Ekte Lykke ifølge Eckhart Tolle

Happy? I don`t want to be happy. I want to be alive & kicking! (g.b.shaw)

Med andre ord… ulykkelig og impulsiv? Høres ut som om du skal passe deg for alkohol og annet rusmisbruk Tor! Ellers må du ha en fin helg!

Prefrontal cortex er alltid slått på!

Er nesten allti glad og fornøyd jg-mn for mg er lykke- at jg ikke har krav og forventninger til hverken 2. -eller mg selv. Unngår lett sumpen m angst,frykt,tvil. Stressmestring anbefales.OG tryggheteh har vi innabords self.

Er det overhodet noen mening i å leve et liv som er uten mål som man ønskr tilfredstillelse ved å oppnå?

Selv mener jeg samfunnet trenger engasjerte mennesker med klare verdier som ønsker å ta vare på og videreutvikle alle de ulike “profesjoner” ved alt det menneskene har skapt og gjort ut av seg igjennom historien. Er det ikke akkuret dette som gjør livet gøy å være med på?

“livet skal leves, ikke henleves”- mener jeg.

At tolle preiker om sitt livssyn som han er så fornøyd over, er hans lidenskap – noe han synes er gøy. Å få andre mennesker til å forstå eller å forsøke å forstå hans livssyn – opfatter han som tilfredsstillende. Dette er hans lidenskap akkurat som alle andre (eller mange andre) har sin.

Om han aldri hadde fått noe oppmerksomhet, vet jeg ikke om jeg ville følt seg så tilfredstilt som han sikkert gjør nå. For det han gjør nå er antagelig å undervise bort hans lære og jobber med å skrive bøker.

Om han ikke hadde fått den oppmerksomheten han får i dette stresspregede samfunn som trenger “veier til hvordan å slappe av”, ville han sikkert prøvd å finne en annen lidenskap.

Fordi han tenker at han selv klarer å være slik han presenterer sin måte å se verden på, ligger hans ære i dette. Han gjør som han gjør fordi det tilfredstiller han fordi han oppnår anerkjennelse ved at han er den karaktern han er.

Kansje han klarer målet sitt også i noen tilfeller? Å få enkelte mennesker til å “gi opp livet”? – til å leve uten mål og meninger en føler seg bundet til?

Fortsettelse…

– Er det virkelig dette man kan kalle “ekte lykke”?

Jeg skjønner at folk ser på det han sier som interessant, og det kan være tanker som virer som en avkobling fra dette “stresset eller støyet” som det noen ganger kan bli for mye av. Men i bunn og grunn er det dette som gjør at vi opplever noe som meningsfullt.

Fortsatt – “livet skal leves, ikke henleves!”

Hei Henrik og takk for en interessant kommentar. Du er kanskje inne på en viktig kritikk av Østlig filosofi, og muligens har du mye rett i dine innvendinger mot Eckhart Tolle og hans livspraksis. Likevel tror jeg at den kritikken du beskriver rammer litt skjevt fordi et vestlig intellekt alminneligvis har store problemer med å forholde seg til det som kan kalles ”Ego transcendens”. Vårt språklig forankrede intellekt kan vanskelig gripe en type ”spirituell opplevelse” som nettopp ikke lar seg beskrive i språket. Vi er vant til å definere oss og redefinere oss i en evig identitetsdannelse basert på status og måloppnåelse, noe man i følge Tolles filosofi vil kalle et slitsomt, og kanskje overfladisk, livsprosjekt. Muligens er Tolle litt radikal når det gjelder oppgivelse av egoets utrettelige kamper om status og bekreftelse, men vi må ikke misforstå en ”mindful livspraksis” som total oppgivelse av livet. Det handler ikke om å melde seg ut av livet og kun leve i øyeblikket uten tanker fro fremtiden. Denne typen filosofi kan bedre forstås som en smøring av vårt mentale maskineri. Det handler om å skape et rom i seg selv hvor man oppdager at man ikke er de følelsene og tankene som dukker opp fra det ene til det andre øyeblikket. Man får en langt større fleksibilitet som skaper mer livsro i flere situasjoner. Så lenge vi forankrer vår verdi i ego, er vi sårbare som mennesker. Alt betinges av det vi eier, det vi får til og det vi gjør, mens Tolle påpeker at det finnes en sannhet som ligger langt dypere og er langt mer stabil. Ego er et spillfekteri for vår egen bevissthet som driftes av individualisme, kapitalisme og ”jakten på det gode liv” gjennom rikdom og karriere, og poenget til Tolle er at vi faktisk går glipp av livet ved å kjempe denne kampen hver eneste dag. Mindfulness handler ikke om å slutte å leve eller bry seg om karriere osv., men gjennom en livsfilosofi av denne typen vil disse prosjektene ikke få en så altavgjørende betydning. Dermed vil mental energi frigjøres til å ”oppdaget øyeblikket” og være mer tilstede i livet. Et som evner å ta innover seg litt av den østlige visdommen vil kanskje evne å ”se lykke i et sandkorn”, eller med andre ord sette pris på lukt, lys og sin umiddelbare tilstedeværelse i livet. Dersom vi hele tiden er på sprang etter neste måloppnåelse, forsvinner denne dimensjonen, og det gjør at livet blir fattigere. Vi kan likevel ha mål og investere mening i ulike prosjekter, slik du påpeker, men dersom dette kombineres med en type meditasjonspraksis alà Tolle, er det sannsynlig at veien til neste måloppnåelse kan få en annen kvalitet hvor man virkelig bejaer livet i hvert åndedrag. Mitt poeng er at det er en direkte motsetning mellom Østens og vestens filosofi, men at denne motsetningen kan oppheves i praksis. Man kan saktens leve livet basert på motiverende livsprosjekter og samtidig ha enorm nytte og berikelse av Østens filosofi. Det handler bare om en større bevissthet på livet her og nå, og jeg tror Tolle har rett i at denne dimensjonen ofte forsvinner når livet leves ”på jakt etter suksess i fremtiden”.

Sondre:
“Så lenge vi forankrer vår verdi i ego, er vi sårbare som mennesker.”

“Mitt poeng er at det er en direkte motsetning mellom Østens og vestens filosofi, men at denne motsetningen kan oppheves i praksis. Man kan saktens leve livet basert på motiverende livsprosjekter og samtidig ha enorm nytte og berikelse av Østens filosofi.”

Dette er jeg enig i dette. 🙂 Tusen takk for kjappt og intelligent skrevet svar. For et fantastisk forum jeg er kommet til!
Selv vil jeg kalle meg hobbyfilosof, selv om jeg ikke føler jeg kan så veldig, veldig mye, men å tenke er noe jeg liker å bruke tiden til : – )

Sondre, du sier: ”Vårt språklig forankrede intellekt kan vanskelig gripe en type ”spirituell opplevelse” som nettopp ikke lar seg beskrive i språket.” – Men vi gjør så godt vi kan. Og f.eks. Echart Tolle har en skjelden gave til å formulere seg som gjør det enklere å forstå hans mate å tenke på.

Men likevel kan vi spørre oss:

Hvordan er dette livssynet mulig? Eller hva er det som skjer/har skjedd i et menneskes hode som gjør at han klarer å se på livet på denne måten? – Ved å prøve å analysere hvoran sinnet virker – kansje ikke “virker”, men det som er årsaken til at et menneske kan fungere med et slikt “livssyn”, på en veldig enkel måte.

“Analyse”:

Jeg liker å tenke på menneskesinnet som “oppdelt” I tre plan – som i og for seg virker som den “normale måten” vi mennesker snakker om personligheter til menneskesker på, som jeg tenker kansje kan brukes til å forstå hvordan mennesket virker og hva som skjer når et menneske “virker etter måten slik Tolle vil det skal (kunne) gjøre.

MenneskeSINNET (= vår vilje og våre ønsker mot å bli den vi er/ eller den som gjør at vi ønsker å være noe, kan siles i tre lag.

1. Karakteren vår. – Dette er vår person vi møter verden med – som vi kan MØTE alle mennesker med (ikke nødvendigvis være veldig lenge sammen med). Eller den delen av oss selv som kan gi “noe gratis” av oss selv til andre.

(Ettertanke og tillegsforklaring av mine definisjoner: Når vi bedømmer andre mennesker, kan vi gjerne se på dem som sterke eller svake karakterer. Dvs. I min definisjon. hvor mye man gir av seg selv overfor verden og i “hvor lett mann er å vippe av pinnen”(i integritet). Altså jeg ser ikke på en karakter som en/noen egenskaper ved en person. Et menneskets karakter – slik jeg prater om det her – er noe som kan måles I styrke overfor hvor mye man gir av seg selv overfor “verden”. I min definisjon kan man derfor si at et menneske med sosial angst og som klarer veldig dårlig å “gi noe til andre” mangler karakter/utvikling av karakteren sin.)

Et fritt menneske ute i verden som tar vare på seg selv, kan ikke bare være “seg selv”/sitt ego/superego (å bare være den delen av seg selv som skriker etter eksistensielle behov som kjærlighet, sosial tilfredstillelse, mat og drikke…). Det må også ha en annen side ved seg selv – en karakter – å møte andre med.
Karakteren er derfor ikke menneskets natur, men det er det som mennesket gjør ut av seg selv overfor verden – men som kansje betyr noe mindre overfor mennesket selv. Karakteren kan være av nesten full selvbevissthet
(hos intelligente mennesker, tenker jeg, men dette mener jeg er umulig dersom den intelligente ikke kan akseptere andres menneskers tanker om dem selv mindre enn 100%. – Jeg sier “nesten fullt selvbevissthet”, fordi det alltid finnes flere måter å betrakte en selv på. Derfor er det viktig å akseptere alle andres meninger om en selv.(som også muligjør det å tørre å se på seg selv på flere måter enn tidligere.))

– eller mindre selvbevissthet. Den er det som på en mer selvbevisst måte kommer ut av en. Det er derfor mennesket kalles homo sapiens sapiens. – mennesket som vet at det vet. – Mennesket som har evne til å se seg selv I metaperspektiv, vil jeg si.

Jeg mener synet Tolle har på verden forsøker å kun gjøre mennesket til karakter “uten de andre sinnelagene”, 2 & 3(blir litt gærent å si. Man har alltid en underbevissthet). I steden for å la sinnelag 2 & 3 “bli noe”(danne ens selv), tenker jeg at Tolle vil at disse sinnelagene skal bli til “reflekser for å “tømme sinnet sitt” for ens selv”. – kommer tilbake til dette.

2. Personlighetsegenskapene våre. Dette er hvordan karakteren er, og som inneholder det I personligheten vår som gjør at vi føler vi passer bedre med en bestemt gruppe mennesker enn andre (f.eks. være snill/slem… -adjektiver om personlighet. Også ting som vi gjør f.eks. føler misunnelse over å sammenligne oss selv med andre mennesker som vi synes er bedre enn oss. – På den måten utgjør den en del av de hverdagslige følelsene våre.) Eller kansje bedre sagt? – personlighetstilbøyeligheter/sider.

Denne delen av sinnet er en del av underbevisstheten vår. Den er del av vårt moralsyn i å betrakte andre mennesker og dome dem etter slik de er. Den er derfor også del i å legge grunnlaget for hva vi oppfatter som alminnelig god moral og fornuft og som får noe til å “blusse opp” i oss. den måten at den er del av vårt moralsyn. -Noe en bruker for å sammmenlikne seg selv ved andre mennesker. en del av vårt moralsyn som får oss til å dømme andre mennesker.

(hvordan jeg skiller 2 & 3 fra hverandre ser jeg på som mindre viktig – poenget er at begge er en del av egoet vårt og at dette stadig vises ut av karakteren vår. Desverre tar jeg meg ikke tid til å prøve å tenke nøyere igjennom definisjonene på 2 & 3 akkurat nå, og formuleringene er ikke så klare som da kansje kunne vært, i 2 & 3.)

3. Vårt Innerste selv/ego/”superego”(“- som Freud ville sagt”).
(kan ofte være en blanding av underbevissthet som mennesker ikke helt forstår selv.)
Ens innerste tanker og ønsker om hvordan en vil tilfredstille sine eksistensielle behov på en mest mulig tilfrestillende måte. “Det direkte ønsket” om å ha et lykelig og trygt liv. – Å bare “virke” etter denne måten, vil være å ønske å være karakterløs (mener jeg). Denne delen av sinnet kan se på “verdens kall etter en karakter fra ethvert mennesket” som en byrde og gi mennesket eksistensiell angst fordi mennesket en gang i livet eller opp igjennom livet må lære “å spille sitt ego igjennom en karakter”. Egoet vårt søker altså “den ideelle naturtilstand” og er ofte det et menneske innerst inne ønsker, men som det ikke alltid vet selv, men som det ofte “finner mer ut av” etter hvert som det vokser opp og blir eldre.

“Løsningen” til å “Leve etter Tolle”. – Slik jeg ser det.

Gjerne opplever vi det som tilfredsstillende å ha givende sosial kontakt med hvem som helst dersom en “kommer på gli” – VED HJELP AV DET Å KUNNE AKSEPTERE DEN ANDRE. For om en kan dèt, vil det være en mer eller mindre givende meningsutveksling med et annet eller andre menneske/mennesker.

Men for at vi kan utvikle karakteren vår til å bli aksepterende overfor andre, må man gjennomskue fordommene i en selv for å fjerne sinnelag 2 & 3. Men dette er ikke enkelt. For å jobbe med å bli “kvitt oss selv” må vi jobbe “I øyeblikket” – karakteren dannes i “den strie strøm” – ute I livet (kansje helst med ukjente mennesker for å bli vant med tankegangen om at en ikke skal “klamre oss til noe som er uforgjengelig ved ens selv” – dersom en forsøker “Tollestilen”).
– For å få til dette, mener jeg løsningen for I størst mulig grad å jobbe med å gjennomskue en selv, er å gjøre “metafikseringer” eller “metarefleksjoner” om en selv eller på “ens fyllte selv”. – Dette mener tolle kan være morsomt å gjøre, fordi man kjenner igjen “ens selv” når en møter “ens selv” og ser dette i forhold til hva han mener vi kunne ha vært – et menneske med kontroll over seg selvutover dette. Denne måten å tenke på, mener Tolle er veien å gå – men han sier det med “poetiske” og “stemningsfulle” strofer – noe jeg her forkorter til noe mer vitenskapelig. – som JEG mener er mulig… Han legger også mye fokus på det å slappe av “i alle kroppens muskelceller”, fordi vårt selvs “tillærte bruk av muskulatur” (I f.eks. uvaner som rykninger: hevning av øyenbryn … alt mulig) også er en kobling til vår psyke som kan være med på å “utølse ens selv” som han ønsker vi skal bli kvitt.

Sumasumarum: Dersom vi jobber lenge med oss selv – man må gjøre det hele tiden, kansje hele livet, – ved å la det å “jobbe med seg selv i metaperspektiv” bli en del av sin underbevissthet – (en etter hvert nærmest ubevisst reaksjon i egoet, plan 2, – etter hvert plan 3. desom man føler seg overbevist av ideen? -Jeg kan ikke si jeg vet hvordan dette virker, men tenker det er mulig. – klarer en å “leve etter Tolle”. Er min teori. – Ved å la karakteren ved sin person kunne bli så mye som mulig ved en.

Det “eneste” som vil kreves av den nye karakteren er fungerende bølgelengde med andre (dette kreves jo selvsagt også av den andre òg), forståelse av metaperspektivet på seg selv(!!!) – Hvilket jeg vil mene krever en viss intelligens. Og det å kunne være fleksibel og reflektert – å lære av “sine feil” (“der en møter fordommer hos seg selv” (2)) for å komme bedre ut av det å være med “de”/”det” menneske/ene en har vært med (eller noe en har gjort og som man har funnet ut at man misliker å gjøre). Inkludert at man et fleksibel til å kunne rette se etter andre som “en som ikke har noe god kjemi med”. – Denne fleksibeliteten kreves det jo også intelligens til(!!!). – Hva om man hadde vært på en planet med bare en type mennesker som en ikke hadde som helst kjemi med? Hadde man da klart å infinne seg til rette I verden med å “bare være”? Neppe.

Det vil også være enklere å klare å “leve etter Tolle” dersom man ikke har noe angst. Om en har sosial eller eksistensiell angst (i betydnning eksistensiell isolasjon – motsetter seg å utvilke karakter), vil det kunne ta veldig lang tid til mennesket tør å stå alene med bare karakteren sin.

Interessant artikkel, men skjemmende skrivefeil i tittel: ifølge statsministeren (men: han kom i følge med sine foreldre).