Negative Leveregler

Negative Leveregler

Å bli forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe, kan skape en negativ leveregel eller livsmønster som får gjenklang utover i hele livsforløpet.

Fairbairn skrev om mønstre i kjærlighetsbånd. Han la merke til at mennesker har en tendens til å gjenskape tidligere relasjoner i nye forhold. Hvorfor er det slik?

Av alle vurderinger du gjør i livet, er den vurderingen du gjør av deg selv den viktigste. Forskjellen på dårlig selvfølelse og god selvfølelse speiler forholdet mellom en passiv orientering til livet og en aktiv orientering.

Gjennom oppveksten utvikler vi ulike strategier i møte med livet. Noen velger å trekke seg unna, isolere seg og være uavhengig av andre. Det er trygt å være selvforsynt, men det kan også være ensomt.

Noen møter verden med en mur av mistillit hvor de stadig forventer at andre har skjulte og lumske motiver. Slik kan livet bli en anstrengende kamp. Forholdet til andre blir preget av konkurranse, istedenfor åpenhet og tillit.

Gjennom oppveksten utvikler vi reaksjonsmønstre for å få det vi trenger av omsorg. Noen klamrer seg til andre og noen går til angrep for å ”vinne sin plass”. Som voksne kan mønstrene fungere mot sin hensikt.

Siri flykter fra en følelse av tomhet og usikkerhet ved å konstruere en sosial, pen og flink representant for seg selv. Forskjellen mellom den indre smerten og den ytre fasaden blir stor, og det er anstrengende.

Østens og Vestens psykologi har ulike innfallsvinkler til selvutvikling. Skal du jobbe med deg selv, bør du ta det beste fra begge. Slik lager du ditt eget mentale "treningsstudio" og blir din egen terapeut.

Negative leveregler er langsiktige mønstre. De sitter som regel dypt inni oss, påvirker tanker og følelser, og i likhet med gamle vaner, er de vonde å vende. Her er oppskriften på endring av leveregler.

Ubevisste negative livsmønster sørger for at vi gjentar fortidens tabber. Selvutvikling handler om innsikt i egne livsmønster, og deretter om å legge en konkret plan for endring. Hvordan?

Man kan forstå seg selv, sine følelser, tanker og handlinger ned til minste detalj, men så lenge man ikke klarer å implementere innsikten i selve livet, har man lite igjen for sin grubling.

Vonde erfaringer fra oppveksten kan gi følelsesmessige skader. I et brev kan man gi det ”skadede barnet” en stemme for å uttrykke sinne og tristhet over det som skjedde. En prosess for å bli ”hel”.

Er de destruktive tingene du antar om deg selv en sannhet, eller ble du ”hjernevasket” til å tro det av familie eller jevnaldrende gjennom oppveksten? Før sak mot negativt tankegods og destruktive følelser!

Negative livsmønster tærer på selvfølelsen og hemmer vår utvikling. Slike mønster kan være vanskelig å endre uten å gjenoppleve smerten som ligger til grunn for de negative livsperspektivene.

Mye av det vi tenker, føler og foretar oss er diktert av ubevisste krefter. Ubevisste negative mønster kan snike seg inn i vårt mentale liv og ødelegge for oss, men slike livsmønster kan endres. Hvordan?

Personer som har problemer med relasjoner, har av og til vokst opp i et slags ”emosjonelt vakuum” hvor ingen kommuniserer følelser, og det er lite fysisk nærhet. Det kan gi en dyp følelse av ensomhet.

Mangler og svik gjennom oppveksten kan gi dype «psykiske sår» som gir gjenklang utover hele livsløpet. Ubevisste mønster styrer måten vi tenker, føler og handler på, men hvordan utvikles de?

Noen lever med en kronisk forventning om å bli forlatt og klamrer seg til andre, mens noen tolker verden gjennom et filter av misstillit. Mange av dem mangler trygghet i seg selv som følge av vonde erfaringer.

Man må våge å miste fotfestet, for ikke å miste seg selv. Endringsprosesser kan være vanskelig, og her presenterer vi åtte ”need to know” punkter i forhold til personlig vekst og selvutvikling.

Noen tiltrekkes mennesker som ikke bryr seg. Noen gir mer enn de får. Noen er alltid bekymret og noen blir aldri fornøyd. Noen tåler ikke avvisning og føler seg avhengig av andre. Hvordan blir vi slik, og kan det endres?

Vi går mye på autopilot og gjentar vaner for tenkning, følelser og relasjoner, og vi gjør det vi tidligere har gjort i livene våre. Vi er ”vanedyr”, noe som gir oss trygghet, men det kan også hindre vekst og utvikling.

Vi har alle en del av oss selv som ønsker å være lykkelige og realiserte, men denne delen kan være godt begrav under stress, dårlig selvtillit og andre destruktive krefter. Hva skal til for å vekke de sunne sidene i oss?

Noen mennesker knytter følelsen av egenverdi, indre fred og lykke opp mot prestasjoner. Da risikerer man at livet blir et pliktløp preget av et ustanselig press for å være god nok - På livets tredemølle uten pause.

Problemer med å fullføre oppgaver, lav frustrasjonstoleranse, sinneutbrudd, impulsivitet, uansvarlighet og lite omtanke for andre er kjennetegn ved et livsmønster som kalles selvberettigelse.

Christer er krevende, kontrollerende og vil alltid ha ting på sin måte. Han blir lett sint, har lite empati, er frekk og nedlatende, manipulerer situasjoner og tar seg til rette uten skyldfølelse.

Selvutslettelse kan bli et negativt livsmønster som medfører at vi undergraver egne behov for å tilfredsstille andre. Man setter ikke grenser for seg selv, blir utnyttet, føler seg usikker og sliter med å ta valg.

Barn trenger realistiske grenser for å utvikle evnen til å balansere egne behov med andres på en rettferdig måte. Det er viktig for selvdisiplin, utviklingen av empati, impulskontroll og muligheten for å nå langsiktige mål.

Christian vokste opp med en mor som var følelsesmessig utilgjengelig. I voksen alder opplever han problemer i forhold til kjærester og innleder stadig relasjoner til kvinner som svikter ham. Tilfeldig?

Hos psykologen forteller Simon at kvinner svikter ham. Han trenger kvinner for å føle seg hel; Han skifter partner ofte; Alltid på jakt etter bekreftelser. Hans liv er en "følelsesmessig ørken". Hvorfor?

Noen vokser opp med emosjonelt distanserte foreldre. Det kan gi problemer i relasjon til andre og skape en kronisk følelse av mangel på kjærlighet. Man føler seg oversett og skuffet over andre mennesker.

En utrygg oppvekst kan gi seg utslag i voksenlivet. Humørsvigninger, mistenksomhet, angst og problemer i parforhold er vanlige symptomer hos mennesker som har opplevd psykisk, fysisk eller seksuelt misbruk.

Noen tenker for mye på andre enn på seg selv. Andre får styringen, og man føler seg inneklemt og kontrollert. Egne behov undergraves og utbrenthet, undertrykt sinne, angst og tomhetsfølelse er blant symptomene.

Noen føler seg alltid annerledes. En usynlig vegg som stenger en ute fra fellesskapet. Slik "ensomhet" forbindes med mageproblemer, søvnproblemer, hodepine, sosial angst, depresjon og mobbing.

Kollegaer og venner mener at Jørgen er meget dyktig i sin jobb. Selv føler han seg mislykket. Han føler seg falsk og forventer å ”bli avslørt”. Livet er en kamp mot følelsen av utilstrekkelighet. Hvorfor?

Noen føler seg mislykkede på jobb, sosialt eller i nære relasjoner. Ingen er født mislykkede, men mobbing, kritikk, kjeft eller avvisning kan gi oss denne opplevelsen. Depresjon kan bli ett av symptomene.

Avhengige personer har problemer med å sette grenser, ta valg, utvikle seg og være alene. Man føler seg inkompetent, avhengig av andre og kan oppleve seg selv som et barn i en vokseverden. Hva gjør man?

Noen sliter med frykt for å bli forlatt og klamrer seg til andre på uheldige måter. Nære relasjoner preges av redsel for avvisning, sjalusi og behov for kontroll. Livet blir en kamp mot ensomhet, og hvordan forstår vi dette?

Vi er redde for ulykker, vi har flyskrekk og noen frykter fattigdom, mens andre er redd for å miste forstanden. Hypokonderen frykter sykdom. Engstelse kan handle om lav selvtillit. Hvordan forstår og håndterer vi dette?

Noen klarer ikke å nyte livet, men lever under en konstant følelse av press. Det er gjennom prestasjoner de føler seg verdifulle, og symptomene er tvang, perfeksjonisme og arbeidsnarkomani. Hva gjør man?

Dette er historien om Siri som vokste opp med en voldelig far. Artikkelen tar for seg hva som skjer med barn som opplever omsorgssvikt og vold. Får de varige psykiske problemer? Hvordan kan man hjelpes?

Negative leveregler er "psykologiske" mønstre som starter i barndommen og får gjenklang utover i livet. Kritikk og fordømmelse kan skade selvfølelsen. Mange sliter med skam, men det er mulig å gjøre noe med det.

Evnen til å uttrykke seg er psykologisk livsviktig. Mental selvutvikling handler om å utvide bevisst oppmerksomhet slik at vi ikke lar oss lede av negative følelser og tankegods, og her er språket vårt redskap.

Barn som ofte blir avvist, oversett eller sviktet risikerer å vokse opp med en underliggende avhengighet og separasjonsangst. Som voksne sliter de med frykt for å bli forlatt, noe som kan ødelegge et godt samliv.

Dårlig selvtillit utvikler seg ofte fra tidlig alder. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe. Vi speiler oss i alle svikene og tror vi er verdiløse. Hvordan kan vi forbedre lav selvfølelse?

Lav selvfølelse handler om negativt tankegods. Dårlig selvtillit medfører vonde følelser og mentalt støy, noe meditasjon kan være med å avhjelpe, men hvordan kan egentlig meditasjon forbedre selvfølelsen?

Angst og depresjon er svært utbredt. Symptomene kan variere, men i tillegg til terapi er det en del ting man kan gjøre selv for å bli kvitt psykiske problemer.