Jeg føler meg mislykket

Skjematerapi er et kjent begrep i dagens psykologi. Skjematerapi er en innovativ form for psykoterapi utviklet av Dr. Jeffrey Young. Terapien sikter på å hjelpe folk med personlighetsforstyrrelser, depresjon samt en rekke andre individuelle og relasjonelle problemer. Skjematerapi integrerer elementer av kognitiv terapi, atferdsterapi, objektrelasjonsteori og gestaltterapi til en enhetlig og svært systematisk behandlingstilnærming. Skjematerapi har også integrert mindfulness i sitt terapeutiske system for å berøre de mer ”åndelige” sidene ved livet. Her på WebPsykologen har vi skrevet en rekke artikler om negative grunnleggende leveregler, som også er et konsept utarbeidet av Jeffrey Young og Janet Klosko. Den terapeutiske modellen og det teoretiske rammeverket gir en god innsikt i psykologiske problemer. Deres selvhjelpsbok, “How to break free from negative life patterns and feel good again”, er både innsiktsfull og lettlest, og den passer for alle som ønsker å utvikle seg eller forstå mer om menneskets psyke.

I denne artikkelen er det den negative leveregelen som handler om ”mislykkethet” vi skal ha i fokus. Dette er en leveregel som ligger tett på følelsen av skam og utilstrekkelighet. I artikkelen Bli kvitt skam og lav selvfølelse tok vi for oss mennesker som sliter med en følelse av å ikke være like verdifulle som andre. I denne artikkelen skal vi se på et lignende fenomen, men den sentrale følelsen er her at man alltid kommer til å feile. Man er simpelthen ikke like kompetent som andre, og man forventer at det man foretar seg vil mislykkes. Negative leveregler ligner det vi på folkemunnet kaller selvoppfyllende profetier. Teorien om levergeler forteller oss hvordan våre negative tanker og følelser har en tendens til å farge tilværelsen og i verste fall “virkeliggjør” de negative ideene.

Akkurat som ved følelsen av skam, tenker man seg at opprinnelsen til levergelen, ”mislykket”, har sin opprinnelse i en lav selvfølelse. Vi vil derfor kort gjengi hva Young og Klosko sier om selvfølelse før vi vender oss mot forståelsen av mennesker som sliter med en kronisk frykt og forventning om å mislykkes.

Lav selvfølelse

Selvfølelse handler om egenverdi. Det handler om å tro på at man er verdifull. Som regel må man bli likt av viktige personer i oppveksten for å lære å like seg selv, og dermed etablere en god selvfølelse. Man må med andre ord bli elsket av andre for å elske seg selv, og psykologisk sett tror jeg det representerer en slags sannhet (med visse modifikasjoner). Dessverre opplever ikke alle den omsorgen og anerkjennelsen man fortjener, hvorpå dette går utover selvfølelsen. Det er gjennom andre vi blir kjent med oss selv. En negativ leveregel kan i denne sammenhengen forstås som en skade på vårt eget selvbilde. I en type folkepsykologisk sjargong beskriver de negative levereglene nettopp hvordan tidlige erfaringer skriver seg inn i vår “personlighet” som mer eller mindre rigide og ureflekterte handlingsmønster. De antyder hvordan et menneske fra tidlig alder risikerer å tilegne seg ulike maladaptive reaksjonsmønster som følge av et sviktende oppvekstmiljø. Har man skader på selvfølelsen, lider man ofte under leveregelen som kalles ”defekt/skam”, slik den er beskrevet i artikkelen Bli kvitt skam og lav selvfølelse, eller leveregelen som kalles ”mislykkethet”, som er tema for denne artikkelen.

Før vi vender oppmerksomhet mot utilstrekkelighetens psykologi, vil jeg kort oppsummere hva Young og Klosko sier om selvfølelse i boken “How to break free from negative life patterns and feel good again”.

• God selvfølelse er fornemmelsen av å være verdt noe i vårt personlige, sosiale og profesjonelle liv. Det stammer fra en følelse av at vi har blitt elsket og respektert som barn av familie, venner og på skole.
• En oppvekst preget av respekt, aksept, ros og suksess fostrer en god selvfølelse. Motsatt vil en oppvekst preget av kritikk og avvisning fostre en følelse av at det man foretar seg ikke er akseptabelt, noe som videre anstifter en følelse av at man ikke er verdt å like, beundre eller anerkjenne. Som person føler man seg lite attråverdig og underlegen andre.
• Som voksen kan det hende man føler seg usikker på en eller flere av områdene; intime forhold, sosiale situasjoner eller arbeid.
• Leveregelen mislykkethet involverer en følelse av utilstrekkelighet overfor resultater og arbeid. Det er en følelse av at man er mindre suksessrik, begavet eller intelligent enn de man omgås.
• Leveregelen Defekt/Skam handler om en følelse av noe grunnleggende galt. Ofte opplever man at jo nærmere folk kommer innpå, desto større sjanse er det for at de ikke vil komme til å like en.
• Skader på selvfølelsen får oss ofte til å oppleve skam. Skam er den dominerende emosjonen i dette landskapet. Dersom man har leveregelen ”defekt/skam” eller ”mislykkethet”, lever man et liv hvor man skjemmes over den man er.

Dette er svikt eller en form for forgiftning som barnet utsettes for. I voksen alder sliter man med denne giften i form av dårlig selvfølelse og følelse av å ikke strekke til. Man ser deg selv på en negativ måte på grunn av svært uheldige og urettmessige omstendigheter i oppveksten. Det er en slags forgiftning av barnets måte å se seg selv på, motgiften er å forstå dette, og deretter forsøke å endre mønsteret. Det er ingen som er født mislykkede, men man kan lett komme til å tro det dersom oppveksten preges av kritikk, kjeft, avvisning eller ignoranse.

Å føle seg mislykket

Denne leveregelen betyr altså at man ofte føler seg mislykket. For det meste av tiden er man sannsynligvis i kontakt med leveregelen sin, og følelsen av mislykkethet og skuffelse er trolig svært kjent for personer som sliter i dette segmentet. Som regel vil personer med denne leveregelen ha et prestasjonsnivå som er lavere enn deres potensial. Problemet er at leveregelen lurer deg til å tro at du er mislykket, hvorpå du også oppfører deg som om du var mislykket. Ofte kan man se at personer som lider under denne negative leveregelen opprettholder den gjennom flukt. De unngår å gjøre de ting som kan utvikle dem, de kan la sjanser løpe fra seg, unngår å utvikle nye ferdigheter, unngår å ta ansvar, og dette gjør de ofte i frykt for å mislykkes hvis de prøver. Ofte er innstillingen: ”Hva hjelper vel det?”. Tendens til å løpe vekk fra muligheter hvor man enten kan lykkes eller mislykkes, gjør at man underminerer sine egne evner og sitt egentlige potensial. Man unngår å prøve, noe som forsterker følelses av utilstrekkelighet og inkompetanse.

Flukt og unnvikelse

Mari husker en episode fra ungdomsskolen hvor hun traff en venninne på toalettet. Venninnen satt sammenkrøpet i et hjørne og gråt. Mari spør hva det er, og venninnen forteller at hun har fått lav karakter i norsk. Hun må vise karakterboken til sine foreldre, og de vil bli illsinte. ”Kanskje kommer pappa til å slå meg,” forteller hun med gråtkvalt stemme. Mari husker at hun ble misunnelig på venninnen. For de fleste vil misunnelse fortone seg som en merkelig reaksjon i denne situasjonen, men Mari hadde helt andre problemer enn venninnen. Mari sitt problem var at hun ikke klarte å få foreldrene til å skrive under i karakterboken. Hennes foreldre hadde nok med seg selv, og Mari blir langt på vei ignorert. Hun så for seg kjeft fra læreren fordi hun dag etter dag må stille med en karakterbok uten underskrift.

Alle barn trenger kjærlighet, oppmerksomhet, ros og veiledning fra sine omsorgspersoner. All den positive oppmerksomheten vi får gjennom oppveksten danner grunnlaget for vår egen ”psykologisk motor” og vår motivasjon og evne til å skape meningsfulle prosjekter. Blir man oversett og avvist, er det vanskelig å engasjere seg i både skole og andre aktiviteter.

Mari slutter å gjøre lekser, og bruker mesteparten av sin tid på å unngå å bli oppdaget i skulking. Gradvis faller hun etter på skolen, og Maris fortvilte situasjon går foreldrene hus forbi. Noen teoretikere mener at det verste et barn kan utsettes for er ignoranse. Blir man oversett av foreldre som utviser likegyldighet ovenfor barnets bedrifter, frarøves man også en viktig del av den psykologiske grunnmuren som bygges gjennom andres bekreftelse og oppmerksomhet. I ekstreme tilfeller kan et oversett barn utvikle større skader enn et barn som opplever straff og kritikk. De straffende foreldrene bryr seg på en forferdelig måte, men de bryr seg. Det foreligger et samspill hvor barnet kan finne seg selv (på en uheldig måte) i andres reaksjoner. Mari hadde derimot lite samspill med sine omsorgspersoner, og dermed ingen eller få muligheter til å få en bekreftelse på hvem hun er. Hun kommer til å føle seg som en byrde og hun beskriver en opplevelse av å være til overs. Å engasjere seg i livet og på skolen virker meningsløst, og hun utvikler en intens følelse av å være et mislykket og verdiløst menneske.

Jørgen er et annet eksempel på en person som lider under leveregelen ”mislykkethet”. Han har vokst opp med en far som var lege. Jørgen var i utgangspunktet et kreativt og kunstnerisk anlagt menneske, men faren hadde ingenting til overs for kunst. Han mente at det eneste som gav noen verdi i livet, var doktorgjerningen. Ettersom Jørgen opplevde at egne interesser ble kritisert og underminert, sluttet han med dette. Han forsøkte å bli lege, men hoppet av studiene. Senere ble han produsent i et TV selskap, og her gjorde han det veldig bra. Kollegane skyter av ham og sjefen forfremmer han stadig. Selv føler Jørgen at han gjør en forferdelig dårlig jobb. Han kan se at de andre mener han er flink, men Jørgen mener at det eventuelt handler om flaks. De andre har ikke oppdaget hvor udugelig han egentlig er. Hele tiden er han redd for å bli ”avslørt” som inkompetent, og hver dag er en kamp mot følelsen av utilstrekkelighet.

Faktum er at Jørgen rent faktisk er flink og dyktig, men gjennom oppveksten fikk han vite at det kun er legeyrket som er godt nok, og på et subtilt nivåviser det seg at Jørgen alltid vil komme til å føle seg mislykket fordi farens kritiske bemerkninger har lagt seg inni ham som en ”usynlig fiende”, eller det vi her kaller en negativ leveregel. Jørgen vet ikke at det forholder seg slik. Det eneste han ”vet”, er at han ikke er like god som de andre, og han forventer hele tiden å mislykkes.

Mens Jørgen går på skole og får en jobb, men likevel føler seg mislykket, havner Mari i samme følelse av utilstrekkelighet, men hun unnviker også alle situasjoner som krever noe av henne. På den måten konstitueres hennes følelse av å være mislykket også i virkelighet. Hun mislykkes fordi hun ikke gjør noen av de tingene som normalt sett beveger oss og befester en form for selvutvikling. Depresjon og sterke følelser av meningsløshet rammer Mari i ungdomsårene og voksen alder. Hun fullfører ingenting, og har store problemer med å skape et bæredyktig livsprosjekt. Mari finner en form for velbehag i rusmidler, og det blir hennes bane.

Bakgrunnen for leveregelen ”Mislykket”

Ofte ser vi at folk som lider under denne negative leveregelen hadde foreldre som var svært kritiske til barnets prestasjoner. Det kan også henge sammen med foreldre som ikke hadde tid til barnet eller overså det. Dette kan altså medføre at man i liten grad fikk nødvendige grenser og lærte seg selvdisiplin. En annen årsak til denne levergelen er oppvekstvilkår hvor man eksempelvis hadde søsken som man ble urettferdig sammenlignet med. Vi har også sett denne leveregelen hos barn som vokste opp med foreldre som selv sleit med manglende selvfølelse. Dersom foreldrene har et behov for å ”være bedre enn” eller ”vinne over” barnet, har man en situasjon hvor barnet kan etterlates i følelser av å ikke strekke til. Barn må få lov til å ”vinne” og føle seg overlegne i noen tilfeller. Å gi barnet en følelse av å mestre eller være flink, er avgjørende for utviklingen av en solid selvfølelse.

Utilstrekkelighet som en selvoppfyllende profeti

Mange av disse mønstrene som relaterer seg til følelsen av å være mislykket koker ofte ned til stikkordet flukt: Man unngår å gjøre det som kreves for å gå fremover. Gjennom unnvikelse vrir man hele tiden på hendelser for å forsterke et selvbilde som utilstrekkelig eller lite talentfull. Som mennesker er vi ute etter å forstå oss selv. Vi ønsker bekreftelse på den vi er for å føle kontroll og sammenheng i tilværelsen. Dersom vi opplever oss selv som verdiløse og mislykkede, leter vi på sett og vis etter bekreftelse på dette. Selv om det er negativt, gir det en viss trygghet å oppdage at vi forstår oss selv ”riktig”. Det gjør at vi tenderer til å se bort i fra hendelser som ikke bekrefter vår mislykkethet, mens vi tar til oss alt som bekrefter det. Vi forsterker på den måten det negative mønsteret, og til sist ender vi opp som mislykkede fordi vi henfaller til leveregelens kraft og negative påvirkning. Vi risikerer rett og slett å bli ”inkompetente” fordi vi unngår å utvikle oss videre. Det betyr ikke at vi var inkompetente i utgangspunktet, men fordi våre negative tanker påvirket livet vårt på måter som hemmet en konstruktiv utfoldelse, ender vi dessverre opp som mer eller mindre “mislykkede”.

Endring av leveregelen ”Mislykket”

Som nevnt i tidligere artikler om negative grunnleggende leveregler, synes vi at boken til Young og Klosko gir noen gode føringer på hvordan man skal komme seg ut av et negativt livsmønster. Ofte trenger man profesjonell hjelp for å avsløre dybden i sine negative mønster, men i mange tilfeller kan man gjøre mye på egenhånd. Følgende er en kort oppsummering av de tipsene Young og Klosko nevner i boken “How to break free from negative life patterns and feel good again”.

1. Vurdert hvorvidt din følelse av å være mislykket er presis eller forvrengt.
2. Opprett en kontakt med barnet inne i deg, som følte seg, og fortsatt føler seg mislykket. Mange ganger når vi mislykkes som barn, er det fordi vi blir skjøvet i retninger som ikke er naturlige for oss. Noen foreldre har sin egen agenda, og ønsker at barnet spiller en bestemt rolle uansett hva barnets evner eller egne ønsker tilsier.
3. Hjelp ditt indre barn til å se at du har blitt urettferdig behandlet.
4. Forsøk å se mønsteret i din mislykkethet.
5. Når du oppdager mønsteret, lag en plan for å endre det. Skriv ned planen punkt for punkt.
6. Erkjenn din ”mislykket-leveregel” og din bakgrunn i flukt, men lag samtidig en liste over bevis på at du har potensial til å lykkes!

Dersom man lider under en negativ leveregel, er det viktig at man kartlegger det negative mønsteret. Slike mønster gjør oss til fanger i egne liv. Det setter store begrensninger på oss, og det frarøver oss muligheten til god selvutvikling. Hvis du kjenner deg igjen, handler det om å avsløre mønsteret og deretter bevisst gå inn for å endre det. Det er alltid mulig å endre en negativ leveregel, men det kan være en tung og vanskelig prosess.

Under kategorien Negative leveregler finner du flere artikler av denne typen. Vi vil også nevne to andre artikler som omkranser det samme tema som her:

• Mislykket, apatisk og tom innvendig
• Kjedsomhet er en snikende fare

Mer om endring av negative livsmønster

Kilder

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no