utvikler symptomer bærer problemer som egentlig tilhører hele familiesystemet. Man mener altså at symptomene på psykiske plager ikke oppstår i enkeltindividet, men snarere oppstår i dynamikken mellom familiemedlemmene. Det kan også være slik at alle i familien lider på hver sin måte fordi systemet har kjørt seg fast i dysfunksjonelle mønster.

 

Familieproblemer

Noen familier snakker aldri om følelser, noen familier har en syndebukk som får skylden for alt, noen familier skal holde på hemmeligheter, noen familier har uheldige rollefordelinger og noen familier må fremstå som perfekte ovenfor andre. Noen foreldre er stadig i konflikt, noen foreldre bruker barna som samtalepartnere, og noen foreldre klarer ikke å styre sitt temperament. Av og til blir barna symptombærere og lider under stilltiende konflikter som ligger over familien som en mørk sky.

 

Identifiser problemet

identifisere familieproblemerDet er med andre ord mange elementer som kan skape ”sykdom” i en familie, men det skjer først og fremst når vi ikke er oppmerksomme på det som foregår. Hvis man ønsker å skape positiv vekst i en familie, må man først identifisere de mønstrene og tendensene man ønsker å endre på. Det er vanskelig å se sine egne og familiens mønster fordi man lever så tett på det hverdagslige samspillet at man mister klarsyn og oversikt. I dette selvhjelpsverktøyet kan man ta første skritt på veien ved å skåre seg selv og sin familie i de forskjellige kategoriene angitt under.

 

Løs problemet og hjelp familien på rett spor

familiekonflikterLes gjennom utsagnene i hver kategori. Hvis du synes at beskrivelsene er treffende, trykker du deg videre på de linkene vi anbefaler i hver kategori. Da kommer du til forskjellige videoforedrag og artikler som kanskje kan gi deg en større innsikt i de problemene du opplever i hverdagen. Dersom du klarer å se problemet, sette språk på problemet, kan du også endre det. Lykke til!

 

Kartlegging av familieproblemer

Familier kan fanges i mange forskjellige mønster som skaper problemer og misstemning. Les utsagnene i hver kategori, og hvis du kjenner igjen deg selv eller din familie, anbefaler vi at du tar en titt på de tilhørende linkene.

 

1 – Følelsesmessig åpenhet

familiepsykologi lukkede familierFamilier som har lite følelsesmessig kommunikasjon er sårbare for både angst, depresjon, kroppslige smerter, sosial usikkerhet og en rekke andre symptomer. (Se artikkelen Bli kvitt angst og depresjon med følelsespsykologi).

 

 

 

  • I min familie holder vi problemer for oss selv
  • Det er vanskelig å vite hvordan de andre i familien egentlig har det
  • Man sier ofte at ting er greit, selv om man vet at det ikke er greit
  • Vi snakker sjelden eller aldri om følelser i min familie
  • Én eller flere i familien ignorerer problemer som oppstår fordi de ikke vil ha konflikt

Kjenner du igjen din familie i ett eller flere av ovenstående utsagn, anbefaler vi deg følgende innslag

Videoforedrag om familier med lite følelsesmessig åpenhet

Vi vil også anbefale deg å se på følgende artikler som går dypere inn i de samme problemstilligene.

 

2- Barn som må påta seg ”voksenansvar”

barn og skilsmisseI noen familier risikerer man at konflikter mellom foreldrene eller emosjonelle problemer i familien tvinger barn til å ta et ”voksenansvar”. Noen ganger tenker foreldre at de har et ”åpent forhold til barna”, og at det er en god ting, men av og til fører ”åpenhet” til at barna påtar seg rollen som følelsesmessig støttespiller for de voksne, og det er svært uheldig.

 

 

  • Hender det ofte at barna er de som sier det ”fornuftige” når familien krangler?
  • Kan det hende at ett eller flere av barna har blitt følelsesmessige støttespillere for foreldrene?
  • Mangler én eller begge foreldrene en fortrolig voksenperson de kan snakke med om sine vanskeligheter?
  • Er det en påfallende fortrolighet mellom et barn og en voksenperson i familien?
  • Kan det virke som én av foreldrene favoriserer ett av barna.
  • Kan det hende at foreldrene kommer med subtile utspill som binder og forfører barnet, og som gir anledning til motspill og misunnelse hos de øvrige familiemedlemmene?

 

Selv om du kjenner deg igjen i disse utsagnene, er det ikke sikkert at dette er et problem i din familie. Men hvis du er i tvil, anbefaler vi deg å se videoen under og lese de tilhørende artiklene. Uansett kan det være et viktig tema å reflektere over i en familie med barn. Tema blir ofte mer aktuelt dersom familien står ovenfor kriser som samlivsbrudd. 

Video om barn som partnersubstitutt

Artikler

 

3 – Fastlåste rollemønstre

FamilieproblemerI noen familier blir den enkelte tillagt en bestemt rolle. Slike roller kan være utviklende for individet, men fastlåste rollemønstre i en familie kan også hemme både familien og enkeltindividets muligheter for utvikling og vekst. Noen familier har en ”klovn”, noen familier har en som alltid ”mislykkes” og noen familier har en ”sjef” som bestemmer alt.

 

 

  • Ligger det noen stilltiende ”forventninger” i familien som styrer måten man er på?
  • Er det rom og aksept for å være ”seg selv” i familien?
  • Har mor og far delt oppgaver mellom seg på en måte som kan virke urettferdig i et likestillingsperspektiv?
  • Får alle være med å bestemme i familien
  • Er det noen som stadig utsettes for mer fleip enn andre?
  • Er det noen som kritiseres eller får mer ”kjeft” enn andre?
  • Har mor eller far problemer med å innpasse seg i rollen som forelder?
  • Jobber mor eller far så mye at de ikke har tid til familien?

 

Dersom du mistenker at din familie er låst fast i noen spor og noen beste rollefordelinger som ikke er heldige, anbefaler vi følgende video samt den tilhørende artikkelen.

Video om foreldre som ikke fungerer i rollen

Artikler

 

4 – Et familiemedlem blir symptombærer

MislykketAv og til ser man at et tredje familiemedlem fungerer som stabilisator mellom to andre medlemmer på bekostning av sin egen sunnhet. Det kan være typisk i familier med uoverensstemmelser mellom mor og far, hvorpå barnet inngår i en posisjon som avleder denne konflikten. Barnet kan utvikle et symptom og blir dermed gjenstand for familiens oppmerksomhet, mens konflikten mellom foreldrene kommer i bakgrunn.

 

  • Er det spenninger eller underliggende uenigheter mellom noen i familien?
  • Har ett av familiemedlemmene utviklet et symptom? Det kan være alt fra alkoholisme, selvskading, rebellsk oppførsel, spiseforstyrrelse, mutisme, angst, skolevegring og lignende.
  • Kan det hende at symptomene bare er overflaten på et problem som egentlig stikker dypere?
  • Har noen av familiemedlemmene en underliggende frykt for at familien skal gå i oppløsning?

De mekanismene vi her snakker om foregår som regel på et helt ubevisst plan. Dersom du mistenker at symptomer i familien dypest sett fungerer som en slags avledningsmanøver i forhold til en mer grunnlegende konflikt, kan det hende du har nytte av å se følgende video og lese den tilhørende artikkelen.

Video om barn som stabilisator i familiekonflikt

Artikkel

5 – Familiens syndebukk

familie syndebukkI en familie kan noen tillegges rollen som syndebukk, og den ”ubevisste” hensikten er som regel å avlede oppmerksomheten på konflikter som tilhører familien som system. Istedenfor at den enkelte tar følelsesmessig ansvar for sin del av det som foregår i familien, plasserer man (feilaktig) årsaken til problemene hos én person.

 

  • Er det én person som ofte får skylden for feilgrep eller forglemmelser i familien?
  • Er det én person som oftere enn andre blir utsatt for spøk og vittigheter?
  • Er det én person som lett påtar seg ansvar og ofte unnskylder seg?
  • Er det én person som ofte sier ”det er typisk meg” eller ”dumme meg” eller lignende?
  • Er det én person man ikke forventer like mye av i familien?
  • Er det én person som pleier å ”dumme seg ut”?

Igjen handler det om ubevisste og subtile mønster som fanger mennesker i roller de gradvis tar innover seg og identifiserer seg med. Syndebukken tar skylden og vil i verste fall utvikle dårlig selvtillit og lav selvfølelse som følge av rollen som den ”taktløse” problemmakeren. Mistenker du at familien har en tendens til å legge skylden hos én person, anbefaler vi følgende video og artikler.

Video om familiens syndebukk

Artikler

Hvis du er den som sliter med en følelse av å være den ”mislykkede” i familien, anbefaler vi deg å lese følgende artikler:

 

6 – Skyldfordeling

projektiv identifikasjonI en familie er det den som har evnen til å fordele skyld som har den største ”makten”. Å belemre andre med skyldfølelse, er psykologisk sett en svært ”tung straff”. Skyld binder mennesker på en mer ettertrykkelig måte enn en likefrem reprimande. ”Jeg er ikke sint, men veldig skuffet”.

 

 

  • Er det noen i familien som lett tar på seg martyrrollen og sier at ”det er ikke så farlig med meg”, mens denne måten å være på ofte gir andre dårlig samvittighet?
  • Er noen i familien tilsynelatende selvoppofrende på en måte hvor de andre får en følelse av å stå i gjeld til personen?
  • Er det en person i familien som unnlater å be om hjelp da de synes å foretrekke den posisjonen hvor de kan beklage seg over at andre svikter (offerrollen)?
  • Er det noen i familien som aldri uttrykker sin motstand og mening direkte, men isteden reagerer med å føle seg sviktet i diskusjoner eller konfrontasjoner?
  • Er det noen i familien som ikke blir sinte, men isteden uttrykker en sterk skuffelse over de andre ved uoverensstemmelser?

Hvis du på noen måte kjenner igjen en variant av ”Det er ikke så farlig med meg, bare tenk på deg selv” (underforstått stakkars meg og egoistiske deg) eller ”jeg er ikke sint, bare skuffet” så kan du ha utbytte av å se videoen under og lese de tilhørende artiklene.

Video om skyldfordeling i familier

Artikler

Personer som fordeler skyld og unndrar seg eget ansvar på en manipulerende måte, kan også forstås i forhold til en psykisk forsvarsmekanisme som kalles passiv aggresjon. I forhold til dette tema, anbefaler vi derfor denne artikkelen:

 

7 – Foreldre som lever gjennom barna

leve gjennom barnaDette er et litt vanskelig tema da det ofte foregår på en svært subtil måte i relasjonen mellom barn og foreldre. Det som kan skje er at barnet overtar og lever ut eller virkeliggjør foreldrenes skjulte (og ofte ubevisste) motiver, og det hele er en komplisert psykologisk prosess hvor de voksnes indre fullbyrdes gjennom barnet.

 

  • Har foreldrene mange ambisjoner på barnas vegne?
  • Føler barna at de er nødt til å prestere for å få ros og oppmerksomhet?
  • Kan det virke som om barna løper foreldrenes ærend?
  • Kan det hende at eventuelle ekstreme politiske meninger, opprør eller andre utskeielser hos barna har sitt egentlige opphav i foreldrene, selv om foreldrene utad bebreider barnas atferd?
  • Er det et overdrevent eller påfallende fokus på barnas utvikling innenfor bestemte områder? Det kan dreie som om skjønnhetsidealer, musikkopplæring eller dyrking av andre talenter hos barna på en måte som ikke virker aldersadekvat.

Hvis du mistenker at barnas egne egenskaper, interesser og behov undergraves på bekostning av foreldrenes hensikter og prosjekter på barnas vegne, kan du ha nytte av å se følgende video samt lese den tilhørende artikkelen.

Video om barn som virkeliggjør foreldrenes drømmer

Artikkel

Det fenomenet vi her snakker om sentreres rundt en psykisk forsvarsmekanisme som kalles projektiv identifikasjon. Dersom du ønsker en mer dyptgripende beskrivelse av de mekanismene som kan ligge bak ”foreldre som lever gjennom barna”, anbefaler vi også følgende artikler:

 

8 – Den overrenslige og pertentlige familien

Den perfekte familienOverdreven renslighet og ryddighet i et hjem, går ofte hånd i hånd med dårlig følelsesmessig kommunikasjon. Av og til kan rydding og orden være noe familien tyr til som en symbolsk eller vikarierende handling for å holde følelsesmessig kaos på avstand.

 

 

  • Synes andre at det er påfallende ryddig og pertentlig i hjemmet?
  • Snakkes det lite om følelser i familien?
  • Er familien opptatt av å fremstå på en fin måte utad (opptatt av fasaden)?
  • Kan man av og til føle seg ufri hjemme på grunn av underliggende krav om renslighet og orden?
  • Er det noen i familien som har utviklet symptomer som kanskje kan forstås som en symbolsk protest mot pertentlighet? (utagerende atferd, rusmisbruk, mutisme, dårlig hygiene, rebellske holdninger, klesstil som står i motsetning til ”stilen i hjemmet” og lignende).
  • Kan man føle seg ufri eller ”låst” uten at man helt klarer å forstå hvorfor?

Poenget her er altså at følelser gjemmes unna, og ryddighet på utsiden beskytter familien mot det kaos de frykter skal bryte frem på innsiden. Hvis du mistenker at din familie kan ha tendenser i denne retningen, anbefaler vi følgende video samt tilhørende artikler.

Video om den pertentlige familien

Artikler

Når vi på en eller annen måte unnlater å la følelser slippe til, vil man psykisk sett være avhengig av forsvarsmekanismer som sentreres rundt fortrengning. Den (over)renslige familien kan derfor ha nytte av å sette seg litt mer inn i hvordan psyken fungerer i forhold til følelser og fortrengning. I den forbindelse anbefaler vi følgende artikler.

 

9 – Overinvolvering

OverinvolveringOverinvolvering handler om at noen overtar ”styringen” på vegne av et annet menneske. Det er et fenomen som kan oppstå dersom foreldre er overdrevent oppmerksom på barnets behov og overtar ansvaret i alt for mange situasjoner. Denne formen for ”overomsorg” kan ende med at den andres selvstendighet undergraves.

 

 

  • Dersom man stiller et spørsmål til en i familien, hender det at en annen svarer på vedkommendes vegne?
  • Hender det at foreldrene snakker for barnet som om de vet alt om hva barnet tenker og føler?
  • Er det noen i familien som trenger så mye kontroll at de direkte eller indirekte styrer det som foregår i familiesystemet?
  • Kan det hende at én eller begge foreldrene finner sin egen verdi i foreldrerollen, og derfor holder barna i en avhengig posisjon som hindrer utvikling av selvstendighet?

Hvis du mistenker at dette er noe som har vært gjeldende i din familie, anbefaler vi videoen litt lenger nede på siden samt følgende artikler.

Artikkel

Hvis man har levd i en familie hvor overinvolvering har vært et problem, kan det gå ut over ens selvfølelse og ens tro på egne evner til å leve et selvstendig liv. Man kan risikere å ta med seg en følelse av å være et barn i en voksenverden fordi utvikling av selvstendighet er forstyrret. Hvis dette er tilfelle, anbefaler vi to supplerende artikler.

 

10 – Dobbelkommunikasjon

Persona og skyggenDobbelkommunikasjon handler om at det man verbalt sett uttrykker ikke henger sammen med det man generelt sett utrykker i sin holdning eller kroppsspråk. Dobbelkommunikasjon skaper usikkerhet og forvirring, og det er spesielt skadelig for barn som er avhengig av foreldrene for å forstå seg selv og omgivelsene.

 

 

  • Forekommer denne typen utsagn i din familie: ”Kjære venn, hvorfor kan du aldri være ferdig i tide?
  • Hender det at noen i familien sier ting med hyggelige ord, mens man likevel forstår at personen er sint eller misfornøyd?
  • Er det noen i familien man ikke helt vet hvor man har?
  • Er det noen i familien som skaper utrygghet fordi de sender ut ulike signaler, uten at de andre helt vet hvordan de skal tolke det?

Hvis du føler en form for forvirring i familien, og du mistenker at det kan handle om en form for dobbelkommunikasjon, anbefaler vi videoen under samt følgende artikkel.

Artikkel

11 – Familier med mye sykdomssnakk

Positiv Tenkning som SmertebehandlingI noen familier opplever man en slags fattigdom i forhold til følelsesmessig kommunikasjon. Et resultat av dette kan være at familien kommuniserer all form for smerte på en fysisk måte.

 

 

 

  • Snakker folk i familien sjelden om følelsesmessige vanskeligheter, men mye om fysiske plager?
  • Er det først og fremst fysiske plager som gir ”retten” til å beklage seg eller motta omsorg?
  • Kan det tenkes at lite snakk om følelser og mellommenneskelige forhold skaper psykiske spenninger i familien som gradvis kommer til uttrykk på en fysisk måte?
  • Snakker barna av og til om vanskeligheter på skolen, eller er problemene stort sett knyttet til ”vondt i magen”, ”vondt i hodet” og lignende?

Alle familier har en egen kultur og en egen ”dialekt” Hvis deres samspillsmønster og språkspill er veldig lite fokusert på den indre psykiske verden, kan det hende at mye av smerten får en fysisk fasong. Mistenker du at dette kan være et problem hos deg, anbefaler vi følgende artikkel.

Artikkel

Hvis familiens og familiemedlemmenes smerte får utløp på en fysisk måte som følge av lite språk og innsikt i følelsenes plass i menneskelivet, anbefaler vi følgende artikkel som supplement til ovenstående

Video om Overinvolvering, Dobbelkommunikasjon og Sykdomssnakk

 

12 – Vold i familien

Misbruk mistillit mobbing25 % av norske barn har opplevd minst en voldshandling fra en forelder. 8 % har opplevd grov vold fra minst en forelder. 10 % av ungdommene har vært vitne til vold mot en av foreldrene. Vold er dessverre et vanligere fenomen enn man skulle tro.

 

 

  • Har du sett eller opplevd vold innenfor en av følgende kategorier i ditt hjem?
    • Fysisk vold
    • Verbal vold
    • Oppdragervold
    • Seksuell vold
    • Latent vold
  • Kjenner du igjen ett mønster hvor familien går gjennom en rolig fase, deretter bygges det opp til vold, vold utøves og deretter kommer en periode med forsoning, unnskyldninger og lovnader før voldssirkelen starter på nytt?

Vold i familienVold er noe man sjelden snakker med barn om, og hvis man tror at barna ikke får med seg volden som skjer mellom foreldre, tar man feil. Forskning viser at det tar 6 måneder før voldsutsatte yter normal omsorg igjen. Dersom du har opplevd en eller annen form for vold i din familie, anbefaler vi følgende artikler

 

Artikler

 

13 – Familier med psykiske lidelser hos nære pårørende

Angst og familienPsykisk sykdom hos nære pårørende kan være en stor belastning. Spesielt sårbare vil en være som barn og ungdom. Mange voksne sliter med ettervirkningene fra oppvekst med psykisk sykdom hos far eller mor, både gjennom den måten de har lært seg å møte verden, gjennom vonde minner, følelse av skyld og gjennom frykten for arv.

Man vet at barn av psykisk syke er den mest utsatte risikogruppen for utvikling av psykiske lidelser. Dersom noen i din familie har psykiske plager, anbefaler vi at du ser følgende video, samt leser de anbefalte artiklene.

 

Video om oppvekst med psykiske lidelser hos nære pårørende

Artikler

 

14 – Familier med mye kritikk

Kritikk

Man trenger ros, anerkjennelse, støtte og tiltro fra sine nærmeste. Interesse og berømmelse fra foreldrene er utgangspunktet for god selvfølelse og god selvtillit hos barnet. Motsatt vil mye kritikk og irettesettelse skape grobunn for usikkerhet og lav selvfølelse.

 

 

  • Er noen i din familie ofte skeptiske eller kritiske?
  • Er det noen i familien som alltid må si sin mening, selv om det sårer andre?
  • Er det ofte en litt amper tone i familien?
  • Er det ofte man ikke snakker vennlig og pent til hverandre?
  • Kan det tenkes at ”angrep er beste forsvar” ligger som en stilltiende holdning i familien?

Kritisk morMye kritikk og irritabilitet skaper selvfølgelig mistrivsel i en familie, men det kan også være med på å ødelegge selvtillit og «innpode» en negativ holdning i alle familiemedlemmene. Hvis du kjenner igjen dette i din familie, anbefaler vi følgende artikler.

Artikler

 

15 – Mer kvalitetstid?

familier og kvalitetstidVi snakker gjerne om ”livskvalitet” og ”kvalitetstid” og andre uttrykk relaterte til vårt velbefinnende, men vet vi egentlig hva dette betyr? Mange mennesker og familier kommer inn i livsmønster som ikke skaper den ”kvaliteten” vi gjerne ønsker oss.

 

 

  • Bruker du eller andre i familien mye tid på internett, facebook, spill eller andre aktiviteter som legger beslag på din oppmerksomhet?
  • Har du lett for å kjede deg hvis det ikke skjer noe hele tiden?

Kjenner du deg igjen i disse utsagnene, anbefaler vi følgende artikkel

Kvalitetstid
Kvalitetstid

Ønsker du å utforske begrepet livskvalitet i forhold til din hverdag og din familie, anbefaler vi følgende artikkel:

Er du generelt opptatt av ”lykke” og muligheten for å øke livskvalitet for deg og familien, anbefaler vi følgende artikler.

 

Foredrag med webpsykologen

 

 

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød

WebPsykologen.no